Auroville og rødvin.

I går var vi som sagt i Auroville ashram på omvisning. Det var helt utrolig, men mange spørsmmål popper jo selvfølgelig opp om enkelte deler av ideologien deres. jeg tror det beste vil være om jeg og Are kanskje blir der en stund mens jeg skriver hjemmeeksamen, og ikke minst lese Sri Aroubindos tekster. Det er for eksempel ikke lov til å gifte seg i ashramen, og man må ta for eksempel AIDS-test for å i det hele tatt få lov til å begynne prøveperioden sin. Hmmmmm... Så vi koffert-tenkende nordmenn ble jo svært så skeptiske. Man må også bidra en del økonomisk, eller enkelte må det. Slik jeg har forstått det er hovedproblemet deres nå at de må bygge så mange flere hus, og dette er svært dyrt.

Ivrig skoleungdom i Auroville.



Men hele filosofien om at man får en mulighet til å konstant lære av andre, alt mellom himmel og jord, og selv bidra med det man har en interesse innenfor er helt utrolig. Målet i livet må jo være å nettopp utvikle seg hver dag.

Først dro vi til turistsenteret for å se en innføringsfilm om Auroville. Etter det var det lunsj før vi dro videre til der de syr klær. Der var det en kvinne som fortalte mye om prosjektene de har gående.


Det hørtes helt utrolig ut. De opprettet noe de kalte kreativ traume terapi etter den store flommen, hvor målet var å få kvinner til å gjøre noe annet enn å gråte. Desperasjonen og usikkerheten var så stor, fortalte hun, at når man i det hele tatt spurte noen om hva de hette svarte de " I don`t know, don`t ask me anything, I just don`t know. Så det de gjorde var å sette i gang et prosjekt hvor disse kvinnene fikk sitte sammen og sy så dukker til å sette på klær eller ha i håret. Og plutselig begynte de å le sammen, og gråtingen ble mer og mer sjelden. Det andre prosjektet de har nå er å få indere til å bruke mindre plastikk, så de syr fine handleposer. Alt dette kan alle sm vil få gratis, det er ikke inntjeningen til dette som er poenget tror jeg. men man kan bidra hvis man vil eneten økonomisk eller på en eller annen kosmisk måte tenker jeg. :)

Etter det dro vi til den meditasjonsdomen jeg snakket om. Det var helt utrolig å se. Det hadde tatt dem 15 år å lage den, for hver sirkel man ser er håndlaget, og hver liten rubrikk på denne er håndlaget av et lag gullfolie i midten med to glassplater på hver side.




Så dro vi videre til en hage de har opprettet for å beholde skikker med medisinske planter, og forske videre. Det hadde tatt de 40 år å bygge opp denne hagen. Tingen er at det er rød tørr jord der, så det har tatt de lang tid å få til et irrigasjonssystem som lar planter og trær gro.







Etter at vi kom hjem dro jeg med første ladningen av tingene mine opp til det andre hotellet. Så dro vi for å kjøpe vin. Der møtte vi en indisk mann som snakket godt fransk. Og til min overraskelse forstod jeg en del av det han sa, til tross for at han hadde indisk aksent, og jeg greier jo ikke en gang å si en hel setning lengre. Om kvelden ble det vin oppe på taket, og der ble vi lenge.