mandag 2. mars 2009

Mari Invalidus


Akk... Jeg er som de fleste vet verdens mest klumsete karakter. Jeg knuser ting og slår meg hele tiden. Jeg prøver desperat å se på det som sjarmerende, men...

I morrest var det var det tidenes scene inne på badet. Vi skulle bli henta av minibussen og jeg stressa rundt for å pakke siste rest og ordne meg før vi gikk på frokost. Are tok det som vanlig med ro og lå fremdeles og sov. Jeg suser inn på badet og sklir noe så inni granskauen og lander mitt på ræva i en vannpytt. Dette var en bom stille affære, siden jeg med en gang jeg begynte å falle tenkte at det hadde vært fint om Are ikke fikk vite om dette her. Jeg sitter i noen sekunder og kjenner etter om jeg har vondt noe sted... Neeeei, ikke helt, eller? Jeg kjenner en litt rar sensasjon i foten og kikker ned og ser at jeg har greid å rive av omtrent 90% av tåneglen og masse hud fra den tåa som er nærmest den minste lille tåa. Så det blir the little piggy that stayed home,hvis dere kan barnerimet. Dessuten har jeg dundra foten ganske godt også, slik at den er ganske hoven. At det er muuuuuulig!!! Skammelig, og vondt som bare F!

Jeg gikk ganske skamfull inn på rommet igjen og hadde all fokus på å ikke besvime. Jeg gjør det serru, svimer av når jeg ser mitt eget blod. Jævla pysete, men det er bare noe som har kommet de siste årene. Jeg tok det vedldig rolig resten av morgenen, og Fruen av gjestehuset henta noe brun guffe som hun tok på og ordna opp... Også fikk jeg masse trøstekos av de to hundene hennes.

Men helvetet tok ikke slutt der. Det å klure seg over grensa til Laos var litt mer styr enn forventa, men nå er jeg så sliten at jeg gidder ikke å skrive om det. Annet enn hva FAEN er det Western Union banker EGENTLIG gjør??? Hmmmmmm???? INGENTING HER I ALLE FALL!!! OG HVORFOR INNI GRANSKAEN HAR EN GRENSEBY BARE EN JÆVLA ATM, SOM IKKE FUNGERER???? HÆ???

Jeg tror jeg trenger en yogatime!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar