Besettelser og poesi

Så når man sitter og kjeder seg som jeg gjør av og til når Are er på jakt etter småkryp, og jeg synes det er for varmt og slitsomt og være ute, så skjer det rare ting i hodet mitt. Jeg får for meg ting. Som at jeg skal skrive en smartere blogg om krig og fred og sånt, eller at jeg skal lære meg å hekle, eller begynne å studere litteraturvitenskap på egen hånd. I dag fikk jeg for meg at jeg skulle lære meg japansk. Jeg blir så veldig hengt opp i japanerne som driver hotellet vi bor på og hvor utrolig kult japansk er i det hele tatt. Hvis jeg lærer meg japansk kan jeg lese haikudikt på japansk, tenkte jeg. Men så kom jeg på at jeg skulle lese litt. Og siden jeg leser ”Hundred years of Solitude” av Marques syntes jeg at jeg nesten måtte lære med spansk også slik at jeg kan lese hans verker på originalspråket. Jeg tror nok at det er veldig mye finere. Så jeg gikk inn på rommet igjen, vasket litt klær og satt meg med datamaskinen og satte språkkursene på nedlasting. Også tenkte jeg at sidn jeg var så godt i gang kunne jeg like gjerne friske opp/begynne på nytt med et franskkurs også(siden fransken min er så fascinerende elendig). Og nå tenker jeg at jeg tenger ei ny skrivebok eller to til å skrive gloser og slikt i. Men jeg vet at Are kommer til å minne meg på at jeg jo nettopp kjøpte ei ny skrivebok til å skrive ned tanker om bacheloroppgava i. Og at jeg også kjøpte ei ny dagbok fordi jeg mente at den andre var for tung og at det endte med at jeg ikke tok den med i veska når vi går ut, som resulterer i at jeg aldri skriver i den. Jeg tenkte at jeg skulle sende hjem den andre, men så ble ikke det noe av fordi det er så dyrt å sende, så nå har jeg to dagbøker. Are kommer også til å minne meg på at jeg kanskje skulle ha fokusert på nettopp denne bacheloroppgaven og ikke begynne med nye prosjekter hele tiden. Are kjenner nemlig jenta si godt nok til å vite at jeg kommer til å begynne på et nytt prosjekt neste uke. Men jeg kommer ikke til å få dette ut av systemet før jeg blir drittlei hele prosjektet, derfor er det best å prøve, synes jeg. Det er også fult mulig at jeg her bare prøver å finne på nye unnskyldninger for å kjøpe skrivebøker, som er en mani jeg har hatt siden jeg var lita. De har så mange fine små skrivebøker her, Asia har mange søte små ting egentlig. Som denne her:



Eller kanskje jeg skal bli poet i stedet, og skrive pene dikt som dette:




Og sweet Jesus Halleluja, gjett hvem som har lurt seg under radaren, men som har jobbet underground med blogg da: Endre Ruset. Han har pene dikt han!

http://gravkapell.blogspot.com/

også har han og to andre et annet prosjekt, men begge bloggene er dessverre avsluttet ser det ut til. så vi får bare kose oss med det lille som er.

http://minstemotstandsvei.blogspot.com/

Fred ut