Angst

Da begynner resiesyken å melde seg for fullt. Tre uker... Tre mini-uker... Herregud.... Hva hvis jeg på Hepatitt c, eller hvis noen doper meg ned og kutter ut nyra mi med et rustent barberblad i ei bakgate oppi en elefantbæsj midt i New Dehli... Eller hvis Norge blir bomba av russerne før jeg kommer hjem? Eller hvis Nygårdshøyden blir sprengt opp i et terrorangrep konstruert av Tjen Folket i protest mot at Lenin-høyden har blitt så borgerlig etter det nye studentsenteret kom opp?
Hva hvis jeg stryker? Hva hvis jeg får malaria og ligger syk hele visumstiden min? Hva hvis Are faktisk blir drept av en tiger (åååja, det er faktisk veldig sannsynlig)? Hva hvis jeg blir med i en sekt der borte? Hva hvis vi blir kidnappet og holdt som politiske fanger? GAAAAAH!!!!

Hva hvis jeg bare holder kjeft og heller fokuserer på å bli ferdig med oppgava mi som skal leveres inn 18.? Bruker tiden på jobb til å lese til oppgaven for tiden. Makan til tøs, bare plasserer ungene foran skjermen, setter på noe smurfehits og lar det stå til. :P

En kompis ble pappa for andre gang natt til fredag :) Nydelig liten pike som jeg har vært og shoppa til i dag... Som bringer meg inn på neste tema: Barneklær for voksne!!! Hvorfor i helvete er det unger som tilsynelatende ikke utvikler estetisk sans før i 6-7 års-alderen som får de pene klærne? Det er så uuuutrooolig mye fint jeg kunne ha tenkt meg selv av babyklær at det nesten er helt kvalmt. Så jeg lurer enkelte ganger på om jeg skal ta opp sying og i det minste kunne sy om de nydelige kjolene til vesker eller noe... hmmmm....

Fant denne på Lamilla.se
Pretty, non?