Gammel sak som jeg ikke fikk lagt ut grunnet null internett...
Jeg, som alle andre antropologspirer vil ikke staa for noe av dette.. Alt er relativt, alt er i noens syn pisspreik... Hva faen vet vel jeg om noe som helst. Alt jeg vet er at jeg ikke vet, men at jeg allikevel alltid presser ut av meg en mening om alt... Herre min...
Her er innlegget
Så, i går bestemte vi oss for å komme oss videre mot østkysten av Malaysia. Vi tullet oss inn i en taxi med en veldig schnål italiener, la oss kalle ham Fiesto Italiano, og suste av gårde til ferga som skulle bringe oss til Thailand. V måtte vente litt på ferga, i mens satt vi og Fiesto Italiano på Starbucks og prata om livet, Dostojevskij og Terry Pratchett... På ferga møtte vi noen norske damer som er reisejournalister. De hadde ikke jobb til meg...
Vi ankom Georgetown og ble brakt inn til byen. Fiesto Italiano skulle videre en annen plass med buss. Vi suste inn på en av hotellene i Lonely Planet og fikk oss et rom. Angra fæææælt på det etterpå ettersom det var det mest shabbye greia jeg har vært borti siden India. Og da var det til en sjettedel av prisen. Folka som drev plassen var også shabby. Hele Georgetown er shabby. Men det ser ut til å kun trenge et strøk maling, så kan nok byen gjenoppta sine glansdager. Det var liveband på hotellets ølbar... Repertoaret var på 7-8 sanger som gjentok seg i samme sure heseblesende tone gjennom hele kvelden. Jeg mener, på et eller annet tidspunkt skulle man tro at det gikk an i det minste å treffe en riktig tone ved feil. Men neeeeeeeeeida...
Siden Georgetown ikke var sakene vi trodde det var skulle vi dra videre i dag. Så vi sjekket ut av hotellet, tok på oss satansekkene og svetta oss av gårde mot busstasjonen. Men, SELVFØLGELIG går ikke bussen vi skal ta før klokken ni i kveld. Klokken var da tolv, så vi hadde ni timer med seriøs koping å unnagjøre da tydeligvis. Vi beveget oss da inn i kjøpesenteret like ved siden av for å få oss frokost. BIG mistake!
Midt i både den internasjonale og min personlige finnskrise befinner jeg meg inne i et forbanna shoppingmekka uten like. Og jeg er låst her de neste ni timene... Jeg har brukte flere timer på å få et godt gjennomblikk på hva som finnes inne her av vidunderlige duppeditter saker, men jeg har hele tiden Are i bakhodet, eller mer presist det der blikket Are sender meg når jeg skal til å kjøpe noe han mener er totalt unyttig. Som om det der øvelsessverdet vi nettopp kjøpte til ham ikke var totalt unyttig. Men jeg gir meg hen til den dårlige samvittigheten og kjøper kun hårfjerningskrem (som jeg forøvrig har lett etter i to uker, og når jeg oppdaget at det faktisk eksisterte her holdt jeg på å tisse på meg i ren opphisselse). Nå sitter vi på blodprisede Starbucks og deler en kaffe.
Når vi snakker om å dele. På Langkawi var det noen svensker som la igjen noen svenske sladreblader som tok for seg den hete bloggdisputten i Sverige. Blondinbella, eller gudenevethva hun kaller seg denne høyreekstreme anorektikeren som har blitt millionær av bloggen sin har gjort noe helt uventa og har nå gjenoppretta integriteten sin i mine øyne. Hun kritiserte visstnok noen typiske kroppsfikserte blogger for å fremme slankepress og tips som var helt på jorde. en ene av disse IQ-trollene hadde for eksempel gitt slankerådet: "Hvorfor ikke dele et helt måltid med en god venn"! Jah, haha hvorfor ikke det? Jeg fikk lyst til å hyle "MARI DOESN'T SHARE FOOOOOOD" (note: ja, fra Friends.... For Joey deler heller ikke mat), og sende hatsbrev til det skabrakkelet av et kvinnfolk. Dakar Blondinbella, eller hva det nå er du heter, har fått mye pes fordi hun reagerte på dette. Jeg trodde Sverige var kommet langt på feministfronten, i alle fall har de det i akademia.
Men vi har faen ikke kommet så langt i Norge heller. Jeg skulle desperat prøve å holde kjeften min om den siste fanfaren av en bedriten debatt som nå herjer i Norge, nemlig hijabdebattens tilbakekomst. Men jeg vet ærlig talt ikke om jeg er i stand til det. Jeg er ikke typen som holder kjeft. Jeg er redd for å fornærme, kanskje bli usaklig og litt for hissig hvis jeg skal skrive noe om det. I shall ponder on the issue,og kanskje komme tilbake på det på et senere tidspunkt…
Senere tidspunkt:
Men jeg er enig i det Sugharan Kahn sier til Aftenposten i dag; denne debatten kan absolutt virke mot sin hensikt akkurat nå, og kan være atter en gang ødeleggende for muslimske kvinner, da spesielt i politiyrket. Rett og slett er det et vanskelig tema selv for muslimer å ta opp. Mens etniske nordmenn slenger med kjeften hit og dit og later som om de vet noe om dette, og ikke minst tar på seg rollen som "redningen" for innvandrerkvinnen som blir undertrykt av sin far eller mann, så driter vi oss selv på leggen. Khan vil at de muslimske kvinnenes side skal bli hørt, jeg trodde det var en selvfølge. Men når jeg leser i norske medier får jeg ikke inntrykk av at det vises noe respekt eller hensyn til disse stemmene. Grunnene for dette kan være mange, men for meg så ser det ut som regelrett undertrykkelse det også. Man skulle trodd at om det er mulig for kvinner over hele verden å gjøre alle slags jobber, inkludert politiyrket, at det skulle være mulig i Norge også. Sørøst- Asia har utallige politikvinner som bruker hijaben på jobb, og jeg er klar over at det er en annen kultur. Men den respekten disse kvinnene får burde også være tilfellet i Norge. Jeg kan si meg enig i Skribekk på noen punkter, som at politistyrkene i Norge skal legge fra seg gruppemessige markører når de er på jobb. Fin tanke er det, men urealistisk. Identitet er ikke noe en uniform tar knekken på. Og identitetsmarkører er en naturlig del av menneskets natur.
Vi er dessverre på et tidspunk hvor religiøs symbolisme er konfliktskapende, skal dette være noe vi retter oss etter eller noe vi vil rette på? Norge har så lenge historien vår har blitt dokumentert vært et multikulturelt samfunn. Vi har vår egen urbefolkning, og har hatt innvandring og utvandring i lange tider. Selve innvandringsstoppen kom ikke før i 1975, hvis man ser bort ifra EØS-flyten og fritt inntog i Nordens land for folk fra Norden. Begrensingene av dette tiltaket er humanitære. Flyktninger er for mange en selvfølgelig del av Norge og norsk politikk. Hvorfor kan vi ikke bare takle dette på en sunn måte? Men jeg hører dere hviske og tiske om "de ekle utlendingene", og noen av dere skriver i Aftenpostens debattforum at kvinner med hijab må i hvert fall ikke jobbe i barnehage fordi ungene kan bli skremt. Det må i så tilfelle være en redsel som kommer hjemmefra, tenker nå jeg. Dere vet selv hvem dere er som skviser ut av dere den slags, og jeg gidder ikke en gang kommentere på det.
Det er ikke lenger tvil i mine øyne at vi kan snakke om noe vi kan kalle "ukultur". Selv om jeg som antropologistudent kanskje ikke skal ytre den slags. Det er enkelte ting i denne verden som burde endres på av kulturelle instanser og mønster, det i seg selv er også en humanitær sak. Men det er også en verdisak. Skal vi sette menneskers rettigheter opp mot menneskers rettigheter til kultur blir det med en gang en mer komplisert debatt, som vi i Norge på en måte går gjennom hver gang det er snakk om "innvandringsproblemet." Jeg kaller det "innvandringspolitikk problemet" eller "integreringsproblemet", men nok om det.
Men jeg innrømmer at "– Hvordan skulle politifolk med den jødiske kippaen kunne roe ned sinte muslimske ungdommer mot Israels krigføring mot Gaza? Eller hvordan ville politifolk med hijab bli tatt imot av den jødiske menigheten om de ble brukt til å patruljere en jødisk barnehage? " (Skribekk til Aftenposten 06.02.09) er et jævlig godt spørsmål. Vi får vel alle bare se til helvete å respektere hverandre! I Jerusalem finnes det faktisk barnehager med palestinske og jødiske barn. Er det mulig skal vel vi nordmenn takle litt etnisk mixing i barnehagen vi også. "Ungdommens råskap", eller hva? Hvor får de det fra?
Politiyrket er som Khan sier et konservativt og ikke minst et mannsdominert yrke. Jeg lovpriser de jentene som går inn i politistyrkene. Med dette viser dere en egenartet styrke, som trosser sjåvinismen og determinismen vi fremdeles lider under. Har du baller nok til å bli politi har du baller nok til å bestemme selv om du skal ha på deg hijab skulle man tro. Og man har da sikkert baller nok til å takle konsekvensene av det også. Og kanskje til og med endre ting i samfunnet. For det vil bli konsekvenser, mange vil ikke like det... Mange liker ikke at kvinner bestemmer selv i det hele tatt, mange liker ikke muslimer, mange liker ikke innvandring, mange liker ikke konvertering, mange liker ikke hijaben, burkaen eller Davidsstjernen. Det vil alltid være mas og tjas med en gang noe utenfor rammen blir diskutert, neste uke er det vel "homser som foreldre"- debatten som IGJEN ringer inn til nye partikamper og politisk schnøvling over øla på puber rundt om i Norges land.
For å bevege seg litt vekk fra politiyrket, og inn på undertrykking generelt. "Man er ikke født kvinne- man blir det" er et av de mest kjente utsagnene av Simone DeBeauvoir. Uheldigvis diskuteres ikke dette mølet nok innenfor feminismen i dag. Man kan tolke dette opp og ned og hit og dit. Dere blodfeminister har kanskje tappat begrepet helt og tror at dette skal bety at essensialisme er bare tull. Herregud... Det er en ganske naturlig ting å påpeke at jeg som kvinne er født med enkelte biologiske faktorer som spiller inn på mitt kjønn. Det er determinismen bak det hele som er problemet. Menn og kvinner er født forskjellige, men dette skal ikke de, akkurat som at noen blir født brune og noen hvite. Sosialisering kan ikke stå for 100% av et menneskers kjønnlige identitet. Ifølge dette tror jeg også at man blir født som homoseksuell, transkjønnet eller som transseksuell. Hadde ikke dette vært en essensiell del av disse individene hadde de ikke poppet opp i fleng i samfunn hvor disse tingene blir sterkt sanksjonert, kanskje til og med rettslig straffbart. Dette er selvfølgelig bare min ydmyke mening. Og med dette utelukker jeg ikke muligheten for at sosialiseringsutviklingen kan ha veldig mye å si her, personlighet dannes i aller største grad i sosialisering med andre. Man kan vel aldri helt få svar på dette, det er relativt. Det som ikke er relativt er undertrykkelsen av kvinner. Dere lurer vel på hvor det er jeg vil med dette? La de undertryktes stemmer bli hørt, kjære feminister, og ikke drukn disse i et febrilsk håp om å redde kvinner fra sine menns jernhender. Problemet er vel nettopp at mange kvinner ikke får definere sin egen rolle, la oss åpne for dette! Dette innebærer også en inkludering av ”bimboer”, pornostjerner og annet vi feminister har en tendens til å fordømme. Ja, til like muligheter, og retten til å definere egen identitet. La oss ikke se ned på noen i første omgang, før vi kan se hvem som egentlig undertrykker hvem. Igjen vil jeg spare meg for kommentarer, jeg er fult og helt klar over at deler av pornografiindustrien, og bimboer og alt annet bidrar til en undertrykking av kvinner, men la oss ikke av den grunn undertrykke hverandre. Så, om en muslimsk kvinne bestemmer selv å bære en hijab, hvem faen er vi til å si at hun ikke kan det. Sosialiseringsprosessen handler mye om å danne identitetsmarkører, i tråd med menneskers behov for selvrealisering og behov for nærhet og nettverk. Strukturene som dannes da i ID, som Freud kaller det, er habituelt, det blir internalisert som en del av oss. Ta vekk hijaben og du tar vekk en av styrkene eller en del av selvfølelsen. En hijab kan derav være en del av en kvinne, eller i det minste føles som det… Dette utelukker ikke det at jeg tåler ikke tanken på at det er slik at det er kvinner som blir kulturelt tvunget til å bære hijab, eller burka av de rundt seg. Og at om hun tar den av seg, så er hun et mindre menneske i noen av sine nærmestes syn. Det er dette som er ukultur og undertrykkelse… Makten andre har over noen til å påvirke deres selvfølelse og liv i negativ retning. Dette gjelder for oss alle.
Tilbake til politiet igjen…
Argumentet med at politiet skal representere staten og intet annet, må jeg si slår meg som pussig. Definer staten for meg! Vææææær så sniiiiill!! ”Staten det er jeg”…Hahahaha… Staten er det norske folket, eller burde i det minste gjenspeile det nå multikulturelle Norge. Sekulariserte Norge har forøvrig glemt at vår egen nasjonalreligion også taler i mot a la kvinners hår synes offentlig. Men vi kan jo gjøre som det passer oss!
Personlig skulle man trodd at jeg hadde viktigere ting å tenke på enn dette evinnelige maset om hijaber, homser og sure feminister. Det er for eksempel en uteligger utenfor vinduet som roter i søpla og røyker en røyk med NESEN sin. Det er interessant det!
Snut (med trange rævhål) er ut!
