søndag 15. mars 2009

C'est la vie





Sitter nå på Scandinvian Bakery I Vientiane, faktisk. (HYL, SVENSKENE HAR TATT OVER VERDEN). Jeg har gått rundt og drømt om kanel i flere uker. Grøt med kanel, te med kanel, cappuccino med kanel, latte med kanel, grøt med kanel, boller med kanel, kaker med kanel, kanelsjokolade, kanel meg her og kanel meg der, kanelkanelkanelkanel. Man bruker langt fra nok kanel i Asia. Så nå skal jeg ha meg en skillingsbolle og en kaffe. Så skal jeg tvinge Are til å være med på museum.

Når jeg kommer hjem skal jeg lage meg havregrøt laga på H-melk, med kanel, nøtter, honning og rosiner i. Akkurat slik vi fikk av Reggae-dude i Mammalapuram, India. Den grøten var ute sidestykke den beste frokosten gjennom tidene

AAAH, HALLELUJA! Are kom nettopp fra disken og informerer meg om at nede så har de LAKRISSNØRER! Hvis dere bare hadde visst hvor ille jeg har hatt lyst på lakris det siste halvåret… Det er plent umulig å oppdrive. Jeg har ikke sett lakris siden jeg dro fra Norge. Aaaaaaaaaah!!! Det er søren meg helt vakkert… Velsignet være svenskene!

I går kjøpte vi oss bagetter, røkt svinekjøtt og druer som vi tok med oss på hotellet og spiste mens vi så på Yes Man med Jim Carrey. Det skal gjentas i kveld.

Nå skal jeg slutte å snakke om godis… Tror jeg. PMS much?

I natt våkna jeg av at jeg plutselig fikk dritangst for å dra tilbake til India, spesielt Calcutta. Har absolutt intet behov for å dra tilbake så snart. Er konstant styr og kaos. Fysatan, bare flyplassen alene er grunn nok til å la være. Akk…

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar