Irritert i Vietnam

Så, jeg lovet i går å skrive litt fornuftig dag. Dette blir nok en lang en, men ikke gi opp…

Vi tok bussen fra Vientianne til Savannakhet i Laos. Det var en særdeles behagelig tur, en av de bedre. Fikk som vanlig ikke sove, men vi hadde stor benplass og veiene var greie. På bussen var det ei fransk tuppe som vi fant gjestehus samen med . Vi fikk et billig og enkelt rom til 35-40 kroner, og prøvde å sove litt. Så var det ut på oppdagelsesferd. Det var ikke en dritt å oppdage i Savannakhet. Men det var en rolig og koselig stemning over byen som gjorde at vi bestemt oss for å bli noen dager. Det var en sånn type plass som er akkurat lite nok turister til at folk fremdeles er litt fascinert, og hilser og hoier når man går forbi. Da spesielt barna. Vi fant fram til en plass som het Mama’s Home Restaurant, som var akkurat det. I stua til familien kan man sitte og lese, spise og man kan få se på film hvis man vil, mens Mama fikser mat. For noen ekstra kroner kan man få være med å lære seg å lage retten du har bestilt. Veggene var stappfulle v familiebilder, og vi fikk låne bøker helt gratis. Perfekt.

Ellers satt vi mye på Au Randez-Vous, som var billig, men betjeningen var som Lonely Planet sa mer opptatt av tv’n som dundrer på i bakgrunnen hele døgnet. Så har vi gamlemor i stua som sitter blind as a bat og tygger på noen blader, som hun spytter og gørrer ut i en liten kopp.



Så hadde de to små jenter i huset som var svært så aktive og stjal fra meg kameraet. Må si største jenta var overraskende god til å ta bilder. Fikk nesten lyst til å gi henne ekstrakameraet vårt.





Også regna det en del i Savannakhet.



Også var det en del fattigfolk



Are synes liksom ikke det at vi får nok oppmerksomhet som hvite her nede, så han bestemte seg for å flette inn perler i skjegget. Etter det har vi ikke fått være i fred et sekund når vi er ute på gata. Are fikk heller ikke være i fred av jentene på Au Randez-Vous som tok omtrent tredve bilder av bare skjegget hans.

Ellers gikk vi bare rundt og tok bilder eller slappet av på gjestehuset.

Vi bestemte oss for å begynne å tenke på å komme oss over til Vietnam. Så vi tok bussen til grensa. Laos er et helt utrolig vakkert land, og det var helt kvalmt idyllisk å kjøre gjennom landsby etter landsby som gjemte seg mellom fjell og daler.

Det å komme seg over grensa var jo mye enklere enn forventet. Vi ble fortalt at vi måtte søke om visum som ville ta et par dager, men når vi kom dit var det jo bare å få et stempel, så nå kan vi være her i 15 dager. Men det var så langt løkka rakk også. For etter det var det bare styr og helvete. Det helle begynner med at det er en 4-5 kvinnfolk som følger etter oss fordi de ville at vi skal vekslepenger med de, fra Kip til Dong. Vi sa nei takk sånn omtrent 200 ganger, men det gikk liksom ikke inn. Rett over grensa var det mopeder og sjåfører som kunne kjøre oss til et gjestehus. Vi skulle aldri ha satt oss på med de forbanna svina. En ting er sikkert, vietnamesiske sjåfører e noen trickye drittsekker. Gjestehuset var overprisa som F. Detvar en liten hukdo på rommet som ikke hadde dør eller forheng foran en gang. Greit nok at intimgrensene våre har blitt dratt langt denne ture, men herregud. Noen hemmeligheter å man få ha. Først sa de at vi skulle betale 8 dollar for rommet, eller 200 000 Dong, selvfølgelig ikke et regnestykke som stemte. Så vi sto der og megla, og så kommer den ene av disse kjerringene som skulle veksel penger busende inn og sier at vi i hvert fall ikke kan betale med Kip, som var det eneste vi hadde. Og som var ok for eieren, men ikke veksledama som egentlig ikke hadde noe med saken å gjøre- Hun sto og gaula ”Nooooooo, nooooo kip, only doooooong”, helt til jeg ikke så noe annet valg enn å slå henne i svime eller gi etter. Vi ble selvfølgelig litt lurt av denne hurpa. Men det får så være. Så begynte sjåføren vår, ikke eieren av gjestehuset og insistere på at vi skulle gi han passene våre så han kunne ta de med på politistasjonen og registrere oss. Vi har da vært ute ei vinternatt før og sa selvfølgelig at det ikke var aktuelt en gang å gi fra oss passene, men at de kunne på all infoen vår og passbilder. Det gikk jo ikke, men dusten sa at han skulle kjøre og hente registreringsboka og skulle komme tilbake med den. Han kom jo selvfølgelig ikke tilbake. Visste jo at det var mistenksomt siden jeg aldri har opplevd at hotellet ska ta vekk passet fra oss og registrere oss en annen plass. Vanligvis skriver vi bare infoen i ei bok selv, eller så tar hotellet kopier av passet.

Om kvelden gikk vi ut for å spise hos en veldig hyggelig familie som ikke snakket så mye engelsk, men mat fikk vi da. Fiskepho faktisk. Veldig godt. Vi gikk så og la oss ned og så på noe på laptopen, og det tok ikke langt tid før noen ble nysgjerrige på lyden og tenkte at det var ok å stikke hodet inn døra. Dette var ikke første gang folk prøvde å komme inn på rommet. Før sola hadde greid å stå opp står en av svina som kjørte oss dit og dundrer på døra og prøver å åpne den. Klokka var vel rundt 06.00. Han lurte på ”Whe jo gå naw???” Are åpna og sa at akkurat nå skulle vi ingen jævla plass og at vi prøvde å sove. Vi la oss igjen, men fikk faen ikke fred for det. Noen prøvde å åpne døra og banket på en fire-fem ganger til før vi sto opp i halv ni-tiden. Pakket i en fei og begynte å gå mot busstasjonen, vi fik jo ikke fred da heller. Samme sjåførene forfulgte oss et stykke og skulle ha oss til å betale 500 000 for bussen til Hue, som selvfølgelig var en helt syk pris. De megla og megla helt ned til 160 000, og plutselig var vi i en minibuss stappfull av varer, som sikkert var ulovlige, på vei til Hue. Etter det gikk det egentlig ganske greit, men på det tidspunktet var jeg så potte drittsur at jeg holdt på å synke gjennom gulvet på bilen. Dessuten var jeg vettskremt både av kjøringa og at vi skulle gjennom varekontroll. Heldigvis kikka bare politimannen inn i bilen, smilte når han så oss og lot oss gå. Jeg er temmelig sikker på at mens vi venta på å dra holdt de på med noe muffens med noen røykkartonger som helt garantert ikke var legitimt. Og vi har lært oss leksa vår flere ganger etter det at vietnamesiske sjåfører og annet er ikke annet enn skurker. Vi ble lurt trill rundt i går kveld også, men den tror jeg at jeg sensurer. :P

Jaja, det var det. Nå er vi trygt i havn i vakre Hue, som jeg sikkert skriver litt mer om senere.

Grrrrr 2

Jeg er ingen fan av sukkersøte deklareringer i offentlighten. Som på statusen på Facebook... Spesielt på Facebook. Herregud da folk, de fleste jeg ser skrive den slags er på min alder eller eldre, dere er da for faen ikke fjorten lengre. Alt dette "er så forelska i søtenusseluskenmiiiiiin, grafsepå, løwjuløwju" greiene er kvalmt, upassende og direkte pinlig. Ingen bryr seg folkens om hvor mye du og din partner liker å tafse på hverandre. Flott for dere, sugent å se for seg. Hver gang jeg ser noe i denne duren kjenner jeg på at jeg er så glad for at jeg ikke har det behovet. Med dette sagt skal jeg være en forbanna hykler og vise dere tidenes kjekkas i nye skjorta si... mmmmm... Enough said! Dessuten er det et knallende bra bilde, så det er litt for å vise mine nye kameraskills også. Haha...

Grrrr

Uffda, jeg er helt uinsiprert til å skrive for tiden. Nå har jeg også prestasjonsangst etter at kompisene til Are, Stig og Tommy har linken til bloggen. Det vil si at jeg har ca. 9-10 lesere. Akk, føler et ansvar for å skrive noe superb. Underholde dere der hjemme med morsomme skildringer av de bisarre sitasjonene man roter seg inn i når man ruser rundt i verden på dette viset. Men enda, nada kommer ut.

I morgen lover jeg å prøve å skrive litt om siste opplevelser med Laos, og den noe frustrerende overgangen til Vietnam.

Jeg kan også nevne at vi har funnet tidenes deal på hotellrom. Vi er nå i Hue, Vietnam. vi betaler 45 norske kroner for et stort rom midt i navlen av byen, satelitt tv, wifi, BADEKAR, air-con, varmt vann, mini kjøleskap med innhold og de slengte til og med inn to tannbørster og tøfler, og det er ekstra store fluffye tepper i det store klesskapet. Kan ikke si at livet er så tungt som backpacker, og vi ligger fortsatt veldig bra an i forhold til økonomien.

Også kan jeg nevne at jeg har begynt å lese Petter Stordalen sin blogg i håp om å lære meg hvordan jeg blir rik selv om jeg er en dust. For alle vet jo at antropologer ikke får jobb, ever... Men som alle andre håpløse idealister ender jeg vel opp som frivillig matmamma i ei flyktningeleir eller på et asylmottak. (Beklager det negative oppsynet, men har nettopp surfa etter jobb på NAV.no og fant inget annet av interesse enn PPT-tjenesten som jeg ikke er kvalifisert til... enda... Kan jo alltids bli bartender på Løkta og bidra til Moldes mentale forfall eller være nattevakt på Rica, men kan ikke si det får meg til å grøsse av forventningshåp og karriereutsikter).

Til vi snakkes igjen ønsker jeg og søta her dere alle fred og kjærleik

Herregud!

Nå har til og med bikkjene til Martha Stewart begynt å blogge. Disturbing!

Dette er Francesca


Martha Stewart og Valentino sine hunder er vissnok venner, så Valentino sine hunder skal visst gjesteblogge på bloggen til Martha sine. Så, stay tuned... Haha... Og Valentino sine pugs er visst slemme mot Gwyneth Pltrow sine unger... Makan!

Mer kan du lese her, pluss link til denne eminente bloggen:

http://nymag.com/daily/fashion/2009/03/valentinos_pugs_dont_like_gwyn.html?mid=fashion-alert--20090318

Takk til Uppsala

Da kom vi oss endelig til museet, og det måtte ha vært tidenes mest bedritne museumstur. Var dessverre ikke lov til å ta med kamera inn, så ingen bilder. Men det burde gudhjelpemeg a blitt dokumentert hvor ræva dette var.
-Alt så ut som plast, var elendig tatt vare på osv.
-For det første var det haugevis med krukker der, alle så ut som om de var blitt limt sammen av en tre-åring med ADHD med en tube billig superlim.
-Ingen av gjenstandene var beskyttet godt nok.
-De hadde en utstoppet leopard som var revet i biter og schlæppa sammen igjen så bomullen tøyt ut alle ender.
-Om man skulle lure på hvilke metaller som var blitt brukt i små statuer g lignende måtte man bare gjette, for på skiltene stod "yet to be determined".
-Det var en hel vegg med bilder av nasjonale helter. Kun bildenene, ikke hva de hette eller hvorfor de var helter. Noe som var gøy å se var at 10 av de 40 bildene var av kvinner.
-Bildene fra de arkeologiske utgravingen viste barbarer med svære hakker som jobbet med å grave ut viktige beinrester.
-I ett av rommene står en gigantisk replika av enten en port eller et alter, i brunmalt gammal isopor. Igjen et verk av en hyperaktiv tre-åring.
-All info var utilstrekkelig og dårlig, elendig set up og repeterende plakater
- Og så til det beste. I siste delen av utstillingen kan man finne 3, 450 gr. rein heroin, to mindre poser opium, 200 eldgamle amfetamintabletter og en gigantisk pose gress. Helt gratis folkens! Bare å ta, mulig at det er litt gammalt og muggent, but if ther's a will, there's a way.

Og så ser jeg til min store overraskelse at utstillingen er et resultat av et prosjekt mellom den Laoistiske staten, kulturdepartementet i Laos og, wait for it: Uppsala Universitet i Sverige.

Første jeg tenkte når jeg begynte å se på utstillingen var at Laos trenger desperat flere akademikere til å hjelpe, og når jeg ser at dette er hva svenskene har laga til, da fikk jeg angst. Ræva jobb Uppsala, what the hell! Hva er det dere har drevet med?

Stod forresten der at man hadde en gang funnet menneskebein som var 500 000 år gamle i Laos, kanskje homo erectus,men at franskene tok de og siden har de ikke blitt sett... Jeg lurer på hvor mye verden har mistet på grunn av kolonialismen og misjonering.

Ut på tur

Vi blir liksom bare sittende vi to, jeg og Are. Store planer kan vi ha for dagen, men om vi finner oss en liten kafé, ja, da blir vi sittende. Are leser eller tegner, og jeg duller på pc-en, skriver eller leser jeg også. Så blir vi sittende der, til vi går til neste plass, og så neste plass. Det blir også mange små gåturer. Tar litt bilder på veien. Det bli mye bilder for tiden, er så forelska i dette kameraet. Ikke alt blir like bra, får sånn angst når jeg skal ta bilde av folk. Merk dere hvor ofte jeg legger ut bilde av folk som enten har ryggen til eller er oppatt av andre ting enn den frenetiske blondina med det mindre diskré kameraet.

En gang på en av disse turene traff vi et troll som bodde i en eske når vi vandret nede ved elva.



Andre ganger møter vi kanskje på søte gamle slitne damer.




Eller søte gamle damer som er på jobb



Eller søte gamle menn som også er på jobb



Eller andre damer som kanskje ikke har et hus, men en liten vogn med alt hun eier i, eller kanskje andre ting.



Eller man blir minnet på hvor man er henne i verden.



Så kanskje man stopper opp og spiser noen av disse her.



Så kanskje man ser noe litt uvanlig, som en munk som kler på seg midt på gata.



og kanskje man hilser på firbente venner




Og sånn går nå dagan!

Sånn apropos: Det slår meg forresten som pussig at den israelske hæren ikke etterforsker MENNS upassende oppførsel, men kvinners. Tenk det da jenter, hvis vi måtte inn i militæret fordi vi drakk oss driting eller gikk lettkledd! Det hadde vært saker det! Fra hore til trent killer… Skal dette være en type sosial rehabiliteringsordning, eller? Skulle tro Israel hadde større saker å ta seg av enn horen versus Madonna komplekser.

Latskap, etegilde og enda mer latent pisspreik

I går var vi såpass nostalgiske at vi gikk på indisk restaurant. Billig og bra. Da ble det atter en gang chai, rava dosai, masala med kikerter, tomatchutney, dahl og masse kos. En ting skal india ha, maten kan under rette omstendigheter være veldig god. Jeg har alltid vært en fan av indisk cuisine, egentlig så liker jeg det meste av asiatisk. Det eneste jeg ikke har likt på denne turen liker er slapp papaya, grillede kyllinghjerter og noen av disse thai-krabbe greiene som de har over grillen på markedene. Jeg har dessuten kommet fram til, etter mange forsøk, at sushi er bare ikke min greie. Det er noe med den norien som er helt ubeherska jævlig. Vi har ikke vært tøffest av alle i å prøve ting, det må sies. Matlarvene ignorerte vi liksom bare helt når ei søt lita transe skulle presse det i oss… Men det blir nok litt mer av den slags i Kambodsja, der spiser de visst alt. Og jeg skal prøve alt, vel, nesten alt. Jeg har nemlig hørt en ganske utdypende beskrivelse av at disse matormene er som en blubb med puss som sprekkes inni munnen. Eheeemmm… kanskje ikke det første jeg hiver meg etter å prøve. Men gresshopper og den slags er velkomne i min munn. Kanskje også en frittert edderkopp eller to. Eller kanskje bare beina, vet ikke om jeg greier å graspe konseptet med å spise hele kroppen til en feit hårete edderkopp, da blir det muligens ut av ren høflighet. Man skal være høflig i Asia. Eller, ikke i India, der er det helt umulig å ikke miste temperamentet minst en gang i uka virka det som.

Dessuten må jeg si at potetgullmenyen i Asia er noe spesiell. Hva med chips med smak av krabbecurry? Nori seaweed? Fishsticks? Crrrrrazy masala? Huffda, liker original jeg.

I går var det helt ny rekord av bevegelsesvegring. Jeg tror vi i alt kanskje gikk 100 meter til sammen. Det skal faen meg godt til for å gjøres, spesielt siden vi konsekvent ikke tar tuktuk med mindre vi skal veldig langt. På kvelden gikk jeg for å kjøpe baguetter i et annet kvartal mens Are dro i forveien til hotellet for å rigge opp til film. Det var igrunn den eneste exercisen den dagen. Jeg må nok i hardtrening når jeg kommer hjem.

I dag SKAL vi på museum, herregud. Har snakket om det helt siden vi kom, men fant ikke helt ut hvor det var. Og i går når vi endelig fant det var det selvfølgelig stengt. Tafatt ungdom på tur, skammer meg!

Sitter igjen på Vista Wifi kafe og super gratis vann og ymse andre drikkevarer. Det står følgende på skiltet at om man bruker 20.000 Kip får man en time internett. Jeg bruker å ta en te til 7000 og sitte her hele forbanna dagen, og så når i går å hotellet tapper jeg meg inn på nettet deres igjen hvis jeg får signal. Sug på den du kapitalistmonsteret som eier denne overprisa bula. Laos er dyrere enn forventet i turiststrøkene. Må liksom jobbe for å finne billig middag, veldig uvant.

Det kommer til å bli helt grusomt å komme tilbake til prisene i Norge. Har et helt klart bilde av en veldig hissig Mari som prøver desperat å prute på gulosten inne på Kiwi. A la ”Se, vi kan bytte! Du får denne pocketboka og 20 spenn, jeg får osten og Aftenposten. Kom IGJEEEEN! Det er en bra deal”

Audun Lysbakken, jeg synes at du skal lage en rap om Frp, noe i duren av det du gjorde på årsmøtet for noen år siden. Da blir du nok leder skal du se!

La meg forreste høre hvem andre som får dødsangst av at Frp vil fjerne hele lånekassa? Do I hear a left-side scream? JEG har ikke noen rik pappa som sover med aksjer under puta og driter gullbarer som kan betale for det studielånet om det skal gå til rentesjuke andre banker. Tror dere virkelig at andre banker komme til å gjøre om 40% av lånet til stipend etter stått eksamen? Jeg tviler. Så da blir vel studielånet mitt post-2009 valget noe jeg kommer til å betale på til jeg er 95 og bor i Spania med resten av Frp. Jeg kan ikke love at jeg flytter fra Norge om/når dette partiet vinner valget, men jeg åpner for at det er en stor mulighet. Jeg vil ikke bo i et EU-kvasiland, med segregeringspolitikk, anti-kultur politikk og billig sprit og røyk. Jeg tror det kommer til å bli usunt rett og slett for sjela mi. Og så må jeg gå på trygd fordi jeg blir for deprimert til å jobbe, og jeg blir påkjørt av en som har drukket billig sprit, og så blir jeg lam og uføre for godt. Og da er jeg virkelig in the shitter, for om du er svakere stilt og under 80 er du ikke verdt en dritt. Og så må jeg bo i disse berømte getthoene sammen med en masse muslimske kvinner som ikke får barnetrygd. Der blir vi alle alkiser på grunn av at spriten er så billig , og all rehabilitering har blitt privatisert, så det kommer ikke til å være hjelp å få for underklassen. Rundt dette tidspunktet kommer oljepengene til å være borte, og vi kommer til å være uforberedt på eventuelle klimakriser. For det er jo ikke noen klimakrise nå, eller, hvordan var det igjen, Jensen? Og når vi får miljøflyktninger så kommer ikke vi til vite om det en gang, for vi bryr oss jo ikke om hva som skjer utenfor grensene så lenge det ikke har noe med oss å gjøre. Så kommer en slem muslim og blåser oss alle i lufta for å gjøre plass til en hel haug med moskeer og halal-slakteri. De av oss som kanskje ikke har alt på det rene juridisk sett må kanskje regne med at vi blir torturert for å la ulovlige flyktninger bo på loftet eller brenne Frp-logoen på åpen gate, eller noe i den duren. For ifølge Morten Høglund MÅ vi visst trekke oss fra kandidaturet i FN’s menneskerettighetsråd, er visst ikke legitimt nok det. Ikke nok fokus på ytringsfrihet, ah, FN er noe stort tullball ja. Og er vi ikke kompis med FN, hvorfor følge konvensjonene da? Hva skal "strengere straff" da bety? ”Dialog og brobygging” er visst veien til total frihet, to ord ALDRI ytret av Frp før, så jeg er helt imponert jeg. Og Norge har visst så teit innstilning til ytringsfrihet at vi har ingenting i FN å gjøre. Akkurat! Kanskje vi skal bare ruse rundt og gjøre akkurat hva vil, så får neste regjering rydde opp. Kanskje litt satt på spissen, men dere fatter tegninga...

Angående ytringsfriheten, så må jeg si at Thomas Hylland Eriksen (Can I hear an AMEN?) sa noe til ettertanke når jeg så han på Kvarteret en pre-India time. Skal ytringsfriheten tillate det ekstreme, eller det som fører til helt ekstreme konsekvenser. Jeg har ikke grublet meg ferdig på dette temaet, men ”ytringsfrihet” er et konsept som virker demokratisk og som den eneste verdige muligheten, men det slår meg; til hvilken pris? Sannheten må fram, de undertrykte vil alltid reise seg, og om en person sier feil ting kan tusenvis dø. Dette viser historien oss. Ta Muhammad-tegningene for eksempel, verdt det? Var dette saken man ville stå opp for? Var denne lille tegningen så jævlig morsom at den var verdt å ydmyke en hel verden av muslimer? Man bør i det minste ha tung rett i munnen før man beveger seg ut på slikt farvann. Takk Moder Jord for min ytringsfrihet, men la meg aldri misbruke den. En ting er å kjempe for det som rett, mot undertrykking og vanstyre, en annen ting er å drite seg selv på leggen og så insistere på å la det få tørke der for all to see… Så spørs det hvor denne grensa går da. Vanskelig tema, grense, ikke grense? Rett versus galt?

Eller kanskje et er Torbjørn Røe Isaksen som skal bli statsminister, hvis ytringsfrihet og begrensede saklighet tillater han å bælje ”Ja, det var rette ræva som feis” hver gang han blir trengt opp imot et hjørne. Hva inni granskauen er det nykonservatisme skal bety egentlig uansett, oxyMORON … Jeg skal vedde på at han googler seg selv og finner dette.

Visste dere at ”moron” faktisk er et debattert, men legitimt begrep innen psykologi? Selv om det nå mest blir brukt som et slanguttrykk For more fun facts follow this blog, eller google uvilkårlige ting selv.

Nå når jeg har fått alt dette ut av systemet tror jeg at jeg skal kaste bort litt penger på den lille tiggergutten som nettopp vandret inn her, selv om han er fra et underutviklet land og kanskje skal kjøpe opium til pappa, og kanskje blir tvangsgiftet bort om 10 år .

Søren, klødde nettopp på et myggstikk og nå blør jeg som en gris. Er så glamorøst at det er vondt.

Siden jeg skal begynne på Ark igjen har jeg begynte å sette opp leseliste for bøkene som har kommet ut i det siste, og andre, som jeg skal få lest.

"La meg synge deg stille sanger" av Linda Olsson
"Vann til elefantene" av Sara Gruen
"Vente, blinke" av Gunnhild Øyehaug
"Hulda Kråkefjærs destruktive liv" av Vigdis Hjorth
"Gullfisken" av J.M.G Le Clezio
"Tatianas nøkkel" av Tatiana de Rosnay
og "Love Letters of Great Men"

Osv.

Og sist, men ikke minst, skal jeg hive meg over ”Charlotte Isabel Hanssen” av Tore Renberg aller først.

Undrer også på om det kanskje burde ligge i kortene og endelig jobbe litt frivillig for Bjørnsonfestivalen i år (til tross for at det er noen utrolig kjipe sjeler som er med på å arrangere det hele). Det vil si, hvis jeg skal være i Molde til høsten, dette er fremdeles et mysterium. Akk, så mange ubsvarte spøsmål. Hvor skal vi? Hva skal jeg lese? Hvor skal jeg bo? Hva skal jeg studere? Skal jeg jobbe? Skal jeg ut å reise igjen? Hybel? Leilighet? Kollektiv? Fantoft? (grøss)NGO? Master? Molde? Bergen? Trondheim? Palestina? Nettstudier? Språk? Det er mye som flakser rundt oppi nøtta for tiden skjønner dere. Blir rett så sliten av all funderinga.

Det eneste jeg vet nå er at:
-Vi skal hjem i mai.
-Jeg skal jobbe mye i sommer, i Molde.
-Jeg kommer IGJEN ikke til å ha fast plass å bo (forbanna nomadiske livsførsel, and so on.)
-Jeg skal skrive bacheloroppgave og ta et 15-poengers fag til høsten. Vet ikke hvor.
-Jeg skal feire jul i år.

Dette er det eneste som er visst om post-backpacking perioden,og det er ikke mye.

Hadde man hatt penger skulle man ha dratt på Norsk Litteraturfestival i Lillehammer i år. Men jeg får ha det til gode.

Jeg leser mye i horoskopet for tiden...

Bomserier

Jeg har aldri sett på meg selv som en forfengelig person. Jeg ser etter viktigere kvaliteter i meg selv og andre. Ja, jeg elsker klær og det å dolle meg opp, men pysjen er da best. Jeg er ikke så interessert i mote per se, men jeg elsker at man kan uttrykke så mye av personligheten sin gjennom det man har på seg, selv om i det store bildet så betyr det ingenting. Vogue er bibelen, ikke fordi jeg har råd eller intensjoner om å kjøpe det jeg ser, men de store designerne er noen av de mest fascinerende kunstnerne i hele verden. Penget mitt er dette: FYTTE GRISEN SÅ LEI JEG ER AV Å SE UT SOM EN FORBANNA BOMS!

Og jeg advarer dere, etterdønningene av at jeg nå har sett ut som et dass helt siden jeg dro fra Norge kommer til å komme i form av at jeg garantert vil konstant være overpynta ved enhver anledning de første tre-fire månedene etter at vi kommer hjem. Dessuten gleder jeg meg til å få gjort noe med huden min, som har vært helt kjøttkake helt siden jeg kom til India. Tåler ikke all reisinga, dritten, fuktigheten og varmen ser det ut til. Bombe…

Også skal jeg gå med parfyme, og jeg skal gi bort alle klærne jeg har nå når vi kommer til India.

Også skal jeg fortsette med yogaen. Og gå med klær som ikke har permanente flekker, hull og som har blitt vaska i maskin og ikke i kald håndvask måned etter måned. Jeg skal gå med hvite klær som faktisk er hvite, og ikke har en brunlig tone.

Også skal jeg inn til mormor og låne badekaret…

Det skal bli så himla godt.

Fritt Palestina!

Jeg nevnte for non poster siden en venninne som er for tiden i Nablus. Jeg vet ikke hvordan jeg har misset dette, men for en tid tilbake var hun innblandet i en konfrontasjon med israelske soldater når de forsøkte å ta seg inn i en palestinsk bolig. Dette endte med at blant annet at Mina ble slått i ansiktet med munningen av et maskingevær:

http://www.kirkensnodhjelp.no/no/Arbeidet-vart/Hvor-vi-jobber/Midtosten/Ledsagerprogrammet-i-Midtosten/Blogg/Line/Dates/2009/2/Line1/



Jeg håper virkelig at Mina har det bra.

C'est la vie

Sitter nå på Scandinvian Bakery I Vientiane, faktisk. (HYL, SVENSKENE HAR TATT OVER VERDEN). Jeg har gått rundt og drømt om kanel i flere uker. Grøt med kanel, te med kanel, cappuccino med kanel, latte med kanel, grøt med kanel, boller med kanel, kaker med kanel, kanelsjokolade, kanel meg her og kanel meg der, kanelkanelkanelkanel. Man bruker langt fra nok kanel i Asia. Så nå skal jeg ha meg en skillingsbolle og en kaffe. Så skal jeg tvinge Are til å være med på museum.

Når jeg kommer hjem skal jeg lage meg havregrøt laga på H-melk, med kanel, nøtter, honning og rosiner i. Akkurat slik vi fikk av Reggae-dude i Mammalapuram, India. Den grøten var ute sidestykke den beste frokosten gjennom tidene

AAAH, HALLELUJA! Are kom nettopp fra disken og informerer meg om at nede så har de LAKRISSNØRER! Hvis dere bare hadde visst hvor ille jeg har hatt lyst på lakris det siste halvåret… Det er plent umulig å oppdrive. Jeg har ikke sett lakris siden jeg dro fra Norge. Aaaaaaaaaah!!! Det er søren meg helt vakkert… Velsignet være svenskene!

I går kjøpte vi oss bagetter, røkt svinekjøtt og druer som vi tok med oss på hotellet og spiste mens vi så på Yes Man med Jim Carrey. Det skal gjentas i kveld.

Nå skal jeg slutte å snakke om godis… Tror jeg. PMS much?

I natt våkna jeg av at jeg plutselig fikk dritangst for å dra tilbake til India, spesielt Calcutta. Har absolutt intet behov for å dra tilbake så snart. Er konstant styr og kaos. Fysatan, bare flyplassen alene er grunn nok til å la være. Akk…

Fy Flate, JEG HAR FÅTT LØNNING!

I dag har vi fått oss billetter tilbake til India til en myyyyye billigere penge enn forventet, 1200 kostet det oss for begge to. I forhold til andre billetter vi fant hvor det ble ca. 5000 kr.

Og når jeg skulle inn på kontoen for å sjekke at transakjsonen hadde gått bra så jeg at jeg hadde fått etterbetalt lønning fra Molde Kommune. På akkurat 92,50. Litt latterlig egentlig. Var sikkert det derre berømte sikkerhetstillegget man får når man jobber med de litt mer krevende klinentene (for å si det mildt). Men da kan jeg med god samvittighet koste på meg ei veske jeg så i dag til 99 0000 Kip, som jo er ca. 95 kroner. HAHAHAHAAAA! Dette var var nok den gode karmautbetalingen jeg har venta på ei stund :P

Det er forresten utrooooolig sært å se priser på over EN MILLION Kip. Virker utrolig teit å ha slik en ekstrem valuta. Men i Laos opererer de også mye med thai baht og amerikanske dollar.

Har også brukt litt av pengene til mamma i dag og bestilt meg klær og sko hjem til Molde. (Jeg skal betale tilbake) To par sko til 49 kroner hver. Alt i alt, betaler mamma 480 kroner for en kjole,ei jakke,to par pumps og anti-gli man skal ha i skoene når man har hæler, sending og oppkrav. Herregud, jeg er budsjettdronningen!

Litt bilder, sånn fra her og der i Laos!

Gatemusikant i Luang Prabang



En som bare tar det litt rolig





Barn om selger sjal og annet dill til passerende turistbåter



Vandrende munk vi ikke turte å ta bilde av forfra. Alle munker i Laos ser ut til å gå med paraply forresten...



Badere ved båtkaia



En røyk i soloppgangen



Gutt ved elvebredden på vei til Luang Prabang



En nerd på L'etranger Books and Tea

Noen av dere har kanskje sett bldene som har blitt lagt ut på Facebook fra Laos, det er litt lettere å laste opp mange bilder om gangen der, nettet er såpass ustabilt de fleste steder. Så jeg beklager mangelen på bilder,men det er jo helt umulig å få det til for tiden... Jeg fikk til å laste opp noen nå, skal prøve igjen med flere senere.

Backpacking og idealisme

Fant en snasen antropologisk analyse av backpaking, i dette tilfellet er studieobjektene i Nusa Tenggara, Indonesia. Sjekk den ut!

Jeg får forresten ikke til å legge ut linker skikkelig for en eller annen grunn, så bare kopier adressene jeg legger ut!

http://anthrobase.com/Browse/Reg/index.html

Jeg anbefaler virkelig en videre titt innom Anthrobase.com, mye gøy å lese på. Antropologi er om folket for folket, eller burde være det...

Anbefaler også å kikke under emnet "Utopia", som er ett av temaene som ligger under het vurdering til bacheloroppgava mi. Vittig artikkel der om Christianias ideologiske motsetninger og sanksjoneringsmetoder. Ah, herlige akademiske verden. Alt det rare vi får lov til å lære.

Utvikling og bussturer

Da var vi endelig i Vientiane, hovedstaden i Laos. Vi har ikke rukket å sett oss rundt enda, men det virker som en fin plass. Vi tok bussen klokka halv åtte i gå r kveld og var fremme i fire tiden. Det var en helt grusom tur. Veiene i Laos er helt på trynet. Da vi kom fram var det jo selvfølgelig ikke noen gjestehus som hadde åpnet enda, så vi måtte sitte og vente til 8-tiden før det skjedde noe. Det kom også to norske jenter fra Bodø forbi som ventet sammen med oss. Vi møter utrolig sjeldent nordmenn, hva er det so m feiler dere? Reis for faen, er ikke bare charterturer på menyen serru! Vi møter svensker, dansker og finner overalt, men nordmenn?? Nada…

Bussturen var litt interessant. Jeg er den typen som sitter og dagdrømmer mye om hvordan livene til andrefolk er, og hva jeg skulle ha spurt de om . På bussen satt det to jenter som tydelig var misjonærer, om de var amish det vet jeg ikke. Men klesstilen var utrolig konservativ med kyse og i det hele tatt. De satt så pent der og leste bibelen sin, helt uvitende om at jeg satt og grisetenkte på hvordan jeg kunne ha fått til et intervju med dem. Som minner meg på, jeg burde fått meg en diktafon hvis jeg skal begynne å gjøre research til bacheloren. Jeg må si jeg er en kraftig motstander av misjonering, konsekvensene av den typen påføring av nye strukturer er uetisk og unødvendig. Skal du hjelpe noen, så hjelp de uten baktanker om frelse. Stygge ting har blitt gjort mot mennesker gjennom misjoneringen, og jeg er ute av stand til å respektere den typen arbeid. Selv om misjonærer også gjør mye godt, så veies det ikke opp mot hvor mye vondt det har gjort. Dette er også et problem synes jeg innenfor antropologistudiet, hvor mange ser ut til å bruke antropologiutdannelsen som en inngangsvei til å gå ut der og misjonere, og da praktisk talt renske ut kulturer. Er du antropolog er din første lojalitet til studieobjektene dine og det å opprettholde deres kulturelle integritet. Ikke å gjøre dem om til disipler! Man skal ikke sette fotspor sies det.

Uansett, det var også et veldig interessant par om bord som hadde en krangel. De var britiske så man fikk jo med seg hva som ble sagt. Noe som var litt pinlig, siden jeg snakket litt med de først og vi var de eneste tre i bussen når krangelen startet. (Are var på do). Tingen var vel det at de to ikke hadde vært sammen så lenge før de dro på tur, og han, som forresten var PRIKK LIK Vin Diesel var litt eldre og hadde tydelig brukt hele livet på å rise. Det, også så han ut som en typisk soldat, gedigen muskelbunt med arr og tatoveringer over hele seg. Hun var mye yngre enn han, veldig rappkjefta. (Jeg syntes egentlig begge to var min type folk). Det ble svært så heated når hun sa at de ikke kom til å vare, og at hvis han ikke skulle bo i England var det dødfødt, og at hun visste at mange sa at hun bare utnyttet han for å kunne reise. Da var det i gang. Det var spenning og småkrangling hele veien, var ganske så underholdende siden jenta var såpass høylytt og han var tydelig pinlig berørt. Dessuten banna hun som en sjømann, og det liker vi. Vi som banner sjømenn burde starte en union for å fjerne negative konnotasjoner til banning. Det er ikke en mangel på språk, men et fruktig tillegg i vokabularet som er et herlig utløp for frustrasjon. Høres kanskje ikke så pent ut, men verden er ikke pen, for faen!

Sitter nå på en overprisa restaurant med wifi og drikker en te, det var det billigste de hadde. Are ligger i komatose på hotellet, som for øvrig var ganske shabby.

Merker at dakar laptopen holder på å stryke med snart. Den har jobba hardt for oss for å si det sånn. Varme, skitt og sand har vel tatt nuven på den. Håper bare at den holder til vi skal hjem, eller i alle fall til vi drar tilbake til India.

Snakka med Frank, daglig leder på Ark Dahl, så nå blir det vel Ark IGJEN i sommer. Er ikke noen utfordringer i den jobben, som plager vettet av meg. Men Gud , jeg trenger den rabatten jeg får på bøker så sårt. Og det er mange koselige folk som jobber der, og noen ikke så koselige. Folk som ikke husker navnet til folk han har jobbet med i 20 år og greier kun å grynte til svar, for eksempel. Hysj da, Mari! Flott plass!

Kommer sikkert ti å jobbe på Avlastningen også kjenner jeg meg selv riktig. Blir ikke nok penger med bare en fulltidsjobb serru. Trenger å gjenta neste sommer med nesten kollaps, trippelvakter og første delen av dagen på Ark, så seinvakt på Avlastningen. Men i år vil jeg bare være på en avdeling, i fjor var jeg på tre forskjellige i tillegg til Ark, det var helt idiotisk.

Hadde jeg vært garantert fulltid på Avlastingen hadde jeg tatt det, men i fjor ble jeg tvunget til å fylle opp med vakter på Ark, og så plutselig trengte de meg mye mer på begge jobbene. Så jobb blir det nok av.

Er vel blakkere enn jeg noen gang har vært når jeg kommer hjem. Jeg har aldri lite penger på konto, jeg er helt nevrotisk sånn. Når jeg bikker under en visst nummer på kontoen begynner jeg å spinke og spare. Gruer meg. Håper jeg får igjen på skatten og at feriepengene kommer raskt inn. Jeg er akkurat ved nevrogrensen min nå, og vi har to måneder igjen. Angst!

Hmmm… Det er en mann som fikk så stressende nyheter på mailen sin at han glemte å spise opp maten sin, luksusproblem… Betaler ikke 25 000 Kip for et måltid og bare driter i det, da er man ingen backpacker nei. Kan ikke se for meg at han var noen hotshot forretningsmann heller. Tror ikke det eksisterer i Laos.


Men det må jeg si da, Laos er en overraskende utviklet plass på enkelte områder (merk, IKKE når det gjelder veiene). Det er mye mer øko-bevissthet og info om ansvarlig turisme her enn noen andre plasser vi har vært. Som er imponerende siden Laos er slikt et fattig land. Det er slik det skal være, begynne å gjøre bra ting i begynnelsen av utviklingen i stedet for å bare buse på med turisme i alle former slik de gjør i andre land. Laos står på lista over de minst utviklede landene i verden, men har heldigvis stort potensial innen vannkraft og den slags. Det er en relativt ung fri økonomi, sosialismen begynte å bli avviklet så sent som slutten av 80-årene, så vi får se hva som skjer. Laos er også medlem i ASEAN. ASEAN sin påvirkning i Asia er og kan bli veldig interessant hvis ASEAN går mer inn i konfliktsituasjoner og setter press på de riktige stedene. Kan bli interessant…

Det er det jeg skulle ha gjort på denne turen, lest meg opp på ting og studert, men neeeeeeida. Her sitter vi og drikker iskaffe, spiller kort eller ser på film til krampa tar oss. Det er så djevelskt deilig å slippe egentlig. Jeg har lasta ned en del artikler fra JSTORE i god tro på at jeg skulle være et antropologisk leksikon når jeg kom tilbake, men den gang ei.

Anyways, tror jeg stopper her. Det sitter en kar og vil starte opp en samtale for en eller annen grunn på det andre bordet. Japansk, I think. Japanesere har ofte Vaio pc, ethnic trademark Haha…

Bekreftelse, ja, han er japansk. Det var antropologenwannabe'en sin det!

Komaer og vise ord!

Siden vi ikke gjør på noe spesielt for tiden her I Luang Prabang, å føler jeg ikke at jeg har noe å skrive egentlig. Vi rusler veldig mye rundt og kikker på folk og plasser. Ellers så ser vi på HBO på gjestehuset, eller leser litt på en kafé. Vi har oppdaget en liten plass som heter L’etranger Books and Tea som har en hel vegg med gamle National Geographic blader fra helt ned i 60-tallet! Oh, joy! Are informerer om at det var 123 blader synlig i hyllene. Ok, Rainman…

Forresten så var det enda en genistrek av en artikkel på Aftenposten.no om hasjisj og alkoholbruk. Artikkelen konkluderer egentlig med at hasj ikke er like farlig og at alkohol kan være en inngangsvei til andre rusmidler . Dessuten at unge bruker gjerne de to midlene i kombinasjon. Og jeg siterer forsker Hilde Pape:

”Forskning tyder på at alkohol kan være inngangen til ulovlige rusmidler. (Med fet skrift ja).
Det er naturlig å anta at det er samme mønster i Norge. Det kan tenkes at dette er en av mange ting som ungdom tester ut i fylla, sier Pape.
–Å ha effektive tiltak mot alkohol, kan tenkes å redusere hasjbruk siden disse rusmidlene ser ut til å følge hverandre som skyggebilder blant ungdom i Norge, sier Pape.”

NO SHIT! Mens nyttig forskning har sikkert problemer med å få nok kronasje til å utføre sine prosjekter kaster vi bort tid og penger på den slags unyttig selvsagt info. HVORFOR?? Hvorfor kurere HIV, eller kreft, eller sosiale problemer som er mer komplekse enn hasjbruk? Ja, når forskere kan sitte på ræva og skvise ut den slags og få BETALT for det er det jo intet problem for dem i alle fall.

Jeg lurer på hvor mye krefter som gikk inn i denne undersøkelsen.

Jeg har lenge kokt på et lite innlegg om gress forresten. Det kommer, det kommer! Haha...

Bursdag og kjendisauraer

Da har vi endelig kommet oss litt videre på turen i Laos. Det tok to dager i båt, med stopp om natten i Pakbeng for å komme oss til Luang Prabang. Det var noe spesielt å seile gjennom områdene og tenke på alt som gjemte seg der inne i jungelen av landsbyer, stammer og plantasjer. Vi er ikke langt fra det ”Gyllne Triangelet”, og opiumen er lettere å få tak i enn minibanker. Vi er jo vant til tilbudene nå, men vi har aldri før blitt tilbudt så mye forskjellig.

Båtturen var lang, men behagelig og underholdende, og her er det helt nydelig. I tråd med kjøp av nytt kamera måtte vi jo til den byen som ifølge Lonely Planet er den mest fotogene i hele Sørøst-Asia. Og det var verdt det. Den franske kolonitiden har preget sentrum av byen veldig, og de gamle franske villaene er gjort om til gjestehus, restauranter og små gallerier. Svært så idyllisk.

I går fant vi en liten plass som ifølge David Beckham hadde ”Possibly the best french fries i Luang Prabang… Or.. Laos?” Dette måtte jo prøves. Og jeg må si at det var eksepsjonelt gode fries, men jeg sitter allikevel igjen med en utilfredsstilt behov for å vite om Victoria var der, og hva det var hun spiste. For gudene skal vite at det umulig var french fries.

Vi fikk heller aldri fulgt i fotporene til Leonardo DiCaprio i Thailand fra innspillingen av The Beach. Vi var i Khao San Road, og i Phuket, men fikk aldri rom på hotellet hvor den viktige selvmordsscenen tok plass. Jævlig irriterende. Jeg var skikkelig gira på litt Leo-aura jakt.

Min nydelige mann har 27-årsdag i dag. Bare 3 år til 30. Hohoho. Vi skal feire med god mat og drikke. Jeg ville på museum, men det var stengt. Jeg har enda ikke kommet med noen lur bursdagsgave, det blir nok etter hvert. Både jeg og Are er litt treig på den fronten. Og siden Are bare ønsker seg enda en tattis blir det litt problematisk. Men feires skal det!

Videre skal vi dra til Vientianne, som er hovedstaden i Laos. Så får vi se om vi drar til Vietnam snart også. Vet ikke hvor lenge vi blir i Laos, men det overprisede visumet varer i 30 dager.

Bøker man har lest i det siste er:
Terry Pratchett- Color of magic
Terry Pratchett. Light Fantastic
BBC Collected Poems of Desire
Og holder på med:
Haruki Murakami- Kafka on the Shore
Alex Haley- Roots

Og det må jeg si, alle anbefales på det varmeste.

Det blir sikkert ikke like mange innlegg framover siden det er lite med wifi og den slags, og det er alltid mye mer styr med internettplasser. Jeg liker å sitte i ro og mak når jeg skal skrive, men det er lite av det for tiden… Men vi får se.

Shit, jeg skulle legge ut masse bilder for aa skryte av det nye kameraet, men internett her er saa treigt at jeg blir helt skremt. Skal prove igjen i morgen...

Jeg vurderer aa skaffe en Flickr side slik at det blir lettere for dere som ikke har facebook aa se litt flere bilder. Jeg legger ikke alt ut her fordi det blir litt mye aa klure med, pluss siden mamma skriver dette ut til farmor saa er det greit hvis det ikke er stappfult av bilder, men jaja...

Hoho, det er en veldig hissig og stereotypisk italiener i internettbula, kjefter og smeller paa karen som jobber her fordi han vil ha pengene sine tilbake. Hi-speed internett my ass, enig i den...

Love

Sinna kommentator

Hurraaa!!! Jeg vil gjerne gratulere meg selv for innlegg nummer 100! whoopwhoop, og takk til dere 6-7 sjelene som leser den.



Bildet har jeg lånt fra Imemc.org

Hver dag leser jeg noe i avisene som
a. sjokkerer meg
b. forundrer meg
c. får meg til å miste håpet på menneskerasen

Jeg tenker ofte at jeg burde skrive noe om de sakene jeg leser, en liten kommentar eller noe i den duren. Men det er jo så mye!

Ta for eksempel saken i Aftenposten i går. Her er det som vanlig overskrifta man reagerer på, siden den er så forbanna usaklig. "Kan man drepe noen med makaroni?" Kan man sikkert hvis man virkelig prøver, men det er jo selvfølgelig ikke det som er saken... Eller det er jo det som er saken i den forstand at dette er noe som faktisk for en eller annen grunn blir diskutert og spøkt med.

For å sitere: " Når gikk en linsebombe av sist? Kan noen drepe deg med en makaroni? spør kongressmedlem Brian Laird ironisk. "

Kan vi ikke heller fokusere på idiotien som er den internasjonale fornektelsen på utsultiga, krenkinga og undertrykkelsen av det palestinske folket. Makaroni er helt enkelt billig å produsere og ikke minst KALORIRIKT! Næring skal vi hvert fall ikke sende til krigssonene, det kan jo bety at folk overlever lengre...

Det er en hel liste av ting som ikke slipper inn forbi de blir ansett som luksusvarer eller som potensielle våpen: som høreapparater fordi de inneholder kvikksølv. Når skal dette folket få komme seg på beina igjen? Og når skal vi slutte å glo på dette som sauer og gjøren noe reelt? Det virker ikke som om Norge har løfta en betydelig finger siden Osloavtalen.

Akk, ja, fredsnasjonen Norge. Velmenende bæsjing på egen legg! Bare se på Sri Lanka.

Karita Bekkemellem Orheim er forresten lei av dialog og toleranse... JEG er drittlei av ureflektert pisspreik. Ikke kom her og si at kvinnebevegelsen er naiv, vi hører jo ikke annet enn syting fra blodfeminister som snakker om undertrykking av muslimske kvinner. Men det var godt å høre litt mer dritt om Siv Jensen, Orheim er ikke helt borte i natta. Det er en krass uttalelse å si at man er lei av dialog og tolleranse, dialog og toleranse er key til å jobbe med å bedre verden for alle. Toleranse betyr ikke fornektelse, og i mang tilfeller er det nødvendig som et startpunkt til endring, det betyr IKKE at vi skal tolerere all den faenskapen som blir utført i reliogionens og kulturers navn. Dette har jeg babla om før, ukultur er noe i må takle på en konstruktiv måte. Med kunnskap, innsikt og idealisme! IKKE fordømmelse, hat og respektløshet, det virker mot sin hensikt.

"Man kan ikke bruke Bibelen eller Koranen til å undertrykke kvinner!" Så klart man kan det, det er jo bare å lese faenskapet så forstår man jo at hvis man er troende innenfor disse religionene som "rettferdiggjør" tekstene all slags ondskap. Men nå må få opp øynene! ALLE muslimer er i den forstand undertrykket, for vi ser ikke forskjellen for underkastelse og undertrykking. Og alle muslimer og kristne underkaster seg Gud. La meg få høre en muslimsk kvinne reise sin røst her, vær så snill! Jeg gidder ikke se på Migrapolis bare for å få flere sider av saken her. Det burde være unødvendig! Dessuten er Migrapolis dødskjedelig.

Det jeg er enig i her er at religion ikke skal være et overordnet mantra i vårt samfunn! Så kanskje vi skal kontrollere våre egne jævla sekter, menigheter og statskirke da også! Det er nok drit å ta av!

La oss ikke glemme at de fleste muslimer ikke er fundamentalister, men mange er også reformerte. Det er en forskjell på arrangerte ekteskap og tvangsekteskap. I Norge og resten av vesten er vi kjempeflinke til å gå inn i bedritne, gjerne voldelige, forhold og ekteskap av fri vilje. Jeg har hørt flere kvinner og menn si at de heller vil at foreldrene skal velge deres livpartner fordi de har full tiltro til at foreldrene vil gjøre det som er best for å trygge fremtiden deres. Arrangerte ekteskap er ikke helt fjernt bare fordi vi i vesten har gått vekk fra denne ordningen på de fleste områder. Jeg snakket for eksempel med en mann i India som gledet seg til å se hvem foreldrene valgte for ham, men at de var blitt enige om at han måtte være i en trygg situasjon økonomisk og materielt for å kunne ta best mulig vare på den nye konen. Foreldrne hans var også såpass at de ikke kom til å be om medgift fra kvinnens familie siden de syntes at dette var galt. Kontaktannonsene i indiske aviser er særdeles underholdene forresten, anbefales!

Undersøkelser som er gjort av forskjellige instanser viser at rundt 27% av norske kvinner har opplevd vold i nåværende eller tidligere forhold. Og så har du alle tilfellene av vold utenfor hjemmet, alle voldtektene som ikke blir anmeldt. Og det fantastske er at ifølge Amnesty så fører ikke Norge noen systematisk oversikt over den volden som kvinner blir utsatt for. Hvorfor ikke, lurer jeg så inderlig på??? Dessuten er vold mot menn i forhold et økende problem, og disse mennene føler ikke en gang at de blir tatt alvorlig.



I dag sier Gerd Fleisher til Aftenposten at hun stadig er i kontakt med kvinner som blir utsatt or vold om de ikke går med hijab. Jeg savner virkelig flere muslimske kvinner ute i media, vi trenger det! Det om gjør meg virklig forbanna her er at hun sier seg enig i Jensen i det hun sier om at kvinnebevegelsen på venstresiden ikke bryr seg om ikke-vestlige kvinner. Herregud og jemini for et utsagn. Kampen for kvinners rettigheter over hele verden er helt klart en agenda på venstresiden, det samme kan selvfølgelig ikke sies om den brunere og brunere høyresiden. Jeg blir helt skremt over hvor idiotisk denne debatten har blitt, retten til å definere sin egen rolle som muslimsk kvinne burde være en selvfølge. Hijab eller ikke! Som feministisk kvinne om er langt uti venstresiden kan jeg ikke fatte og begripe hva dette vrøvlet kan bety, og jeg er så utrolig fascinert over hvor flinke vi alle er til å generalisere og dra alle tilfeller under en kam. Ethvert individ har sin egen historie, bakgrunn, behov og identitetsmarkører som trenger å bli anerkjent. Man føler seg nesten anklaget om man forsvarer retten til å gå med hijab, da støtter du undertrykkingen. Og så blir man angrepet man vil støtte frigjøring fra hijabtvang. Må det være enten eller for at folk skal greie å skvise ut av seg noen positive endringer, eller kan vi greie å skape et samfunn hvor kvinner velger selv?

La oss bare konkludere med at en dritt er en dritt uansett etnisitet, kultur eller religion.

Grenser og slikt styr

NB!

Are vil gjerne legge til at det er han som pakker sakene, og at jeg skulle pakke resten av dilldallet mitt... Han er veldig flink til å pakke,jeg bare slenger dritten der jeg mener den burde være og prøver å lukke glidelåsen så godt som mulig. Sånn går det når du har pakka sekken hundreogørten ganger i løpet a livet fordi du er nomade.

Også skulle jeg si at det kanskje blir litt endringer på bloggen de neste dagene, jeg eksperimenterer litt med layouten.

Mari Invalidus

Akk... Jeg er som de fleste vet verdens mest klumsete karakter. Jeg knuser ting og slår meg hele tiden. Jeg prøver desperat å se på det som sjarmerende, men...

I morrest var det var det tidenes scene inne på badet. Vi skulle bli henta av minibussen og jeg stressa rundt for å pakke siste rest og ordne meg før vi gikk på frokost. Are tok det som vanlig med ro og lå fremdeles og sov. Jeg suser inn på badet og sklir noe så inni granskauen og lander mitt på ræva i en vannpytt. Dette var en bom stille affære, siden jeg med en gang jeg begynte å falle tenkte at det hadde vært fint om Are ikke fikk vite om dette her. Jeg sitter i noen sekunder og kjenner etter om jeg har vondt noe sted... Neeeei, ikke helt, eller? Jeg kjenner en litt rar sensasjon i foten og kikker ned og ser at jeg har greid å rive av omtrent 90% av tåneglen og masse hud fra den tåa som er nærmest den minste lille tåa. Så det blir the little piggy that stayed home,hvis dere kan barnerimet. Dessuten har jeg dundra foten ganske godt også, slik at den er ganske hoven. At det er muuuuuulig!!! Skammelig, og vondt som bare F!

Jeg gikk ganske skamfull inn på rommet igjen og hadde all fokus på å ikke besvime. Jeg gjør det serru, svimer av når jeg ser mitt eget blod. Jævla pysete, men det er bare noe som har kommet de siste årene. Jeg tok det vedldig rolig resten av morgenen, og Fruen av gjestehuset henta noe brun guffe som hun tok på og ordna opp... Også fikk jeg masse trøstekos av de to hundene hennes.

Men helvetet tok ikke slutt der. Det å klure seg over grensa til Laos var litt mer styr enn forventa, men nå er jeg så sliten at jeg gidder ikke å skrive om det. Annet enn hva FAEN er det Western Union banker EGENTLIG gjør??? Hmmmmmm???? INGENTING HER I ALLE FALL!!! OG HVORFOR INNI GRANSKAEN HAR EN GRENSEBY BARE EN JÆVLA ATM, SOM IKKE FUNGERER???? HÆ???

Jeg tror jeg trenger en yogatime!

Nikon in da house!

Da ble det nytt kamera... Ambivalent til dette altså... Mye penger, men fyflate som jeg elsker mitt nye Nikon D60. Det var i grunn et knakende godt tilbud vi fikk. For 5610 norske kroner fikk vi kamerahuset, en 18-55 mm linse, en 55-200 mm linse, ei stor feit veske og alt småttistilbehør. Alt i alt er jeg fornøyd med alt annet enn at jeg ikke er vant til å ikke ha liveview. Sure penger akkurat nå, men jeg holdt på å kollapse av rein nytelse når jeg hørte den lille klikkelyden fra kameraet når vi tok det første bildet.

Etterpå skal vi ut og leke oss med det! Yay!!!

Men jeg håper virkelig at jeg får fiksa Fru G7... Det hadde vært greit å ha et mindre kamera til de mindre jobbene, lettere å drasse på. Dessuten bruke det til snorkling hadde vært genialt. Undervannshuset til D60 koster nesten 1400 dollar... Ikke aktuelt en gang. djiiis...

Men, jeg må si det var en vanskelig avgjørelse. Vi gjorde mye research om e aktuelle kameraene, og det ser ut til at enhver jævla amatørfotograf har en eller annen mening om Nikon eller Canon som de poster på nettet. Var veldig så aggressiv de faktisk ble. Debattforumene flommet over av nerdete passivt aggressive angrep på "motstanderne", om de var nikonianere,eller canonianere. De kaller sg faktisk det, eller kaller hverandre det. Det er godt å være geek i det 21. århundre, så mye å bitche om...