Fred

Hallo igjen!

Da er vi tilbake I Chiang Mai, og har vært det en stund egentlig. Vi dro rett og slett rett til Bangkok dagen etter at vi kom inn i landet igjen, og så rett til Chaing Mai. Det var en laaaaaang tur, og jeg kjente at t og med sjela mi trengte en dusj. Chiang Mai er en fredelig plass. Jeg elsker denne byen. De har yoga, billig god mat og bruktbokhandler på hvert eneste hjørne. Perfect bliss…

Pappa hadde bursdag i går, så grattis med overståtten! (Jeg ringte selvfølgelig også, bare så dere vet det).

Onkel Knut skrev at skjelltypeformasjondingsebomsen vi fant som jeg la ut bilde av er en type rur. Type de som det er så bedritent å tråkke på når man bader. Takk Knut!

Snorklingen i Malaysia var UTROLIG. Vi fant mange klovnefisker, blåsefisk, papegøyefisk, skater, akkar og mye mer. Det eneste jeg ikke har fått sett som jeg er gira på er hai og skilpadder. For en rar verden det er der under vannet. Moder Jord er en forbløffende dame.

Ellers så koper vi mye for tiden. Har rett og slett alt inn i et lite koma. Vi har wifi, så vi laster ned serier og har kosemaraton. I går så vi 8 episoder med Desperate Housewives…

Ellers så trenger vi begge to jobb. Ark ignorerer mine skrik etter hjelp, og jeg frykter en sommer til med fire hjem, to jobber og pressende oppgaveskriving. Den som hadde vært ferdigutdanna og hadde hus og bikkje.

Det første jeg skal gjøre når jeg kommer tilake til Norge er derimot ikke å stresse med dette, som jeg vanligvis ville ha gjort. Jeg skal bare bruke noen dager på å spise kjøttkaker i brun saus og lese Aftenposten, Morgenbladet, Klassekampen og Vogue… Dusje flere timer om dagen helt til jeg er helt rein igjen (Jeg har nok ikke vært rein siden jeg dro fra Norge i august.) Det er helt ærlig talt kun disse tingene jeg virkelig savner. Resten av luksusen driter jeg i, så lenge jeg kan få reine tær igjen.

Jeg gleder meg til å brenne klærne jeg har grodd inn i.

Andre mennesker derimot kaster ikke bort tiden som loffer, og er ute nå og redder verden med fyrig lidenskap. Mina jeg vet ikke hvor du er og hvordan ting er akkurat nå, men du er helt utrolig! Du har mennesker som meg som snakker ustanselig om å dra ut i felten, også har du de ildsjelene som virker som om de ikke har et valg. Mina dro rett ned når krigen brøt ut igjen, og så langt jeg vet er hun fremdeles på Vestbredden. Her er innlegget hennes fra Klassekampen gjengitt i Palestina Komiteens hjemmesider:

http://www.palestinakomiteen.no/content/view/1288/1/

Hvis dere vil lese annet Mina har skrevet fra da hun var fredsobservatør i Latin-Amerika er det bare å gå inn på Latin-Amerikagruppens hjemmesider og søke på navnet hennes.