God jul I ståva godtfolk og fe!
Nå når dere sitter der med fem-seks ekstra kilo fett på kroppen, pinnkalde tær og tomme lommebøker kan dere se for dere oss, midt på stranda i solnedgangen med ei flaske rødvin. Ikke for å gni det inn, men den ribba kan dere ha for dere sjæl. Svett, skitten og slitte backpacker klær, men fremdeles fabulous. Vi trenger ingen akevitt og de tørre syv sortene. Vi trenger heller ikke de to månedene med forbruker besettelse og pengesluk, ei heller de utrolig skjemmende juledekorasjonene som sluker all koselig stemning som kunne vært å oppdrive rundt om i gatene. Vi savner i alle fall ikke snø, kulde og den fryktomsusede slapsen. Amen!
Men…
Jeg hadde DREPT noen for litt riskrem med skikkelig jordbærsaus…
Nok om det. Jeg håper at dere hadde det bra i jula, og at de ekstra kiloene renner av dere som svetten rinner av oss.
”Jeg har for mye hår på hodet nå…” tyter min kjære om. Tragedien er at han ikke lenger får på seg favoritthatten lengre. Men han har nok blitt ganske bustete av seg. Her en dag fikk han spærsmål om han var jødisk. Og han har vel en lite hasidisk ting gående når jeg tenker meg om. Men min personlige favoritt er uansett Are, men den hvite skjorta som ALDRI vil bli hvit igjen, svart alibababukse, stråhatten og alt det skjegget. Det eneste han mangler for å se ut som en ekte amish ute på rumspringa er bukseseler og gudstrua.
Vi er fremdeles i Palolem, Goa. Men vi har flyttet til et billigere skur som er mer belagelig plassert. Dessuten var jeg drittlei den overkule anorektiske manageren som hele tiden, hver gang man beveget seg ut døra sa: ”Full powah!!” Herregud…. Og det var jo selvfølgelig ikke strøm der hele tiden, som lovet, så da ble han flau og sa: ”Full sun powah!” Disse folkene har hørt for mye på dårlig reggae…
Det å flytte var det lureste vi har gjort hittil på denne turen. Jeg vet ikke om ord kan gi et godt nok inntrykk av hvor fantastisk denne scenen er. Det er 6 hytter her i Brown Bread Cottages. Hyttene er omringet av et bambusgjerde, palmetrær, tørkesnorer, hengekøye og plantekrukker. Foran hyttene er det en åpen plass og inni hjørnet av innhengningen er det et lite skur til vakta som er her om natta.
Det er ikke alt dette som er fantastisk, selv om dette i seg selv passer oss ganske bra. Men det er folkene som bor her som gjær dette til en antropologisk våt drøm. Jeg vet ikke hvor jeg skal starte en gang. Det er så mye å fortelle. Vel, la oss nå si at vi bor i hytte nummer en. Ved siden av oss i hytte nummer to bor franske Alain. I hytte nummer tre, som er deluxe (forklaring på hvorfor senere) bor Lisa fra Sveits, mens hytte fire bytter innboere hele tiden. Vi har hatt et irsk par der og nå et amerikansk ett, begge par på vår alder. I hytte nummer 5 finner vi et kjærestepar i sytti-årene. Mannen en irsk og kvinnen vet jeg ikke helt, men har inntrykk av at hun snakker både engelsk og tysk. Den sjette hytta er tom.
Jeg må begynne med Lisa. Alt begynner med Lisa, hun ser hjertet av dette etablissementet, og også sladderkanalen hvor vi får info om de andre beboerne. Alain, Lisa og det eldre paret er long-timers, og har bodd her lenge. De kommer tilbake hit hvert år til Palolem, bor på samme plassen, og gjør de samme tingene år etter år, gjerne halve året. Lisa er en profesjonell reiser, eller vandrer, om du vil. Hun har vært på farten i 39 år. Hun også må vel bikke 70 nå, er lita, blond og det mest eksentriske mennesket jeg har møtt hittil på denne sære reisen. Hun snakker tysk, engelsk og fransk, i tillegg til det tror jeg nok hun kan litt hindi. Når hun snakker bare flommer det ut med informasjon. Det kan gå i linjenen av dette: ”You know, I have been travelling for 39 years. Every year I come back here. This year i cleaned. I cleaned up all the rubbish and shit in front here, and the people here they burn their plastic everywhere, you know. But now, they respect me. I stayed here a long time, they know me. I used to stay at some people in the back here, but they threw me out, said the earrings I gave them were fake. I would have done anything for these people, so then I cried. After dinner I am going to take a massage. I do it every week, so does Alain too, you know. I go to her regularly, I know her well. You know, Alain is a good man, very nice man. French! But the man is like a clock. Every day the same thing at the same time. So every day he takes this Italian woman out for dinner, and he sleeps like a baby three hours a day. That’s why he told you to turn the music down. I don’t mind the music, but I told him to just let you know. Sleeps like a baby. I can never sleep in the day, gets too hot. And I am soooooo busy all the time. And now I had to teach the guard how to make it nice for Christmas and even how to clean. If it gets dirty HE cleans, not you… He knows how… Very lazy boy, Nepaleese. Always looking at himself in the mirror. But lazy, u know. But it’s good they’ve brought in the Nepalese here. They know how to do business, not like the Indians. Look! Look in the back here, so dirrrrrty. Oh, these people, I don’t understand how they can be so lazy all the time. Anything you need you tell me! And tell that boy to bring you the blankets, it gets cold at night. See, I have decorated his little hut for Christmas. 2000 rupees a month he gets, like nothing. The woman who lives there (her bøyer hun seg frem og hvisker til Are mens hun nikker mot et hus bortenfor oss) couldn’t even afford to bring her dead son back home here from Gokarna. Fell down from a palm tree. So the whole village collected money to help. So sad, and this year, no buissness, only terror-alert. And all the Russians, ach… The food in Brown Bread is OK, very clean. The guy who runs it is my Tai Chi teacher (fniser). My friend stayed here last year and she was always sick. So we stayed in and ate here. So I made min make me a kitchen in the back here, you must come see. And you are safe here, and it is quiet. So you can stay here, relax and then you could go to Vietnam in January. I have some things for the stomach; it is Itchackpol, very good. And you can buy these little jars of curd, Very good for the stomach and you can use the jars for your candles. I am going out for Christmas, to my friend from Assam. My only true friend here in India that I can trust. She is very well of, just purchased a house here in Goa for 80 Lakhs. Her sister is married to a Bollywood star. Have you seen my paintings? I am trying to give one to Alain but he has spent the last two months deciding which one he wants. I had an exhibition here last year, the people here know me very well.” Og slik fortsetter det lenge helt til hun tusler inn i hytta si igjen, men fantastisk nok kan jeg ikke si at jeg kjeder meg et eneste sekund når hun rusler rundt her og snakker. Jeg må også beskrive hvor utrolig pimpa den lille hytta hennes er. Eller, faktisk, hytta hennes er større enn de andre fordi hun tok på seg å tvinge eieren til å bygge den større i år, derfor deluxe.. På siden av hytten har hun et forheng som skjuler et noe primitivt kjøkken. Her har hun egentlig alt jeg gjerne skulle hatt akkurat nå: gassbrenner, potter og kar. Hun er den eneste som har eget bord med stoler foran hytta si. På verandaen har hun pyntet noe helt sinnssvakt til jul. Vi fikk også det privilegiet av en privat guidet tour inni hytta. Den er mye større inni enn vår. Her har hun bord og stoler, senga si, og det mest interessante var nok det gedigne alteret dedikert til en eller annen yogi med afro som hun har ca. tyve bilder av på veggen. Alteret har også et tyvetalls hvite krystaller. Hun har også pyntet planetene ute på gårdsplassen til jul. Og tror du ikke dama sneik seg opp på verandaen mens vi sov og pynta hos oss også. Vi fikk også et silkemaleri til jul. Denne dama er helt fantastisk, vi er helt fascinert.
Alain er akkurat slik Lisa beskriver ham. I tillegg til det er han veldig sjenert, og han elsker planter. I dag har han tatt med seg ei lita spire med noe oppå verandaen, trygt plassert i et syltetøyglass. Foran hytta har han også planta noe stæsj. Er ikke helt sikker på hvor lur den plasseringa var, men jaja… og han er som ei klokke. Hver dag er det frokost, så svømming, soving, dusj, middag og sjakk, slik jeg har forstått det. Både Lisa og Alain passer veldig godt på oss og lar oss få vite det hvis vi er litt uforsiktige med å la ting ligge rundt eller at vi ikke burde kutte flasker opp til askebeger eller la porten stå det minste bittelittegrann åpen..
Det siste langtidsparet har jeg ikke fått studert så mye som jeg hadde hatt lyst til. Utsikten fra verandaen når bare slik at jeg skimter de i det fjerne, men mannen virker som en typisk irsk moromann. Også har de fått besøk av en pussig yngre mann. Jeg tror de alle tre bor inni der, men jeg aner ikke hvordan det fungerer. Det er noe rart som foregår der tror jeg nok.
Mer om disse senere…
Også har vi en særdeles territoriell hane i området som skremmer vettet av meg titt og stadig. Vi har hatt en krig med dette dyret siden vi flyttet inn, og vi er ikke de eneste. For omtrent en halv time siden skremte den vannet av ei lita jente som begynte å hylgrine og kaste vannflaskene sine på den. Som gjorde hanen bare enda mer hissig. Tingen med denne hanen er at han er tøff i trynet, men ingen slagkraft. Hvis man står foran han later han som ingenting mens han sakte, men sikkert sirkler seg inn på en. Nærmere og nærmere, men bare opp til et punkt hvor han ikke tørr mer. Han prøver også hele tiden å komme bak deg slik at du liksom ikke skal se han. Hvis man da begynner å gå begynner han å løpe etter. Og den løpinga, ah, kan virkelig ikke sette nok pris på noe så komisk. Han ser ut som en vindskeiv forkrøpla katt der han bøyer seg nedover og humper seg framover i en overraskende fart. Men med en gang du stopper eller snur deg, så gjør han det også. Jeg er hele tiden bombesikker på at det jævla dyret skal virkelig angripe meg bakfra, men han tørr liksom ikke. Til tross for at han feiger ut nesten hver gang så kommer han med et seiersbrøl så snart vi er ute av territoriet hans. I tillegg til dette har vi ofte griseslagsmål til stor underholdning rett bak oss.
Dette er en antropologisk våt drøm. Jeg blir så inspirert til å skrive ei bok, eller gjøre feltarbeid eller skrive en fagartikkel om hverdagen til disse dyrene og menneskene. Alt dette for 350 (ca. 40-45 kroner) rupi natta. Det er her jordas særinger kommer for å dø…
Fred ut
fredag 26. desember 2008
torsdag 18. desember 2008
Cosmopolitans!
Schallabajs!
Da har vi flyttet oss fra Colva etter å ha vært der I 5-6 dager. Vi tok turen lengre sør i Goa, til nydelige Palolem. Det er helt fantastisk her. Sett bort ifra at det er mange turister her, så er det ingen turister som plager meg egentlig. Det er mest backpackere som oss, og ikke overvektige russere på fylleferie, som i resten av Goa.
Før vi dro var vi inviter på hai hos Valencio, men det skjedde aldri. Vi hørte ikke fra ham, og han hadde visst regna me at vi bare skulle komme. Dessuten hade han hatt en krøsj med scooteren sin og knust mobilen. Kulturkollisjone var vel det der. Men, det andre opplegget til Valencio med den guidede turen på resorten han jobber på viste seg å være ganske greit for oss. Faren til Valencio kjørte oss med taxien ut til et stort luksusresort i Benaulim. Vi gikk ut, ble tatt imot og registrert. Så viste det seg at det var ingen der som hadde tid nok til å ta seg av oss, så vi fikk bare premien vår og dro igjen. Ei lita flaske vodka og syv dagers opphold, verdt 1000 til 2000 dollar på et av luksusresortene i samme kjede i enten Goa, Bali eller Thailand. Så lenge vi booker to måneder i forveien da, men herregud. I de tider er vi jo i det minste ute av India og sikkert i Thailand trakter, så det passet oss ypperlig.
Palolem er et lite paradis. Vi bor i en bungalow nede på stranden. Nede på stranden, som er mer som en lagune på en måte, er det restauranter, solsenger og ikke minst happy hour store deler av dagen. Buy one coctail and get one free… Og når en drink koster 10 kroner fra før av er ikke jeg hard å be. Maten er kjempegod, og menyene som folkepoesi.
Men ett problem har oppstått. Jeg har blitt så inni granskauen solbrent at jeg er helt fascinert. Dette må være så langt man kan komme tredje grads forbrenning man kan komme uten å faktisk måtte dra på sykehuset. Det brenner, svir, klør og flasser som om det var dommedag. I flere dager var det en gigantisk smerte bare å sette seg ned på den forbrente rompa mi. Ah, smertehelvete. Også er jeg ekstremt dritlei sand. Den bedritne sanda er overalt hele tiden. Det verste er sanda man ikke kan unngå å få i senga… Det er nok til å få en i alle fall nært et eller annet bristepunkt.
Annet enn det er det ikke mye å rapportere. Vi har absolutt ingen julefølelse. Kan ikke helt se for meg at dere der hjemme suser rundt og stresser med alt som skal gjøres før jul. Det er helt surrealistisk. Mest sannsynlig blir vi nok her i jula, eller kanskje vi beveger oss ned mot Kerala. Etter det er det enten Darjeeling, eller ut av landet. Har et stort behov for å dra til Darjeeling, men det er så langt nord at det vil bli en lang tur opp bare for å dra dit og ut, siden mitt visum går ut 10. januar. Hvis vi bestemmer oss for å dra til Nepal, så er det jo greit. Men it all depends. Har ikke akkurat vegringer mot å komme meg litt ut av India egentlig. Selgerne og enkelte folk begynner å gå meg på nervene. De er helt utrolige. Hver eneste plass man går inn får du en eller to idioter etter deg. Hver gang du ser på noe flyr de til for å fortelle hva det er du ser på. Bare for å hjelpe til, selv når det er helt fantastisk opplagt hva det er du ser på. ”Sunglaces”. Hver gang blir jeg bare stående der og holde tilbake et høyt ” W”HAT????? Really??? Noooooo, I think that¨s a book….” For ikke å snakke om at bare du tar borti noe så kommer de bort, løfter det for å vise det til meg igjen. SELV OM jeg nettopp kikka på den forbanna tingen to sek siden. Også er det den klassiske.. ”Come, loooook, just looook, come Madame, looking is freee”. Og igjen, hver gang har jeg lyst til å informere de om at det er en selvfølge at det er gratis å kikke på tingene de selger og at jeg hadde ikke betalt for å se på den dritten for alt i verden. Jeg er også drittlei av taxisjåfører. Maken til mas skal man se lenge etter. ”MADAME, taxi???” Nei takk, eller bare ignorering fra min sin side. Men de gir seg jo selvfølgelig ikke. ”MADAME, where are u goooooing??? Her er det jeg mumler eller sier ganske høyt når jeg har fått nok: ”I am trying to cross the fucking street, so NO!!” Igjen: ”Tomoooorrow then, good price, where do you want to go????” Rundt dette tidspunktet har jeg kommet meg langt nok vekk til at de giro opp, vanligvis, men når man må gjennom dette ritualet gjerne 6-7 ganger når man bare skal ut på en handletur kan det riktignok bli for meget, og jeg må bekjempe en trang til å hyle ei norske grov regle de ikke har hørt maken til. Jeg tror vi kan konkludere allerede nå at min karriere innenfor sosialantropologi kommer til å være kort. Jeg eier ikke tålmodighet.
Vi har nok anlagt en liten hippie livsstil her nede i Goa. Vi sover lenge, står opp, setter på Bob Marley eller The Doors, svømmer litt og kaster frisbee, frokost på stranda eller i ”sentrum”, lesing and then repeat til det er lalletid. Fææææle studenttilværelsen, akk`o ve…
Så, god juleforberedelse. Ikke forvent noen gaver enda, og kos dere!
Fred og kjærleik
Xoxo M&A
Da har vi flyttet oss fra Colva etter å ha vært der I 5-6 dager. Vi tok turen lengre sør i Goa, til nydelige Palolem. Det er helt fantastisk her. Sett bort ifra at det er mange turister her, så er det ingen turister som plager meg egentlig. Det er mest backpackere som oss, og ikke overvektige russere på fylleferie, som i resten av Goa.
Før vi dro var vi inviter på hai hos Valencio, men det skjedde aldri. Vi hørte ikke fra ham, og han hadde visst regna me at vi bare skulle komme. Dessuten hade han hatt en krøsj med scooteren sin og knust mobilen. Kulturkollisjone var vel det der. Men, det andre opplegget til Valencio med den guidede turen på resorten han jobber på viste seg å være ganske greit for oss. Faren til Valencio kjørte oss med taxien ut til et stort luksusresort i Benaulim. Vi gikk ut, ble tatt imot og registrert. Så viste det seg at det var ingen der som hadde tid nok til å ta seg av oss, så vi fikk bare premien vår og dro igjen. Ei lita flaske vodka og syv dagers opphold, verdt 1000 til 2000 dollar på et av luksusresortene i samme kjede i enten Goa, Bali eller Thailand. Så lenge vi booker to måneder i forveien da, men herregud. I de tider er vi jo i det minste ute av India og sikkert i Thailand trakter, så det passet oss ypperlig.
Palolem er et lite paradis. Vi bor i en bungalow nede på stranden. Nede på stranden, som er mer som en lagune på en måte, er det restauranter, solsenger og ikke minst happy hour store deler av dagen. Buy one coctail and get one free… Og når en drink koster 10 kroner fra før av er ikke jeg hard å be. Maten er kjempegod, og menyene som folkepoesi.
Men ett problem har oppstått. Jeg har blitt så inni granskauen solbrent at jeg er helt fascinert. Dette må være så langt man kan komme tredje grads forbrenning man kan komme uten å faktisk måtte dra på sykehuset. Det brenner, svir, klør og flasser som om det var dommedag. I flere dager var det en gigantisk smerte bare å sette seg ned på den forbrente rompa mi. Ah, smertehelvete. Også er jeg ekstremt dritlei sand. Den bedritne sanda er overalt hele tiden. Det verste er sanda man ikke kan unngå å få i senga… Det er nok til å få en i alle fall nært et eller annet bristepunkt.
Annet enn det er det ikke mye å rapportere. Vi har absolutt ingen julefølelse. Kan ikke helt se for meg at dere der hjemme suser rundt og stresser med alt som skal gjøres før jul. Det er helt surrealistisk. Mest sannsynlig blir vi nok her i jula, eller kanskje vi beveger oss ned mot Kerala. Etter det er det enten Darjeeling, eller ut av landet. Har et stort behov for å dra til Darjeeling, men det er så langt nord at det vil bli en lang tur opp bare for å dra dit og ut, siden mitt visum går ut 10. januar. Hvis vi bestemmer oss for å dra til Nepal, så er det jo greit. Men it all depends. Har ikke akkurat vegringer mot å komme meg litt ut av India egentlig. Selgerne og enkelte folk begynner å gå meg på nervene. De er helt utrolige. Hver eneste plass man går inn får du en eller to idioter etter deg. Hver gang du ser på noe flyr de til for å fortelle hva det er du ser på. Bare for å hjelpe til, selv når det er helt fantastisk opplagt hva det er du ser på. ”Sunglaces”. Hver gang blir jeg bare stående der og holde tilbake et høyt ” W”HAT????? Really??? Noooooo, I think that¨s a book….” For ikke å snakke om at bare du tar borti noe så kommer de bort, løfter det for å vise det til meg igjen. SELV OM jeg nettopp kikka på den forbanna tingen to sek siden. Også er det den klassiske.. ”Come, loooook, just looook, come Madame, looking is freee”. Og igjen, hver gang har jeg lyst til å informere de om at det er en selvfølge at det er gratis å kikke på tingene de selger og at jeg hadde ikke betalt for å se på den dritten for alt i verden. Jeg er også drittlei av taxisjåfører. Maken til mas skal man se lenge etter. ”MADAME, taxi???” Nei takk, eller bare ignorering fra min sin side. Men de gir seg jo selvfølgelig ikke. ”MADAME, where are u goooooing??? Her er det jeg mumler eller sier ganske høyt når jeg har fått nok: ”I am trying to cross the fucking street, so NO!!” Igjen: ”Tomoooorrow then, good price, where do you want to go????” Rundt dette tidspunktet har jeg kommet meg langt nok vekk til at de giro opp, vanligvis, men når man må gjennom dette ritualet gjerne 6-7 ganger når man bare skal ut på en handletur kan det riktignok bli for meget, og jeg må bekjempe en trang til å hyle ei norske grov regle de ikke har hørt maken til. Jeg tror vi kan konkludere allerede nå at min karriere innenfor sosialantropologi kommer til å være kort. Jeg eier ikke tålmodighet.
Vi har nok anlagt en liten hippie livsstil her nede i Goa. Vi sover lenge, står opp, setter på Bob Marley eller The Doors, svømmer litt og kaster frisbee, frokost på stranda eller i ”sentrum”, lesing and then repeat til det er lalletid. Fææææle studenttilværelsen, akk`o ve…
Så, god juleforberedelse. Ikke forvent noen gaver enda, og kos dere!
Fred og kjærleik
Xoxo M&A
torsdag 11. desember 2008
Latest in
Tjaaaa… Igjen, lenge siden sist. Jeg vet jeg er helt bedriten på å oppdatere denne bloggen, men, hey: hvis dere vil at det skal vøre bra så bør dere smøre dere med tolmodighet til jeg får ånden over meg. Litt inspirasjon…
Sist jeg skrev var vi vel i Pune. Pune var kjedelig, litt for stort og litt for dyrt. Vi har funnet ut at vi liker best de små stedene. Det eneste som trekker til storbyene er egetlig bokhandlene. Men som oftest er vi heldige nok til at det er en noenlunde oppdatert sjappe vi kan kjøpe eller bytte til oss brukte bøker. Men ofte er utvalget begrenset til krim og Danielle Steel romaner. Akkurat nå holder jeg på med Gudfaren av Mario Puzo. Den er jo en klassiker, men jeg må si at den er noe langdryg. Som så mange gode bøker trenger den også en liten redigering.
Fra Pune tok vi en liten busstur oppover i fjellene til ei lita bøgd som heter Mahabeleshwar. Der var det egentlig utrolig koselig. Ikke så mye å se, men det var rolig. Ingen selgere som plager deg og det var i grunn bare en gate å gå i der. Dagen vi kom ar det både begravelse og bryllup. Personlig har jeg aldri sett et dødt menneske før, så hele den paraden gjennom gatene med denne gamle mannen slengt oppå en overpynta planke som ble båret sakte, men sikkert bortover mens de chantet en eller annen creepy greie ble litt for morbid for min smak. Like etterpå kom bryllupsparaden. Det eneste jeg har å si om denne affæren er at jeg er fremdeles lite imponert over mannskulturen i India og at den stakkars lille jenta så ut som en livredd niåring.
En annen ting med Mahabelashwar som var PERFEKT er at denne lille plassen er kjent for sine bær, da spesielt jordbær. Og tilfeldigvis var det høysesong akkurat når vi var der. Gatene var fulle av små jordbærfjell. Jeg trodde jeg hadde funnet paradis, men denne lille bygda har sine mørke sider også. Det enste som var å gjøre der var egentlig å gå på tur. Are suser jo rundt som vanlig for å finne dyr og rariteter, så vi ruslet ofte bortover veien, ut av sentrum og inn i ”jungelen”. Her var det ofte aper og den slags, som bare er gøy, tross for at de ikke ser helt trygg ut når de sikter seg inn på deg med blikket mens de enten tar på seg selv eller flekker tenner. Jeg har et ambivalent forhold til aper. Vi har hatt to episoder der inne i skogens veier som ikke går i glemmeboka. Første var en helt idiotisk greie fra min sin side. Note to self: ALLTID la Are gå nærmest skogen og ALDRI se bort fra bakken. Vel uvitende loffer jeg bortover skogkanten, og i et uoppmerksomt øyeblikk hyler Are ut noe. Jeg husker ikke hva, alt er et litt tåkebelagt. Jeg ser ned, og der er en laaaaaaaaaaaaaaaaaaaang lysegrønn jævel av en snok på vei mot foten min. Jeg hopper i været, Are hopper etter slangen, slangen prøver desperat å komme seg inni en busk, Are tar lianesnoken i halen mens jeg hyler ut at den kan jo være giftig, Are nøler (eller noe) og slipper halen og lianesnoken beveger seg videre inn i buskens ro. Are vil nok forevig være bitter på at jeg visstnok skulle ha vært ”hysterisk”, og at han her gikk glipp av noe stort.
Ellers så er skogene og veiene utover i Mahabelshwar preget av forlatte store herskapshus, som jeg tror må ha vært fra kolonitidne. Inni disse bodde det fattige mennesker som vandret rundt i disse spøkelsesgårdene som zombier. Ikke for å være stygg, men det var en litt skummel stemning. Ut av et av disse husene kom det ei utmagra lita dame ut som tigget, tror jeg. Den slags er jo ikke uvanlig, men den lille chantinga hun mumlet ut mens hun stirret tomt på oss ga meg frysninger. Hun murret lavt og lenge noe som ikkevirket som noe takk, men heller som en forbannelse. Så vi ga den gamle noen rupi og gikk videre. Omtrent to minutter senere finne vi ei lita dukke, men ikke noen vanlig dukke, men noe som virket veldig som en voodoo-dukke av en slags sort.jeg er så glad for at vi faktisk ga henne penger og ikke gjorde den dama der mer fortvilt enn det hun allerede virka som.
Fra Mahabeleshwar bar det ut på 12-timers busstur til Goa. Vi hadde bestilt oss sleeper og så fram til å bare slappe av og lese på bussen. Det hele starter med at vi ommer til reisebyrået og ble sendt videre i en taxi, noe som forvirret oss siden vi trodde bussen gikk fra sentrum. Men den gang ei. Såvar det en times kjøretur ut hvor taxien hentet to andre indiske menn som skulle på samme ussen. Endelig kommer vi til ei slags veikro hvor vi måtte vente ei god dtund før bussen plutselig ruser inn på plassen og vi må hicve oss med. I samme scena greier en gjeng inderere og skal kosepreike med meg for å få lov til å ta et bilde. Vi prøvde høflig å kome oss vekk, og rakk heldigvis så vidt bussen. Inni bussen var det bare å slenge seg inn i en slags minilugar som var en madrass med forheng foran, tak og vegger. Der var det akkurat nok plass til meg, Are og bagasjen. Det var faktisk veldig komfertabelt, og vi priset oss lykkelige for at det ikke var samme opplegget som på dødstoget til Pune/Mumbai. Men, selvfælgelig skal vi ikke få nyte dette så lenge, for når Are nettopp har sovna stopper bussen. Jeg sprnger ut for å gå på do nedi ei grøft, midt på natta, med ca 90 menn rundt om som kunne ha sneket seg innpå når som helst. Jeg hører noen lyder fra bussen og springe som en gal inn igjen i bussen og inn i køya med Are. Plutselig begynner hele bussen å livne til, alle er våkne og ting blir ropt. Så prøver en frek inder å åpne forhenget, jeg bli mektig forbanna og han bare glor dumt på meg. Det han egentlig skulle si var at det var motorstopp, som vi etter hvert, etter at alle andre i bussen hade gått av for lenge siden, fant ut av. Så var det inn i en allerede halvfull buss, som ikke var sleeper, og videre til Panjim. Forferdelig natt. Fra Panjim ble vi lurt med av en sjåfør til Colangute, som var infisert av britiske og russiske, overvektige, solbrente, fulle, pensjonerte antropologiske mareritt manifestert i ekte charter turister. Ellers var det egntlig en nydelig plass, men ikke helt vår scene. Vi bodde svinbra for 700 natta, og var der i fire netter. Calangute har titalls av beach shacks nede på stranda hvor man får mat og drinker. Funka fint det. Også fant vi en sæt liten restaurant like ved hotellet som het Hibiscus. Drevet av en gammel koselig bamsefar fra land litt lengre sør ved navn William. Der fikk vi faktisk skinke, som var første gang siden Norge faktisk, og jeg bestilte meg en ekstremt overprisa hummer. Hver gang vi var der var det en annen dritfull inder som bare satt der og så mistenksomt på meg og Are. Han spurte Are flere ganger hva det var han skriv på bår han tegnet, som om Are egentlig satt og skrev om ham. Vi fikk ei fin avslutning før vi skulle dra når wiiliam faktisk prøvde å kaste ut denne drunkerten. Det var ingen lett sak, begge to som gamle menn ville ikke komme i fysisk kontakt, så det endte med at drunkerten bare stod der leeeeeeenge, mens han svaiet og mumlet av og til. Så gikk han ut, snudde kom inn igjen hvor han får samme reprimande. Ut igjen, snur, komer tilbake og sier: ”My boys will come get you”, med pur galskap i stemmen. Wiiliam mente at han dreit en lang en i gutta hans, og var ikke redd. Drunkerten beveger seg igjen ut, men gjør et fantastisk comeback når han soser seg inn igjen etter ti minutter på jakt etter mobilen som han hadde greid å miste på de sikkert tyve meterne han hadde gått. Igjen blir han kastet ut, men når vi senere på dagen kjørte forbi i taxien som skulle bringe oss til Colva, var han utenfor hibiscus, som da var stengt, og hang oppetter metallporten, som en såret valp i solnedgang. Helt fantastisk.
Nå er vi i Colva, Goa. Vi flytta i dag ned på stranda i ei lita hytte med fire rom, lytt som bare det, intet privatliv og iskaldt vann. Men det er bare 350 natta.
Også har vi fått oss enda en stalker. Lang historie kort. Han kjører opp til oss om kvelden og prater noe m et resort for par, og hvis vi kunne komme dit og være der i en time skulle vi vinne ei flaske vodka eller noe. Han virka jo grei, og det virka som om han trengte å få oss med for å få noen poeng eller noe slik at han kunne få seg en ekte jobb på dette hotellet. Så vi sa at vi kunne hjelpe ham. Men så plutselig er det mye styr med at Are måtte være 28 år, og vi måtte si at vi ikke var backpackere, men skulle dra hjem om to uker, at Are var i full jobb og bla bla bla, slik at vi skulle virke som om vi var respektable. Vi blei henta neste dag for å dra ut dit. Først kjører denne Valencio av gårde med Are på scooteren, kommer tilbake og henter meg. Så skulle han på død og liv kjøre meg å kjøre… Så vi gjorde det. Så bar det hjem til ham hvor Are venta sammen med moren hans. Hun igjen hadde lagt ut om sin fortvilelse over sin yngste sønn på 14 år, hundre kilo og som bare ville spise tigerkjeks og sitte på ræva. Så ble vi satt inn i taxien til faren i huset og kjørt videre. Men plutselig skal vi visst stoppe her og der i taxien, for da får han visst også poeng slik at de kan etter hvert får en tv til bilen. Den ene butikken etter den andre, med samme overprisa skrotet overalt. Etter to og en halv time med dette styret sier han at vi ikke kan dra til dette hotellet allikevel fordi alle er så opptatte og kan ikke gi oss denne guiden eller gudene vet hva. Så kjørte vi hjemover igjen, stoppet innom hjemmet til denne karen igjen og samme runden tilbake. Denne gange måtte jeg også kjøre selv, mens denne karen hang og slang som ei noe forstyrra ape som prøvde å få litt vel mye kroppskontakt i samme slengen. Det var søren ikke lett å styre mens jeg prøvde å holde litt avstand fra the slick one bakpå.
I går ble vi lurt med på stranda av denne karen for å drikke øl. Da måtte Are gå av før vi kom til strand slik at det virket som om jeg og han var lovers, og han da ikke ble oppfatta som dealeren vår eller noe. Vi fatta ikke helt greia, men jaja. I dag igjen kommer han på strand når vi hadde lagt oss ned etter å ha bada. Han hadde jo allerede prøvd å ringe oss 6 ganger så jeg senere på mobilen. Igjen blir det samme runden i kveld, men da skal han komme hit. Og plutselig skal vi på middag ti ham i morgen, også skal vi ta igjen det besøket på hotellet. Herre min…
Xoxo Benji & Lassi
Enda ikke mulig med bilder ser det ut til. Akk... Jeg har et ganske bra et av den hvite tigeren i Pune...
Sist jeg skrev var vi vel i Pune. Pune var kjedelig, litt for stort og litt for dyrt. Vi har funnet ut at vi liker best de små stedene. Det eneste som trekker til storbyene er egetlig bokhandlene. Men som oftest er vi heldige nok til at det er en noenlunde oppdatert sjappe vi kan kjøpe eller bytte til oss brukte bøker. Men ofte er utvalget begrenset til krim og Danielle Steel romaner. Akkurat nå holder jeg på med Gudfaren av Mario Puzo. Den er jo en klassiker, men jeg må si at den er noe langdryg. Som så mange gode bøker trenger den også en liten redigering.
Fra Pune tok vi en liten busstur oppover i fjellene til ei lita bøgd som heter Mahabeleshwar. Der var det egentlig utrolig koselig. Ikke så mye å se, men det var rolig. Ingen selgere som plager deg og det var i grunn bare en gate å gå i der. Dagen vi kom ar det både begravelse og bryllup. Personlig har jeg aldri sett et dødt menneske før, så hele den paraden gjennom gatene med denne gamle mannen slengt oppå en overpynta planke som ble båret sakte, men sikkert bortover mens de chantet en eller annen creepy greie ble litt for morbid for min smak. Like etterpå kom bryllupsparaden. Det eneste jeg har å si om denne affæren er at jeg er fremdeles lite imponert over mannskulturen i India og at den stakkars lille jenta så ut som en livredd niåring.
En annen ting med Mahabelashwar som var PERFEKT er at denne lille plassen er kjent for sine bær, da spesielt jordbær. Og tilfeldigvis var det høysesong akkurat når vi var der. Gatene var fulle av små jordbærfjell. Jeg trodde jeg hadde funnet paradis, men denne lille bygda har sine mørke sider også. Det enste som var å gjøre der var egentlig å gå på tur. Are suser jo rundt som vanlig for å finne dyr og rariteter, så vi ruslet ofte bortover veien, ut av sentrum og inn i ”jungelen”. Her var det ofte aper og den slags, som bare er gøy, tross for at de ikke ser helt trygg ut når de sikter seg inn på deg med blikket mens de enten tar på seg selv eller flekker tenner. Jeg har et ambivalent forhold til aper. Vi har hatt to episoder der inne i skogens veier som ikke går i glemmeboka. Første var en helt idiotisk greie fra min sin side. Note to self: ALLTID la Are gå nærmest skogen og ALDRI se bort fra bakken. Vel uvitende loffer jeg bortover skogkanten, og i et uoppmerksomt øyeblikk hyler Are ut noe. Jeg husker ikke hva, alt er et litt tåkebelagt. Jeg ser ned, og der er en laaaaaaaaaaaaaaaaaaaang lysegrønn jævel av en snok på vei mot foten min. Jeg hopper i været, Are hopper etter slangen, slangen prøver desperat å komme seg inni en busk, Are tar lianesnoken i halen mens jeg hyler ut at den kan jo være giftig, Are nøler (eller noe) og slipper halen og lianesnoken beveger seg videre inn i buskens ro. Are vil nok forevig være bitter på at jeg visstnok skulle ha vært ”hysterisk”, og at han her gikk glipp av noe stort.
Ellers så er skogene og veiene utover i Mahabelshwar preget av forlatte store herskapshus, som jeg tror må ha vært fra kolonitidne. Inni disse bodde det fattige mennesker som vandret rundt i disse spøkelsesgårdene som zombier. Ikke for å være stygg, men det var en litt skummel stemning. Ut av et av disse husene kom det ei utmagra lita dame ut som tigget, tror jeg. Den slags er jo ikke uvanlig, men den lille chantinga hun mumlet ut mens hun stirret tomt på oss ga meg frysninger. Hun murret lavt og lenge noe som ikkevirket som noe takk, men heller som en forbannelse. Så vi ga den gamle noen rupi og gikk videre. Omtrent to minutter senere finne vi ei lita dukke, men ikke noen vanlig dukke, men noe som virket veldig som en voodoo-dukke av en slags sort.jeg er så glad for at vi faktisk ga henne penger og ikke gjorde den dama der mer fortvilt enn det hun allerede virka som.
Fra Mahabeleshwar bar det ut på 12-timers busstur til Goa. Vi hadde bestilt oss sleeper og så fram til å bare slappe av og lese på bussen. Det hele starter med at vi ommer til reisebyrået og ble sendt videre i en taxi, noe som forvirret oss siden vi trodde bussen gikk fra sentrum. Men den gang ei. Såvar det en times kjøretur ut hvor taxien hentet to andre indiske menn som skulle på samme ussen. Endelig kommer vi til ei slags veikro hvor vi måtte vente ei god dtund før bussen plutselig ruser inn på plassen og vi må hicve oss med. I samme scena greier en gjeng inderere og skal kosepreike med meg for å få lov til å ta et bilde. Vi prøvde høflig å kome oss vekk, og rakk heldigvis så vidt bussen. Inni bussen var det bare å slenge seg inn i en slags minilugar som var en madrass med forheng foran, tak og vegger. Der var det akkurat nok plass til meg, Are og bagasjen. Det var faktisk veldig komfertabelt, og vi priset oss lykkelige for at det ikke var samme opplegget som på dødstoget til Pune/Mumbai. Men, selvfælgelig skal vi ikke få nyte dette så lenge, for når Are nettopp har sovna stopper bussen. Jeg sprnger ut for å gå på do nedi ei grøft, midt på natta, med ca 90 menn rundt om som kunne ha sneket seg innpå når som helst. Jeg hører noen lyder fra bussen og springe som en gal inn igjen i bussen og inn i køya med Are. Plutselig begynner hele bussen å livne til, alle er våkne og ting blir ropt. Så prøver en frek inder å åpne forhenget, jeg bli mektig forbanna og han bare glor dumt på meg. Det han egentlig skulle si var at det var motorstopp, som vi etter hvert, etter at alle andre i bussen hade gått av for lenge siden, fant ut av. Så var det inn i en allerede halvfull buss, som ikke var sleeper, og videre til Panjim. Forferdelig natt. Fra Panjim ble vi lurt med av en sjåfør til Colangute, som var infisert av britiske og russiske, overvektige, solbrente, fulle, pensjonerte antropologiske mareritt manifestert i ekte charter turister. Ellers var det egntlig en nydelig plass, men ikke helt vår scene. Vi bodde svinbra for 700 natta, og var der i fire netter. Calangute har titalls av beach shacks nede på stranda hvor man får mat og drinker. Funka fint det. Også fant vi en sæt liten restaurant like ved hotellet som het Hibiscus. Drevet av en gammel koselig bamsefar fra land litt lengre sør ved navn William. Der fikk vi faktisk skinke, som var første gang siden Norge faktisk, og jeg bestilte meg en ekstremt overprisa hummer. Hver gang vi var der var det en annen dritfull inder som bare satt der og så mistenksomt på meg og Are. Han spurte Are flere ganger hva det var han skriv på bår han tegnet, som om Are egentlig satt og skrev om ham. Vi fikk ei fin avslutning før vi skulle dra når wiiliam faktisk prøvde å kaste ut denne drunkerten. Det var ingen lett sak, begge to som gamle menn ville ikke komme i fysisk kontakt, så det endte med at drunkerten bare stod der leeeeeeenge, mens han svaiet og mumlet av og til. Så gikk han ut, snudde kom inn igjen hvor han får samme reprimande. Ut igjen, snur, komer tilbake og sier: ”My boys will come get you”, med pur galskap i stemmen. Wiiliam mente at han dreit en lang en i gutta hans, og var ikke redd. Drunkerten beveger seg igjen ut, men gjør et fantastisk comeback når han soser seg inn igjen etter ti minutter på jakt etter mobilen som han hadde greid å miste på de sikkert tyve meterne han hadde gått. Igjen blir han kastet ut, men når vi senere på dagen kjørte forbi i taxien som skulle bringe oss til Colva, var han utenfor hibiscus, som da var stengt, og hang oppetter metallporten, som en såret valp i solnedgang. Helt fantastisk.
Nå er vi i Colva, Goa. Vi flytta i dag ned på stranda i ei lita hytte med fire rom, lytt som bare det, intet privatliv og iskaldt vann. Men det er bare 350 natta.
Også har vi fått oss enda en stalker. Lang historie kort. Han kjører opp til oss om kvelden og prater noe m et resort for par, og hvis vi kunne komme dit og være der i en time skulle vi vinne ei flaske vodka eller noe. Han virka jo grei, og det virka som om han trengte å få oss med for å få noen poeng eller noe slik at han kunne få seg en ekte jobb på dette hotellet. Så vi sa at vi kunne hjelpe ham. Men så plutselig er det mye styr med at Are måtte være 28 år, og vi måtte si at vi ikke var backpackere, men skulle dra hjem om to uker, at Are var i full jobb og bla bla bla, slik at vi skulle virke som om vi var respektable. Vi blei henta neste dag for å dra ut dit. Først kjører denne Valencio av gårde med Are på scooteren, kommer tilbake og henter meg. Så skulle han på død og liv kjøre meg å kjøre… Så vi gjorde det. Så bar det hjem til ham hvor Are venta sammen med moren hans. Hun igjen hadde lagt ut om sin fortvilelse over sin yngste sønn på 14 år, hundre kilo og som bare ville spise tigerkjeks og sitte på ræva. Så ble vi satt inn i taxien til faren i huset og kjørt videre. Men plutselig skal vi visst stoppe her og der i taxien, for da får han visst også poeng slik at de kan etter hvert får en tv til bilen. Den ene butikken etter den andre, med samme overprisa skrotet overalt. Etter to og en halv time med dette styret sier han at vi ikke kan dra til dette hotellet allikevel fordi alle er så opptatte og kan ikke gi oss denne guiden eller gudene vet hva. Så kjørte vi hjemover igjen, stoppet innom hjemmet til denne karen igjen og samme runden tilbake. Denne gange måtte jeg også kjøre selv, mens denne karen hang og slang som ei noe forstyrra ape som prøvde å få litt vel mye kroppskontakt i samme slengen. Det var søren ikke lett å styre mens jeg prøvde å holde litt avstand fra the slick one bakpå.
I går ble vi lurt med på stranda av denne karen for å drikke øl. Da måtte Are gå av før vi kom til strand slik at det virket som om jeg og han var lovers, og han da ikke ble oppfatta som dealeren vår eller noe. Vi fatta ikke helt greia, men jaja. I dag igjen kommer han på strand når vi hadde lagt oss ned etter å ha bada. Han hadde jo allerede prøvd å ringe oss 6 ganger så jeg senere på mobilen. Igjen blir det samme runden i kveld, men da skal han komme hit. Og plutselig skal vi på middag ti ham i morgen, også skal vi ta igjen det besøket på hotellet. Herre min…
Xoxo Benji & Lassi
Enda ikke mulig med bilder ser det ut til. Akk... Jeg har et ganske bra et av den hvite tigeren i Pune...
lørdag 29. november 2008
Terror og tog
Ok, før noe annet bør vel dere som har mest nerver få vite at vi kom oss aldri helt til Mumbai, så ta det med ro!
Change of plans. Egentlig skulle vi jo til Goa, men da vi skulle på togbillett kontoret var det et helvete uten like, så det endte opp med at vi kjøpte billetter til Mumbai.
Siste dagene i Mamallapuram var veldig koselige, og det var med tungt hjerte vi dro derfra på tirsdagskveld. Verden er jo så liten at vi faktisk møtte Odelia og Odrun med crew, så vi delte taxi med Odrun og Roy inn til Chennai. Roy er en trønder Odrun møte i Pondi tror jeg, så de er nå i Dehli sammen. Verden er igjen så liten at det viste seg at denne Roy har bodd sammen med en venninne av Are fra Vestnes. Liiiiiten verden.
Vi kom oss da på toget etter mye styr og ble litt skuffa over synet som møtte oss. Det så ikke akkurat ut som andre klasse, men der var vi stuck de neste 30 timene. Lang historie kort, Are storkoste seg, fikk sove godt og fikk masse nye skumle venner. Mens jeg sov ikke i det hele tatt, ble stirra i senk av ekle middelaldrende indere og ble litt forkjøla. Vi var generelt skeptiske til å dra inn til Mumbai siden vi ikke kom til å komme fram før i tre-fire tiden på natten, og å finne hotell og styre på i denne gigantbyen som forresten er 50 % slum, var ikke så fristende. Så vi bestemte oss for å gå av i Pune, som er stoppen før. Det vare først etter at vi hadde bestemt oss at vi fikk høre om terrorangrepene. Når vi kom til Pune ved midnatt var det et sabla styr å finne hotell, så vi endte opp på et premium rom som var aaaaaaalt for dyrt. Men det var deilig å kunne se på nyhetene og ta en varm dusj etter alt kaoset. Det var veldig rart å sitte der og se på nyhetene om angrepene som skjedde bare noen timer unna oss, de har virkelig greid å slå til i hele Mumbai, i alle fall de delene som er viktige. Og neste morgen da vi våknet opp var det fremdeles ikke over. 101 døde var de oppe i da. 16 politimenn. Men av det vi så på var det ikke akkurat noen imponerende militær operasjon som foregikk der ass. Det var helt tragisk. Gud hjelpe Kongo hvis det er sant at FN-styrkene som er der består mest av indere.
Ellers så er Pune ganske fancy. Litt for dyrt for oss, så i morgen kommer vi oss ut til en liten plass som er kjent for jordbærene sine. Ellers så har vi bar dulla |rundt, spist god mat, vært i skikkelig bokhandel og hamstra litt og vært i dyrepark… Der hadde de en nydelg hvit tiger, slanger og litt andre rariteter. Kjempekos egentlig.
Vi bor forresten nå i ei shappy lita overprisa hytte på National Hotel. Men de har varmt vann og vanlig do. Velsignet være alle varmtvannstanker i India. Vi har ikke hatt vanlig do og varmt vann på nesten en måned, så det var deilig.
Bøker jeg har lest i det siste:
A Tale of Love and Darkness- Amos Oz
On Beauty- Zadie Smith
Og nå holder jeg på med to bøker:
Madame Bovary- Gustave Flaubert og
Labyrinth- Kate Mosse
Vi blir out of reach en stund, ingen internett tilgang i neste landingssted.
Fred ut
Change of plans. Egentlig skulle vi jo til Goa, men da vi skulle på togbillett kontoret var det et helvete uten like, så det endte opp med at vi kjøpte billetter til Mumbai.
Siste dagene i Mamallapuram var veldig koselige, og det var med tungt hjerte vi dro derfra på tirsdagskveld. Verden er jo så liten at vi faktisk møtte Odelia og Odrun med crew, så vi delte taxi med Odrun og Roy inn til Chennai. Roy er en trønder Odrun møte i Pondi tror jeg, så de er nå i Dehli sammen. Verden er igjen så liten at det viste seg at denne Roy har bodd sammen med en venninne av Are fra Vestnes. Liiiiiten verden.
Vi kom oss da på toget etter mye styr og ble litt skuffa over synet som møtte oss. Det så ikke akkurat ut som andre klasse, men der var vi stuck de neste 30 timene. Lang historie kort, Are storkoste seg, fikk sove godt og fikk masse nye skumle venner. Mens jeg sov ikke i det hele tatt, ble stirra i senk av ekle middelaldrende indere og ble litt forkjøla. Vi var generelt skeptiske til å dra inn til Mumbai siden vi ikke kom til å komme fram før i tre-fire tiden på natten, og å finne hotell og styre på i denne gigantbyen som forresten er 50 % slum, var ikke så fristende. Så vi bestemte oss for å gå av i Pune, som er stoppen før. Det vare først etter at vi hadde bestemt oss at vi fikk høre om terrorangrepene. Når vi kom til Pune ved midnatt var det et sabla styr å finne hotell, så vi endte opp på et premium rom som var aaaaaaalt for dyrt. Men det var deilig å kunne se på nyhetene og ta en varm dusj etter alt kaoset. Det var veldig rart å sitte der og se på nyhetene om angrepene som skjedde bare noen timer unna oss, de har virkelig greid å slå til i hele Mumbai, i alle fall de delene som er viktige. Og neste morgen da vi våknet opp var det fremdeles ikke over. 101 døde var de oppe i da. 16 politimenn. Men av det vi så på var det ikke akkurat noen imponerende militær operasjon som foregikk der ass. Det var helt tragisk. Gud hjelpe Kongo hvis det er sant at FN-styrkene som er der består mest av indere.
Ellers så er Pune ganske fancy. Litt for dyrt for oss, så i morgen kommer vi oss ut til en liten plass som er kjent for jordbærene sine. Ellers så har vi bar dulla |rundt, spist god mat, vært i skikkelig bokhandel og hamstra litt og vært i dyrepark… Der hadde de en nydelg hvit tiger, slanger og litt andre rariteter. Kjempekos egentlig.
Vi bor forresten nå i ei shappy lita overprisa hytte på National Hotel. Men de har varmt vann og vanlig do. Velsignet være alle varmtvannstanker i India. Vi har ikke hatt vanlig do og varmt vann på nesten en måned, så det var deilig.
Bøker jeg har lest i det siste:
A Tale of Love and Darkness- Amos Oz
On Beauty- Zadie Smith
Og nå holder jeg på med to bøker:
Madame Bovary- Gustave Flaubert og
Labyrinth- Kate Mosse
Vi blir out of reach en stund, ingen internett tilgang i neste landingssted.
Fred ut
tirsdag 18. november 2008
Absurde mennesker og aper
Tenkte at jeg burde sjekke innom og skrive noen ord. Jeg har ingenting å rapportere annet enn at vi er fremdeles i Mamallapuram, og vi nyter det. Jeg stresser som en jævel med oppgava som skal leveres nå på torsdag, Are koser seg på Le Yogi og vi begynner å bli ganske kjent her i byen. Hilde som jeg gikk på skole med i Pondi var her noen dager sammen med venninnen sin. Elles var det en annen gjeng fra Kulturstudier som droppet en liten tur innom. Ellers har det vært stille…
Det jeg heller kan fortelle om er alle de absurde karakterene som vi har etter hvert blitt kjent med på godt og vondt her i Mamallapuram.
Først av alt: Mudgi og Fabienne, gift par som eier Le Yogi. Han e bare verdens mest utspæjsa karakteren noen sinne. Favorittuttrykk: ”wooooooow”. Først trodde vi at han var konstant høy, men han er nok bare sånn av natur. Mens han sitter der med det fårete smilet sitt, nikker på hodet indian-style og hører på Are snakke om gudenevethva, kan jeg ikke annet enn å lure på hva det egentlig er som foregår i den fredelige sjelens hode. Han går dessuten med briller, men ikke fordi han ser dårlig. Han og konen Fabienne, som er mer fransk enn en croissant, bor halvparten av året i Frankrike, og resten her. De skal også forresten utvide forretningen her til butikk og gjestehus. Fabienne er også en någet sær karakter. Fransk, som sagt, og praktiserende buddhist. Det vil si at hun slenger ut et mantra for hver gang hun avliver en mygg, men røyker allikevel gress. Som jeg synes å huske var en av de store fysjfysjene innenfor buddhismen.
Ellers så har vi ”Bobber’n” på New Cafe, som er en type low-cost operasjon av en restaurant. Vi spiser frokost der hver dag, og hver dag er ”Bobber’n” der og serverer oss. New cafe holder egentlig på å bli pusset opp, så lokalet er flyttet litt innover i et hotellområde, hvor det for øvrig også befinner seg noen rare sjeler. Tilbake til ”Bobber’n”, hvis kallenavn er kun passende på grunn av den gigantiske afroen han har grodd til som gynger og bopper når han går (Afro er ikke vanlig i India, laaaaaangt ifra), den enorme mengden stæsj og bling han har anskaffet seg, det faktum at han halter og har store Bob Marley plakater og vimpler rundt om i lokalet. ”Free Spirit” t-skjorten er også herlig. Dessuten har han overraskende dårlig engelsk, det er faktisk ganske underholdende. Han helder en hau med honning på nesten alt jeg bestiller, noe som begynner å plage meg. Spesielt det at han helder dungen nedi havregrøten min og så insisterer på at jeg er ute av stand til å røre rundt selv og at han må gjøre det. Han ødelegger også bananpannekakene mine med honningdynkinga si, men jeg greier liksom ikke si nei. Han er jo så søt.
Inne der på dette hotellet hvo New Cafe er luller det rundt en eller annen karakter alltid som harker og spytter så mye at man skulle trodd det var dommedag. Herregud… Også presterer han å gå inn på et av rommene til tid og annen for å spy opp litt guffe i vasken på et av badene, med åpen dør selvfølgelig. Morrashow!
Ellers så har vi en del interessante selgere, som både har fridd til meg og tilbydd seg å kjøpe meg fra Are for øl. Sjarmerende!
Også har vi Rob. Her en kveld skulle jeg hjem til hotellet på stranda. Nede på stranda bruker det å være fult av lugubre karakterer med en del gyllne dråper innabords, så jeg bruker å skyndte meg. Jeg var snart i mål etter mye klur( det er ikke lett å manaurere seg fram på ei skitten strand i bekmørket), da jeg plutselig hører ut av mørket en hes stemme: ”Heeeeey Dude”… og det var Rob, australer, surferdude, som ser ut til å ha slått seg ned her for godt. Kjøpt hus og hund nede på stranda. Han ser forresten ut som en ungpikes drøm med dreads og akkurat nok bad-boy tattiser. Jeg prøvde å overbevise alle de single jentene som var her om at de måtte henge litt rundt på stranda, men ingen trodde på meg når jeg sa at det bodde en gresk gud der nede. Han ser forøvrig at som om han har røkt et helt jorde han også…
For ikke å snakke om den utrolig irriterende franskmannen som på Le Yogi bestemte seg for å underholde med kassegitaren sin og franske "klassikere". Sånt tar sakte, men sikkert ivet av meg. Ingen ba deg om a jodle rundt her, og i hver fall ikke prøve deg på engelske klassikere, da du ikke kan engelsk... Din arrogante show-off!
Vi har dessuten e veldig creepy dude som viste oss til hotellet hvor vi bor nå som konstant skal ha oss med i en rickshaw for å dra ut av byen og ut til et eller annet barnehjem. Synes hele greia virker svært så suspekt, men han fortsetter vel å insitere til vi enten bli med eller får oss vekk herifra. Drar vel til Goa til helga tenker jeg.
Aper i parken og på taket som vi bruker å mate!
Hvis dere skulle tilfeldigvis ta en tur innom faceook, så er det flere bilder der på profilen min, Mari Ompalompa heter jeg der forresten.
Until next time. Fred ut xoxo
Det jeg heller kan fortelle om er alle de absurde karakterene som vi har etter hvert blitt kjent med på godt og vondt her i Mamallapuram.
Først av alt: Mudgi og Fabienne, gift par som eier Le Yogi. Han e bare verdens mest utspæjsa karakteren noen sinne. Favorittuttrykk: ”wooooooow”. Først trodde vi at han var konstant høy, men han er nok bare sånn av natur. Mens han sitter der med det fårete smilet sitt, nikker på hodet indian-style og hører på Are snakke om gudenevethva, kan jeg ikke annet enn å lure på hva det egentlig er som foregår i den fredelige sjelens hode. Han går dessuten med briller, men ikke fordi han ser dårlig. Han og konen Fabienne, som er mer fransk enn en croissant, bor halvparten av året i Frankrike, og resten her. De skal også forresten utvide forretningen her til butikk og gjestehus. Fabienne er også en någet sær karakter. Fransk, som sagt, og praktiserende buddhist. Det vil si at hun slenger ut et mantra for hver gang hun avliver en mygg, men røyker allikevel gress. Som jeg synes å huske var en av de store fysjfysjene innenfor buddhismen.
Ellers så har vi ”Bobber’n” på New Cafe, som er en type low-cost operasjon av en restaurant. Vi spiser frokost der hver dag, og hver dag er ”Bobber’n” der og serverer oss. New cafe holder egentlig på å bli pusset opp, så lokalet er flyttet litt innover i et hotellområde, hvor det for øvrig også befinner seg noen rare sjeler. Tilbake til ”Bobber’n”, hvis kallenavn er kun passende på grunn av den gigantiske afroen han har grodd til som gynger og bopper når han går (Afro er ikke vanlig i India, laaaaaangt ifra), den enorme mengden stæsj og bling han har anskaffet seg, det faktum at han halter og har store Bob Marley plakater og vimpler rundt om i lokalet. ”Free Spirit” t-skjorten er også herlig. Dessuten har han overraskende dårlig engelsk, det er faktisk ganske underholdende. Han helder en hau med honning på nesten alt jeg bestiller, noe som begynner å plage meg. Spesielt det at han helder dungen nedi havregrøten min og så insisterer på at jeg er ute av stand til å røre rundt selv og at han må gjøre det. Han ødelegger også bananpannekakene mine med honningdynkinga si, men jeg greier liksom ikke si nei. Han er jo så søt.
Inne der på dette hotellet hvo New Cafe er luller det rundt en eller annen karakter alltid som harker og spytter så mye at man skulle trodd det var dommedag. Herregud… Også presterer han å gå inn på et av rommene til tid og annen for å spy opp litt guffe i vasken på et av badene, med åpen dør selvfølgelig. Morrashow!
Ellers så har vi en del interessante selgere, som både har fridd til meg og tilbydd seg å kjøpe meg fra Are for øl. Sjarmerende!
Også har vi Rob. Her en kveld skulle jeg hjem til hotellet på stranda. Nede på stranda bruker det å være fult av lugubre karakterer med en del gyllne dråper innabords, så jeg bruker å skyndte meg. Jeg var snart i mål etter mye klur( det er ikke lett å manaurere seg fram på ei skitten strand i bekmørket), da jeg plutselig hører ut av mørket en hes stemme: ”Heeeeey Dude”… og det var Rob, australer, surferdude, som ser ut til å ha slått seg ned her for godt. Kjøpt hus og hund nede på stranda. Han ser forresten ut som en ungpikes drøm med dreads og akkurat nok bad-boy tattiser. Jeg prøvde å overbevise alle de single jentene som var her om at de måtte henge litt rundt på stranda, men ingen trodde på meg når jeg sa at det bodde en gresk gud der nede. Han ser forøvrig at som om han har røkt et helt jorde han også…
For ikke å snakke om den utrolig irriterende franskmannen som på Le Yogi bestemte seg for å underholde med kassegitaren sin og franske "klassikere". Sånt tar sakte, men sikkert ivet av meg. Ingen ba deg om a jodle rundt her, og i hver fall ikke prøve deg på engelske klassikere, da du ikke kan engelsk... Din arrogante show-off!
Vi har dessuten e veldig creepy dude som viste oss til hotellet hvor vi bor nå som konstant skal ha oss med i en rickshaw for å dra ut av byen og ut til et eller annet barnehjem. Synes hele greia virker svært så suspekt, men han fortsetter vel å insitere til vi enten bli med eller får oss vekk herifra. Drar vel til Goa til helga tenker jeg.
Aper i parken og på taket som vi bruker å mate!
Hvis dere skulle tilfeldigvis ta en tur innom faceook, så er det flere bilder der på profilen min, Mari Ompalompa heter jeg der forresten.
Until next time. Fred ut xoxo
lørdag 8. november 2008
torsdag 6. november 2008
hukdasser og budsjett
Mandag flytter vi hotell igjen, og denne gangen blir det forste hotell med hukdass... det ser i grunn ut som ei fengselscelle, men det er bare 250 rupee natta, som er ca. 36 kroner... Not bad! 1700 i uka, som da igjen er 250 spenn...
Folkens.. vi kommer nok aldri hjem igjen om vi greier aa leve slik en stund!
Akkurat naa prover vi aa leve pa rundt 1000 rupee dagen... er absolutt mulig hvis jeg slutter aa kjope kjoler, og Are slutter aa kjope smykker...
Folkens.. vi kommer nok aldri hjem igjen om vi greier aa leve slik en stund!
Akkurat naa prover vi aa leve pa rundt 1000 rupee dagen... er absolutt mulig hvis jeg slutter aa kjope kjoler, og Are slutter aa kjope smykker...
Forsinket blogg
Da har jeg og Are forlatt kjære Pondicherry, og hvem vet om jeg noensinne kommer til å se Pondi eller mine kjære kollegaer igjen. Det var en vemodig affære med mange triste avskjeder og mye stress. Vi hadde beachparty en av siste kveldene, og det må jeg si var en suksess. Bortsett fra at jeg og Are i all hurlumheien greide å miste:
ett par briller (mine, etter utrolig teit svømmetur i fylla)
to linser (Are, samme øye…)
ett par solbriller (mistet to ganger, fant igjen og mistet igjen)
to flasker utblandet mojito (hadde ikke greid å ta knekken på disse allikevel)
en amerikansk fotball (Gjenfunnet under rumpa på en inder)
Så vi kom tomhendt men glade derifra. Vellykket!
På lørdag bar det ut på tur til busstasjonen for å komme oss til Mamalapuram, sammen med Herdis og Ellinor. Men på busstasjonen var det totalkaos etter den offentlige høytiden Diwali. Så vi ga opp og begynte en lang prosess med å prute med rickshawene for en bra pris. Ble ca. 120 kroner å komme seg til Mamalapuram, men når vi kom hit var det veldig verdt det. Først havnet vi på et hotell som het Luna Magica, som ikke var så magisk som tittelen skulle tilsi, så i går byttet vi til et finere ett. 4200 rupee uka, og da fikk vi en bra deal. Litt for dyrt, men det er reint, har varmt vann og myggnetting. Niiiiice. Men det er tross alt billigere enn det ville ha vært å bo hjemme i Norge på hybelen min, pluss at vi er to stykker.
Mamalapuram er dødskoselig. Små gater med små spisesteder og utrolig koselige folk. Det er litt backpacker preget, men det er fine folk det også. Må nesten vende meg til at jeg er backpacker jeg også nå, og ikke student eller på feltarbeid. Vi har forelsket oss totalt i en liten restaurant som heter Le Yogi. Der har de verdens beste mat, og man kan sitte så lenge man vil på puter rundt om ved de lave bordene. De spiller chill yoga musikk og brenner røkelse under de nydelige fargede bohemlampene sine. Også har de julelys! Stedet er drevet av en fransk kvinne og hennes skyhøye og happye indiske mann. Folka er så utrolig koselige der at man får bare lyst til å slå seg ned her på kysten. I går satt vi der i fem timer og leste, løste sudoku, drakk chai og spiste calamare. Når de stengte ble Are med eierne ut på en annen restaurant og pratet litt med dem, mens jeg dro hjem for å lese ferdig boka mi.
Når det kommer til bøker kan jeg jo gi en liten recap på hva jeg har lest i det siste. Det blir da:
”Nation” av Terry Pratchett
”Holy Cow” av Sarah MacDonald
”The God of Small Things” av Arundhati Roy
“La Cucina- A novel of Rapture” av Lily Prior
Og nå begynte jeg nettopp på “Reisen til Nattens Ende” av Louis-Ferdinand Celine. Som dere sikkert forstår så er den en heftig fortrenging foregående om at jeg heller burde skrive på hjemmeeksamen. Herregud… Jeg har ikke en gang blitt enig med meg selv om hvilken oppgave jeg skal velge en gang.
I dag jar jeg vandret rundt litt på shopping, prata med selgere om alt mulig rart og gjort Are noe fortvilt da jeg skulle bare ut i ti minutter. Den ene selgeren hadde hatt en norsk kjæreste, men hun ville at han skulle komme til Norge og la henne forsørge ham. Det funka ikke mente han, så han ble i India for å drive butikken sin og jobbe frivillig rundt om i Asia utenfor turistsesongen med foreldreløse barn. Den andre selgeren kom fra Kashmir, likte språk og matte og viste mange (for mange) bilder av hjemstedet sitt, niesen og alt annet han kunne komme på. Han prøvde å lære meg litt hindi, men nå husker jeg ingenting. Men frykt ikke, jeg har kjøpt meg ”Theach yourself Hindi” cd-rom, så det blir nok ordnings på det. Er mye mer nyttig å lære seg det enn tamil har man kommet fram til. Dessuten er hindi et helt nydelig språk når man faktisk hører etter. Jeg så en film hvor de leste opp et dikt på hindi, og falt pladask. Flyten og uttalen er helt utrolig. Men det er så mye man skulle ha gjort og så lite tid. Eller, når jeg tenker etter så burde jeg vel ha fått inn en del hindi på et par måneder hvis jeg prøver hardt nok.
I morgen blir nok en dag med desperat sjelesøking for å platte ned noen linjer på oppgava, lesing på Le Yogi og konsum av egen kroppsvekt i Chai, igjen… Ah, privilegert og lat nordkvinne som jeg er gidder jeg ikke gjøre annet. I dag klura jeg meg til å sette på en klesvask og skrive 100 ord på introen til oppgava, men det var i grunn det. Også var vi på oppdagelsesferd og fant supermarked her. Halleluja! Ellers så er Are ute og bader hele tiden, mens jeg sitter og furter over at jeg er for mye til antropolog til å kunne vandre rundt her i bikini med god samvittighet. Jeg ser at andre kvinner, tyske kvinner, vandrer rundt på stranda her med alt bydd fram til fremmede, og jeg får ikke meg selv til å gjøre det. Jeg må psyke meg opp. De stakkars inderne må tro vi er sinnssyke som vandrer rundt slik. På en måte skriker feministen i meg ut at jeg må vel for faen meg kunne gå akkurat slik det behager meg, men antropologen sier at jeg skal trå varsomt… Det rent praktiske ellers i India er og for egen del å holde sakene sine innpakka, men her ser det ut til at ikke mange bryr seg. Akkurat nå lurer jeg på en middelvei og betale på ett av de andre hotellene for inngang til basseng.
okej... dag 4... har fremdeles ikke posta denne, aner ikke hvorfor...
Vel, more to come.
xoxoxo
ett par briller (mine, etter utrolig teit svømmetur i fylla)
to linser (Are, samme øye…)
ett par solbriller (mistet to ganger, fant igjen og mistet igjen)
to flasker utblandet mojito (hadde ikke greid å ta knekken på disse allikevel)
en amerikansk fotball (Gjenfunnet under rumpa på en inder)
Så vi kom tomhendt men glade derifra. Vellykket!
På lørdag bar det ut på tur til busstasjonen for å komme oss til Mamalapuram, sammen med Herdis og Ellinor. Men på busstasjonen var det totalkaos etter den offentlige høytiden Diwali. Så vi ga opp og begynte en lang prosess med å prute med rickshawene for en bra pris. Ble ca. 120 kroner å komme seg til Mamalapuram, men når vi kom hit var det veldig verdt det. Først havnet vi på et hotell som het Luna Magica, som ikke var så magisk som tittelen skulle tilsi, så i går byttet vi til et finere ett. 4200 rupee uka, og da fikk vi en bra deal. Litt for dyrt, men det er reint, har varmt vann og myggnetting. Niiiiice. Men det er tross alt billigere enn det ville ha vært å bo hjemme i Norge på hybelen min, pluss at vi er to stykker.
Mamalapuram er dødskoselig. Små gater med små spisesteder og utrolig koselige folk. Det er litt backpacker preget, men det er fine folk det også. Må nesten vende meg til at jeg er backpacker jeg også nå, og ikke student eller på feltarbeid. Vi har forelsket oss totalt i en liten restaurant som heter Le Yogi. Der har de verdens beste mat, og man kan sitte så lenge man vil på puter rundt om ved de lave bordene. De spiller chill yoga musikk og brenner røkelse under de nydelige fargede bohemlampene sine. Også har de julelys! Stedet er drevet av en fransk kvinne og hennes skyhøye og happye indiske mann. Folka er så utrolig koselige der at man får bare lyst til å slå seg ned her på kysten. I går satt vi der i fem timer og leste, løste sudoku, drakk chai og spiste calamare. Når de stengte ble Are med eierne ut på en annen restaurant og pratet litt med dem, mens jeg dro hjem for å lese ferdig boka mi.
Når det kommer til bøker kan jeg jo gi en liten recap på hva jeg har lest i det siste. Det blir da:
”Nation” av Terry Pratchett
”Holy Cow” av Sarah MacDonald
”The God of Small Things” av Arundhati Roy
“La Cucina- A novel of Rapture” av Lily Prior
Og nå begynte jeg nettopp på “Reisen til Nattens Ende” av Louis-Ferdinand Celine. Som dere sikkert forstår så er den en heftig fortrenging foregående om at jeg heller burde skrive på hjemmeeksamen. Herregud… Jeg har ikke en gang blitt enig med meg selv om hvilken oppgave jeg skal velge en gang.
I dag jar jeg vandret rundt litt på shopping, prata med selgere om alt mulig rart og gjort Are noe fortvilt da jeg skulle bare ut i ti minutter. Den ene selgeren hadde hatt en norsk kjæreste, men hun ville at han skulle komme til Norge og la henne forsørge ham. Det funka ikke mente han, så han ble i India for å drive butikken sin og jobbe frivillig rundt om i Asia utenfor turistsesongen med foreldreløse barn. Den andre selgeren kom fra Kashmir, likte språk og matte og viste mange (for mange) bilder av hjemstedet sitt, niesen og alt annet han kunne komme på. Han prøvde å lære meg litt hindi, men nå husker jeg ingenting. Men frykt ikke, jeg har kjøpt meg ”Theach yourself Hindi” cd-rom, så det blir nok ordnings på det. Er mye mer nyttig å lære seg det enn tamil har man kommet fram til. Dessuten er hindi et helt nydelig språk når man faktisk hører etter. Jeg så en film hvor de leste opp et dikt på hindi, og falt pladask. Flyten og uttalen er helt utrolig. Men det er så mye man skulle ha gjort og så lite tid. Eller, når jeg tenker etter så burde jeg vel ha fått inn en del hindi på et par måneder hvis jeg prøver hardt nok.
I morgen blir nok en dag med desperat sjelesøking for å platte ned noen linjer på oppgava, lesing på Le Yogi og konsum av egen kroppsvekt i Chai, igjen… Ah, privilegert og lat nordkvinne som jeg er gidder jeg ikke gjøre annet. I dag klura jeg meg til å sette på en klesvask og skrive 100 ord på introen til oppgava, men det var i grunn det. Også var vi på oppdagelsesferd og fant supermarked her. Halleluja! Ellers så er Are ute og bader hele tiden, mens jeg sitter og furter over at jeg er for mye til antropolog til å kunne vandre rundt her i bikini med god samvittighet. Jeg ser at andre kvinner, tyske kvinner, vandrer rundt på stranda her med alt bydd fram til fremmede, og jeg får ikke meg selv til å gjøre det. Jeg må psyke meg opp. De stakkars inderne må tro vi er sinnssyke som vandrer rundt slik. På en måte skriker feministen i meg ut at jeg må vel for faen meg kunne gå akkurat slik det behager meg, men antropologen sier at jeg skal trå varsomt… Det rent praktiske ellers i India er og for egen del å holde sakene sine innpakka, men her ser det ut til at ikke mange bryr seg. Akkurat nå lurer jeg på en middelvei og betale på ett av de andre hotellene for inngang til basseng.
okej... dag 4... har fremdeles ikke posta denne, aner ikke hvorfor...
Vel, more to come.
xoxoxo
torsdag 30. oktober 2008
Regn og kjærlighet
Da har min kjære kommet til byen og fått slått seg til ro. Liten runde med influensa gørr for oss begge, men det begynner å komme seg nå.
Vi har i grunn tatt det ganske rolig etter en brå start som startet med at flyet til Are fra London ble tre timer forsinket etter at en eller annen mann ble syk på flyet før de i det hele tatt fikk lettet. Jeg dro fra Pondi i taxi i tolv tiden på kvelden, kjørte så gjennom det verste drittværet noen sinne i tre timer, for så å oppdage at flyet var forsinket. Virket veldig dramatisk sikkert der jeg sto ute i regnet, klissvåt, sminke over hele trynet, Delhi-belly og en litt utålmodig taxisjåfør som ikke oppfatta en dritt engelsk. Så var det, etter mye megling og lovnader om store ekstrasummer, tre ekstremt pinlige timer i en fuktig bil sammen med denne mini-tamilen. I tillegg til dette var det også en evig lang jakt etter en do som ikke så helsefarlig ut, men den gang ei. Ikke så koslig ventetid, men selvfølgelig verdt hvert minutt.
Dagen etter var Are hjemme og slappa av mens jeg hadde fremføring av gruppeprosjekt på Kamatchi. Hvor seminarlederne bor. Det var noe herk, men noe alle måtte gjennom.
Ellers har vi tatt det veldig med ro den siste uken. Jeg har ikke akkurat vært i storform, og i tillegg til det så har vi hatt siste innspurt på gruppeoppgaven som ble levert på tirsdag etter unødvendig mye styr og bitching. Men vi kom fram til at gruppearbeidet har lært oss mye om oss selv og at vi nå bør ha blitt bedre mennesker.
Hvis dere vil lese de 38 grundig gjennomtenkte sidene så gi lyd, også kan jeg enten legge den ut her eller maile det. Anbefales med ei flaske fair trade rødvin, snytepapir og en god dose evne til å legge fra seg ting etter at man her lest det. Jeg har ikke orka å lese gjennom hele greia på en gang, kjennerfor mye på det at det kommer til å ende opp med at jeg blir en naga-tribal og begynner å spise hund med føttene, eller noe i den duren…
Ellers så har vi vært litt ute på fest, lørdag var quiz-night på Raj Maison. Meget vellykket, og Are fikk like barnslige kompiser som insisterte på fysisk utålelige drikkeleker ut i de små morgentimer.
Ellers så har Are lest noe inni granskauen mye, vært på insekt/gekko/ekorn/flaggermusjakt, heeeeeele tiden. Det å komme ut på skolen var tydeligvis en opplevelse med alle de rare dyrene som luller rundt der. Rart hva man venner seg til etter en stund, for et par måneder siden fikk jeg helt hetta når vi både hadde kyr, kameleoner og geiter rett ved siden av oss når vi hadde forelesning, men nå er det så hverdagslig. Alt har blitt så hverdagslig på en måte. Åh, se der; en mann som stikker ei vannflakse opp i rompa! Eller, åh, se der, ei ape som drikker ut av kloakken! Eller det at man i det hele tatt har begynt å ignorere alle de menneskene som ruller rundt på gata, uten lemmer, eller med forvridde lemmer, spedalske og gudene vet hva. Man går rett og slett rundt med skylapper hele tiden.
I kveld blir det siste fest med gjengen. Blir et realt beachparty med alt tilbehør. I morgen blir det felles lunsj og farvel, før jeg og Are reiser videre til Mammalapuram litt nordover slik at jeg kan skrive hjemmeeksamen.
Ellers så er planene våre uvisse annet enn at det kanskje blir roadtrip gjennom Nepal med Sushmita fra Assam og kjæresten hennes som er fotograf. Det tror jeg kan bli helt utrolig. God sjanse til å se annet enn turist-Nepal, og faglig sett blir det nok veldig fruktbart.
xoxo
Vi har i grunn tatt det ganske rolig etter en brå start som startet med at flyet til Are fra London ble tre timer forsinket etter at en eller annen mann ble syk på flyet før de i det hele tatt fikk lettet. Jeg dro fra Pondi i taxi i tolv tiden på kvelden, kjørte så gjennom det verste drittværet noen sinne i tre timer, for så å oppdage at flyet var forsinket. Virket veldig dramatisk sikkert der jeg sto ute i regnet, klissvåt, sminke over hele trynet, Delhi-belly og en litt utålmodig taxisjåfør som ikke oppfatta en dritt engelsk. Så var det, etter mye megling og lovnader om store ekstrasummer, tre ekstremt pinlige timer i en fuktig bil sammen med denne mini-tamilen. I tillegg til dette var det også en evig lang jakt etter en do som ikke så helsefarlig ut, men den gang ei. Ikke så koslig ventetid, men selvfølgelig verdt hvert minutt.
Dagen etter var Are hjemme og slappa av mens jeg hadde fremføring av gruppeprosjekt på Kamatchi. Hvor seminarlederne bor. Det var noe herk, men noe alle måtte gjennom.
Ellers har vi tatt det veldig med ro den siste uken. Jeg har ikke akkurat vært i storform, og i tillegg til det så har vi hatt siste innspurt på gruppeoppgaven som ble levert på tirsdag etter unødvendig mye styr og bitching. Men vi kom fram til at gruppearbeidet har lært oss mye om oss selv og at vi nå bør ha blitt bedre mennesker.
Hvis dere vil lese de 38 grundig gjennomtenkte sidene så gi lyd, også kan jeg enten legge den ut her eller maile det. Anbefales med ei flaske fair trade rødvin, snytepapir og en god dose evne til å legge fra seg ting etter at man her lest det. Jeg har ikke orka å lese gjennom hele greia på en gang, kjennerfor mye på det at det kommer til å ende opp med at jeg blir en naga-tribal og begynner å spise hund med føttene, eller noe i den duren…
Ellers så har vi vært litt ute på fest, lørdag var quiz-night på Raj Maison. Meget vellykket, og Are fikk like barnslige kompiser som insisterte på fysisk utålelige drikkeleker ut i de små morgentimer.
Ellers så har Are lest noe inni granskauen mye, vært på insekt/gekko/ekorn/flaggermusjakt, heeeeeele tiden. Det å komme ut på skolen var tydeligvis en opplevelse med alle de rare dyrene som luller rundt der. Rart hva man venner seg til etter en stund, for et par måneder siden fikk jeg helt hetta når vi både hadde kyr, kameleoner og geiter rett ved siden av oss når vi hadde forelesning, men nå er det så hverdagslig. Alt har blitt så hverdagslig på en måte. Åh, se der; en mann som stikker ei vannflakse opp i rompa! Eller, åh, se der, ei ape som drikker ut av kloakken! Eller det at man i det hele tatt har begynt å ignorere alle de menneskene som ruller rundt på gata, uten lemmer, eller med forvridde lemmer, spedalske og gudene vet hva. Man går rett og slett rundt med skylapper hele tiden.
I kveld blir det siste fest med gjengen. Blir et realt beachparty med alt tilbehør. I morgen blir det felles lunsj og farvel, før jeg og Are reiser videre til Mammalapuram litt nordover slik at jeg kan skrive hjemmeeksamen.
Ellers så er planene våre uvisse annet enn at det kanskje blir roadtrip gjennom Nepal med Sushmita fra Assam og kjæresten hennes som er fotograf. Det tror jeg kan bli helt utrolig. God sjanse til å se annet enn turist-Nepal, og faglig sett blir det nok veldig fruktbart.
xoxo
mandag 20. oktober 2008
dopapir og angst
Da har første runde med Delhi-belly slått til. Jeg må si at dette er noe underlig, 2 måneder på dagen siden vi kom, og jeg har ikke blitt syk før nå. Også var jeg så jævlig heldig at dette måtte slå til når jeg skal hente Are i Chennai om 6 timer. Oooooh Yeah.
Heldigvis har jeg ikke fått disse åherregudnårdørjegfaktisk-magekrampene, bare litt smerte og turer på do titt og stadig. Jeg blir henta her klokka 24.00, tre timer kjøring, og så lander Are 03.25 i Chennai, så er det tre timer tilbake. Herregud, jeg håper at magen holder distansen. Har med dopapir,idoform, lommelykt og godt mot.
Ellers så har vi presentasjon av gruppeoppgaven i morgen, og dette skal også Are overvære, skal bli noe interessant. Vi vurderte å ta en Bollywood presentasjon med dans og hysterisk sang, om militarisering, AFSPA og de nye polisiene i Nordøst, men kom frem til at å synge om menneskerettighetsbrudd sånn ble litt for drastisk. Selv om det tydeligvis ikke er noen sperre for dette i ekte Bollywood, så tror jeg nok at seminarleder Deborah hadde rynket litt på den britiskposhe nesen sin. Derimot Fosnavold-Arve tror jeg bare hadde syntes det var digg.
Strømmen her går veldig ofte for tiden. Mener på at det har blitt verre etter at monsunen kom. Er dessuten skuffa over monsunen. Trodde det skulle være en sånn fantastisk prosess med nedhøljing 24/7, men neeeeeida... Kanskje det bare er fordi jeg er så vant til Bergen. Man får liksom ei lita skur mot kvelden, og en dag regnet det når vi var på skolen, men ingenting drastisk. Skulle ønske Pondi fikk seg flere dusjer, er så lei av den kloakkstanka nå at jeg holder på å gå på veggen. Orker jo ikke å gå ut om dagene lengre, er bare for intenst. Det er varmt, det stinker, tiggere, poseselgere, og de hersens gudsforlatte spinnville rickshaw sjåførene som masermasermaser. Jeg har begynt å bare rope til de nå i stedet for å ignorere når de begynner å tyte om den jævla rickshawen. "NOOOOOOOO!!!!!!!". Ser det ut som om jeg ikke er i stand til å gå de fem meterne opp til butikken eller ditt desperate fjols????
Hadde dessuten enda en festrunde på lørdag. Først pizza og vin hjemme, så Le Space hvor vi møtte intense indere, og så videre på fest med belgiere, franske damer og noen indere utti gokk igjen. Da vi kom dit fant vi ut at det var en bursdag som foregikk, så vi spiste sukker kamuflert som kake, spilte magnetdart med en inder som banna som en sjømann med britisk aksent og drakk opp all øl som var å finne. Så klura vi oss ut i gjørma igjen og hjem. Note to self: 7 mojito, 2 flasker rødvin og 2pina colada pluss uante mengder med øl er FOR MYE for meg Terese og Julie. Nå pensjonerer jeg meg herved offisielt fra trønderfylla.
Har dessuten fått en inder ved navn Muhan på nakken, han gir ikke opp. Tror kanskje han har tatt hintet nå da. Har ikke hørt fra ham på et halvt døgn. Utrolig!! Rareste spørsmål hittil " Jo look so stråååång (denger meg i overarma mens han gliser), is there somting missing in jor laif, like love?" Haaaaaaaaallo?? Alt dette fordi jeg er så primal at jeg åpner flaskeøl med lighter? Skal høre mye rart i India!
Heldigvis har jeg ikke fått disse åherregudnårdørjegfaktisk-magekrampene, bare litt smerte og turer på do titt og stadig. Jeg blir henta her klokka 24.00, tre timer kjøring, og så lander Are 03.25 i Chennai, så er det tre timer tilbake. Herregud, jeg håper at magen holder distansen. Har med dopapir,idoform, lommelykt og godt mot.
Ellers så har vi presentasjon av gruppeoppgaven i morgen, og dette skal også Are overvære, skal bli noe interessant. Vi vurderte å ta en Bollywood presentasjon med dans og hysterisk sang, om militarisering, AFSPA og de nye polisiene i Nordøst, men kom frem til at å synge om menneskerettighetsbrudd sånn ble litt for drastisk. Selv om det tydeligvis ikke er noen sperre for dette i ekte Bollywood, så tror jeg nok at seminarleder Deborah hadde rynket litt på den britiskposhe nesen sin. Derimot Fosnavold-Arve tror jeg bare hadde syntes det var digg.
Strømmen her går veldig ofte for tiden. Mener på at det har blitt verre etter at monsunen kom. Er dessuten skuffa over monsunen. Trodde det skulle være en sånn fantastisk prosess med nedhøljing 24/7, men neeeeeida... Kanskje det bare er fordi jeg er så vant til Bergen. Man får liksom ei lita skur mot kvelden, og en dag regnet det når vi var på skolen, men ingenting drastisk. Skulle ønske Pondi fikk seg flere dusjer, er så lei av den kloakkstanka nå at jeg holder på å gå på veggen. Orker jo ikke å gå ut om dagene lengre, er bare for intenst. Det er varmt, det stinker, tiggere, poseselgere, og de hersens gudsforlatte spinnville rickshaw sjåførene som masermasermaser. Jeg har begynt å bare rope til de nå i stedet for å ignorere når de begynner å tyte om den jævla rickshawen. "NOOOOOOOO!!!!!!!". Ser det ut som om jeg ikke er i stand til å gå de fem meterne opp til butikken eller ditt desperate fjols????
Hadde dessuten enda en festrunde på lørdag. Først pizza og vin hjemme, så Le Space hvor vi møtte intense indere, og så videre på fest med belgiere, franske damer og noen indere utti gokk igjen. Da vi kom dit fant vi ut at det var en bursdag som foregikk, så vi spiste sukker kamuflert som kake, spilte magnetdart med en inder som banna som en sjømann med britisk aksent og drakk opp all øl som var å finne. Så klura vi oss ut i gjørma igjen og hjem. Note to self: 7 mojito, 2 flasker rødvin og 2pina colada pluss uante mengder med øl er FOR MYE for meg Terese og Julie. Nå pensjonerer jeg meg herved offisielt fra trønderfylla.
Har dessuten fått en inder ved navn Muhan på nakken, han gir ikke opp. Tror kanskje han har tatt hintet nå da. Har ikke hørt fra ham på et halvt døgn. Utrolig!! Rareste spørsmål hittil " Jo look so stråååång (denger meg i overarma mens han gliser), is there somting missing in jor laif, like love?" Haaaaaaaaallo?? Alt dette fordi jeg er så primal at jeg åpner flaskeøl med lighter? Skal høre mye rart i India!
tirsdag 14. oktober 2008
Tidenes rickshawtur
Akk, long time no news, hæ? Onkel etterlyste oppdatering, så jeg tenkte at det var på tide nå. Problemet er rett og slett at det skjer jo så mye at man ikke vet hvor man skal begynne. Men, here goes…
Hadde barnedag sist lørdag, som var en særdeles bisarr opplevelse. Det har generelt sett vært mye styr rundt denne barnedagen, poenget var å ta med ungene i landsbyen skolen er i på en morrodag. Det endte med at vi tok de med ti Dizzee World utenfor Chennai, som skulle være noe av det mestspektakulære i hele verden ifølge barna. Feil nr. 1, var egentlig ganske sugent der når vi kom frem. Men, let me tell you, det var jo ikke der festen var. Det var jo på bussen. Herregud, jeg har aldri vært med på lignende i hele mitt liv.
Vi ble henta klokka 8 om morgenen i en buss som allerede var stappfull av unger fra 4-15 år. Gutta som jobber på skolen var helt ekstatiske, satte på dritintens indisk pop/techno, hylte til unga, lo og spratt fram og tilbake. Bussen setter opp farta Indian Style, og hever volumet på musikken simultant, og ungene hylte av glede. Tøffeste av gutta presterte så å begynne å danse villmann gjennom midten av hele bussen, vi var helt fascinerte. Med en sånn innelevlse og intensitet og homoerotiske moves jeg har aldri sett makan til i hele mitt langstrakte liv. Bussen ruste gjennom mark og strand, bumpet seg av gårde, og gutta bare dansa og dansa. Og utrolig nok ble ingen skada, vel, ikke fysisk.
Nådde fram til Dizze greia, og jeg og Astrid fikk anvaret for to jenter på 12 og 14 år. Så skremte vi vettet av ene når vi tok henne med på første karusell, så hun ville ikke væremed mer. Da ble det til at vi ruslet rundt, ble med den andre jenta på noen karuseller og proppet de full av så mye sukker og dritt som overhode mulig, bada litt i et shady basseng, spiste lunsj (hvor de selvfølgelig tok det dyreste på menyen), kjøpte noen rnger til de, sukkerspinn, is, cola, potetgull, masala-chips, en is til og gudene vet hva. Så var det rett i bussen igjen hvor jentene sovna på hver sin side på skulderene mine. Lite ble sagt, lite ble forstått og lite ble gjort, men nå er det et evigvarende bånd mellom meg og to indiske fjortiser jeg ikke greier å uttale navnet på.
Etter barnedagen følte vi oss så kvalmende bra med oss selv at vi bestemte oss for å ha fest. Vi skulle kle oss ut som kjente indiske personer, jeg tolka den i den retning at jeg kunne kle meg ut som noen som hadde vært i India og skrevet om det, Elizabeth Wurtzel. Forfatter av "Eat, Pray, Love", utpekt av geni av Oprah. Haha, vel, hun er det minste blond.
Hellig ku
Ellers gikk uka med på gruppeoppgave og sladring om den nye foreleseren, Oliver Richmond, som noen mener ligner på en kjekk og yngre Richard Gere. Må si meg uenig i det, og det er jo bare positivt. Han har i aller største grad en eller annen Lonely Planet guide feeling over seg. Dessuten skriver han om urbefolkningers perspektiv på fred, og skal til Papa Nu-Guinea snart. Som i seg selv er noe av det mest interessante med fredsbygging, spør du meg. Hva som blir gjort og hva som trengs e ofte to forskjellige ting i post-konflikt periode.
Så var vi på åpninga av en nye kinarestaurant. Var veldig fancy. De hadde discokule= godkjent.
Ellers har vi hatt en del Bollywood filmkvelder, som jeg har levd meg skremmende inni, og har hatt flere hikstende utbrudd foran forelesere og seminarledere. Heldigvis tror jeg ikke det har vært et eneste tørt øye når disse filmene har pågått. Hindi filmer er meningen å være all around filmer, noe for alle. Det vil si at det er en og en halv time med gøy, moro, kjærlighet, sang og dans, men så… BOOOM! Tragedie slår ned! Korrupsjon, terror, slemme fundamentalister, tvangsekteskap, døde unger og grining. Også ender de sånn halv-happy, liten gnist av håp, elskende får hverandre etter 40-50 år med å tro at den andre var død, uskyldige slipper ut av fengsel etter 30 år med tortur, den korrupte politikeren bli drept osv.osv. Hele spekteret for å si det sånn. Og jeg elsker det!
Hadde fest igjen på fredag, med mojito og høytopplesning av trønderlovene. Som igjen måtte forklares grundig og dypt på engelsk til tyske Viola. Dette var en scene i seg selv. Trønderne ble forklart som ”The tribals of Norway”. Og det hele utviklet seg i den retning at vi måtte forklare Viola at ”There is never a party without a leatherwest”- D blir itj fæst utn skjinnvæst. Og at det blir ”no kids with tounge”- D blir itj onga om du bruke tonga. ”Næverr mærry the girl if everybody sits on the same side in church”- Itj gift dæ me likjpia om aill i kirka sætt sæ på samm sia”. ”Med bart blir d fart”, ble også inkludert i alle de 30 lovene. Skal se om jeg kan finne alle sammen og poste de her.
Lørdagen var også noe heidundranes greier. Skulle ut på middag, med påskudd at vi måtte resirkuleres med litt vin. Etter søtt innspill fra Sri Lankiske Amalie når vi skulle forklare til henne hva det ville si å ”get wasted” spurte hun veldig naturlig om vi så da måtte ”recycle” dagen derpå. Vi spiste en bedre middag, delte en flaske sur rosévin og koste oss. Så kommer en irre bort til oss. Han og kompisene er sleske nok til å ha et veddemål om vi er fra nord eller sør i verden. Jeg sa at vi var jævlig langt nord, og da vant visst han 100 pund. De kom bort og endte med å spandere på oss vin hele kvelden, mens vi bare popla shjit. Kelnerene skulle stenge, og vi var siste igjen. Julie var da godt på en snurr og bestemte seg for at kelnerne skulle få i oppgave å skaffe nachspiel til oss. ”OF COOOOOOURRRRRRZE, PARTIPARTI, VI FIX IN AUROVILLEEEEE”. Vi sa nei, Julie sa ja, og det Julie sier er visst lov. Så da bærte det inn i EN rickshaw, vi var 7 fullt voksne mennesker inni den lille tukktukkgreia der, og begynte å ruse ut mot Auroville i natta. Jeg med en 130 kilos brite ved navn Boris oppå fanget, Julie på tvers av alle og Hilde inni armkroken på kjekkasen fra Wales.
Vi stoppa så opp for at Hildes skulle vise oss belgisk trancedance og ta en menthol-cigarette, for da blir jo alt bra. ”Null kreft, ånli fræshnæss”. Julie bestemte seg for å ”connecte” med rickshaw sjåføren, spørre om han var gift, før hun bælja ut ” WITH ME, FIRST COMES THE COW, THEN THE CAMEL THEN MARRIAGE”. Litt urolig for at hun mente at det var det rickshaw sjåføren skulle betale for å gifte seg med henne… Aldri godt å vite med trøndere. Så kjørte vi oss vill… ute i Auroville skogen, som btw er kultområde, a la mest bisarre sekta i menneskets historie. Kelnerne kom rusende på mopsene sine til unnsetning, ble veldig ivrig og fant en fest langt inni huttiheita. Der var vi i omtrent 30 sekunder, etter 1 time i rickshaw for å komme dit. Det var kun skummelt, masse folk, ingen som sa noe, ingen musikk og det var tydelig at vi ikke var ønsket. Så da bar det ut i skogen igjen, kjørte oss vill atter en gang, ble nesten angrepet av en hund det begynte å regne og all vina var borte. Dette så ikke lyst ut. Men så, ut av skogen kom en gjeng urharrye gutter på moped. Jeg spurte så med tamilsk aksent. ”PONDICHERRYAAAAAAH?????” og de svarte ”sari, sari, thankyouthankyou, we drive you, we in front”. Så vi kom oss inn til byen, hvor Julie likeså godt skulle være med guttene på hotellet på nach, tenkte at jeg burde være med jeg også. Og der var vi, Boris stjal øl fra baren, godsnakka med manageren og fikk oss inn. Og der ble vi til vi tre kvarter senere ble pælma ut av konservative indiske managere og kelnere. Reine korstoget var det. På veien hjem ”connecta” Julie også med noen kyr som hadde slått seg til i gata vår.
Alt i alt, en av de rareste og mest morsomme opplevelsene gjennom tidene.
Faen, kom nettopp på at Boris het jo ikke Boris, men Ben. var noe me at han ligna på Boris Becker... Men det gjorde han jo ikke... og ikke som i morro, haha, ungen til Becker, men han ligna faktisk ikke... hva var det jeg missa nå?
å herregud, nå fant jeg moderskipet til trønderlovene på facebook. Jeg trodde det bare var 30, men her kommer det!
Trønderloven
1) Bli itj nå fæst uten skinnvæst
2) Bli itj nå fin uten mokkasin
3) Bli itj nå fart uten bart
4) Får itj råna uten Ascona
5) Bli itj nå trønder-rock uten tennis-sokk
6) Bli itj nå barsk uten karsk
7) Du e itj kvass uten adidas
8) Du veit ka du får, med bleika hår
9) Du e itj så racer uten blæzer
10) Det bli itj svin-hett uten alpefett
11) Du får itj klådd uten sodd
12) Du bli itj pula uten Bula
13) Du bli homofil med japansk bil
14) Det bli itj nå knullings uten rullings
15) Det bli itj nå liv uten kniv
16) Ho bli itj fin uten brennevin
17) Du e itj kar før du bli tatt i radar
18) Du e itj kar hvis du syns at Tore Strømøy e rar
19) Det bli itj døll så læng du har øl
20) Det e itj nå håp uten grønnsåp
21) Det bli itj nå vilt hvis du itj har kilt
22) Du får itj rota hvis rutan itj e sota
23) Du e itj rett hvis du kjem fra Klett
24) Du e itj millionær før du kjøpe sukker og gjær
25) Du e itj på jorde hvis du digge Tore På Spore
26) Det e bare å flytt hvis du itj følle med på Midt-Nytt
27) Du bli itj idrettsmainn uten spritkainn
28) Du bli itj tøff som Rocky før du legg an en skikkeli hockey
29) Du får itj læs kart når du e svart
30) Du e liten uten spriten
31) Du e litt rar hvis du tømme dæ i en ainna kar
32) Det bli itj nå fæst uten prest
33) Det e itj klær hvis det itj e laga av lær
34) Bli itj nå trøst uten hængbrøst
35) Deinn bli itj stiv uten underliv
36) Det bli itj nå mus uten snus
37) Deinn skli lettar in me vaselin
38) Du får itj gå før du hi fått stå
39) Det bli itj nå sorg om du hold med rosenborg
40) Du e itj naken, før du vise fræm staken!
41) Det bli itj nå mus uten Rohypnol å brus
42) Du e itj helt me om du fortsatt digge Tande P
43) Saken e i boks om du har bartevoks
44) Du får itj pul når du itj har vaska dæ siden jul
45) Du e litt uavslutta om du e mann og like gutta
46) Du må drekk meir om du kjenne at synet bli' beir
47) Det e itj tøft før du våkne i ei grøft
48) Du e itj full om du e i stand te å knull
49) Du e mistilpassa når du itj har hår på brøstkassa
50) Du e tøffar enn toget om du høre på han Åge
51) Det bli fart på rattet me smårips'n i krattet
52) Du e itj mannj før du har lært dæ å bannj
53) Det bli itj no darlings me klær fra Carlings
54) Det e itj no fæst om du itj havne i fyllearrest
55) Du e litt femi om du hete Kurt Remi
56) Det bli itj no sphænk ut'n bil me sænk
57) Du e itj nå tess hvis du ikke kjøre mokasiner te dress
58) Du e itj sprø uten fuggelfrø
59) Du blir itj knall ut'n kjall
60) E itj orntli vors om du itj må reng røde kors
61) Du treng itj nå mus hvis du kjøre trailer med grus
62) Ska du ha dametække må du dra brække
63) Det e litt flaut om du itj kan å braut
64) Når du har sopp på taska e det på tide å få'n vaska
65) Det e itj no tess ut'n grilldress
66) Du e heit når du e småfeit
67) E du søring e du itj verdt ein femtiøring
68) Du e verdig om du får stå mens du sjer på RBK
69) Du e itj klar før du får'n hard av å sjå ein ainna kar bar
70) Du e itj kar hves du itj får'n hard
71) Du blir itj snasen uten skrå opp nasen
72) Du sjer berre svin hves du itj' dunke bensin
73) Du får itj no skreppa ut'n ein pris under leppa
74) Det blir itj' mus uten siestabrus
75) Bruke du trus kan du glømm å få dæ mus
76) Du e itj direkte ram før du har tatt dæ ein 96% dram
77) Du e litt av ein særing vess du itj arbe i primærnæring
78) Du e itj direkte mann om mordi har dæ i bainn
79) Mordi e stræng om hu itj betale bænsinpæng
80) Du e forholdsvis avhengig av luftrænser når mordi røyke hasj å går me hættegænser
81) Du e itj så jævli høg, når heile fuckings slækta e bøg
82) Finn dæ ei laus pæte å dra a inn i baksæte
83) Æ skulka matten, for æ skull pul ei på 18
84) Du føle dæ itj my tess når mordi kjøre firhjuling me kjeldress
85) Du e itj akkurat topp, når du må tøm dæ i ein kopp
86) Du veit du må bynn å pomp, når det eineste du får dæ e barnehage-romp
87) Surt å vårrå sultn når d e ei brødskiv me kukost som ligg å vente på pultn
88) Du veit det e på tide å fløtt for sæ sjøl, når mordi bynne å bli stiv og støl
89) Det gjeld å få gjort det du må, før far din kjæm sprengan etter dæ med stå
90) D e itj så lett å vårrå kar, når fardin e transe å du føle dæ rar
91) Live e itj komplætt, uten mokasina å singlætt
92) Du e itj ram før du har botna ein 96% exoticdram
93) Du får itj pula om du heie på kanarifula
94) Grer du rævhåret kvar kveill, da har du saker'n på stell
95) Hvis dama di plage dæ som klæggen, da tar du'a knaillhardt oppætter væggen
96) Du e dømt te å feile uten baum og terninga i speilet
97) Bli itj nå smårips uten lisseslips
98) Det e ulovli å gift sæ med litjpia om aill i kirka må sett på samme sia
99) Vess du itj kan bruk ljå kan du like gjerne fløtt te Bordeaux
100) Du må vask klean med Milo om du bor i en tårnsilo
101) Det e itnjå vanskele å vælg mellom Mira Craig si lillesøster å nabo'n sin fôrhøster
102) Du får itj rota vess du har solgt melkkvota
103) Fæsten bynne å fyre når nånn drar fræm ei kanne maursyre
104) Du kan skyt både gorg og fragle med halvautomathagle
105) Du må itj bynn å drekk uten Zyrtec
106) Du får itj dama i kne uten DDE
107) Du e itj my te karen, før du har tømt det du hadd i magen, i baren
108) Du e itj my te tøffing om du et kalkun, og spør om mer støffing
109) Du e ikke my te kis, om du går på do hver gang du må fis
110) Dem har det itj nå særlig blandt bonan, dem som må ronk når dem tenke på'n Conan
111) Det bli itj nå shjått uten kommlåkk
112) Du kan itj ronk te Jenna uten persienna
113) Det blir utj nå doggy uten sloggi
114) Du e itj nå særlig bon uten borrlås på sko`n
115) Du kjem itj fra gård om du itj hi drokki karsk i minst et tiår
116) Du bli itj så varm i trusa om du får begge hendern i kusa
117) Det e itj voldtækt så leng det e slekt
118) Det blir itj nå knull uten tull
119) Alt går in med makt og vaselin
120) Jo nærmar null, jo tranger hull
121) Det blir itj unga om du bruke tunga
122) Du e itj snau om du pule en sau
123) Det blir itj nå gjort uten rau-ruta flannels-skjort
124) Du har itj nå sjangs hvis du itj fær på plattdans
125) Du træng itj å skjæms om du har læms
126) Du klare itj å miss om du fær med ristetiss
127) Du klare itj å kjør sparsk om du itj har en kaldkarsk
128) Det e først når du fløtte ned te søringan du skjønne kor godt du hadd det da du va nabo med møringan
129) Du e itj frekk uten bernaise-flekk
130) Det e itj rånebil uten dumpventil
131) Det e itj så rakaurinj ei harsk så læng en varme opp med en god karsk
132) Itj`nå e ferr smått, så leng det e godt
133) Dæm kalle mæ for knort`n, ferr æ pula ei på fjort`n
134) Du hi itj nå trønderpeis, når du høre at fetta feis
135) En bli litt spak uten hjæmbakt kak
136) Det blir itj nå groove uten skinnhuv
137) Du e itj kar før du tar heimerten bar
138) Du vet du e trygg med hjæmlaga brygg
139) Du merke ka folk syns når du kjem på fest uten vest med fryns
140) Du når itj fram før karsken e stram
141) Du e itj dum om du går på ølbrikke-museum
142) Du e itj hoven uten trønderloven
143) Du får itj veis uten hockeysveis
144) Du veit du har hatt ølbrilla når du våkna med en gorilla
145) Du kan virk litt ubehøvla uten nedbrætta støvla
146) Det blir itj nå kos og klaps, vess du e redd for litt blodslaps
147) E fetta rein så blir`n itj nå bein
148) Du e litt for urban vess du har sett nånn med turban
149) Du e itj kar vess ikke onkel også e far
150) Det e itj nå sleger om den som søng e neger
151) Du veit livet har gått i dass, om du våkne med kuken i mannerass
152) Du må bruk roll-on, vess litjpia ska vær med i volvon
153) Du veit at livet e nå dritt, når du våkne opp med moskva-marit
154) Du e itj mainnn før du har shota ei full kaffekainn
155) Det finnes itj nå vær, einn ei skikkeli schwinmærr
156) Det e en plage når`n itj kjæm se på samvirklaget
157) Dåkk bli itj herremennj utn tennj!
158) Trøng itj te byyn å handle klee ått de, når du finn så my fint på kottet
159) Du kjæm itj bortåt om trusa di e lortåt
160) Du vet du e brisen nå du itj kjenne lokta tå fisen
161) Det blir itj nå svingkurs, uten rouge
161) Du e farlig bra, om du eig Opel Calibra
162) Det blir itj nå trønderlov uten humor, type grov
163) Du har det på G, om du får dama ned på kne
164) Ska bættre lov dæ du blir fin tå ei blanding av kokain og heroin
165) Du eie itj takt, uten gitar og RBK drakt
166) Du e itj et liv verdig, vess du sitt på dass og rope: FERDIG!!
167) Du e itj den coole vess du hete Ole og kjøpe sprit på vinmonopolet
168) Bli bustat i bartn vess du itj senke fartn
169) Det blir itj nå fæst uten olljlæst
170) Det bli itj nå ablegøye uten helsetrøye
171) Du e itj nå okse uten skinnbukse
172) Du e barsk om du drikk karsk
173) Du har itj sjans vess du itj kan gammeldans
174) Det blir itj nå på taska uten brennvinsflaska
175) Du klare itj en motbakke vess du itj har allværsjakke
176) Du drekk itj vin, vess den itj lukte bensin
177) Ho kan si så mangt, men det e aldri for trangt!
178) Så snart du har komme, legg du jenta i hanskerommet
179) E`a over tolv, bli det itj nå rocken råll
180) Vasking e itj nå fun før kukosten e grønn
181) Bli itj nå bruk for dong vess du bærre ska spæll ping-pong
182) Vi lika ho som sprika fra Buvika
183) Bli itj nå kjøtt på loffen hvis ho e råttn i skoffen
184) Treng itj å napp i løken hvis du har foinne dæ ei frøken
185) Du e itj my mainn før du ha sli tu nåinn ei tainn
186) Du ha vunne fæstn hvis du har kushår på skinnvæstn
187) Du e ei fløtepus hvis du itj ha lagt ned ei luremus
188) Du e itj verdi væstn før du ha fårre på kjærringa te præstn
189) Treng itj nå pæng hvis du har kvinnfolk i di sæng
190) Det finns itj nå mp3 utn DDE
191) Du e itj nå te mann, vess anlægget itj spælle det grannj
192) Går du utover kvota, må du betal bota
193) Når du ska å pul hesten, må du husspå gummilæstn
194) Du veit du e ille ute, når berta itj har pilla å sædn sprute!
195) Du må dra`n ut før du bynne å sprut!
196) En trønder med bart fær itj te byen uten kart
197) Det blir itj full pakke uten skidoo-jakke
198) Du veit det vart nå på "peis`n" når du våkne opp med floka i hockeysveis`n
199) Det blir itj nå etterfæsta uten matræsta
200) Ska bætteri vis dæ "Kaptein Sabeltainn" hvis du itj hoste opp ei storkainn
201) Du e itj svart før du e 6 år med bart
202) Det e hårat godt å vær trønder, når vi vise Brann hvem som e bønder
203) Om du våkne opp med en mann i senga heie du nok på vålerenga
204) Du får itj HIV, om du skrape`n ræn med brødkniv
205) Du vill få ho kliss blaut om du går med skaut
206) Du kan itj avslutt et ligg uten sigg
207) Om hu ser ut som en haug med mose, e det itj flaut å spør mor di etter en grå papirpose
208) Det blir litt krøll om "peis`n" e på størrelse med en fingerbøll
209) Du e itj bæd før du svælg sæd
210) Bli itj nå sus me pepsi i porselenskrus
211) Du fær itj på cruise uten en rull med General snus
212) Bli itj ei på fjorten uten en 240 innom porten
213) Du bli itj lækker før du bli taktekker
214) Du treng itj falske lokkemiddel ferr å få veitja te å komma, vesst du har nidar på innerlomma
215) Det bli itj pulings av sau, uten at den e dau
216) Du bli itj parat om du itj kan karat`
217) Du e itj nå mainn, uten stor rottweilerhainn
218) Du e itj nå kammerat hvis du itj har heimbrentsapparat
219) Hvis du e ei pingel, forblir du singel
220) Det blir itj nå sæding, uten trønderbeklædning
221) På stranda e du itj glorat før du ser ut som Borat
222) Det blir itj nå smårips uten lisseslips
223) 6 runda med rattata, e itj feil på natta
224) Du har fått nå på staken, når det e sjette gangen du bytte laken
225) Når dama legg sæ på buken, veit du det blir en interessant måte å bruk kuken
226) Du e sånn passe gra, når du kjøre 8 ganga på rad
227) Du har itj nå å gjør i barteland, om du itj e eier av ei spritkainn!
228) Det blir itj sex, uten en shorts fra fretex
229) Du veit hu e slæmlæms når ho itj he hæms
230) E itj nå vits å fær t byn å spør all jentan om sjangs, når d vise sæ at du lid av prestasjonsangst
231) Det bli itj nå fæsting på offentlig torg utn fotballtrøya t Rosenborg
232) Det e itj nå stress når du stase dæ opp me grilldress
233) Du har itj verdi utedo utn plakat av´n Bjarne Brøndbo
234) Du e itj ordntli røy før du har vore i seng me`n Strømøy
235) D e itj nå vits me en Merche å låne, vess du har en sænka Sierra å råne
236) Du e itj orntlig Trønderpus vess du itj snafse t dæ rætli Generalsnus
KOS DOKKER!
Hadde barnedag sist lørdag, som var en særdeles bisarr opplevelse. Det har generelt sett vært mye styr rundt denne barnedagen, poenget var å ta med ungene i landsbyen skolen er i på en morrodag. Det endte med at vi tok de med ti Dizzee World utenfor Chennai, som skulle være noe av det mestspektakulære i hele verden ifølge barna. Feil nr. 1, var egentlig ganske sugent der når vi kom frem. Men, let me tell you, det var jo ikke der festen var. Det var jo på bussen. Herregud, jeg har aldri vært med på lignende i hele mitt liv.
Vi ble henta klokka 8 om morgenen i en buss som allerede var stappfull av unger fra 4-15 år. Gutta som jobber på skolen var helt ekstatiske, satte på dritintens indisk pop/techno, hylte til unga, lo og spratt fram og tilbake. Bussen setter opp farta Indian Style, og hever volumet på musikken simultant, og ungene hylte av glede. Tøffeste av gutta presterte så å begynne å danse villmann gjennom midten av hele bussen, vi var helt fascinerte. Med en sånn innelevlse og intensitet og homoerotiske moves jeg har aldri sett makan til i hele mitt langstrakte liv. Bussen ruste gjennom mark og strand, bumpet seg av gårde, og gutta bare dansa og dansa. Og utrolig nok ble ingen skada, vel, ikke fysisk.
Nådde fram til Dizze greia, og jeg og Astrid fikk anvaret for to jenter på 12 og 14 år. Så skremte vi vettet av ene når vi tok henne med på første karusell, så hun ville ikke væremed mer. Da ble det til at vi ruslet rundt, ble med den andre jenta på noen karuseller og proppet de full av så mye sukker og dritt som overhode mulig, bada litt i et shady basseng, spiste lunsj (hvor de selvfølgelig tok det dyreste på menyen), kjøpte noen rnger til de, sukkerspinn, is, cola, potetgull, masala-chips, en is til og gudene vet hva. Så var det rett i bussen igjen hvor jentene sovna på hver sin side på skulderene mine. Lite ble sagt, lite ble forstått og lite ble gjort, men nå er det et evigvarende bånd mellom meg og to indiske fjortiser jeg ikke greier å uttale navnet på.
Etter barnedagen følte vi oss så kvalmende bra med oss selv at vi bestemte oss for å ha fest. Vi skulle kle oss ut som kjente indiske personer, jeg tolka den i den retning at jeg kunne kle meg ut som noen som hadde vært i India og skrevet om det, Elizabeth Wurtzel. Forfatter av "Eat, Pray, Love", utpekt av geni av Oprah. Haha, vel, hun er det minste blond.
Hellig ku
Ellers gikk uka med på gruppeoppgave og sladring om den nye foreleseren, Oliver Richmond, som noen mener ligner på en kjekk og yngre Richard Gere. Må si meg uenig i det, og det er jo bare positivt. Han har i aller største grad en eller annen Lonely Planet guide feeling over seg. Dessuten skriver han om urbefolkningers perspektiv på fred, og skal til Papa Nu-Guinea snart. Som i seg selv er noe av det mest interessante med fredsbygging, spør du meg. Hva som blir gjort og hva som trengs e ofte to forskjellige ting i post-konflikt periode.
Så var vi på åpninga av en nye kinarestaurant. Var veldig fancy. De hadde discokule= godkjent.
Ellers har vi hatt en del Bollywood filmkvelder, som jeg har levd meg skremmende inni, og har hatt flere hikstende utbrudd foran forelesere og seminarledere. Heldigvis tror jeg ikke det har vært et eneste tørt øye når disse filmene har pågått. Hindi filmer er meningen å være all around filmer, noe for alle. Det vil si at det er en og en halv time med gøy, moro, kjærlighet, sang og dans, men så… BOOOM! Tragedie slår ned! Korrupsjon, terror, slemme fundamentalister, tvangsekteskap, døde unger og grining. Også ender de sånn halv-happy, liten gnist av håp, elskende får hverandre etter 40-50 år med å tro at den andre var død, uskyldige slipper ut av fengsel etter 30 år med tortur, den korrupte politikeren bli drept osv.osv. Hele spekteret for å si det sånn. Og jeg elsker det!
Hadde fest igjen på fredag, med mojito og høytopplesning av trønderlovene. Som igjen måtte forklares grundig og dypt på engelsk til tyske Viola. Dette var en scene i seg selv. Trønderne ble forklart som ”The tribals of Norway”. Og det hele utviklet seg i den retning at vi måtte forklare Viola at ”There is never a party without a leatherwest”- D blir itj fæst utn skjinnvæst. Og at det blir ”no kids with tounge”- D blir itj onga om du bruke tonga. ”Næverr mærry the girl if everybody sits on the same side in church”- Itj gift dæ me likjpia om aill i kirka sætt sæ på samm sia”. ”Med bart blir d fart”, ble også inkludert i alle de 30 lovene. Skal se om jeg kan finne alle sammen og poste de her.
Lørdagen var også noe heidundranes greier. Skulle ut på middag, med påskudd at vi måtte resirkuleres med litt vin. Etter søtt innspill fra Sri Lankiske Amalie når vi skulle forklare til henne hva det ville si å ”get wasted” spurte hun veldig naturlig om vi så da måtte ”recycle” dagen derpå. Vi spiste en bedre middag, delte en flaske sur rosévin og koste oss. Så kommer en irre bort til oss. Han og kompisene er sleske nok til å ha et veddemål om vi er fra nord eller sør i verden. Jeg sa at vi var jævlig langt nord, og da vant visst han 100 pund. De kom bort og endte med å spandere på oss vin hele kvelden, mens vi bare popla shjit. Kelnerene skulle stenge, og vi var siste igjen. Julie var da godt på en snurr og bestemte seg for at kelnerne skulle få i oppgave å skaffe nachspiel til oss. ”OF COOOOOOURRRRRRZE, PARTIPARTI, VI FIX IN AUROVILLEEEEE”. Vi sa nei, Julie sa ja, og det Julie sier er visst lov. Så da bærte det inn i EN rickshaw, vi var 7 fullt voksne mennesker inni den lille tukktukkgreia der, og begynte å ruse ut mot Auroville i natta. Jeg med en 130 kilos brite ved navn Boris oppå fanget, Julie på tvers av alle og Hilde inni armkroken på kjekkasen fra Wales.
Vi stoppa så opp for at Hildes skulle vise oss belgisk trancedance og ta en menthol-cigarette, for da blir jo alt bra. ”Null kreft, ånli fræshnæss”. Julie bestemte seg for å ”connecte” med rickshaw sjåføren, spørre om han var gift, før hun bælja ut ” WITH ME, FIRST COMES THE COW, THEN THE CAMEL THEN MARRIAGE”. Litt urolig for at hun mente at det var det rickshaw sjåføren skulle betale for å gifte seg med henne… Aldri godt å vite med trøndere. Så kjørte vi oss vill… ute i Auroville skogen, som btw er kultområde, a la mest bisarre sekta i menneskets historie. Kelnerne kom rusende på mopsene sine til unnsetning, ble veldig ivrig og fant en fest langt inni huttiheita. Der var vi i omtrent 30 sekunder, etter 1 time i rickshaw for å komme dit. Det var kun skummelt, masse folk, ingen som sa noe, ingen musikk og det var tydelig at vi ikke var ønsket. Så da bar det ut i skogen igjen, kjørte oss vill atter en gang, ble nesten angrepet av en hund det begynte å regne og all vina var borte. Dette så ikke lyst ut. Men så, ut av skogen kom en gjeng urharrye gutter på moped. Jeg spurte så med tamilsk aksent. ”PONDICHERRYAAAAAAH?????” og de svarte ”sari, sari, thankyouthankyou, we drive you, we in front”. Så vi kom oss inn til byen, hvor Julie likeså godt skulle være med guttene på hotellet på nach, tenkte at jeg burde være med jeg også. Og der var vi, Boris stjal øl fra baren, godsnakka med manageren og fikk oss inn. Og der ble vi til vi tre kvarter senere ble pælma ut av konservative indiske managere og kelnere. Reine korstoget var det. På veien hjem ”connecta” Julie også med noen kyr som hadde slått seg til i gata vår.
Alt i alt, en av de rareste og mest morsomme opplevelsene gjennom tidene.
Faen, kom nettopp på at Boris het jo ikke Boris, men Ben. var noe me at han ligna på Boris Becker... Men det gjorde han jo ikke... og ikke som i morro, haha, ungen til Becker, men han ligna faktisk ikke... hva var det jeg missa nå?
å herregud, nå fant jeg moderskipet til trønderlovene på facebook. Jeg trodde det bare var 30, men her kommer det!
Trønderloven
1) Bli itj nå fæst uten skinnvæst
2) Bli itj nå fin uten mokkasin
3) Bli itj nå fart uten bart
4) Får itj råna uten Ascona
5) Bli itj nå trønder-rock uten tennis-sokk
6) Bli itj nå barsk uten karsk
7) Du e itj kvass uten adidas
8) Du veit ka du får, med bleika hår
9) Du e itj så racer uten blæzer
10) Det bli itj svin-hett uten alpefett
11) Du får itj klådd uten sodd
12) Du bli itj pula uten Bula
13) Du bli homofil med japansk bil
14) Det bli itj nå knullings uten rullings
15) Det bli itj nå liv uten kniv
16) Ho bli itj fin uten brennevin
17) Du e itj kar før du bli tatt i radar
18) Du e itj kar hvis du syns at Tore Strømøy e rar
19) Det bli itj døll så læng du har øl
20) Det e itj nå håp uten grønnsåp
21) Det bli itj nå vilt hvis du itj har kilt
22) Du får itj rota hvis rutan itj e sota
23) Du e itj rett hvis du kjem fra Klett
24) Du e itj millionær før du kjøpe sukker og gjær
25) Du e itj på jorde hvis du digge Tore På Spore
26) Det e bare å flytt hvis du itj følle med på Midt-Nytt
27) Du bli itj idrettsmainn uten spritkainn
28) Du bli itj tøff som Rocky før du legg an en skikkeli hockey
29) Du får itj læs kart når du e svart
30) Du e liten uten spriten
31) Du e litt rar hvis du tømme dæ i en ainna kar
32) Det bli itj nå fæst uten prest
33) Det e itj klær hvis det itj e laga av lær
34) Bli itj nå trøst uten hængbrøst
35) Deinn bli itj stiv uten underliv
36) Det bli itj nå mus uten snus
37) Deinn skli lettar in me vaselin
38) Du får itj gå før du hi fått stå
39) Det bli itj nå sorg om du hold med rosenborg
40) Du e itj naken, før du vise fræm staken!
41) Det bli itj nå mus uten Rohypnol å brus
42) Du e itj helt me om du fortsatt digge Tande P
43) Saken e i boks om du har bartevoks
44) Du får itj pul når du itj har vaska dæ siden jul
45) Du e litt uavslutta om du e mann og like gutta
46) Du må drekk meir om du kjenne at synet bli' beir
47) Det e itj tøft før du våkne i ei grøft
48) Du e itj full om du e i stand te å knull
49) Du e mistilpassa når du itj har hår på brøstkassa
50) Du e tøffar enn toget om du høre på han Åge
51) Det bli fart på rattet me smårips'n i krattet
52) Du e itj mannj før du har lært dæ å bannj
53) Det bli itj no darlings me klær fra Carlings
54) Det e itj no fæst om du itj havne i fyllearrest
55) Du e litt femi om du hete Kurt Remi
56) Det bli itj no sphænk ut'n bil me sænk
57) Du e itj nå tess hvis du ikke kjøre mokasiner te dress
58) Du e itj sprø uten fuggelfrø
59) Du blir itj knall ut'n kjall
60) E itj orntli vors om du itj må reng røde kors
61) Du treng itj nå mus hvis du kjøre trailer med grus
62) Ska du ha dametække må du dra brække
63) Det e litt flaut om du itj kan å braut
64) Når du har sopp på taska e det på tide å få'n vaska
65) Det e itj no tess ut'n grilldress
66) Du e heit når du e småfeit
67) E du søring e du itj verdt ein femtiøring
68) Du e verdig om du får stå mens du sjer på RBK
69) Du e itj klar før du får'n hard av å sjå ein ainna kar bar
70) Du e itj kar hves du itj får'n hard
71) Du blir itj snasen uten skrå opp nasen
72) Du sjer berre svin hves du itj' dunke bensin
73) Du får itj no skreppa ut'n ein pris under leppa
74) Det blir itj' mus uten siestabrus
75) Bruke du trus kan du glømm å få dæ mus
76) Du e itj direkte ram før du har tatt dæ ein 96% dram
77) Du e litt av ein særing vess du itj arbe i primærnæring
78) Du e itj direkte mann om mordi har dæ i bainn
79) Mordi e stræng om hu itj betale bænsinpæng
80) Du e forholdsvis avhengig av luftrænser når mordi røyke hasj å går me hættegænser
81) Du e itj så jævli høg, når heile fuckings slækta e bøg
82) Finn dæ ei laus pæte å dra a inn i baksæte
83) Æ skulka matten, for æ skull pul ei på 18
84) Du føle dæ itj my tess når mordi kjøre firhjuling me kjeldress
85) Du e itj akkurat topp, når du må tøm dæ i ein kopp
86) Du veit du må bynn å pomp, når det eineste du får dæ e barnehage-romp
87) Surt å vårrå sultn når d e ei brødskiv me kukost som ligg å vente på pultn
88) Du veit det e på tide å fløtt for sæ sjøl, når mordi bynne å bli stiv og støl
89) Det gjeld å få gjort det du må, før far din kjæm sprengan etter dæ med stå
90) D e itj så lett å vårrå kar, når fardin e transe å du føle dæ rar
91) Live e itj komplætt, uten mokasina å singlætt
92) Du e itj ram før du har botna ein 96% exoticdram
93) Du får itj pula om du heie på kanarifula
94) Grer du rævhåret kvar kveill, da har du saker'n på stell
95) Hvis dama di plage dæ som klæggen, da tar du'a knaillhardt oppætter væggen
96) Du e dømt te å feile uten baum og terninga i speilet
97) Bli itj nå smårips uten lisseslips
98) Det e ulovli å gift sæ med litjpia om aill i kirka må sett på samme sia
99) Vess du itj kan bruk ljå kan du like gjerne fløtt te Bordeaux
100) Du må vask klean med Milo om du bor i en tårnsilo
101) Det e itnjå vanskele å vælg mellom Mira Craig si lillesøster å nabo'n sin fôrhøster
102) Du får itj rota vess du har solgt melkkvota
103) Fæsten bynne å fyre når nånn drar fræm ei kanne maursyre
104) Du kan skyt både gorg og fragle med halvautomathagle
105) Du må itj bynn å drekk uten Zyrtec
106) Du får itj dama i kne uten DDE
107) Du e itj my te karen, før du har tømt det du hadd i magen, i baren
108) Du e itj my te tøffing om du et kalkun, og spør om mer støffing
109) Du e ikke my te kis, om du går på do hver gang du må fis
110) Dem har det itj nå særlig blandt bonan, dem som må ronk når dem tenke på'n Conan
111) Det bli itj nå shjått uten kommlåkk
112) Du kan itj ronk te Jenna uten persienna
113) Det blir utj nå doggy uten sloggi
114) Du e itj nå særlig bon uten borrlås på sko`n
115) Du kjem itj fra gård om du itj hi drokki karsk i minst et tiår
116) Du bli itj så varm i trusa om du får begge hendern i kusa
117) Det e itj voldtækt så leng det e slekt
118) Det blir itj nå knull uten tull
119) Alt går in med makt og vaselin
120) Jo nærmar null, jo tranger hull
121) Det blir itj unga om du bruke tunga
122) Du e itj snau om du pule en sau
123) Det blir itj nå gjort uten rau-ruta flannels-skjort
124) Du har itj nå sjangs hvis du itj fær på plattdans
125) Du træng itj å skjæms om du har læms
126) Du klare itj å miss om du fær med ristetiss
127) Du klare itj å kjør sparsk om du itj har en kaldkarsk
128) Det e først når du fløtte ned te søringan du skjønne kor godt du hadd det da du va nabo med møringan
129) Du e itj frekk uten bernaise-flekk
130) Det e itj rånebil uten dumpventil
131) Det e itj så rakaurinj ei harsk så læng en varme opp med en god karsk
132) Itj`nå e ferr smått, så leng det e godt
133) Dæm kalle mæ for knort`n, ferr æ pula ei på fjort`n
134) Du hi itj nå trønderpeis, når du høre at fetta feis
135) En bli litt spak uten hjæmbakt kak
136) Det blir itj nå groove uten skinnhuv
137) Du e itj kar før du tar heimerten bar
138) Du vet du e trygg med hjæmlaga brygg
139) Du merke ka folk syns når du kjem på fest uten vest med fryns
140) Du når itj fram før karsken e stram
141) Du e itj dum om du går på ølbrikke-museum
142) Du e itj hoven uten trønderloven
143) Du får itj veis uten hockeysveis
144) Du veit du har hatt ølbrilla når du våkna med en gorilla
145) Du kan virk litt ubehøvla uten nedbrætta støvla
146) Det blir itj nå kos og klaps, vess du e redd for litt blodslaps
147) E fetta rein så blir`n itj nå bein
148) Du e litt for urban vess du har sett nånn med turban
149) Du e itj kar vess ikke onkel også e far
150) Det e itj nå sleger om den som søng e neger
151) Du veit livet har gått i dass, om du våkne med kuken i mannerass
152) Du må bruk roll-on, vess litjpia ska vær med i volvon
153) Du veit at livet e nå dritt, når du våkne opp med moskva-marit
154) Du e itj mainnn før du har shota ei full kaffekainn
155) Det finnes itj nå vær, einn ei skikkeli schwinmærr
156) Det e en plage når`n itj kjæm se på samvirklaget
157) Dåkk bli itj herremennj utn tennj!
158) Trøng itj te byyn å handle klee ått de, når du finn så my fint på kottet
159) Du kjæm itj bortåt om trusa di e lortåt
160) Du vet du e brisen nå du itj kjenne lokta tå fisen
161) Det blir itj nå svingkurs, uten rouge
161) Du e farlig bra, om du eig Opel Calibra
162) Det blir itj nå trønderlov uten humor, type grov
163) Du har det på G, om du får dama ned på kne
164) Ska bættre lov dæ du blir fin tå ei blanding av kokain og heroin
165) Du eie itj takt, uten gitar og RBK drakt
166) Du e itj et liv verdig, vess du sitt på dass og rope: FERDIG!!
167) Du e itj den coole vess du hete Ole og kjøpe sprit på vinmonopolet
168) Bli bustat i bartn vess du itj senke fartn
169) Det blir itj nå fæst uten olljlæst
170) Det bli itj nå ablegøye uten helsetrøye
171) Du e itj nå okse uten skinnbukse
172) Du e barsk om du drikk karsk
173) Du har itj sjans vess du itj kan gammeldans
174) Det blir itj nå på taska uten brennvinsflaska
175) Du klare itj en motbakke vess du itj har allværsjakke
176) Du drekk itj vin, vess den itj lukte bensin
177) Ho kan si så mangt, men det e aldri for trangt!
178) Så snart du har komme, legg du jenta i hanskerommet
179) E`a over tolv, bli det itj nå rocken råll
180) Vasking e itj nå fun før kukosten e grønn
181) Bli itj nå bruk for dong vess du bærre ska spæll ping-pong
182) Vi lika ho som sprika fra Buvika
183) Bli itj nå kjøtt på loffen hvis ho e råttn i skoffen
184) Treng itj å napp i løken hvis du har foinne dæ ei frøken
185) Du e itj my mainn før du ha sli tu nåinn ei tainn
186) Du ha vunne fæstn hvis du har kushår på skinnvæstn
187) Du e ei fløtepus hvis du itj ha lagt ned ei luremus
188) Du e itj verdi væstn før du ha fårre på kjærringa te præstn
189) Treng itj nå pæng hvis du har kvinnfolk i di sæng
190) Det finns itj nå mp3 utn DDE
191) Du e itj nå te mann, vess anlægget itj spælle det grannj
192) Går du utover kvota, må du betal bota
193) Når du ska å pul hesten, må du husspå gummilæstn
194) Du veit du e ille ute, når berta itj har pilla å sædn sprute!
195) Du må dra`n ut før du bynne å sprut!
196) En trønder med bart fær itj te byen uten kart
197) Det blir itj full pakke uten skidoo-jakke
198) Du veit det vart nå på "peis`n" når du våkne opp med floka i hockeysveis`n
199) Det blir itj nå etterfæsta uten matræsta
200) Ska bætteri vis dæ "Kaptein Sabeltainn" hvis du itj hoste opp ei storkainn
201) Du e itj svart før du e 6 år med bart
202) Det e hårat godt å vær trønder, når vi vise Brann hvem som e bønder
203) Om du våkne opp med en mann i senga heie du nok på vålerenga
204) Du får itj HIV, om du skrape`n ræn med brødkniv
205) Du vill få ho kliss blaut om du går med skaut
206) Du kan itj avslutt et ligg uten sigg
207) Om hu ser ut som en haug med mose, e det itj flaut å spør mor di etter en grå papirpose
208) Det blir litt krøll om "peis`n" e på størrelse med en fingerbøll
209) Du e itj bæd før du svælg sæd
210) Bli itj nå sus me pepsi i porselenskrus
211) Du fær itj på cruise uten en rull med General snus
212) Bli itj ei på fjorten uten en 240 innom porten
213) Du bli itj lækker før du bli taktekker
214) Du treng itj falske lokkemiddel ferr å få veitja te å komma, vesst du har nidar på innerlomma
215) Det bli itj pulings av sau, uten at den e dau
216) Du bli itj parat om du itj kan karat`
217) Du e itj nå mainn, uten stor rottweilerhainn
218) Du e itj nå kammerat hvis du itj har heimbrentsapparat
219) Hvis du e ei pingel, forblir du singel
220) Det blir itj nå sæding, uten trønderbeklædning
221) På stranda e du itj glorat før du ser ut som Borat
222) Det blir itj nå smårips uten lisseslips
223) 6 runda med rattata, e itj feil på natta
224) Du har fått nå på staken, når det e sjette gangen du bytte laken
225) Når dama legg sæ på buken, veit du det blir en interessant måte å bruk kuken
226) Du e sånn passe gra, når du kjøre 8 ganga på rad
227) Du har itj nå å gjør i barteland, om du itj e eier av ei spritkainn!
228) Det blir itj sex, uten en shorts fra fretex
229) Du veit hu e slæmlæms når ho itj he hæms
230) E itj nå vits å fær t byn å spør all jentan om sjangs, når d vise sæ at du lid av prestasjonsangst
231) Det bli itj nå fæsting på offentlig torg utn fotballtrøya t Rosenborg
232) Det e itj nå stress når du stase dæ opp me grilldress
233) Du har itj verdi utedo utn plakat av´n Bjarne Brøndbo
234) Du e itj ordntli røy før du har vore i seng me`n Strømøy
235) D e itj nå vits me en Merche å låne, vess du har en sænka Sierra å råne
236) Du e itj orntlig Trønderpus vess du itj snafse t dæ rætli Generalsnus
KOS DOKKER!
torsdag 2. oktober 2008
Gandhi har bursdag!
I går hadde Gandhi bursdag, dette ble feiret med innføringen av røykeforbud offentlig over hele landet. Det er 250 millioner røykere i India, dette skal bli interessant.
Nede på stranda var det messe. Jeg gikk bare forbi hjem fra gruppemøte, men fikk med meg at de hadde pyntet statuen av ham og at det var stappfullt av folk overalt.
I dag er siste dagen til Are på jobb, så nå nærmer det seg :)
Dessuten skal vi levere inn første utkast til gruppeoppgava i dag klokka fem. Er stressa, men det går nok bra. Er bare det at oppgava har forandret seg hele veien, men etter samtale med seminarleder Arve, fra Fosnavold, så har vi kommet oss tilbake til temaet statsvold i de syv søsterstatene i nordøst. Som er et ufattelig komplekst tema, men interessant/grusomt...
Får ikke til å laste opp bilder i dag heller ser det ut til, hadde et fint et av statuen.. akk, vel...
Nede på stranda var det messe. Jeg gikk bare forbi hjem fra gruppemøte, men fikk med meg at de hadde pyntet statuen av ham og at det var stappfullt av folk overalt.
I dag er siste dagen til Are på jobb, så nå nærmer det seg :)
Dessuten skal vi levere inn første utkast til gruppeoppgava i dag klokka fem. Er stressa, men det går nok bra. Er bare det at oppgava har forandret seg hele veien, men etter samtale med seminarleder Arve, fra Fosnavold, så har vi kommet oss tilbake til temaet statsvold i de syv søsterstatene i nordøst. Som er et ufattelig komplekst tema, men interessant/grusomt...
Får ikke til å laste opp bilder i dag heller ser det ut til, hadde et fint et av statuen.. akk, vel...
mandag 29. september 2008
Kerela, holy by day- tacky by night.
Da har vi fått oss en rundtur i Kerala denne helgen.
Turen ned var et rent helvete. Den bussen burde brennes. Dessuten hadde vi fått beskjed om at turen ville vare 12 timer, den varte 15-16. Vi kjørte fra Pondi på onsdagskvelden og begynte noe som viste seg å være en særdeles sær tur. Natten var hard og lengre enn lang, men man overlevde humpinga og den trange plassen. Det kunne jo vært verre tenkte jeg hele tiden, det kunne vært verre… DET KUNNE HA VÆRT VERRE!!! Som er lite mantra som gjentok seg selv hele natten for hver hump som knuste kneskåla mi eller hodet mitt inni noe.
Men når sola stod opp og vi våknet litt til var det hele så utrolig verdt det hele. Kerala må være verdens vakreste plass. Vi kjørte langt, og lengre enn langt. Og i ett tiden var vi fremme ved husbåtene vi skulle sove i. Alle burde ta seg en tur på husbåt. Det var helt utrolig å bare seile rundt i Kerelas backwaters, mens vi ble servert frukt og te hele tiden av det koselige crewet på båten. Noen badet, noen leste, noen bare glodde ut på verden rundt oss. På kvelden ble det film på dekket på båten etter en fantastisk middag.
Neste dag var de bare å kjøre videre, langt og lengre enn langt igjen. Etter hvert begynte vi å kjøre oppover i fjellene i Kerela hvor de gror te… Masse te… Te så langt øyet kan se, de vakreste busker, i rein fin fjelluft. Det var helt nydelig. Og ja, Hege, jeg tenker og grubler noe så inni granskauen nå på denne masteren om te- og kaffekultur… Mhmmmm… Tenkte noe så søkt som at jeg kan knytte dette opp til diverse fredsteorier, Arne Næss sin Dype økologi, Galtung og kanskje litt annet snæcks for spesielt interesserte. Foreslå for Kaffekompaniet at de gir meg stipend for dette!
Etter en stund kom vi oss til Kochi, som er hovedstaden i Kerela. Her var det i grunn bare digg. Luksushotell og guide som viste oss første kirka i India opprettet av Vasco da Gama, hvor han også ble gravlagt i første runde, St.Francis. Vi så et kinesisk fiskemarked og var på et museum som viste tradisjonelle dansekostymer for Kerala. Etter det bare ruslet vi rundt, gikk oss vill, spiste middag, drakk fancy kaffe som skrøt på seg å ha vunnet en pris i VM i barista i Norge eller noe, shoppet og dullet rundt.
Ny dag, tulledag, lang dag, gudenevethvadag. Vi kjørte og kjørte, opp og ned og ned og opp. Det vi fikk gjort denne dagen var å spise lunsj oppi fjellet før vi suste av gårde med en udugelig guide videre til en eller annen ”opplevelsesgreie” som skulle være steinbra, men som viste seg å være mer siktet på indiske fastlandsturister turister; racerbåter. Som var som vanlige norske båter, bare litt mer shabby. Vi tenkte at faen, sånt kan vi gjørra i Norge, gikk på do (for første gang i hull; meget vellykket) og kjørte videre for å ri på elefant. Noe som jeg ikke skulle ha gjort. Dakar elefanten, tristeste elefanten noen sinne. Som Jimmy, bare uten Finnmarksvidda.
Etter det hadde vi tidenes turbotour av et slags krydder/plante museum. Det var så genialt. Der fikk vi smake på nellik, fersk kanelbark, lukte på fersk kardemomme, spise pepper rett fra busken og kjøpe ferskt krydder og te. Kan trygt si at dette var Mari-heaven.
Så var tiden for å komme seg til neste hotell. Dette var litt av en scene. Selva hadde fått beskjed om at hotellet var like ved der vi var men det kan m trygt si at det var det ikke. Og vi kjørte, og kjørte… Ut i ingenmannsland på bittesmå veier, midt i dypeste jungelen. Jeg satt og holdt i Ganeshsmykket mitt og lurte flere ganger på om jeg skulle ringe til Are for å si mine siste ord. Makan til kjøring… i fjellet… i mørket…dødsangst… Men så plutselig dukket et helt utrolig hotell opp, der ute i nowhere midt i alt mørket. Skulle ikke trodd at vi var fattige studenter slik vi bli behandla rundt om i landet her. Veldig til oppstyr var det, til og med middag rundt bålet på kvelden. Utrolig koselig. Jeg avtalte med ene fyren som jobbet på hotellet at han skulle vise meg rundt når det ble lyst neste morgen, så jeg stod opp tidlig og ruslet ut. Ut av mørket kvelden før var plutselig verden en helt annen i lyset. Vi hørte jo bruset fra elven på kvelden, men så ingenting. Men ja, åpenbaring var vel ordet jeg lette etter her. Der kunne jeg ha blitt for alltid. Det ar tre små fosser som møttes der, og på topen av fjellet ved siden av var et lite hindutempel. Mannen viste meg rundt og fortalte om landsbyen rundt området, urtene man kunne finne i elvebredden og den politiske situasjonen i Kerala. Han var meget fornøyd med nåværende marxist-leninistiske styre, o fortalte mye om utviklingen de hadde hatt som ikke resten av India har hatt i post-kolonial periode. Han fortalte også at de skulle bygge små hytter ute i skogen spesielt for folk på brudereise, og han fikk meg til å love at jeg skulle komme tilbake når jeg giftet meg. No problemo, sa jeg.
Dagen etter skulle vi hjem igjen, men først var planen å dra for å se inni en av fabrikkene hvor de lager te. Så vi kjørte, kjørte og kjørte, til ene fabrikken etter den andre, men ingen ville slippe oss inn. Hmmmm… I wonder why… Så vi ble enige om at enten fikk vi ta en eller annen revolusjon og bryte oss inn i en eller flere av fabrikkene, frigjøre barnearbeiderne og kjøpe opp all teen de hadde i område for å finansiere en skole til barna, eller starte en massebevegelse mot te-plantasjer(i tillegg til alt annet man må boikotte i disse politisk korrekte tider) . Men det ble for mye til tiltak, og alle var så nødt på do, og egentlig så hadde vi ikke så mye å tilby ungene der og da, så vi kjørte videre hjemover. Hadde en meget interessant restaurantopplevelse med sånn fem kelnere og mye søl, før vi kom oss videre igjen. Etter det var det straka vegen heimatt. Var hjemme i ett-tiden på natta, og så var det opp igjen klokka 7 for å dra på workshop i Auroville om Jammu & Kasmir. Noe som var helt utrolig givende. Lenge siden jeg har lært så mye på så kort tid. Dette studiet er helt utrolig. Så i denne anledning vil jeg gjerne takke meg selv for å¨ha jobbet ræva av meg på Tiltak Funksjonshemmede og Ark i sommer slik at jeg kunne dra ut i denne rare verden. Jeg er heldig jeg. :) Og selvfølgelig annen økonomisk og moralsk støtte er mye verdsatt.
Men nå må jeg analysere Curle`s Conflict Progression Model til i morgen, og skrive om AFSPA… AFSPA meg her og AFSPA meg der… Ojojoj… Slien, men ved godt mot…
flere bilder kommer senere i samme innlegg, det tar bare så utrolig lang tid å laste opp.
Turen ned var et rent helvete. Den bussen burde brennes. Dessuten hadde vi fått beskjed om at turen ville vare 12 timer, den varte 15-16. Vi kjørte fra Pondi på onsdagskvelden og begynte noe som viste seg å være en særdeles sær tur. Natten var hard og lengre enn lang, men man overlevde humpinga og den trange plassen. Det kunne jo vært verre tenkte jeg hele tiden, det kunne vært verre… DET KUNNE HA VÆRT VERRE!!! Som er lite mantra som gjentok seg selv hele natten for hver hump som knuste kneskåla mi eller hodet mitt inni noe.
Men når sola stod opp og vi våknet litt til var det hele så utrolig verdt det hele. Kerala må være verdens vakreste plass. Vi kjørte langt, og lengre enn langt. Og i ett tiden var vi fremme ved husbåtene vi skulle sove i. Alle burde ta seg en tur på husbåt. Det var helt utrolig å bare seile rundt i Kerelas backwaters, mens vi ble servert frukt og te hele tiden av det koselige crewet på båten. Noen badet, noen leste, noen bare glodde ut på verden rundt oss. På kvelden ble det film på dekket på båten etter en fantastisk middag.
Neste dag var de bare å kjøre videre, langt og lengre enn langt igjen. Etter hvert begynte vi å kjøre oppover i fjellene i Kerela hvor de gror te… Masse te… Te så langt øyet kan se, de vakreste busker, i rein fin fjelluft. Det var helt nydelig. Og ja, Hege, jeg tenker og grubler noe så inni granskauen nå på denne masteren om te- og kaffekultur… Mhmmmm… Tenkte noe så søkt som at jeg kan knytte dette opp til diverse fredsteorier, Arne Næss sin Dype økologi, Galtung og kanskje litt annet snæcks for spesielt interesserte. Foreslå for Kaffekompaniet at de gir meg stipend for dette!
Etter en stund kom vi oss til Kochi, som er hovedstaden i Kerela. Her var det i grunn bare digg. Luksushotell og guide som viste oss første kirka i India opprettet av Vasco da Gama, hvor han også ble gravlagt i første runde, St.Francis. Vi så et kinesisk fiskemarked og var på et museum som viste tradisjonelle dansekostymer for Kerala. Etter det bare ruslet vi rundt, gikk oss vill, spiste middag, drakk fancy kaffe som skrøt på seg å ha vunnet en pris i VM i barista i Norge eller noe, shoppet og dullet rundt.
Ny dag, tulledag, lang dag, gudenevethvadag. Vi kjørte og kjørte, opp og ned og ned og opp. Det vi fikk gjort denne dagen var å spise lunsj oppi fjellet før vi suste av gårde med en udugelig guide videre til en eller annen ”opplevelsesgreie” som skulle være steinbra, men som viste seg å være mer siktet på indiske fastlandsturister turister; racerbåter. Som var som vanlige norske båter, bare litt mer shabby. Vi tenkte at faen, sånt kan vi gjørra i Norge, gikk på do (for første gang i hull; meget vellykket) og kjørte videre for å ri på elefant. Noe som jeg ikke skulle ha gjort. Dakar elefanten, tristeste elefanten noen sinne. Som Jimmy, bare uten Finnmarksvidda.
Etter det hadde vi tidenes turbotour av et slags krydder/plante museum. Det var så genialt. Der fikk vi smake på nellik, fersk kanelbark, lukte på fersk kardemomme, spise pepper rett fra busken og kjøpe ferskt krydder og te. Kan trygt si at dette var Mari-heaven.
Så var tiden for å komme seg til neste hotell. Dette var litt av en scene. Selva hadde fått beskjed om at hotellet var like ved der vi var men det kan m trygt si at det var det ikke. Og vi kjørte, og kjørte… Ut i ingenmannsland på bittesmå veier, midt i dypeste jungelen. Jeg satt og holdt i Ganeshsmykket mitt og lurte flere ganger på om jeg skulle ringe til Are for å si mine siste ord. Makan til kjøring… i fjellet… i mørket…dødsangst… Men så plutselig dukket et helt utrolig hotell opp, der ute i nowhere midt i alt mørket. Skulle ikke trodd at vi var fattige studenter slik vi bli behandla rundt om i landet her. Veldig til oppstyr var det, til og med middag rundt bålet på kvelden. Utrolig koselig. Jeg avtalte med ene fyren som jobbet på hotellet at han skulle vise meg rundt når det ble lyst neste morgen, så jeg stod opp tidlig og ruslet ut. Ut av mørket kvelden før var plutselig verden en helt annen i lyset. Vi hørte jo bruset fra elven på kvelden, men så ingenting. Men ja, åpenbaring var vel ordet jeg lette etter her. Der kunne jeg ha blitt for alltid. Det ar tre små fosser som møttes der, og på topen av fjellet ved siden av var et lite hindutempel. Mannen viste meg rundt og fortalte om landsbyen rundt området, urtene man kunne finne i elvebredden og den politiske situasjonen i Kerala. Han var meget fornøyd med nåværende marxist-leninistiske styre, o fortalte mye om utviklingen de hadde hatt som ikke resten av India har hatt i post-kolonial periode. Han fortalte også at de skulle bygge små hytter ute i skogen spesielt for folk på brudereise, og han fikk meg til å love at jeg skulle komme tilbake når jeg giftet meg. No problemo, sa jeg.
Dagen etter skulle vi hjem igjen, men først var planen å dra for å se inni en av fabrikkene hvor de lager te. Så vi kjørte, kjørte og kjørte, til ene fabrikken etter den andre, men ingen ville slippe oss inn. Hmmmm… I wonder why… Så vi ble enige om at enten fikk vi ta en eller annen revolusjon og bryte oss inn i en eller flere av fabrikkene, frigjøre barnearbeiderne og kjøpe opp all teen de hadde i område for å finansiere en skole til barna, eller starte en massebevegelse mot te-plantasjer(i tillegg til alt annet man må boikotte i disse politisk korrekte tider) . Men det ble for mye til tiltak, og alle var så nødt på do, og egentlig så hadde vi ikke så mye å tilby ungene der og da, så vi kjørte videre hjemover. Hadde en meget interessant restaurantopplevelse med sånn fem kelnere og mye søl, før vi kom oss videre igjen. Etter det var det straka vegen heimatt. Var hjemme i ett-tiden på natta, og så var det opp igjen klokka 7 for å dra på workshop i Auroville om Jammu & Kasmir. Noe som var helt utrolig givende. Lenge siden jeg har lært så mye på så kort tid. Dette studiet er helt utrolig. Så i denne anledning vil jeg gjerne takke meg selv for å¨ha jobbet ræva av meg på Tiltak Funksjonshemmede og Ark i sommer slik at jeg kunne dra ut i denne rare verden. Jeg er heldig jeg. :) Og selvfølgelig annen økonomisk og moralsk støtte er mye verdsatt.
Men nå må jeg analysere Curle`s Conflict Progression Model til i morgen, og skrive om AFSPA… AFSPA meg her og AFSPA meg der… Ojojoj… Slien, men ved godt mot…
flere bilder kommer senere i samme innlegg, det tar bare så utrolig lang tid å laste opp.
onsdag 24. september 2008
Kasteløse India
Heihei, dette bli bare et kort innlegg. Jeg skal dra snart til Kerela, 12 timer med buss, thank you very much.
Jeg må bare fortelle litt o de siste dagene før jeg drar.
Søndag var bursdagen, som var kjempekoslig. Bilder av gaver og kos kommer senere.
Det jeg må få ut blant folket akkurat nå er hva vi gjorde på mandagen. Som desidert må være en av de dagene man aldri greie å få ut av netthinna eller hodet. Så du bleikfeite sofapotet der hjemme, hør mitt ord. Neste gang du tyter hodet til andre full om depresjonene dine, isjiasen din, galleblæra, ryggen, eller hva faen det nå er som feiler deg, vil jeg at du skal vite en ting: du er et overpriviligert menneske, din verden kunne vært så utrolig mye verre, og jeg personlig er fascinert over hvor gode mennesker som har sett det verste denne kloden har å by på er. Smilende og glade, villig til å dele det lille de har og historiene om sine lidelser. Hvis du tror du har det jævlig, kom til India! Ufruktbar? Kom til India, her deler de ut barna sine på gata gratis! Tom for dopapir? Her fjerner kasteløse avføringen manuelt fra offentlige tørrdoer med sine bare hender, med ingenting annet for beskyttelse enn blomster de tar i håret for å hjelpe mot lukten.
På mandagen var vi altså på besøk i to landsbyer for kasteløse, de laveste i det indiske systemet. De som faktisk er så lave at de ikke en gang er i kastesystemet. De er urørbare, dalittene. Selv om ”urørbarhet” i seg selv er ulovlig blir det praktisert på de mest uhørbare måter overalt. Den aller laveste sub-kasten innenfor dalittene er den kasten som manuelt renholder tørre toaletter, med sine bare hender.
Først fikk vi en briefing på et senter som jobber for rettighetene til dalitter. Der møtte vi en gammel elev av foreleseren vår som har doktorgrad i samfunnsvitenskap, er blind og har dedikert hele sitt liv til dette folket. Vi møtte også en annen kvinne som jeg tror ingen her kommer til å glemme. Hun fortalte historien sin så rett fram, som om det var helt naturlig og ikke minst greide hun å smile til oss etterpå. Jeg vil ikke gjengi historien hennes feil, men her er noe av det hun fortalte oss: Hun kommer selv fra en rik dalittfamilie, og visste ikke betydningen av det å være en kasteløs før veldig sent. Når hun etterhvert ble bevisst på hva folket hennes led gjennom bestemte hun seg for å aktivt jobbe for mer kunnskap innad kasten spesielt. Dette sverget hun på graven til en dalitt som forsøkte å politisere samfunnet sitt, men som ble halshugget av dominerende kaster som ikke tålte at dalittene skulle få stemme i det hele tatt. Etter dette har hun blitt forfulgt, misbrukt og arrestert flere ganger. Her i India er det ofte ikke folket som er problemet, men staten. Politiet har ved flere ganger torturert denne kvinnen, dette også når hun var gravid med sin sønn. Hennes mann tålte heller ikke at hun var en sterk kvinne og har nå vendt ryggen mot henne og bruker hennes egen sønn mot henne. Like før vi møtte henne hadde hun snakket med sin sønn som sa at han ikke ville ha noe mer med henne å gjøre fordi hun var ei hore. Han er 7 år. Overgrepene mot kasteløse er ikke uvanlig her, og heller ikke noe man hører mye om, i hvert fall ikke før måneder etter selve hendelsene.
I landsbyene vi var i driver de med agrikultur, eier ikke land, men lever i konstant avhengighetsforhold av dominerende kaster. Kvinner tjener 40 rupee dagen og mennene 80, som gjerne blir brukt opp av mennene på alkohol. De fleste av barna blir aldri ferdig med skolen. Lønnen, om den kommer, kommer den gjerne for sent. Helsetilbudet er en helsesøster som kommer en dag i måneden for hele landsbyen. Kasteløse får ikke sitte med andre kaster, de får ikke drikke av vanlige glass i te-bodene, de får sjeldent stemme (til tross for at politikerne er totalt avhengige av deres stemme for å vinne), de har sjeldent mat nok, klær nok eller tid nok til å leve. De får ikke tilbe i templer sammen med andre. Andre kaster beveger seg aldri inn i landsbyene, rører de ikke og tar aldri imot noe fra de, annet enn hjelp til drittjobbene sine. Om en kasteløs kvinne blir voldtatt risikerer hun å bli drept hvis hun anmelder det. Og verre og verre blir det bare desto mer man leser om det virker det som.
Dalitt Imsdal
Landsbyturen vil jeg fortelle litt om senere, men de kvinnene vi møtte der stilte oss noen av de vanskeligste spørsmålene jeg hår fått i mitt liv, som dere der hjemme kan tygge litt på også: ”Have you suffered as we have? What are YOUR struggles?”
lørdag 20. september 2008
20 no more
I kveld er siste kvelden min som 20 år. I morgen våkner jeg opp til en ganske tøff virkelighet hvor det ikke lenger er søtt og sjarmerende og ikke ha en plan eller vite hva man driver med. I dag er jeg "Men, jeg er jo bare 20 og er snart ferdig med en bachelor", men i morgen kommer jeg til å være "Mari, 21 år, permittert fra og med neste semester for å vandre som en hvileløs vagabond rundt om i Asias konfliktsoner." Hva inni granskauen er det jeg egentlig driver med? Hva er så neste steg? Og hvor blir det av den jobben spåmannen snakket om? Er det noen der ute som har en godt betalt jobb til en lusen 21 år gammel blondine som har en halvferdig grad fra et lugubert norskt universitet?
Kvalifikasjoner til cv:
1. Kan si "hei" på tamilsk... Vanakkam!
2. Baker gjerne på kommando.
3. Synger pent i dusjen.
4. Er rettferdig, men streng.
5. Har jobbet i bokhandel med hovedfokus på å rette folkets blikk vekk fra krim
6. Har en unik evne til å tiltrekke meg berusede mentalt forstyrrede menn. (Kan kanskje brukes i en eller annen jobb, oui?)
7. Jeg er utrolig god på å finne søte klær for en billig penge.
8. Jobber effektiv under press (Dvs. VIP-medlem i Skippertaksforeningen)
9. Har vært inaktivt medlem av SOS-rasisme i 6 år.
10. ... ... ...
Jeg kommer ikke på mer, og jeg tror ikke de jeg kom på var så gode heller. Eller, det spørs vel på øyet som ser, øret som hører det det vil høre og alt det der.
Farvel bekymringsfrie 20 (haha, det var nesten en vits, men bare nesten). Jeg vil savne din legitime naivitet, mangel på angst for groende studielån og totale mangel på dødsfrykt og små ekle hint av 30-års krise. Du vil bli savnet.
Hvil i fred Mari , 20 år fra Molde.
Velkommen Mari, 21 år og drømmende nomade uten fjern anelse om noe som helst annet enn at alt jeg vet er at jeg ikke vet, og at jeg mest sannsynligvis ikke kommer til å bli noe klokere heller.
Kvalifikasjoner til cv:
1. Kan si "hei" på tamilsk... Vanakkam!
2. Baker gjerne på kommando.
3. Synger pent i dusjen.
4. Er rettferdig, men streng.
5. Har jobbet i bokhandel med hovedfokus på å rette folkets blikk vekk fra krim
6. Har en unik evne til å tiltrekke meg berusede mentalt forstyrrede menn. (Kan kanskje brukes i en eller annen jobb, oui?)
7. Jeg er utrolig god på å finne søte klær for en billig penge.
8. Jobber effektiv under press (Dvs. VIP-medlem i Skippertaksforeningen)
9. Har vært inaktivt medlem av SOS-rasisme i 6 år.
10. ... ... ...
Jeg kommer ikke på mer, og jeg tror ikke de jeg kom på var så gode heller. Eller, det spørs vel på øyet som ser, øret som hører det det vil høre og alt det der.
Farvel bekymringsfrie 20 (haha, det var nesten en vits, men bare nesten). Jeg vil savne din legitime naivitet, mangel på angst for groende studielån og totale mangel på dødsfrykt og små ekle hint av 30-års krise. Du vil bli savnet.
Hvil i fred Mari , 20 år fra Molde.
Velkommen Mari, 21 år og drømmende nomade uten fjern anelse om noe som helst annet enn at alt jeg vet er at jeg ikke vet, og at jeg mest sannsynligvis ikke kommer til å bli noe klokere heller.
fredag 19. september 2008
Enda mer
For dere som har glemt det. Jeg fyller 21 den 21. i det 21. århundre. Jeg fortjener politisk korrekte diamanter (Så nettopp Blood Diamond, og vart skræmt) og grønne emeralder, roser, sjokolade, kake, curry og vin.
Og hvis ingen sender med Are siste Tore Renberg boka blir jeg så inderlig skuffa at da bare blir jeg her...
Og hvis ingen sender med Are siste Tore Renberg boka blir jeg så inderlig skuffa at da bare blir jeg her...
Avskjeder og feiringer
I går hadde vi avskjedsfest for Camilla og Silje som har bestemt seg for å forlate oss for å jakte etter grønnere gress på sydligere deler av India. (Men jeg ser for meg at det må være veldig tørt pre-monsun der nedover, så det så, kan dere bare ha det så godt)
Dessuten feiret vi min lille dag bittelitt og jeg fikk gaaaaave :)
Så nå er jeg helt alene i en store verden igjen.... Vel i det minste i den skumle lille leiligheta her. Akk... Men takk Gud, de kommer kanskje tilbake. Silje må utstille sin utkårede og Camilla tørr ikke være alene i Chennai før avreise i november. Men bare for å sette en støkk i meg måtte Silje på død og liv etteligne det kvinnedyret som er på slaktesafari i filmen The Grudge. Tusen takk, Silje!
Så, so long, but not farewell!
Forresten, jeg har oppdaget et geni av en blogger på Forfatterbloggen.no: Heine T. Bakeid. Bitter morsom sjel. Så sjekk han ut!
Dessuten feiret vi min lille dag bittelitt og jeg fikk gaaaaave :)
Så nå er jeg helt alene i en store verden igjen.... Vel i det minste i den skumle lille leiligheta her. Akk... Men takk Gud, de kommer kanskje tilbake. Silje må utstille sin utkårede og Camilla tørr ikke være alene i Chennai før avreise i november. Men bare for å sette en støkk i meg måtte Silje på død og liv etteligne det kvinnedyret som er på slaktesafari i filmen The Grudge. Tusen takk, Silje!
Så, so long, but not farewell!
Forresten, jeg har oppdaget et geni av en blogger på Forfatterbloggen.no: Heine T. Bakeid. Bitter morsom sjel. Så sjekk han ut!
Aldri for sent å snu!
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article2665128.ece
Håkon Lie 103 år.
Håkon Lie 103 år.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
