Dessuten

Jeg har jo hatt en utvikling i vaskekone saken. I går inviterte hun meg på kopp te. Det var kjempegodt. Vi bare satt ute på trappa; jeg, hun og dørmannen og koste oss lenge.

So I am one happy camper!

Auroville og rødvin.

I går var vi som sagt i Auroville ashram på omvisning. Det var helt utrolig, men mange spørsmmål popper jo selvfølgelig opp om enkelte deler av ideologien deres. jeg tror det beste vil være om jeg og Are kanskje blir der en stund mens jeg skriver hjemmeeksamen, og ikke minst lese Sri Aroubindos tekster. Det er for eksempel ikke lov til å gifte seg i ashramen, og man må ta for eksempel AIDS-test for å i det hele tatt få lov til å begynne prøveperioden sin. Hmmmmm... Så vi koffert-tenkende nordmenn ble jo svært så skeptiske. Man må også bidra en del økonomisk, eller enkelte må det. Slik jeg har forstått det er hovedproblemet deres nå at de må bygge så mange flere hus, og dette er svært dyrt.

Ivrig skoleungdom i Auroville.



Men hele filosofien om at man får en mulighet til å konstant lære av andre, alt mellom himmel og jord, og selv bidra med det man har en interesse innenfor er helt utrolig. Målet i livet må jo være å nettopp utvikle seg hver dag.

Først dro vi til turistsenteret for å se en innføringsfilm om Auroville. Etter det var det lunsj før vi dro videre til der de syr klær. Der var det en kvinne som fortalte mye om prosjektene de har gående.


Det hørtes helt utrolig ut. De opprettet noe de kalte kreativ traume terapi etter den store flommen, hvor målet var å få kvinner til å gjøre noe annet enn å gråte. Desperasjonen og usikkerheten var så stor, fortalte hun, at når man i det hele tatt spurte noen om hva de hette svarte de " I don`t know, don`t ask me anything, I just don`t know. Så det de gjorde var å sette i gang et prosjekt hvor disse kvinnene fikk sitte sammen og sy så dukker til å sette på klær eller ha i håret. Og plutselig begynte de å le sammen, og gråtingen ble mer og mer sjelden. Det andre prosjektet de har nå er å få indere til å bruke mindre plastikk, så de syr fine handleposer. Alt dette kan alle sm vil få gratis, det er ikke inntjeningen til dette som er poenget tror jeg. men man kan bidra hvis man vil eneten økonomisk eller på en eller annen kosmisk måte tenker jeg. :)

Etter det dro vi til den meditasjonsdomen jeg snakket om. Det var helt utrolig å se. Det hadde tatt dem 15 år å lage den, for hver sirkel man ser er håndlaget, og hver liten rubrikk på denne er håndlaget av et lag gullfolie i midten med to glassplater på hver side.




Så dro vi videre til en hage de har opprettet for å beholde skikker med medisinske planter, og forske videre. Det hadde tatt de 40 år å bygge opp denne hagen. Tingen er at det er rød tørr jord der, så det har tatt de lang tid å få til et irrigasjonssystem som lar planter og trær gro.







Etter at vi kom hjem dro jeg med første ladningen av tingene mine opp til det andre hotellet. Så dro vi for å kjøpe vin. Der møtte vi en indisk mann som snakket godt fransk. Og til min overraskelse forstod jeg en del av det han sa, til tross for at han hadde indisk aksent, og jeg greier jo ikke en gang å si en hel setning lengre. Om kvelden ble det vin oppe på taket, og der ble vi lenge.

India day

I dag var de indisk dag på skolen. Vi pyntet oss Indian style, tok gruppebilde og spiste tradisjonell Tamil Nadu lunch på bananblader.


Vi fikk pynteduppeditter i ansiktet.



og blomster i håret



Også har jeg kjøpt med en sikkelig tacky saree

Briller, mobil og angst

Til dere der hjemme, ja, jeg klurer fremdeles med å få til et indisk sim-kort. Har fått tak i ett, men d funka ikke i telefonen... Jeg tror jeg kanskje må ha ny telefon fordi Sandra sin er låst, eller noe... Damn...

Dessuten har jeg klura vekk brillene på yoga... Jeg håper mr. guru-yogi-mann passer på de.

I går hadde jeg flere pinlige opplevelser da LURE jeg hadde skjørt på under yoga-timen. mr.guru-yogi var en kjekk kar og lånte meg et par bukser.

Pinlig...

Har kjøpt mye klær som ikke passet, må få gått til skredder.

vaskekona

Jeg må bare snakke litt om vaskekona vår her på Sing House. Jeg føler virkelig at vi to har et spesielt bånd etter at jeg har bodd her nå en liten stund. Hun er helt fantastisk. Her en dag prøvde jeg å spørre henne om hvor vi kanskje kunne kjøpe håndklær her i Pondi. Etter mye gestikulering og styr forstod vi begge at vi ikke forstod hverandre. Da dette faktum var avklart kunne vi slappe av. Så hun satte seg ned på trappen med meg en stund, vi satt der lenge, i stillhet. Bare nøt hverandres selskap.

I dag var jeg hjemme alene en god stund. Jeg bestemte meg for å sjekke ut taket og kanskje sitte der og lese en stund. Der var også heldigvis vaskekona. Etter at jeg satt meg ned på stolene ute i varmen la hun seg likegodt ned for å ta seg en lur i døråpnnga. Og jeg sovnet nesten i solen. Hver gang hun snudde ryggen til to jeg av meg sjalet for å sole meg litt, eller... Det vil si, få flere fregner i mitt tilfelle. Og nr hun snudde seg mot meg igjen tok jeg det på.

Snikbilde tatt av vaskedama




Etter det satt jeg ned og leste litt til skolen, det ble for varmt oppe på taket. Så ille at det faktisk var nesten for vondt å gå på flisene. Da kom hun inn og spurte meg om noe. Jeg misforstod henne og skjønte ikke før etterpå at hun ville at jeg skulle spise med henne og dørvakta. Men dumme dumme meg fattet jo ikke det, så jeg sprang ut og tilbudte de kaldt vann... Men lunket vann var bra nok for de sa de. :)

Etter at hun hadde spist opp kom hun inn igjen for å vaske litt her og der. Hun pekte på alle bøttene vi har gått til innkjøp av (to hver) og lo godt.

Nå er hun inne på rommet vårt og koster. Jeg lurer på om hun kanskje trenger litt hjelp? Dessuten lurer jeg på om hun kanskje kunne tenkt seg å bli med meg hjem til Norge. Hun har forresten 20 barn. Hun kan ta med de også.

Etterpå skal jeg ut og hente en saree som jeg får sydd. Vi skal nemlig ta skolebilde i morgen og ha "Indian Day" på skolen. Det blir kjempeøy. Vi skal også ha en velkomstmiddag i morgen på Santanga.

Jeg skal forresten også bytte hotell, slik at jeg får det enerommet jeg egentlig skulle ha, men jeg vil egentlig ikke dra fra vaskekona mi.

Skal også på yoga i kveld. Det er så masse å gjøre at jeg vet ikke hvordan vi skal få tid til å lese noe som helst. Det begynner også kurs i tamil neste uke jeg skal ta. So much to do, so little time.

I går hadde vi klesshow på Raj Maison hvor vi lærte om saree og dhoti.

Først måtte Gisle i ilden for å prøve en dhoti, som er tradisjonelt antrekk for menn.



Så var det Anja, seeee så fin



Og etterpå kjøpte Anja seg en sykkel (modig) som ble raskt døpt til Ganesh!

Bumpy ride

Hadde nettopp tidenes mest humpete busstur inn fra skolen igjen. MENS jeg måtte noe så sinnssvakt på do...

Bussen til skolen er faktisk ganske så gøy. Midt i rushen om morgenen kjøres vi ut klokken 08.00 til skolen. Da kjører vi gjennom hele Pondi og ut på utkanten hvor det bor en del fiskere. Vi ser butikkene som åpner, et totalt kaos av tuting og villmannkjøring, sykler, mopeder, busser, rickshawer sykkeltaxier osv. Det er ikke uvanlig å se en familie på 4-5 sitte på en moped sammen. Dessuten spiller bussjåføren vår alltid dundrende indisk pop, techno og rap. Eller techno, gudene vet hva slags sjangre man skal operere med her nede. Gjerne 4-5 forskjellige versjoner av samme sangen. Fantastisk...

I forigårs følte jeg første stikket av sykdom, kastet litt opp om morgenen. Men geniale Anja hadde med seg brustabletter som jeg fikk, og følte meg straks bedre etter litt frokost. Man er jo generelt forsiktig med å spise kjøtt her. Vi får også frokost og lunsj på skolen, som er helt fantastisk godt. Så jeg føler egentlig ikke behov for å gå ut om kveldene for å spise. Jeg har allerede fått det som vane å kjøpe litt ost som Auroville (se tidligere innlegg) har produsert og forskjellige brødtyper fra det franske bakeriet i Gandhi-street. Eller jeg tror det er der, gudene vet hva som er hva her, men på en eller annen måte finner jeg alltid frem. Så jeg har nok heldigvis holdt meg unna verste bakteriene. Etterhvert gleder jeg meg til å kunne spise hvor som helst og faktisk tåle det.

Jeg må nesten skrive litt om luktene av India. Det er nemlig det første som slår en når en går ut av flyet. Skulle ønske bilder hadde lukt. Chennai luktet mest drit og brent gummi... mmm... Men her i Pondi får man alt, i løpet av 20 meter har man gjerne luktet kloakk, ku, curry, tikka osv.osv. det er helt sinnssykt enkelte ganger. Gjennom hele Pondi går det en kanal, men som Mr.Raj sa; "This is the canal of Pondicherry... well... to be honest its a suage". Når man går forbi der er det som om man lukter på døden selv, det samme gjelder inne på trange frukt og grønnsaksmarkeder. Den søte røte lukten fra gamle varer er tung og intens, i tillegg er det trangt og man får gjerne fort 2-3 jenter etter seg som vil selge små pynteposer til å ha duppeditter i. Det er en ganske intens opplevelse, som bare må oppleves. Men på en annen måte er det helt fantastisk også, på to minutter kan man gå fra den franske nydelige og rolige delen av byen, til et område hvor det er totalt mayhem.

Fred ut

Mari

Maoister

Da er vi skikkelig i gang med freds og konfliktstudiene her i Pondi. I dag hadde var jeg på skolen helt til 18.00, men man får mye dulletid mellom det som foregår.

Seminarlederen vår, fantastiske Deborah, har gitt min lille gruppe på meg og to svensker i oppgave å utrede situasjonen som er her i India med maoistiske rebeller, som igjen er knyttet til Nepal. jeg kommer helt sikkert til å skrive mer om dette senere, da jeg tenkte at dette også kunne bli en litt faglig blogg, ikke bare pisspreik om hva jeg spiste til middag... selv om jeg gjerne skulle lagt ut i det vide og det breie om det også.

Jeg og Anja meldte oss opp i går på yoga, det var helt fantastisk. Med bølgene brusende utenfor vinduene, og en ganske så chill affære uten noen bøy og tøy som ikke var designet for blekfete nordmenn, som meg... Var mer meditativt enn power-yoga. Og halleluja for det.

I helgen skal vi til en veldig stor og kjent ashram som heter Auroville, som er basert på læren rundt The Mother som igjen hadde en mentor: Sri Arubindo. Det høres helt fantastisk ut der, så jeg vurderer å joine en liten stund etter at Are har kommet. Dette handler Auroville kort sagt om:

Auroville Charter

Auroville belongs to nobody in particular.
Auroville belongs to humanity as a whole.
But to live in Auroville, one must be the willing servitor of the Divine Consciousness.

Auroville will be the place of an unending education,
of constant progress, and a youth that never ages.

Auroville wants to be the bridge between the past and the future. Taking advantage of all discoveries from without and from within, Auroville will boldly spring towards future realisations.

Auroville will be a site of material and spiritual researches for a living embodiment of an actual Human Unity.

Og dette høres jo selvfølgelig ut som paradis for naivt idealistiske sjeler som meg. :)



Dette er gulldomen som befinner seg i sentrum av ashramen i sentrum av fredssonen. tror kanskje den blir brukt til meditasjon. Ellers er Auroville en sirkel delt inn i soner; en til å bo i, en indutriell, en internasjonal, en kulturell sone og et grønt belte rundt det hele. det grønne beltet er gårder osv. Auroville har egen butikk inne byen hvor de selger helt nyyyyyydelige ting, og i flere butikker finner man ost og lignende som har blitt laget der. I morgen skal jeg kjøpe ei Auroville dokumentmappe i skinn. Mye finere enn de i Norge og bare 160 NOK, i forhold til 2-4000 i Norge.

Hvis dere er interessert kan dere lære mer på:

http://www.auroville.org/index.htm

Forresten, hvis bloggen ser ltt rar ut så er det fordi jeg hele tiden blir avbrutt av black-outs... Men det er da bare India... men professoren vår insisterer på at det finnes orden i alt kaoset.

Første skoledag

Da har vi hatt vår aller første skoledag her i Pondi, eller faktisk litt utenfor i en liten fiskelandsby. Jeg lar bildene tale for seg selv... Men advarer mot idyll som grenser til kvalmende.

På skolen fikk vi med en gang en velignelse til Gudene og begynte med å be til guden Ganesh, som skal fjerne hinder og hjelpe oss.

Peaceful Pondicherry

Ja, ok… Full oppdatering. Sov nada på flyplassen I Oslo, grunnet franskmenn som stjal rullestoler og simulerte samleie med en statue hele natten. Fløy så til Frankfurt, som var, vel, veldig tysk. Det eneste jeg tenkte der var at fy, dette… Det er tysk som bare det. Etter det var det en skinnsykt langdryg flytur til Chennai på10 timer. Takk Gud for at de sendte bollywood musikkvideoer og Kung Fu Panda. Ankom Chennai 23.30, og første tanke var at dette måtte være Auschwitz for fly. Og hvorfor i helvete de trengte en såååå stor brannstasjon på flyplassen? Kjørte så i tre timer til Pondi, gjennom Chennai. Det eneste vi så var kyr i veiene, hjemløse, murer og drittlukt i tillegg til brent gummi. Inderne brenner mye gummi når de kjører, så mye har jeg lært. I tillegg til dette tuter de HELE tiden. Totalt kaos.

Ankom så Pondicherry, på tamil Puducherry hvor jeg ble satt i et rom med to jenter, Mille fra Danmark og Marit fra Sunndalsøra. Dette til tross for at jeg hadde bestilt enerom, men c`est la vie. Sov så i 2-3 timer før det var rett opp og så ut på frokost på et annet hotell hvor det også bor studenter, 75 rupi for en stor frokost, som er ca.5-6 kroner tror jeg. Vi krangler fremdeles litt om hva valutaen er. Vent litt: jeg skal sjekke…. Ok, så det er ca. 8-9 kroner da for en frokost :P Ellers er alt skremmende billig 100 kroner er da 12, 35 rupi. Middager er ca.100 til 250 rupi hvis man ikke drikker øl. Var på marked i går og i dag, kjøpt ting til huset og klær. Fant tre kjoler, verdens diggeste harems bukse og en tynn genser. Man må dekke skuldre og knær her, og den norske sommergarderoben er ikke akkurat tilpasset dette. Vi bor i Sing House, som er i den muslimske delen av Pondi, ellers er det en fransk del og en hindu. Vi er fordelt på tre hoteller, i tillegg til dette er det Maison Raj og Raj Maison… ikke helt enkelt å huske nei.

Har enda ikke hatt problemer med magen, men det kommer vel. Prøver å holde oss unna gatemat og lignende. I dag var vi inne på et nydelig lite fransk bakeri, og senere var vi innom restauranten som eies av mannen som eier huset vi bor i. Hadde et infomøte med skolen i dag, gikk greit det også. I morgen er det første skoledag. Vi blir hentet om morgenen og kjørt utenfor byen til skolen vår. Det blir skikkelig spennende å se hvor det er vi skal være mesteparten av tiden vi skal tilbringe våken.

Ellers er alt bare bra, savner mannen masse, men ellers bra. Er ikke en gang solbrent enda, ikke blitt påkjørt eller noe slikt. MEN, har blitt antastet av en skredder inne p et prøverom (jeg regner med at han ikke trengte å måle meg over puppene 7-8 ganger) og jeg har blitt direkte angrepet av en ape… Noen selgere kan bli litt ubehagelige, men ellers så er folk helt nydelige. Det er masse barn som kommer bort til oss og vil hilse: ”Bonjour Madame” Eller den nydelige lille gutten som kom løpende etter oss i dag ”CHOCOLATE????? CHOCOLATE????” Det er noe spesielt med indiske barn, helt vidunderlig søte og høflige i forhold til omstendighetene.

More to come.

xoxo

India

Da er man faen meg i India!!!! India!!! I "peaceful" Puducherry... Peaceful my ass, ble nettopp angrepet av ei ape. Du har ikke vært i India hvis du ikke har blitt angrepet av ei ape. Kommer et lengre innlegg senere med full oppdatering. :)

Nevroser

Så! Jeg drar i morgen kveld. Må innrømme at jeg holder på å frike ut totalt. Helst skulle jeg nok bare holdt meg under dyna her på hytta i et par måneder før jeg begynner på noe skole igjen. Har verken energi til å reise eller studere. Men, shit is shit, så det er vel bare å go with the flow akkurat nå. Vil ikke reise fra min kjære heller, selv om han kommer etter om to måneder. Grusomme verden… Fy flate, for noen luksusproblemer.

Er snart ferdig med Bisettelsen, og må si at den absolutt ikke er som forventet. Veldig kafkaesk på sin måte, og boken har endret stil vil jeg si fra de to forløperne. Dette var jo meningen fra Christensens side, siden boken foregår 25 år etter Beatles. Kim Karlsen er nå 50 år og har gebiss… ikke helt den sex guden man ser for seg når man leser Beatles, men jeg har alltid hatt en greie med å bli betatt av karakterer i bøker som fascinerer meg, og skapt bilder og mer av karakteren enn det som har vært på sidene. Ja, mitt kjærlighetsliv har vært noe særegent, still is. Jeg hadde også en ting for Seb også, til tross for at han var en junkie, så var han en hippiehelt i mine øyne etter at han jaktet på dragen,eller sannheten om The Doors, eller hva det nå var i Paris. På Jim Morrison Den Stores grav på Père-Lachaise. Akk…

Synes dessuten av det jeg har lest at Beatles er virkelig den store generasjonsromanen fra 60-tallet. Arne Ruset sin Hippie var skremmende platt for eksempel. Senere fikk man jo Hvit Nigger fra Ambjørnsen, litt senere generasjon, men knall bok. Og selvfølgelg sjelene som er nærmest mitt eget sinn er jo guttene i Manen som elsket Yngve av Tore Renberg. <3>

Mathias Rust

Tore Renberg er en GUD!!!

Og som sikkert de fleste vet ble Mannen som elsket Yngve nylig filamatisert:

Endelig!!

I dag kom Bisettelsen ut, som er tredje boka etter Beatles og Bly av Lars Saabye Christensen. Jeg var i butikken 20 min etter at det åpna, satte boka på kontoen (Jobber på Ark av og til) og dro videre innover til mormor på svelebesøk. Har lest til nå ett kapittel, virker lovende, men det er da tross alt Christensen. Og jeg ønskerThe Snafus velkommen inn i livet mitt igjen med åpne armer, it`s been too long friends. For dere som ikke har lest Beatles, gjør det nå! Det er en av de store.

Soon

Da er det søndag, og jeg drar til Oslo på torsdag, videre til India på fredag. I morgen skal jeg levere den første oppgaven til skolen. Egentlig bare en innføringsoppgave om meninger rundt og grunner til fred og krig. Bare et bittelitt stort tema jeg skal utdype på 1800 ord. =Death.

Nå er jeg på hytta til min kjære igjen. Hadde siste vakta mi i går, det var kjempekos. Pizza og digg :)

Dessuten, enda en godbit. Vi har når gått til anskaffelse av et filmcamera til turen. :)

1 uke igjen

Pushing Daisies

Elsker denne serien, vel, elsker kanskje mest karakteren Chuck (Anna Friel) og alle hennes nydelige klær. :)

Label whore?

En riktig label whore? Kjøp Marc Jacobs' designkondomer på auksjon på ebay! NOW!!! Med egen beskjed fra mr.sexguru himself: "REMEMBER, SAFETY FIRST! XXOO, MARC JACOBS.”

Sommer

Are med nytt tegnebrett, ny hippechic-genser og Jesuskompleks-bukser og er rimelig fornøyd.

Lille Maja

Kaffe og rips i hagen

Lille My som venter på å slippe inn gjennom vinduet (døra er totalt uaktuelt).

Oooog den nye hatten min. Men, hyssssssj, hadde egentlig ikke penger til den. 

Tips

Dagens tips: She & Him- Volume One. Søt pop/country/indie av musiker og skuespillerinne Zooey Deschanel og M.Ward

Angst

Da begynner resiesyken å melde seg for fullt. Tre uker... Tre mini-uker... Herregud.... Hva hvis jeg på Hepatitt c, eller hvis noen doper meg ned og kutter ut nyra mi med et rustent barberblad i ei bakgate oppi en elefantbæsj midt i New Dehli... Eller hvis Norge blir bomba av russerne før jeg kommer hjem? Eller hvis Nygårdshøyden blir sprengt opp i et terrorangrep konstruert av Tjen Folket i protest mot at Lenin-høyden har blitt så borgerlig etter det nye studentsenteret kom opp?
Hva hvis jeg stryker? Hva hvis jeg får malaria og ligger syk hele visumstiden min? Hva hvis Are faktisk blir drept av en tiger (åååja, det er faktisk veldig sannsynlig)? Hva hvis jeg blir med i en sekt der borte? Hva hvis vi blir kidnappet og holdt som politiske fanger? GAAAAAH!!!!

Hva hvis jeg bare holder kjeft og heller fokuserer på å bli ferdig med oppgava mi som skal leveres inn 18.? Bruker tiden på jobb til å lese til oppgaven for tiden. Makan til tøs, bare plasserer ungene foran skjermen, setter på noe smurfehits og lar det stå til. :P

En kompis ble pappa for andre gang natt til fredag :) Nydelig liten pike som jeg har vært og shoppa til i dag... Som bringer meg inn på neste tema: Barneklær for voksne!!! Hvorfor i helvete er det unger som tilsynelatende ikke utvikler estetisk sans før i 6-7 års-alderen som får de pene klærne? Det er så uuuutrooolig mye fint jeg kunne ha tenkt meg selv av babyklær at det nesten er helt kvalmt. Så jeg lurer enkelte ganger på om jeg skal ta opp sying og i det minste kunne sy om de nydelige kjolene til vesker eller noe... hmmmm....

Fant denne på Lamilla.se
Pretty, non?

Again...mmmm...

Alexander McQeen

Christian Dior

Rodarte

Kenzo