Er snart ferdig med Bisettelsen, og må si at den absolutt ikke er som forventet. Veldig kafkaesk på sin måte, og boken har endret stil vil jeg si fra de to forløperne. Dette var jo meningen fra Christensens side, siden boken foregår 25 år etter Beatles. Kim Karlsen er nå 50 år og har gebiss… ikke helt den sex guden man ser for seg når man leser Beatles, men jeg har alltid hatt en greie med å bli betatt av karakterer i bøker som fascinerer meg, og skapt bilder og mer av karakteren enn det som har vært på sidene. Ja, mitt kjærlighetsliv har vært noe særegent, still is. Jeg hadde også en ting for Seb også, til tross for at han var en junkie, så var han en hippiehelt i mine øyne etter at han jaktet på dragen,eller sannheten om The Doors, eller hva det nå var i Paris. På Jim Morrison Den Stores grav på Père-Lachaise. Akk…
Synes dessuten av det jeg har lest at Beatles er virkelig den store generasjonsromanen fra 60-tallet. Arne Ruset sin Hippie var skremmende platt for eksempel. Senere fikk man jo Hvit Nigger fra Ambjørnsen, litt senere generasjon, men knall bok. Og selvfølgelg sjelene som er nærmest mitt eget sinn er jo guttene i Manen som elsket Yngve av Tore Renberg. <3>
Mathias Rust
Tore Renberg er en GUD!!!
Og som sikkert de fleste vet ble Mannen som elsket Yngve nylig filamatisert:
Og, HALLELUJA, det kommer mer om Jarle Klepp! Trodde gudene var gode når Kompani Orheim kom, men enda mer??? ah... Amen... Amen, brother Renberg! Vi venter i spenning på "Charlotte Isabel Hansen", som skal foregå når Jarle er student i Bergen, God bless him. Følte det ble en del religiøse svingninger i teksten her, men slik blir det bare når man snakker gode bøker. Kommer ut 12. september, så hvs noen vil sende meg en bursdagsgave til India så vet dere hva.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar