Nye matboksen og drikkeflaska mi... Kitchy but cute...
torsdag 12. november 2009
tirsdag 10. november 2009
fredag 6. november 2009
Sånn gjør man det... Mos a la Mari
Ta litt vann... ca. 1 dl
Så tar du ca. en kilo frukt.. I dette tilfellet ble det plomme og eple sammen.
Så tar du litt hvitt sukker, men mest brunt... Og så kan man smake det til etter slik man liker det etterhvert.
Pluss 1 stk kanelstang oppi.
Også brukte jeg litt av denne: Honning med kanel i....mmmmmmmgood...
Så koker du det til frukta er mør og kan moses. Ta bittelitt mer sukker i og kok litt lenger... ca. 5 min...
og vops! Gave
Eller aniskringlebollefyll
Følte at dette innlegget var jævlig informativt og interessant... Gud ja... Eller kanskje det er beruselsen fra svinevaksina som snakker.... Er forresten blitt invalid i arma ... Death... Hvis det ikke gir seg skal jeg personlig saksøke helseministeren...
Og nei, jeg er ikke i risikogruppe, men jobber som pleiemedarbeider, eller gudenevethvamanskalkalledet...
Prosjekt #1
Skal liksom pusse opp dette bordet. Min kjære farmor og min far har en tendens til å kaste alt det som er fint og beholde det som hører hjemme på Fretex. Go figure! En dag la jeg merke til et lite bord som hadde blitt slengt oppi skogen bak huset, ble drittforbanna og tak det i min favn. Det skal bli hvitfarget og skal kalles eco#1.
Det er selvfølgelig ikke så lett å bare pusse opp et bord, får jegt vite av min nevrotiske far. Jeg tenkte pussepapir og maling, men nå sitter jeg her etter en helvetes lang formaning igjen med: sparkel, base, varmelampe, 2 ulike pussemaskiner, pussesvamp, rulle, tre forskjellige pensler,ei jævla varmelampe og en pose med annen dritt jeg ikke vet hva er en gang. Og plutselig dr jævelen ut all morroa. Fuck u verrrrrrry much...
Men nå er jeg i gang... tross mange irritasjonspauser fordi far suser rundt som en hauk og later som om det er noe griseinteressant oppi treet eller i hjørnet i hagen. Han må jo for guds skyld ikke bare la det gå... djiiiis...
Blir faen meg fint, skal jeg si deg, Sandra. Min eneste leser...
Se! Knerten har drukna i roteskuffa mi!
Også har jeg laga eple/plommemos, med kanelsmak... superdupert!
fredag 30. oktober 2009
dagens outfit!
Skjerf: tilbudskassa på Lindex -5 skjerf for 100 spenn <3
Flisgenser: utsalg på Molde Rådhus
Lue: H&M
Sag: Vintage
tirsdag 27. oktober 2009
The Don!
Don Kulick er tidenes antropolog
Dette fordi han bruker skjorter som det her:
Og at han mixer homseporno med antropologi på en så vakker måte at jeg blir helt rørt
i bøker som det her:
Love it <3
Dette fordi han bruker skjorter som det her:
Og at han mixer homseporno med antropologi på en så vakker måte at jeg blir helt rørt
i bøker som det her:
Love it <3
Jeg vil bo heeeer!!!
Kjenner jeg er helt besatt av tanke på å kjøpe et lite hus ute i skogen... som skal se ut som et bibliotek inni...
søndag 25. oktober 2009
I Loooooooove me some Eco
Ica Maxi har noe så fint som billige økologiske varer.
Det er bra for naturen
det er bra for lommeboka
Og det er bra for magen
win-win er det rett og slett...
Så, se etter I <3 Eco i butikken neste gang du handler. Anbefaler virkelig sesamkjeksene... herregud... gnafsemummmmmse...
Julegave!
Som en del av julegava til Sandra skal hun få velge hva hun vil (innenfor mulighetens og rimelighetens grenser) fra Bakerella.com som jeg skal bake når jeg kommer til Bergen. Det kan være no'som dette:
Geniale bilder er fra Bakerella.com... som nå er nye yndlingsbloggen min...
Geniale bilder er fra Bakerella.com... som nå er nye yndlingsbloggen min...
lørdag 24. oktober 2009
fredag 23. oktober 2009
Ray LaMontagne <3
Hey Me, Hey Mama
Papas' in the citchen
Mamas' in the field
There's a murder in the hen house
Mud flung high upon the wheels
Ol' rooster in the dooryard
He's just leanin' on the horn
With the wind so swiftly driftin'
Through the ripening corn
Hey Me Hey Mama
Where you been for so long, for so long?
Hey Me Hey Mama
Where you been, where you
been for so long?
There's something outrageous
'Bout that evening sky
Just this side of dangerous
That look in you eye
I always knew you could be crazy
Always knew you could be cruel
Still, I would do just about anything
In the world for you
...
You left me standin' in the corner
With my head so hangin' down
Punch-drunk, busted up and reelin'
Like a rodeo clown
You always seem to hit me
Like a lightnin' from above
I guess I just wasn't ready for
Such a heavy-handed love.
Hey Me, Hey Mama
Where you been for so long, for so long?
Hey Me, Hey Mama
Where you been, where you
been for so long?
Bildet fra Puremusic.com
torsdag 22. oktober 2009
tirsdag 13. oktober 2009
lørdag 10. oktober 2009
fredag 2. oktober 2009
ønskeliste
HVIS noen gir meg denne Marc by Marc Jacobs veska skal jeg... vel, hvis du er kjekk skal du intimberøres. og hvis du ikke er det skal du få hjemmelaga oreokake...
jeg tror faktisk at jeg ikke overlever 2009 uten denne veska...
onsdag 30. september 2009
Skryteinnlegg
jeg vant konkurransen til sandra, så det så.
Jeg vet at jeg ikke blogger lengre, men jeg mått bare vise bilde av den nye kåpa mi, og ja... det er meg inni den også, 20 kg siden...
Ellers vil jeg gratulere alle på etterskudd med valget. Good shit, men neste år håper vi på en mindre høyreside folkens. Kom igjen, get a grip!
Jah... kloke ord...
fredag 31. juli 2009
Sandra sin konkurranse
Sandra har konkurranse!!!
Kjære Sandra! Her kommer my little contribution!
Da melder jeg meg på din lille konkurranse med en liten liste over små bidrag jeg gjør til samfunnet og mine nærmeste. Fordi jeg vil vinne legger jeg ikke noe ydmykhet bak mine egne prestasjoner... Karma er ingen bitch, håper jeg, og kanskje mine utstrekninger en dag vil bære frukter i form av små gaver fra Frankrike???
1. Jeg var nettopp på backpacking, og ga penger til tiggere så og si hver dag.
2. I india ga jeg vekk 80% av alle mine eiendeler til en skole for såkalte kasteløse barn. Inkludert din mobil, som jeg lånte og ikke ga igjen, men gjennom mine gode handlinger har jeg da altså overført litt god karma til deg også. Se der du!
2. Jeg og mine medelever betalte dyre summer for å ta med fattige indiske barn ut til en morropark slik at de kunne få litt fri fra å jobbe på jordene til sine alkoholiserte og dødsfattige foreldre.
3. Jeg lager alle måltidene til min kjære når vi er sammen, inkludert frokost på senga.
4. Jeg lager kaffe eller te til farmor hver kveld.
5. Jeg både vasker, rydder, luker, koker og karrer for både min mormor OG min farmor.
6. I går glemte en gammel dame som stod og samlet inn penger til Frelsesarmeen stokken sin utenfor Sparebank 1, som jeg returnerte med et smil.
7. Jeg sykler nesten hele tiden til jobb, derav er jeg også snill mot mot moder jord.
8. Jeg drikker Fair Trade kaffe og te, spiser fair trade sukker og sjokolade. Og når jeg skal få diamaneter av kjæresten har han fått streng beskjed om at de også skal være fair trade.
9. Jeg gir penger hver måned til både Plan og Leger uten grenser.
10.Denne synes jeg at du skal ta i god betraktning: Jeg jobber med de sykeste barna i samfunnet for luselønn. Tørker spy, bæsj, tiss og slagg til krampa tar meg, med et smil om munnen. Jeg vasker de, bytter bleier,lærer de manerer, å lese, sosiale normer osv. Jeg gir de medisin, jeg trøster når de har det fælt, springer som en gal når en av de har epileptiske anfall OSV.
11. Jeg tenker og spiser grønt og lokalt, igjen snill mot moder jord.
12. Jeg har studert freds og konfliktstudier slik at jeg kan hjelpe mennesker som er i vansklige situasjoner pga. statlige forhold og annet.
13. Jeg finner meg i utrolig mye piss uten å dra fram et gevær :P
14. Jeg hjelper kunder på Ark dahl som spør om helt fjæææææærne ting uten å trekke en sur mine.
15. Jeg gir hele tiden klær til fretex, og av og til handler jeg der selv fordi jeg synes det er så bra at de lager julemiddag til de som ikke har råd til det for pengene.
16. Jeg har basert hele min universitetsutdannelse på den intensjon at jeg skal bruke den til å hjelpe andre...
17. Sist, men ikke minst, så har jeg holdt ut med deg (og du meg) de siste ørten årene, og om jeg ikke vinner, for en eller annen syk grunn, så vil jeg likevel ha gave... så det så...
Husk at æ ælske dæ, og at det sikkert blir jeg som må flytte inn med deg når du har blitt for gammal og senil til å ta vare på deg selv.
Fred og kjærlighet
Sjekk ut sdee.wordpress.com
tirsdag 12. mai 2009
Det er herved en sorg å medele til mine resterende lesere at vi har nå returnert til moderlandet.
Hva kan jeg si. For noen dager siden lå vi og sov på balkongen i unevnelige varmegrader i India og ble vekket av aper som stjal bananer, og nå er vi her.
Det er faen meg passe kjølig her for å si det mildt, og merker at kultursjokket er stort.
Dette har vært tidenes tur, og jeg lengter allerede til friheten og jakten etter den perfekte stranden, den perfekte restauranten, den perfekte opplevelsen. Jeg har hatt det helt fantastisk, reisende med min bedre halvdel. 9 måneder har jeg reist rundt. Herregud, det er helt uvirkelig.
Jeg skal forsøke å legge ut flere bilder om det skulle være interesserte, så gjerne tune inn på bloggen i tiden fremover. It ain`t over till the fat lady sings... Eller noe i den duren.
Har forresten til tross for å nærmest ha innhalert karbohydrater 24 timer i døgnet i nesten ett år allikevel greid å gå ned 5 kg. Jeg forklarer det hele med muskelsvinn, siden muskler veier mere enn fett. Det er eneste logiske forklaringen...
Hva kan jeg si. For noen dager siden lå vi og sov på balkongen i unevnelige varmegrader i India og ble vekket av aper som stjal bananer, og nå er vi her.
Det er faen meg passe kjølig her for å si det mildt, og merker at kultursjokket er stort.
Dette har vært tidenes tur, og jeg lengter allerede til friheten og jakten etter den perfekte stranden, den perfekte restauranten, den perfekte opplevelsen. Jeg har hatt det helt fantastisk, reisende med min bedre halvdel. 9 måneder har jeg reist rundt. Herregud, det er helt uvirkelig.
Jeg skal forsøke å legge ut flere bilder om det skulle være interesserte, så gjerne tune inn på bloggen i tiden fremover. It ain`t over till the fat lady sings... Eller noe i den duren.
Har forresten til tross for å nærmest ha innhalert karbohydrater 24 timer i døgnet i nesten ett år allikevel greid å gå ned 5 kg. Jeg forklarer det hele med muskelsvinn, siden muskler veier mere enn fett. Det er eneste logiske forklaringen...
søndag 10. mai 2009
Bloggkollaps
Gaaaah, hadde skrevet langt innlegg for aa legge ut, men naa er det noe feil med pctingesten, saa naa faar jeg ikke lagt det ut. Det er faen meg for varmt til aa takle dette problemet, saa vi oppsummerer…
Kort sagt. Hadde vakre uker I Bangkok, med Khao San og shopping. For vi tok oss til flyet til Calcutta. Kom til Calcutta, fant flybillet til Chennai, ble nesten lurt for 500 rupee, tok flyet, kom paa kvelden, 39 varmegrader tusen takk midt paa natta, gikk ut av flyet, svineinfluensa angst, fant taxi til Mamallapuram, fikk pisshotell need paa stranda, sov, vaakna, fikk rom paa Greenwood, balkong man kan sove paa tusen takk, blitt vekket av apebesok, svetter, bader, leser, koser, spiser, tar kalde dusjer, svetter mer, eter mer..
Konklusjon, vi koser vettet av oss..
Kort sagt. Hadde vakre uker I Bangkok, med Khao San og shopping. For vi tok oss til flyet til Calcutta. Kom til Calcutta, fant flybillet til Chennai, ble nesten lurt for 500 rupee, tok flyet, kom paa kvelden, 39 varmegrader tusen takk midt paa natta, gikk ut av flyet, svineinfluensa angst, fant taxi til Mamallapuram, fikk pisshotell need paa stranda, sov, vaakna, fikk rom paa Greenwood, balkong man kan sove paa tusen takk, blitt vekket av apebesok, svetter, bader, leser, koser, spiser, tar kalde dusjer, svetter mer, eter mer..
Konklusjon, vi koser vettet av oss..
søndag 3. mai 2009
torsdag 30. april 2009
onsdag 29. april 2009
Je suis Bridget, moi aussi...
Takk til Stig for full episode recap på hva som egentlig skjedde når dama/eksen til Mitch døde på Baywatch. Jeg gjengir det hele her så alle kan lese siden dette var en VELDIG viktig episode:
Baywatch Ep 4 sesong 7:
"Stephanie and her new husband Tom decide to share their honeymoon cruise on a two masted sailing schooner with a group of seven troubled teenagers. They think an "outward bound" type of experience crewing a schooner on the high seas will help these kids face their fears and problems, teaching them some important life lessons. Stephanie and Tom also invite Mitch and Neely to come along to help sail the ship and lend a hand managing their unruly crew. The ship is barely out of port when two stepbrothers get into a fight - and end up breaking the only radio on board. Unfortunately, this means they don't get a warning call when a hurricane just off the coast of Baja starts heading directly for them. The massive storm strikes without warning, damaging the boat and threatening their lives. They struggle to keep the ship afloat, but when the rudder breaks, the sails collapse and the ship starts sinking, forcing them to abandon ship and take their chances in the turbulent seas. Mitch, Tom and Neely load everyone onto the life rafts as massive waves crash down all around them, while Stephanie heroically works to save one of the young girls still on the boat. Just as she gets the girl into the lifeboat, lighting strikes the mast and breaks off a massive 20-foot section, which falls and crushes Stephanie.
It's a horrible and shocking scene as everyone watches Stephanie DIE in the arms of the two men she loves most, her new husband Tom and her best friend in the world, Mitch."
Og ja, det er snålt at de velger å ofre fanta ja, men bevisstheten om store slemminger tror jeg dessverre er svært liten i hi sio tå værda.
Ellers er det absolutt ingenting å fortelle. Det er late dager i Bangkok. Vi sliter begge allerede med prematurt post-backpackin g syndrom og vil nok helst bare spise godis og ligge på hotellrommet.
I går så jeg en diger og brei thai-dude med ei trang lita rosa t-skjorte som det stod ”Little Miss Bossy på”. Jeg ble så begeistra at jeg holdt på å kvele med selv med min egen cappuccino. Også så vi en som har overbevist seg selv om at han er Jack Sparrow. Har faktisk bilde av dette one-man fenomenet. Men vi får ha det til gode.
Det går dårlig med backpacking dietten vår. Are skal opp i vekt og jeg ned, elendig kombo. Har kommet fram til ny slankefilosofi om at man kan umulig legge på seg mer enn inntaket veier. Så det at trippelsjokoladekakenmadein7elevenheaven er 85 gr, så kan jeg jo ikke legge på meg mer enn 85 gr. Og når jeg står der og ser på kaken er jeg alltid i stand til å overbevise meg selv om at jo, 85 gr er det faen meg verdt.
Denne logikken kan godt være et resultat av at jeg på to dager leste begge Bridget Jones bøkene. Gud bedre, er ingen andre enn helen Fielding som får meg til å flire så hardt at middagen nesten kommer opp igjen. Jeg lurer på om selvhjelpsboken ”Loving Your Divorced Man without Losing Your Mind” er en ekte bok. Hvis ikke bør NOEN se til Hellsinki å sette i gang og skrive den. Much needed…
I dag skal vi hente visumet til India… Grøss, India… kan vi ikke bare bli her i koselige Thailand med fruktshakene og alle munkene?
Når vi snakker om horer, herregud, sånn helt ute i det blå liksom, hvis en idiot til spør meg om jeg vil på pingpong-show tror jeg at jeg må gå fra mine pasifistiske idealer og denge individet rett ned. Faens ukultur. Perverse imperialistiske sjåvinistiske svin… det var en tosk som merka at jeg ble irritert når han spurte,og gjorde en hel sak ut av å komme helt oppi trynet mitt og nærmest stønne ut "Tuktuk, ping-pooong". Jeg ble så forbanna at jeg nesten hylte. Takk Gud for askeselignende selvkontroll og Dalai Lama æresfrykt.
Overhørte en mann snakke inne på internettbula. Viste seg at han var født i Seattle, men var norsk. Gammel bokser med alkoholproblem, som han ikke hadde problemer med å legge ut om til vilt fremmede. Han la ut om at han hadde vært i Thailand i 20 år, og at han en dag våkna etter ei natts fyll og var plutselig gift, og at når han drikker blir han veldig voldelig. Etter det begynte han å legge ut om hvorfor i helvete vi ikke bare skyter terrorister. Jenta han snakket med prøvde å si at det ikke r så enkelt som å bare blaffe ned folk i hytt og pine, men jo, det var visst så enkelt. Menneskerettigheter er jo bare tull… Jeg holdt på å hviske til ham på norsk at noen ville kanskje definert terror som enhver form for maktutøvelse som sprer frykt, vold og usikkerhet, og at jeg var helt bombesikker på at det er nettopp dette han har bedrevet de siste 20 årene i fylla, mot kona og alle andre rundt seg. Og at det er bare fint for ham at det ikke bare er å skyte folk på åpen gate de fleste steder i verden.
Kjenner jeg er irritert på hele den mannlige verdensbefolkningen for tiden.
Baywatch Ep 4 sesong 7:
"Stephanie and her new husband Tom decide to share their honeymoon cruise on a two masted sailing schooner with a group of seven troubled teenagers. They think an "outward bound" type of experience crewing a schooner on the high seas will help these kids face their fears and problems, teaching them some important life lessons. Stephanie and Tom also invite Mitch and Neely to come along to help sail the ship and lend a hand managing their unruly crew. The ship is barely out of port when two stepbrothers get into a fight - and end up breaking the only radio on board. Unfortunately, this means they don't get a warning call when a hurricane just off the coast of Baja starts heading directly for them. The massive storm strikes without warning, damaging the boat and threatening their lives. They struggle to keep the ship afloat, but when the rudder breaks, the sails collapse and the ship starts sinking, forcing them to abandon ship and take their chances in the turbulent seas. Mitch, Tom and Neely load everyone onto the life rafts as massive waves crash down all around them, while Stephanie heroically works to save one of the young girls still on the boat. Just as she gets the girl into the lifeboat, lighting strikes the mast and breaks off a massive 20-foot section, which falls and crushes Stephanie.
It's a horrible and shocking scene as everyone watches Stephanie DIE in the arms of the two men she loves most, her new husband Tom and her best friend in the world, Mitch."
Og ja, det er snålt at de velger å ofre fanta ja, men bevisstheten om store slemminger tror jeg dessverre er svært liten i hi sio tå værda.
Ellers er det absolutt ingenting å fortelle. Det er late dager i Bangkok. Vi sliter begge allerede med prematurt post-backpackin g syndrom og vil nok helst bare spise godis og ligge på hotellrommet.
I går så jeg en diger og brei thai-dude med ei trang lita rosa t-skjorte som det stod ”Little Miss Bossy på”. Jeg ble så begeistra at jeg holdt på å kvele med selv med min egen cappuccino. Også så vi en som har overbevist seg selv om at han er Jack Sparrow. Har faktisk bilde av dette one-man fenomenet. Men vi får ha det til gode.
Det går dårlig med backpacking dietten vår. Are skal opp i vekt og jeg ned, elendig kombo. Har kommet fram til ny slankefilosofi om at man kan umulig legge på seg mer enn inntaket veier. Så det at trippelsjokoladekakenmadein7elevenheaven er 85 gr, så kan jeg jo ikke legge på meg mer enn 85 gr. Og når jeg står der og ser på kaken er jeg alltid i stand til å overbevise meg selv om at jo, 85 gr er det faen meg verdt.
Denne logikken kan godt være et resultat av at jeg på to dager leste begge Bridget Jones bøkene. Gud bedre, er ingen andre enn helen Fielding som får meg til å flire så hardt at middagen nesten kommer opp igjen. Jeg lurer på om selvhjelpsboken ”Loving Your Divorced Man without Losing Your Mind” er en ekte bok. Hvis ikke bør NOEN se til Hellsinki å sette i gang og skrive den. Much needed…
I dag skal vi hente visumet til India… Grøss, India… kan vi ikke bare bli her i koselige Thailand med fruktshakene og alle munkene?
Når vi snakker om horer, herregud, sånn helt ute i det blå liksom, hvis en idiot til spør meg om jeg vil på pingpong-show tror jeg at jeg må gå fra mine pasifistiske idealer og denge individet rett ned. Faens ukultur. Perverse imperialistiske sjåvinistiske svin… det var en tosk som merka at jeg ble irritert når han spurte,og gjorde en hel sak ut av å komme helt oppi trynet mitt og nærmest stønne ut "Tuktuk, ping-pooong". Jeg ble så forbanna at jeg nesten hylte. Takk Gud for askeselignende selvkontroll og Dalai Lama æresfrykt.
Overhørte en mann snakke inne på internettbula. Viste seg at han var født i Seattle, men var norsk. Gammel bokser med alkoholproblem, som han ikke hadde problemer med å legge ut om til vilt fremmede. Han la ut om at han hadde vært i Thailand i 20 år, og at han en dag våkna etter ei natts fyll og var plutselig gift, og at når han drikker blir han veldig voldelig. Etter det begynte han å legge ut om hvorfor i helvete vi ikke bare skyter terrorister. Jenta han snakket med prøvde å si at det ikke r så enkelt som å bare blaffe ned folk i hytt og pine, men jo, det var visst så enkelt. Menneskerettigheter er jo bare tull… Jeg holdt på å hviske til ham på norsk at noen ville kanskje definert terror som enhver form for maktutøvelse som sprer frykt, vold og usikkerhet, og at jeg var helt bombesikker på at det er nettopp dette han har bedrevet de siste 20 årene i fylla, mot kona og alle andre rundt seg. Og at det er bare fint for ham at det ikke bare er å skyte folk på åpen gate de fleste steder i verden.
Kjenner jeg er irritert på hele den mannlige verdensbefolkningen for tiden.
lørdag 25. april 2009
fredag 24. april 2009
Spørsmål!
-Er det fysisk umulig foramerikanere å HOLDE IGJEN KJEFTEN NÅR DE SPISER??
-HVORFOR er det så mange som tror vel skrives med to l'er, og igjen med to n'er?
-HVORFOR I ALLE DAGER fjerner alle asiater nesten alt hår bortsett fra hårene som kommer ut av vorter og fødselsflekker. jeg snakker 20 cm lange svarte og gråe hår her folkens, ikke no' tull..
-Hva er det med thaiene og det å ofre jordbær Fanta til Buddha? Kun jordbær, og kun i Thailand. Kom Buddha tilbake for å si at han likte best den typen brus, eller?
-Hvorfor tar asiatene sukker i ALT?
-Hvorfor tvinger asiatene små jenter til å gå med høyhælte sko?
-Hvorfor går alle jentene i Kambodsja rundt i pysj HELE TIDEN? (Don't get me wrong, helt genialt konsept. Skulle gjerne ha bodd i pysjen jeg også)
-Hvorfor er alle i Thailand avhengige av nesespray?
-Er "krykkemannen" som Molde-blogger Linnea referer til den samme originalen vi alltid har kalt "Liket" (som forøvrig kjørte på Maria i slow-motion i Kirkebakken)?
-Hvor mange er det egentlig som leser bloggen min nå?
- Hva er det med isralere og hummus?
-Hvor mange ganger gjennomsnittlig dusjer jeg egentlig hver dag? må være oppe i 4-5 minst.
- Hvem var det igjen som spilte dama til Mitch på Baywatch som døde når hun fikk ei mast oppå seg i en storm?
-Hvorfor står det at "The Invisible Man" av H.G Wells er en "grotesk romanse" på coveret når historien ikke har noe romantisk innslag? Skal det liksom være symbolsk?
-Hvoran fungerer egentlig skytrainsystemet i Bangkok?
-Hva skal jeg skrive om på bacheloroppgava mi egentlig?
-Hvor mye har jeg igjen på kontoen? Eller, hvor lite?
-Hvorfor er alle transene i Bangkok tretusenogførti ganger penere enn alle andre mennesker på denne planeten?
-Hvorfor har jeg fått en syk trang til å lære meg å spille didgeridoo?
-Hva er det med alle andre folkeslag enn vestlige og den lange lillefingerneglen? Kokain? Hjelpemiddel på do? WHAT?
-Hvorfor har ikke norske toalett fått introdusert "spyler'n", er jo så mye rensligere.
-Hvorfor plassere en hukdo ikke nede på bakken, men hevet opp 15 cm slik at man må balansere på kanten?
-Har moderne pirater snakkende papegøyer?
-Hvorfor lukter det brent der jeg sitter nå? Er det laptopen?
Bare lurer...
-HVORFOR er det så mange som tror vel skrives med to l'er, og igjen med to n'er?
-HVORFOR I ALLE DAGER fjerner alle asiater nesten alt hår bortsett fra hårene som kommer ut av vorter og fødselsflekker. jeg snakker 20 cm lange svarte og gråe hår her folkens, ikke no' tull..
-Hva er det med thaiene og det å ofre jordbær Fanta til Buddha? Kun jordbær, og kun i Thailand. Kom Buddha tilbake for å si at han likte best den typen brus, eller?
-Hvorfor tar asiatene sukker i ALT?
-Hvorfor tvinger asiatene små jenter til å gå med høyhælte sko?
-Hvorfor går alle jentene i Kambodsja rundt i pysj HELE TIDEN? (Don't get me wrong, helt genialt konsept. Skulle gjerne ha bodd i pysjen jeg også)
-Hvorfor er alle i Thailand avhengige av nesespray?
-Er "krykkemannen" som Molde-blogger Linnea referer til den samme originalen vi alltid har kalt "Liket" (som forøvrig kjørte på Maria i slow-motion i Kirkebakken)?
-Hvor mange er det egentlig som leser bloggen min nå?
- Hva er det med isralere og hummus?
-Hvor mange ganger gjennomsnittlig dusjer jeg egentlig hver dag? må være oppe i 4-5 minst.
- Hvem var det igjen som spilte dama til Mitch på Baywatch som døde når hun fikk ei mast oppå seg i en storm?
-Hvorfor står det at "The Invisible Man" av H.G Wells er en "grotesk romanse" på coveret når historien ikke har noe romantisk innslag? Skal det liksom være symbolsk?
-Hvoran fungerer egentlig skytrainsystemet i Bangkok?
-Hva skal jeg skrive om på bacheloroppgava mi egentlig?
-Hvor mye har jeg igjen på kontoen? Eller, hvor lite?
-Hvorfor er alle transene i Bangkok tretusenogførti ganger penere enn alle andre mennesker på denne planeten?
-Hvorfor har jeg fått en syk trang til å lære meg å spille didgeridoo?
-Hva er det med alle andre folkeslag enn vestlige og den lange lillefingerneglen? Kokain? Hjelpemiddel på do? WHAT?
-Hvorfor har ikke norske toalett fått introdusert "spyler'n", er jo så mye rensligere.
-Hvorfor plassere en hukdo ikke nede på bakken, men hevet opp 15 cm slik at man må balansere på kanten?
-Har moderne pirater snakkende papegøyer?
-Hvorfor lukter det brent der jeg sitter nå? Er det laptopen?
Bare lurer...
Angkor, turister og visum
Da er vi tilbake i Bangkok, kjære Bangkok…
Først tenkte jeg at jeg skulle fortelle om Angkor Wat. Vi var som sagt i Siem Rep, og Are bestemt e seg for å vær hjemme så jeg fikk nerde meg rundt i fred. Dro så ut med sjåføren etter et nesten tårevått farvel med min kjære. Dette skulle jo tross alt være det lengste vi har vært fra hverandre på 7 måneder. Jeg var klar i syv-tiden og tenkte at jeg kunne ruse rundt til klokka var rundt fire.
Vi dro først til Angkor Wat tempelet, som var helt nydelig.
Etter det tok jeg turen til Angkhor Thom, som består av blant annet Baphun, som sies å være verden største puslespill da det har blitt rekonstruert nesten fra begynnelsen. Og så var det Bayon, kjent for alle sine stirrende ansikter. Så var det videre til Ta Keo, ett av templene som aldri ble ferdigbygget. Så var det til magiske Ta prohm, som levde opp til ryktet om å se ut som noe i en Indiana Jones film. Helt utrolig, dessverre er ikke rekonstruksjonen ferdig, så mye av tempelet var stengt. Der ba jeg og ei gammel dame til Buddha sammen, og jeg fikk en rød tråd rundt håndleddet for ”good luck”. Alt handler om ”Good Luck” for buddhister. Etter det dro vi til Banteay Kdei, hvor det også var landmineofre som spilte ved siden av veien. Rundt da var klokka tolv, og sjåføren bestemte seg for at nå var vi ferdige. Jeg hadde jo betalt for en hel dag, men nei, jeg hadde visst betalt for en liten tour, enda ifølge guiden hadde jeg betalt for minst en stor en. Ble ganske irritert, men det får så være. Forbanna tuktuk-svin. En yrkesgruppe bestående av 90% idioter. Selgerne rundt templene var også helt på styr. Flirte ganske godt av ei kjerring som skulle ha to dollar for ei flakse vann… og så spurte jeg henne om hun tulla, hun smilte lurt og innså vel at det ikke var vits i å prøve å lure seg unna. Enkelte ganger blir jeg så utrolig forbanna når de prøve å lure oss, enda mer forbanna blir jeg på de turistene som lar seg lure.
Det er stor forskjell på turister og backpackere i hvert fall. Jeg synes nesten synd på de idiotene som går for lette pakketurer, som er overprisa og helt unødvendig. Bestill flybillett og bare dra. Hotell finner man alltid mye billigere enn hva man kan finne gjennom reisebyråer. Greit nok å ha penger å bruke, men en annen ting er å kaste det bort på ting man ikke trenger. Man kjenner disse turistene fort igjen. Det er typen som hopper i taxien uten å avtale pris, eller som driter i å prute. Jeg vil si at man mister mye penger, og mye av det kulturelle inntrykket når man reiser slik. I Thailand trenger man ikke mye penger egentlig for å leve bra hvis man gjør det hele på rett måte. Jeg kommer aldri til å reise slik, med charterturer og luksushoteller. Er så unødvendig. Jeg ser bare ikke vitsen i å betale 400-700 spenn natta på et stort fint hotell når man egentlig er der for å oppleve byen, og man kan finne akkurat samme fasilitetene på mindre gjestehus til under 100-lappen. Det dyreste rommet vi har hatt var på 200 kroner, og det var bare fordi vi kom midt på natta og alt annet i byen var fult. Og det var ikke verdt det. Vi har også bodd for 10 kroner natta, og det var shabby, men absolutt ikke ille i det hele tatt. Alt en del av opplevelsen.
Alt man egentlig trenger her i verden er et pass, litt cash, solkrem og litt eventyrlyst, så går nok det meste an.
Vi var en dag til i Siem Rep før vi dro til grensa til Thailand og over til Bangkok. Tidenes mest humpete tur, setet hang ikke helt fast eller noe. Kodeord: whiplash…
I dag klura vi oss til den indiske ambassaden for å få visum. En utgift vi virkelig kunne ha klart oss uten, men jaja. Må man så må man. Det var helt idioti i første omgang å kjøpe returbillett før vi dro. Pengeposen skrumper dramatisk for tiden, så det blir nok ikke noen dyre gaver på dere. Men vi pruter som om det ikke skulle være noen morradag, så noe skal vi få til.
Vi bor i samme gate som sist, men har ikke tatt oss råd til noe fint hotell denne gangen. Khao San lever opp til ryktet om skoboks rommene sine i hvert fall… ett av rommene jeg sjekka ut var så trangt at jeg ikke fikk åpna døra skikkelig fordi den stanga inn i senga.
Ellers har brorsan fylt atten år, så grattis. Herregud og jemini, lille gullet. Kanke tro at han er gammel nok til å stemme. Helt sykt. Ah, jeg husker når han bare var liten og hadde Kortgard-hockey og sa ”benken” i stedet for ”bacon”, og jeg og Maria tvang han til å etterligne Michael Jackson.. Tiden har gått så fort… Nei, nå ble jeg helt nostalgisk her, nok tullpreik.
Jeg må beklage mangelen på bilder i det siste. det står visst ikke noe bra til med Herr Packard Bell, som henger seg opp hele tiden, og som ikke minst har begynt å systematisk ødelegge bilder og andre filer. Så vi har hatt et backup prosjekt uten like på gang, som tok uendelig med tid siden alt hang seg opp hele tiden. Jeg får legge ut når jeg kan, eller når vi kommer hjem.
Fred ut!
Først tenkte jeg at jeg skulle fortelle om Angkor Wat. Vi var som sagt i Siem Rep, og Are bestemt e seg for å vær hjemme så jeg fikk nerde meg rundt i fred. Dro så ut med sjåføren etter et nesten tårevått farvel med min kjære. Dette skulle jo tross alt være det lengste vi har vært fra hverandre på 7 måneder. Jeg var klar i syv-tiden og tenkte at jeg kunne ruse rundt til klokka var rundt fire.
Vi dro først til Angkor Wat tempelet, som var helt nydelig.
Etter det tok jeg turen til Angkhor Thom, som består av blant annet Baphun, som sies å være verden største puslespill da det har blitt rekonstruert nesten fra begynnelsen. Og så var det Bayon, kjent for alle sine stirrende ansikter. Så var det videre til Ta Keo, ett av templene som aldri ble ferdigbygget. Så var det til magiske Ta prohm, som levde opp til ryktet om å se ut som noe i en Indiana Jones film. Helt utrolig, dessverre er ikke rekonstruksjonen ferdig, så mye av tempelet var stengt. Der ba jeg og ei gammel dame til Buddha sammen, og jeg fikk en rød tråd rundt håndleddet for ”good luck”. Alt handler om ”Good Luck” for buddhister. Etter det dro vi til Banteay Kdei, hvor det også var landmineofre som spilte ved siden av veien. Rundt da var klokka tolv, og sjåføren bestemte seg for at nå var vi ferdige. Jeg hadde jo betalt for en hel dag, men nei, jeg hadde visst betalt for en liten tour, enda ifølge guiden hadde jeg betalt for minst en stor en. Ble ganske irritert, men det får så være. Forbanna tuktuk-svin. En yrkesgruppe bestående av 90% idioter. Selgerne rundt templene var også helt på styr. Flirte ganske godt av ei kjerring som skulle ha to dollar for ei flakse vann… og så spurte jeg henne om hun tulla, hun smilte lurt og innså vel at det ikke var vits i å prøve å lure seg unna. Enkelte ganger blir jeg så utrolig forbanna når de prøve å lure oss, enda mer forbanna blir jeg på de turistene som lar seg lure.
Det er stor forskjell på turister og backpackere i hvert fall. Jeg synes nesten synd på de idiotene som går for lette pakketurer, som er overprisa og helt unødvendig. Bestill flybillett og bare dra. Hotell finner man alltid mye billigere enn hva man kan finne gjennom reisebyråer. Greit nok å ha penger å bruke, men en annen ting er å kaste det bort på ting man ikke trenger. Man kjenner disse turistene fort igjen. Det er typen som hopper i taxien uten å avtale pris, eller som driter i å prute. Jeg vil si at man mister mye penger, og mye av det kulturelle inntrykket når man reiser slik. I Thailand trenger man ikke mye penger egentlig for å leve bra hvis man gjør det hele på rett måte. Jeg kommer aldri til å reise slik, med charterturer og luksushoteller. Er så unødvendig. Jeg ser bare ikke vitsen i å betale 400-700 spenn natta på et stort fint hotell når man egentlig er der for å oppleve byen, og man kan finne akkurat samme fasilitetene på mindre gjestehus til under 100-lappen. Det dyreste rommet vi har hatt var på 200 kroner, og det var bare fordi vi kom midt på natta og alt annet i byen var fult. Og det var ikke verdt det. Vi har også bodd for 10 kroner natta, og det var shabby, men absolutt ikke ille i det hele tatt. Alt en del av opplevelsen.
Alt man egentlig trenger her i verden er et pass, litt cash, solkrem og litt eventyrlyst, så går nok det meste an.
Vi var en dag til i Siem Rep før vi dro til grensa til Thailand og over til Bangkok. Tidenes mest humpete tur, setet hang ikke helt fast eller noe. Kodeord: whiplash…
I dag klura vi oss til den indiske ambassaden for å få visum. En utgift vi virkelig kunne ha klart oss uten, men jaja. Må man så må man. Det var helt idioti i første omgang å kjøpe returbillett før vi dro. Pengeposen skrumper dramatisk for tiden, så det blir nok ikke noen dyre gaver på dere. Men vi pruter som om det ikke skulle være noen morradag, så noe skal vi få til.
Vi bor i samme gate som sist, men har ikke tatt oss råd til noe fint hotell denne gangen. Khao San lever opp til ryktet om skoboks rommene sine i hvert fall… ett av rommene jeg sjekka ut var så trangt at jeg ikke fikk åpna døra skikkelig fordi den stanga inn i senga.
Ellers har brorsan fylt atten år, så grattis. Herregud og jemini, lille gullet. Kanke tro at han er gammel nok til å stemme. Helt sykt. Ah, jeg husker når han bare var liten og hadde Kortgard-hockey og sa ”benken” i stedet for ”bacon”, og jeg og Maria tvang han til å etterligne Michael Jackson.. Tiden har gått så fort… Nei, nå ble jeg helt nostalgisk her, nok tullpreik.
Jeg må beklage mangelen på bilder i det siste. det står visst ikke noe bra til med Herr Packard Bell, som henger seg opp hele tiden, og som ikke minst har begynt å systematisk ødelegge bilder og andre filer. Så vi har hatt et backup prosjekt uten like på gang, som tok uendelig med tid siden alt hang seg opp hele tiden. Jeg får legge ut når jeg kan, eller når vi kommer hjem.
Fred ut!
tirsdag 21. april 2009
Dette skulle ha vært lagt ut 19.04
Nå er vi i Siem Rep, og er klare for Angkor Wat i morgen. Eller, jeg er det. Are skal visst ikke være med (?).
Vi dro etter Phnom Penh til Kratie for å se noen sjeldne ferskvannsdelfiner som leker seg rundt i Mekong elva, men det skulle jo ikke g å. Første dagen kom det plutselig en storm, som satte alt ut av spill. I tillegg til det var det jo helligdager på grunn av nyttårsfeiringen så det var vanskelig å finne sjåfører. Og når vi endelig kunne dra fant vi ut av det var dobbelt så dyrt som forventa, og det har vi ikke råd til, siden bussen hit var også dobbelt så dyr som forventet. Så da be det hele droppet, siden man egentlig ikke er garantert å se delfinene i det hele tatt. Faen, så bortkasta. Er skikkelig skuffa. Var ellers absolutt ingenting å se her, bortsett fra tv’n på rommet. Som forresten var så innsektsbefesta at jeg trodde jeg skulle klikke helt. Og vannet i springen stinka kloakk, koselig ja.
Jaaaaaja, bussturen hit var helt grusom. Jeg må si Kambodsja slår alle de andre landene i å spille høy drittpop på bussene, hele veien. Jeg snakker full guffe her. Et problem over hele Asia tror jeg nok. I går var vi også så heldige at i fikk seter rett over subben, slik at det dundra helt inn i skjellettet. Det er vanskelig å beskrive hvor bedriten asiatisk popmusikk er, virkelig. Hvis dere trodde at Spice Girls fasen min var ille skal dere gudbedremeg prise dere lykkelig for at det ikke var noe duren av thai-pop. Herregud, jeg tror man skal lete lenge etter ei popstjerne med noe som helst talent her. Og det mest fantastiske er at alt høres likedan ut. Dette er ikke fordi jeg ikke forstår musikken eller fordi jeg ikke skjønner teksten jeg sier dette, jeg har faktisk ganske godt gehør. Og jeg overdriver ikke når jeg ser at ALT høres likt ut. Forbanna jævler, jeg fatter ikke at det er mulig. Mann, kvinne, gammel, ung. Har ingenting å si, samma dritten er det likevel. Aaaah, jeg må virkelig få lagt u noe av det mest populære her, jeg sverger, det er kun rytmen som endrer seg. Jeg må si favoritten til nå har vært ei lita søt thai-jente med bleika hår og pipestemme som hadde innslag med det jeg bare antar er thai-versjonen av Missy Elliot, ei meget overvektig søt dame som ”rappet” og ”danset” ved siden av. Jeg nevnte kanskje ikke det, ikke bare hører man på musikk på bussene, som oftest får man en liten tv som viser musikkvideoer også. Aaaaah, det er helt grusomt. Sånne halvhjerta produksjoner av kjerringer som står ute på ei eng g griner og mimrer over kjæresten som viste seg å være gift. Eller mannfolk som slår i veggen og hulker sårt over kjerringer som har vist seg å være Bangkok-horer.
Jeg tror det er en liten masse av backpackere som gjerne kunne ha tenkt seg å henge et utvalg av disse stjerene oppå påler og tvinge dem til å høre på sitt eget skvip til de knekker sammen. Og gitarsoloene, herregud, don’t even get me started. Det er som å høre Iron Maiden gitarsoler gjenskapt på et billig keyboard. Det er tortur, det er det det er… Iron Maiden er faen meg ille nok…
Det kan gå noe som det her:
*Idiot som sitter og ser på et bilde av ei garantert mindreårig jente, mens han ser sint ut* ”KajkonKRAAAAAP, sawasdeejakonkraaaaeeeeeeeeeebæljegrinevræææææl” *gitarsolo med bilder av mann med skinnvest som gråter`* ”Kajkon kraaaaaaaaaaaaap” *dust på eng, etterfulgt av bilde av samme dusten ved havet.* Og slik fortsetter det, og tekstene er seriøst hele tiden noe i duren av ”I’m waiting for your love”, ”Love come to me ”, ”Why did you leave, my love?” OSV. Dere fatter tegninga. Jeg kommer til å få et nervøst sammenbrudd snart…
Eller så ble Are dårlig i går, noe som sikkert er min feil siden jeg ville at vi skulle vente med å gå ut å spise. Are takler ikke helt dette med å ikke få mat når han trenger det, så den lille maten han fikk i seg havna i grøfta etterpå. Men når vi kom hjem fant vi en liten skorpion i vasken på badet. Det ga jo meg dødsangst, men det var en humørløfter for min kjære. Og så var det å springe opp og ned i hele natt også med magen. Stakkar mann, note to self: alltid mat Are regelmessig!
Skal tidlig opp i morgen tidlig og dra ut med en veldig ivrig sjåfør og skvise inn så mange templer som mulig. Betaler 10 dollar for en dag med sjåfør, og 20 dollar for inngangspass. Så jeg vil få så mye ut av det som mulig, siden jeg da bare kan dra en dag. Åja, det burde jeg kanskje nevne. Vanlig feil er å tro at Angkor Wat består av ett tempel, jo det er ett tempel om heter Angkor Wat, men hele området består av nå nesten 80 templer, terrasser og monumenter pluss annet snacks. Alt bygget mellom det 9. og det 13. århundre under Khmer-rikets periode. Dessverre ble mye ødelagt under Røde Khmer. Angkor var en by med en million innbyggere på den tiden London var en liten by med under 50 000. Så det skal bli ganske interessant.
Konklusjon: nerdheaven!
Nå er det så varmt at jeg ikke gidder å skrive mer.
Vi dro etter Phnom Penh til Kratie for å se noen sjeldne ferskvannsdelfiner som leker seg rundt i Mekong elva, men det skulle jo ikke g å. Første dagen kom det plutselig en storm, som satte alt ut av spill. I tillegg til det var det jo helligdager på grunn av nyttårsfeiringen så det var vanskelig å finne sjåfører. Og når vi endelig kunne dra fant vi ut av det var dobbelt så dyrt som forventa, og det har vi ikke råd til, siden bussen hit var også dobbelt så dyr som forventet. Så da be det hele droppet, siden man egentlig ikke er garantert å se delfinene i det hele tatt. Faen, så bortkasta. Er skikkelig skuffa. Var ellers absolutt ingenting å se her, bortsett fra tv’n på rommet. Som forresten var så innsektsbefesta at jeg trodde jeg skulle klikke helt. Og vannet i springen stinka kloakk, koselig ja.
Jaaaaaja, bussturen hit var helt grusom. Jeg må si Kambodsja slår alle de andre landene i å spille høy drittpop på bussene, hele veien. Jeg snakker full guffe her. Et problem over hele Asia tror jeg nok. I går var vi også så heldige at i fikk seter rett over subben, slik at det dundra helt inn i skjellettet. Det er vanskelig å beskrive hvor bedriten asiatisk popmusikk er, virkelig. Hvis dere trodde at Spice Girls fasen min var ille skal dere gudbedremeg prise dere lykkelig for at det ikke var noe duren av thai-pop. Herregud, jeg tror man skal lete lenge etter ei popstjerne med noe som helst talent her. Og det mest fantastiske er at alt høres likedan ut. Dette er ikke fordi jeg ikke forstår musikken eller fordi jeg ikke skjønner teksten jeg sier dette, jeg har faktisk ganske godt gehør. Og jeg overdriver ikke når jeg ser at ALT høres likt ut. Forbanna jævler, jeg fatter ikke at det er mulig. Mann, kvinne, gammel, ung. Har ingenting å si, samma dritten er det likevel. Aaaah, jeg må virkelig få lagt u noe av det mest populære her, jeg sverger, det er kun rytmen som endrer seg. Jeg må si favoritten til nå har vært ei lita søt thai-jente med bleika hår og pipestemme som hadde innslag med det jeg bare antar er thai-versjonen av Missy Elliot, ei meget overvektig søt dame som ”rappet” og ”danset” ved siden av. Jeg nevnte kanskje ikke det, ikke bare hører man på musikk på bussene, som oftest får man en liten tv som viser musikkvideoer også. Aaaaah, det er helt grusomt. Sånne halvhjerta produksjoner av kjerringer som står ute på ei eng g griner og mimrer over kjæresten som viste seg å være gift. Eller mannfolk som slår i veggen og hulker sårt over kjerringer som har vist seg å være Bangkok-horer.
Jeg tror det er en liten masse av backpackere som gjerne kunne ha tenkt seg å henge et utvalg av disse stjerene oppå påler og tvinge dem til å høre på sitt eget skvip til de knekker sammen. Og gitarsoloene, herregud, don’t even get me started. Det er som å høre Iron Maiden gitarsoler gjenskapt på et billig keyboard. Det er tortur, det er det det er… Iron Maiden er faen meg ille nok…
Det kan gå noe som det her:
*Idiot som sitter og ser på et bilde av ei garantert mindreårig jente, mens han ser sint ut* ”KajkonKRAAAAAP, sawasdeejakonkraaaaeeeeeeeeeebæljegrinevræææææl” *gitarsolo med bilder av mann med skinnvest som gråter`* ”Kajkon kraaaaaaaaaaaaap” *dust på eng, etterfulgt av bilde av samme dusten ved havet.* Og slik fortsetter det, og tekstene er seriøst hele tiden noe i duren av ”I’m waiting for your love”, ”Love come to me ”, ”Why did you leave, my love?” OSV. Dere fatter tegninga. Jeg kommer til å få et nervøst sammenbrudd snart…
Eller så ble Are dårlig i går, noe som sikkert er min feil siden jeg ville at vi skulle vente med å gå ut å spise. Are takler ikke helt dette med å ikke få mat når han trenger det, så den lille maten han fikk i seg havna i grøfta etterpå. Men når vi kom hjem fant vi en liten skorpion i vasken på badet. Det ga jo meg dødsangst, men det var en humørløfter for min kjære. Og så var det å springe opp og ned i hele natt også med magen. Stakkar mann, note to self: alltid mat Are regelmessig!
Skal tidlig opp i morgen tidlig og dra ut med en veldig ivrig sjåfør og skvise inn så mange templer som mulig. Betaler 10 dollar for en dag med sjåfør, og 20 dollar for inngangspass. Så jeg vil få så mye ut av det som mulig, siden jeg da bare kan dra en dag. Åja, det burde jeg kanskje nevne. Vanlig feil er å tro at Angkor Wat består av ett tempel, jo det er ett tempel om heter Angkor Wat, men hele området består av nå nesten 80 templer, terrasser og monumenter pluss annet snacks. Alt bygget mellom det 9. og det 13. århundre under Khmer-rikets periode. Dessverre ble mye ødelagt under Røde Khmer. Angkor var en by med en million innbyggere på den tiden London var en liten by med under 50 000. Så det skal bli ganske interessant.
Konklusjon: nerdheaven!
Nå er det så varmt at jeg ikke gidder å skrive mer.
tirsdag 14. april 2009
Happy New Year Cambodia!
Da er vi i Pnohm Pehn, som har vært et interessant møte. Her oser det av kriminalitet på en måte jeg ikke helt har sett før. Først og fremst e det pedofiliadvarsel på hotellrommet, ekkelt nok i seg selv. Pervoene drar til Thailand, pedoene til Kambodsja. Det er også advarsler om dopet man får kjøpt her. Kambodsja erkjent for å ha urent dop, og det er mange backpackere som dør hvert år i troen om at de har kjøpt kokain, men har fått dårlig blanda heroin i stedet. Man blir advart ot enkelte strøk, og mot å gå ut om kvelden. I går hadde vi en ekkel scene med en gutt på ca. 8-9 år som ville selge oss en pose gress. Har aldri møtt på en som var så ung, og det verste var at han visste tydeligvis ikke hva han skulle ta for det, så når vi sa at vi ikke ville ha noe bare sank og sank han i pris. Det var helt sykt, til slutt sa han at han skulle ha 2 dollar for en pose, som sikkert er 5-6 dollar mindre enn vanlig. Det endte opp med at vi kjøpte ei avis av ham, pengene brukte han på å spille bort på kort to minutter etterpå.
Kambodsja er et drittland på mange vis. Er ikke rart det tyter over av NGOs, men det tyter også over av falske veldedighetsorganisasjon er. Som butikker som lyver om å samle inn penger til en eller annen sak. Folkemor, fattigdom, prostitusjon og ureint dop. Stappfult av søte folk, med horrible skjebner.
Det er forresten nyttårsfeiring her i Kambodsja nå, så Phnom Penh er stille etter stormen som var i går. Vi feiret nyttår med full innføring i Pol Pot, genocide og tortur. Av en befolkning på 7 mill, henrettet de 200 000 mennesker, og tallene på de som sultet ihjel eller døde av sykdom varierer fra 1.4 -2.2 millioner. Vi var først på The Killing Fields Choeung Ek, hvor det er 129 massegraver, med 8 895 kropper. Her kom folk for den ene grunnen at de skulle drepes i plenum. Kvinner, barn, bønder, munker, intellektuelle, leger, soldater, advokater, utlendinger osv. var de som var hovedproblemene for å nå det perfekte proletariatet, som var målet til Pol Pot, i en syk forvridning av det kommunismen tros å være. Phnom Pehn ble evakuert i første omgang i 1975, fordi all urbanisme skulle utryddes, og rurale risbønder var egentlig et eneste som skulle eksistere. De fleste har vel sett bilder fra monumentet som er reist med hodeskallene til mange av de som har blitt gravd opp. Mange ligger fremdeles til hvile her, og det er gjort om til en nydelig og fruktbar plass, og det eneste som minner en på hva som har skjedd her er hullene i bakken og ”The magic tree”. I dette treet hang høyttaler som spilte musikk for å overdøve skrikene til de som ble henrettet.
Liker egentlig ikke å ta bilder av slikt, men alle burde se dette egentlig. Nettet er helt elendig som vanlig, så jeg får prøve igjen en annen gang å lgge ut bilder.
Så dro vi til S-21, sikkerhetsanstalten til Pol Pot her i Phnom Penh, som egentlig btydde tortursenter. Egentlig var dette en ungdomsskole før Røde Khmer gjorde det om til fengsel. Det var store klasserom med ei seng i, og et bilde på veggen av liket som en gang hadde ligget der. Torturinstrumentene lå også igjen i noen senger. Det var rom på rom med bilder mugshots av de som hadde møtt sitt endelikt her, pluss historie, analyser osv. her var det også et rom med hodeskaller. De som overlevde dette ble senere avlivet i Choueng Ek.
Kambodsja er et drittland på mange vis. Er ikke rart det tyter over av NGOs, men det tyter også over av falske veldedighetsorganisasjon er. Som butikker som lyver om å samle inn penger til en eller annen sak. Folkemor, fattigdom, prostitusjon og ureint dop. Stappfult av søte folk, med horrible skjebner.
Det er forresten nyttårsfeiring her i Kambodsja nå, så Phnom Penh er stille etter stormen som var i går. Vi feiret nyttår med full innføring i Pol Pot, genocide og tortur. Av en befolkning på 7 mill, henrettet de 200 000 mennesker, og tallene på de som sultet ihjel eller døde av sykdom varierer fra 1.4 -2.2 millioner. Vi var først på The Killing Fields Choeung Ek, hvor det er 129 massegraver, med 8 895 kropper. Her kom folk for den ene grunnen at de skulle drepes i plenum. Kvinner, barn, bønder, munker, intellektuelle, leger, soldater, advokater, utlendinger osv. var de som var hovedproblemene for å nå det perfekte proletariatet, som var målet til Pol Pot, i en syk forvridning av det kommunismen tros å være. Phnom Pehn ble evakuert i første omgang i 1975, fordi all urbanisme skulle utryddes, og rurale risbønder var egentlig et eneste som skulle eksistere. De fleste har vel sett bilder fra monumentet som er reist med hodeskallene til mange av de som har blitt gravd opp. Mange ligger fremdeles til hvile her, og det er gjort om til en nydelig og fruktbar plass, og det eneste som minner en på hva som har skjedd her er hullene i bakken og ”The magic tree”. I dette treet hang høyttaler som spilte musikk for å overdøve skrikene til de som ble henrettet.
Liker egentlig ikke å ta bilder av slikt, men alle burde se dette egentlig. Nettet er helt elendig som vanlig, så jeg får prøve igjen en annen gang å lgge ut bilder.
Så dro vi til S-21, sikkerhetsanstalten til Pol Pot her i Phnom Penh, som egentlig btydde tortursenter. Egentlig var dette en ungdomsskole før Røde Khmer gjorde det om til fengsel. Det var store klasserom med ei seng i, og et bilde på veggen av liket som en gang hadde ligget der. Torturinstrumentene lå også igjen i noen senger. Det var rom på rom med bilder mugshots av de som hadde møtt sitt endelikt her, pluss historie, analyser osv. her var det også et rom med hodeskaller. De som overlevde dette ble senere avlivet i Choueng Ek.
lørdag 11. april 2009
Knakande godt lesestoff
Anbefales! Noen av historiene er litt teite, men de andre gjør opp for manglene... Lo veldig godt av en historie om en som besøkte en Iban-stamme i Malayia og ble tvuget på fylla (en av mine favorittstammer, ja, jeg er så nerd at eg har favorittstammer. Call the nerdpolice!). Jeg tror nok at jeg burde bli Lonely Planet forfatter. Blessed be Tony Wheeler og hans lilla fru.
Kambodsja
Jaaaa, da er vi I Kambodsja. Dro fra Ha Tien bakpå noen mopeder, over grensa og til Kep. En bitteliten plass, nydelig, men overprisa og ingenting å gjøre. Kjøreturen var humpete, men fantastisk. Må si det gir medsmak, enda jeg gjerne skulle hatt noen andre enn en plump skvetten liten vietnameser mellom bena. Har et distinkt bilde av meg selv på en sjokkrosa harley cruise nedover Europa, med Are i ei sånn lita sidevogn. Jeg tror nok at jeg hadde sett ut som et one-woman mirakel. På turen kom barna ut for å vinke, og vi kjørte forbi elver full av unger og mødre som satt ved elvebredden og fulgte med mens de gredde håret til hverandre. (Okey da, så de fjerna lus, men det hørtes ikke like romantisk ut).
Dro fra Kep, etter å ha betalt horrible 12 dollar for å få vaska en pose med skittentøy til en liten ladyboy med sølvnegler. Herreguuuud, det var omtrent 10 dollar mer enn det vi har betalt ever for noe sånt.
Tok så tuktuk til neste by, Kampot. Havna på et lite gjestehus nede ved elva. Kampot ser ut til flyte over av NGO arbeidere og organisasjoner. I går var i f.eks på en cafe som het Epic Arts, hvor alle som jobber er døve. Pluss noen vestlige high-on-life-and-jesus folk da, selvfølgelig.
I dag tok vi en liten tour med en av karene som jobbet på gjestehuset. Vi var og så på et tempel. Rundt tempelet var det flere huler som vi utforsket, full av flaggermus. Oppi hele prosessen greide jeg å ødelegge skoene mine. Jeg tenkte at jeg skulle få de til å holde til Phnom Penh, men det var jo å håpe på for mye. Det skal også nevnes at jeg IGJEN greide å tryne i går og skade samme foten som sist, foran en gjeng bygningsarbeidere. Så det var litt vanskelig å komme seg rundt i hulene, men jaja. Ble passe skitten, svett og full av guava, (Flaggermusbæsj), men gøy var det!
Dro så tilbake til Kep og var der siden de andre på turen ville det. Vi fikk avslag siden vi egentlig hadde vært der og ville ikke dra dit igjen. Hahaha.. Dro så videre til en pepper og mangofarm. Pepperen i Kampot er veldig kjent. Det sies så at ingen resteaurant I Paris med selvrespekt manglet Kampotpepper på bordet.
Det var alt for i dag, i morgen drar vi til Phnom Penh. Bilder kommer senere.
Forresten, siden INGEN av dere svarte på hva dere ønsket dere, får dere alle pepper. Så det så!
Dro fra Kep, etter å ha betalt horrible 12 dollar for å få vaska en pose med skittentøy til en liten ladyboy med sølvnegler. Herreguuuud, det var omtrent 10 dollar mer enn det vi har betalt ever for noe sånt.
Tok så tuktuk til neste by, Kampot. Havna på et lite gjestehus nede ved elva. Kampot ser ut til flyte over av NGO arbeidere og organisasjoner. I går var i f.eks på en cafe som het Epic Arts, hvor alle som jobber er døve. Pluss noen vestlige high-on-life-and-jesus folk da, selvfølgelig.
I dag tok vi en liten tour med en av karene som jobbet på gjestehuset. Vi var og så på et tempel. Rundt tempelet var det flere huler som vi utforsket, full av flaggermus. Oppi hele prosessen greide jeg å ødelegge skoene mine. Jeg tenkte at jeg skulle få de til å holde til Phnom Penh, men det var jo å håpe på for mye. Det skal også nevnes at jeg IGJEN greide å tryne i går og skade samme foten som sist, foran en gjeng bygningsarbeidere. Så det var litt vanskelig å komme seg rundt i hulene, men jaja. Ble passe skitten, svett og full av guava, (Flaggermusbæsj), men gøy var det!
Dro så tilbake til Kep og var der siden de andre på turen ville det. Vi fikk avslag siden vi egentlig hadde vært der og ville ikke dra dit igjen. Hahaha.. Dro så videre til en pepper og mangofarm. Pepperen i Kampot er veldig kjent. Det sies så at ingen resteaurant I Paris med selvrespekt manglet Kampotpepper på bordet.
Det var alt for i dag, i morgen drar vi til Phnom Penh. Bilder kommer senere.
Forresten, siden INGEN av dere svarte på hva dere ønsket dere, får dere alle pepper. Så det så!
onsdag 8. april 2009
Sånn forresten
">
Her er reiseruta vi har tatt i Vietnam.
Om et par timer er i gudhjelpemeg i Kambodsja! hurramegrundt, gleder meg.Det eneste vi trenger nå er en god frokost, men ingen snakker engelsk i denne byen, og alt jeg husker på vietnam er pho, nuddelsuppe... Begynner å bli lei av karbohydrat Asia nå... Ris, nudler,nan, ris, nudler, nan, ris, nudler, baguett, ris, baguett, kake,nan, nudler... osv... it never ends.
Anbefaler alle å lese boka "The Girl in the Picture", det skal jeg. det er rett og slett livshistorien til jenta i dette veldig kjente bildet...
Jeg holder nå på med "Little Angels- Life as a Novice Monk in Thailand" av Phra Peter Pannapadipo, somer en vestlig munk sombor på et kloster i Nakhon Sawan, som vi var i forresten når vi var i Thailand. Noviseordningen trekker til seg de fattigste av de fattigste guttene, og klostrene fungerer som barnehjem, skole, gamlehjem, avrusningsklinikker, krisehjem for kvinner osv... En novise er på en måte en munkelærling, og når guttene fyller 20 velger de selv om de vil bli munker eller velge å ta av seg munkekappen. Boka tar for seg livshistoriene på godt og vondt til 12 gutter som har vært eller er noviser. De fleste er noviser for en periode i Thailand, og det er ca. 300 000 ordinerte munker. Boken er svært rørende, og jeg har hatt klumpen i halsen helt fra side 10.
Guttene i boken har opplevd ting vi ikke en gang kan se for oss, og med Buddha greier de å rette seg inn på en sti som gjør at de kan slippe på alt i fortiden, og få nye muligheter til utdannelse osv. Gutter som har blitt tvunget til å selge amfetamin, incestofre, tiggere, bønder, slumbarn, voldsofre, alle som trenger det får plass som noviser. Gutter som har spist jord for å overleve og døyve sulten, for faen. Herregud! Det finnes nonneordninger for jenter også, men dessverre er ikke dette like utbredt. Jeg så bare et par-tre nonner hele tiden mens vi var i Thailand.
Her er reiseruta vi har tatt i Vietnam.
Om et par timer er i gudhjelpemeg i Kambodsja! hurramegrundt, gleder meg.Det eneste vi trenger nå er en god frokost, men ingen snakker engelsk i denne byen, og alt jeg husker på vietnam er pho, nuddelsuppe... Begynner å bli lei av karbohydrat Asia nå... Ris, nudler,nan, ris, nudler, nan, ris, nudler, baguett, ris, baguett, kake,nan, nudler... osv... it never ends.
Anbefaler alle å lese boka "The Girl in the Picture", det skal jeg. det er rett og slett livshistorien til jenta i dette veldig kjente bildet...
Jeg holder nå på med "Little Angels- Life as a Novice Monk in Thailand" av Phra Peter Pannapadipo, somer en vestlig munk sombor på et kloster i Nakhon Sawan, som vi var i forresten når vi var i Thailand. Noviseordningen trekker til seg de fattigste av de fattigste guttene, og klostrene fungerer som barnehjem, skole, gamlehjem, avrusningsklinikker, krisehjem for kvinner osv... En novise er på en måte en munkelærling, og når guttene fyller 20 velger de selv om de vil bli munker eller velge å ta av seg munkekappen. Boka tar for seg livshistoriene på godt og vondt til 12 gutter som har vært eller er noviser. De fleste er noviser for en periode i Thailand, og det er ca. 300 000 ordinerte munker. Boken er svært rørende, og jeg har hatt klumpen i halsen helt fra side 10.
Guttene i boken har opplevd ting vi ikke en gang kan se for oss, og med Buddha greier de å rette seg inn på en sti som gjør at de kan slippe på alt i fortiden, og få nye muligheter til utdannelse osv. Gutter som har blitt tvunget til å selge amfetamin, incestofre, tiggere, bønder, slumbarn, voldsofre, alle som trenger det får plass som noviser. Gutter som har spist jord for å overleve og døyve sulten, for faen. Herregud! Det finnes nonneordninger for jenter også, men dessverre er ikke dette like utbredt. Jeg så bare et par-tre nonner hele tiden mens vi var i Thailand.
SANDRA HAR BURSDAG!
I dag har min kjære Sandra bursdag, 22 år stor blir hun. Og siden Facebooken min ikke vil fungere i dag, og vi er i en bitteliten by uten internasjonale telefoninjer så må jeg nok gratulere her!
æ ælske dæ
Ha en fin bursdag og feir me stil, slik vi alltid gjør... øhm...
Dessuten må vi jo sende en gratulasjon ut til pappan til Are, Kurt, og si grattis med dagen til han også! Kos deg!
Oooooog, lille Maja hadde også bursdag i forigårs, så gratulerer til deg også. Onkel har med fin gave når han kommer hjem :)
tirsdag 7. april 2009
Da er vi i lille Ha Tien sør i Vietnam, like ved Mekong Deltaen. Det er ingenting her, det regner og det STINKER råtten fisk. Men i morgen blir nok gresset grønnere, siste landet vi skal oppdage er Kambodsja.
Gleder meg som en unge til Angkor Wat...
Jaja, resten av reiseruta er forresten Thailand, Bangkok, India, Calcutta og så en stund til å reise nedover India igjen, og så hjem.
Jeg bare lar det være uvisst jeg når akkurat vi kommer hjem. Gleder meg til å bare ta ringbussen inn til farmor og nyte rolige Norge. Sove, dusje og så en tur inn til byen, få noen vakter på ark og så rusle rolig inn til mormor og gi henne et lite hjerteattak. Så skal jeg finne meg ett eller annet kjøkken og lage min egen middag for første gang siden jeg dro fra Norge. Halleluja!
Gleder meg som en unge til Angkor Wat...
Jaja, resten av reiseruta er forresten Thailand, Bangkok, India, Calcutta og så en stund til å reise nedover India igjen, og så hjem.
Jeg bare lar det være uvisst jeg når akkurat vi kommer hjem. Gleder meg til å bare ta ringbussen inn til farmor og nyte rolige Norge. Sove, dusje og så en tur inn til byen, få noen vakter på ark og så rusle rolig inn til mormor og gi henne et lite hjerteattak. Så skal jeg finne meg ett eller annet kjøkken og lage min egen middag for første gang siden jeg dro fra Norge. Halleluja!
mandag 6. april 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)
