Bomserier

Jeg har aldri sett på meg selv som en forfengelig person. Jeg ser etter viktigere kvaliteter i meg selv og andre. Ja, jeg elsker klær og det å dolle meg opp, men pysjen er da best. Jeg er ikke så interessert i mote per se, men jeg elsker at man kan uttrykke så mye av personligheten sin gjennom det man har på seg, selv om i det store bildet så betyr det ingenting. Vogue er bibelen, ikke fordi jeg har råd eller intensjoner om å kjøpe det jeg ser, men de store designerne er noen av de mest fascinerende kunstnerne i hele verden. Penget mitt er dette: FYTTE GRISEN SÅ LEI JEG ER AV Å SE UT SOM EN FORBANNA BOMS!

Og jeg advarer dere, etterdønningene av at jeg nå har sett ut som et dass helt siden jeg dro fra Norge kommer til å komme i form av at jeg garantert vil konstant være overpynta ved enhver anledning de første tre-fire månedene etter at vi kommer hjem. Dessuten gleder jeg meg til å få gjort noe med huden min, som har vært helt kjøttkake helt siden jeg kom til India. Tåler ikke all reisinga, dritten, fuktigheten og varmen ser det ut til. Bombe…

Også skal jeg gå med parfyme, og jeg skal gi bort alle klærne jeg har nå når vi kommer til India.

Også skal jeg fortsette med yogaen. Og gå med klær som ikke har permanente flekker, hull og som har blitt vaska i maskin og ikke i kald håndvask måned etter måned. Jeg skal gå med hvite klær som faktisk er hvite, og ikke har en brunlig tone.

Også skal jeg inn til mormor og låne badekaret…

Det skal bli så himla godt.