Backpacking

Nå som vi har reist en stund føles det hele så hverdagslig. Angsten for å komme tilbake til Norge,til skole, pengemas, jobb og karrierepønsking begynner å melde seg. Jeg har en dyp prestasjonsangst, og ikke minst dårlig samvittighet for at jeg tar permisjon, for å gjøre inget annet enn å reise. Høres kanskje dumt ut,men når jeg snakker med venner som er spredt nå over hele verden får jeg nesten sammenbrudd. Sandra gjør det kjempebra i England med reklamestudiene, Jørund gjør det sikkert stort i Tokyo både med japansken og skolen, Mina redder verden og har dratt rett ned til Gaza for noen uker siden, og når jeg snakket med Constanse i dag var hun nettopp kommet hjem til leiligheten sin i Washington DC etter møte i FN. Prestasjonsngst jeg? i går var vi kjempetolte fordi vi hadde greid å sende postkortene vi skrev for tre uker siden... Det mentale forfallet er et faktum.

Men man skal finne sin egen sti, eller noe i den duren. Så, oppdrag "utnyttelse av forbedringspotensial" er i gang. Jeg trenger en spåkone eller noe. Spåmannen i Pondi sa at jeg kom til å få en veldig godt betalt jobb denne måneden. Herregud...

Nok om det... Nå er vi i Krabi Town, etter en liten ur til Phuket. Phuket var kvalmende turistifisert og dyrt. De solgte til og med VG og Dagbladet der, til nesten 40 spenn. Antropologen i meg hyte og skrek der vi betalte 70 baht for nuddelsuppe og så ikke en eneste vanlig thai i nærheten. Ikke noe nattmarked, eller bukkende høflige mennesker. Bare horer og fulle briter. Krabi town er bedre, og vi har wifi på hotellet. Det er godt å bare slappe av noen dager, bare rusle og spise god mat.

Backpacker skoene mine. Obligatorisk at man går med skoene hlt til det faktisk ikke er fysisk mulig mer. Legg merke til teipingen. Disse kostet meg hele 10 kroner på gata i Bangalore,og er fantastiske. Jeg har i det minste valgt selv å bli boms.




Nye sko





Strand i Phuket



Ellers så bestemte min utkårede athan ville at vi skulle se mer svensk ut. Så han gikk til innkjøp av den billigste boksen med asiatisk hårfarge vi fant.Denne spontanbleikingen resulterte i... vel... noe i duren av en syk gulrot farge og et nytt kallenavn: Kalle Klovn.

Kalle Klovn



Are




Are har ENDELIG dratt seg til tannlegen og alt var ok. Var jo bare ti år siden sist,så en liten rensing gjorde underverker. Og alle denne fornøyelsen til bare 200 spenn. Veldig fornuftig av oss... jah...

Nå når vi har wifi benytter vi anledningen til å laste ned serier og se anime på youtube, som for eksempel Love Hina. Jeg er kanskje ikke helt typen til dette,men Love Hina er overraskende underholdende.



Jeg har endelig fått tilbakemelding fra Uib om at permisjonen var innvilget, så nå er det straka vegen fram til høsten.Da blir det bacheloroppgave pluss et lite fag. Smarte meg har bare 25 poenger igjen av graden. Er så lurt å ta på seg litt ekstra fag når man er i gang slik at an kan slappe av med bacheloroppgava. Men,jeg aner ikke hva jeg skal skrive om. Forslag?

Jeg har noen tanker og spirer som flommer inne i hodet,men det er ikke så lett å tenke slik når jeg ikke vet hva slags litteratur som er tilgjengelig. Jeg har ca. 100 artikler med meg om fredsbygging i forskjelige konfliktsoner,og jeg har tilgang til JSTOR, men jeg liker bedre bøker og monografier. Lettere å fordype seg da... Aaah, what to do. Jeg skal koke sammen noe problemstillinger og legge de ut her, vil gjerne høre hva dere synes jeg skal begi meg ut på. Spesielt du Sandra,da det sikkert er du som må høre mest tyting om temaet på lang sikt.

Her er linken til Sandra sin forresten,min tvillingsjel, sjelefrend, sistah from anotha mistha... hun er sukkeret på grøten, hun gjør for meg det Oprah gjorde for Dr. Phil, min.. ehm... skosnøring... min egen personlige spirulina... Uten henne er jeg Sv uten Ap, Amazonas uten regn....

http://sdeee.wordpress.com/

Ellers anbefaler jeg også en titt innom Forfatterbloggen,spesielt denne:
http://www.forfatterbloggen.no/roller/heine/
også er jeg fast tilhenger av søte Silje sin:
http://siljesreise.blogg.no/

Utrolig fin blogg om Silje ,ME ,vegetarianisme, kjærleik og alt annet hun tenker på.

I helga beveger vi oss inn i Malaysia siden visumet varer bare for en måned her i Thailand,men vi skal nok tilbake igjen.