Bumpy ride

Hadde nettopp tidenes mest humpete busstur inn fra skolen igjen. MENS jeg måtte noe så sinnssvakt på do...

Bussen til skolen er faktisk ganske så gøy. Midt i rushen om morgenen kjøres vi ut klokken 08.00 til skolen. Da kjører vi gjennom hele Pondi og ut på utkanten hvor det bor en del fiskere. Vi ser butikkene som åpner, et totalt kaos av tuting og villmannkjøring, sykler, mopeder, busser, rickshawer sykkeltaxier osv. Det er ikke uvanlig å se en familie på 4-5 sitte på en moped sammen. Dessuten spiller bussjåføren vår alltid dundrende indisk pop, techno og rap. Eller techno, gudene vet hva slags sjangre man skal operere med her nede. Gjerne 4-5 forskjellige versjoner av samme sangen. Fantastisk...

I forigårs følte jeg første stikket av sykdom, kastet litt opp om morgenen. Men geniale Anja hadde med seg brustabletter som jeg fikk, og følte meg straks bedre etter litt frokost. Man er jo generelt forsiktig med å spise kjøtt her. Vi får også frokost og lunsj på skolen, som er helt fantastisk godt. Så jeg føler egentlig ikke behov for å gå ut om kveldene for å spise. Jeg har allerede fått det som vane å kjøpe litt ost som Auroville (se tidligere innlegg) har produsert og forskjellige brødtyper fra det franske bakeriet i Gandhi-street. Eller jeg tror det er der, gudene vet hva som er hva her, men på en eller annen måte finner jeg alltid frem. Så jeg har nok heldigvis holdt meg unna verste bakteriene. Etterhvert gleder jeg meg til å kunne spise hvor som helst og faktisk tåle det.

Jeg må nesten skrive litt om luktene av India. Det er nemlig det første som slår en når en går ut av flyet. Skulle ønske bilder hadde lukt. Chennai luktet mest drit og brent gummi... mmm... Men her i Pondi får man alt, i løpet av 20 meter har man gjerne luktet kloakk, ku, curry, tikka osv.osv. det er helt sinnssykt enkelte ganger. Gjennom hele Pondi går det en kanal, men som Mr.Raj sa; "This is the canal of Pondicherry... well... to be honest its a suage". Når man går forbi der er det som om man lukter på døden selv, det samme gjelder inne på trange frukt og grønnsaksmarkeder. Den søte røte lukten fra gamle varer er tung og intens, i tillegg er det trangt og man får gjerne fort 2-3 jenter etter seg som vil selge små pynteposer til å ha duppeditter i. Det er en ganske intens opplevelse, som bare må oppleves. Men på en annen måte er det helt fantastisk også, på to minutter kan man gå fra den franske nydelige og rolige delen av byen, til et område hvor det er totalt mayhem.

Fred ut

Mari