Utvikling og bussturer

Da var vi endelig i Vientiane, hovedstaden i Laos. Vi har ikke rukket å sett oss rundt enda, men det virker som en fin plass. Vi tok bussen klokka halv åtte i gå r kveld og var fremme i fire tiden. Det var en helt grusom tur. Veiene i Laos er helt på trynet. Da vi kom fram var det jo selvfølgelig ikke noen gjestehus som hadde åpnet enda, så vi måtte sitte og vente til 8-tiden før det skjedde noe. Det kom også to norske jenter fra Bodø forbi som ventet sammen med oss. Vi møter utrolig sjeldent nordmenn, hva er det so m feiler dere? Reis for faen, er ikke bare charterturer på menyen serru! Vi møter svensker, dansker og finner overalt, men nordmenn?? Nada…

Bussturen var litt interessant. Jeg er den typen som sitter og dagdrømmer mye om hvordan livene til andrefolk er, og hva jeg skulle ha spurt de om . På bussen satt det to jenter som tydelig var misjonærer, om de var amish det vet jeg ikke. Men klesstilen var utrolig konservativ med kyse og i det hele tatt. De satt så pent der og leste bibelen sin, helt uvitende om at jeg satt og grisetenkte på hvordan jeg kunne ha fått til et intervju med dem. Som minner meg på, jeg burde fått meg en diktafon hvis jeg skal begynne å gjøre research til bacheloren. Jeg må si jeg er en kraftig motstander av misjonering, konsekvensene av den typen påføring av nye strukturer er uetisk og unødvendig. Skal du hjelpe noen, så hjelp de uten baktanker om frelse. Stygge ting har blitt gjort mot mennesker gjennom misjoneringen, og jeg er ute av stand til å respektere den typen arbeid. Selv om misjonærer også gjør mye godt, så veies det ikke opp mot hvor mye vondt det har gjort. Dette er også et problem synes jeg innenfor antropologistudiet, hvor mange ser ut til å bruke antropologiutdannelsen som en inngangsvei til å gå ut der og misjonere, og da praktisk talt renske ut kulturer. Er du antropolog er din første lojalitet til studieobjektene dine og det å opprettholde deres kulturelle integritet. Ikke å gjøre dem om til disipler! Man skal ikke sette fotspor sies det.

Uansett, det var også et veldig interessant par om bord som hadde en krangel. De var britiske så man fikk jo med seg hva som ble sagt. Noe som var litt pinlig, siden jeg snakket litt med de først og vi var de eneste tre i bussen når krangelen startet. (Are var på do). Tingen var vel det at de to ikke hadde vært sammen så lenge før de dro på tur, og han, som forresten var PRIKK LIK Vin Diesel var litt eldre og hadde tydelig brukt hele livet på å rise. Det, også så han ut som en typisk soldat, gedigen muskelbunt med arr og tatoveringer over hele seg. Hun var mye yngre enn han, veldig rappkjefta. (Jeg syntes egentlig begge to var min type folk). Det ble svært så heated når hun sa at de ikke kom til å vare, og at hvis han ikke skulle bo i England var det dødfødt, og at hun visste at mange sa at hun bare utnyttet han for å kunne reise. Da var det i gang. Det var spenning og småkrangling hele veien, var ganske så underholdende siden jenta var såpass høylytt og han var tydelig pinlig berørt. Dessuten banna hun som en sjømann, og det liker vi. Vi som banner sjømenn burde starte en union for å fjerne negative konnotasjoner til banning. Det er ikke en mangel på språk, men et fruktig tillegg i vokabularet som er et herlig utløp for frustrasjon. Høres kanskje ikke så pent ut, men verden er ikke pen, for faen!

Sitter nå på en overprisa restaurant med wifi og drikker en te, det var det billigste de hadde. Are ligger i komatose på hotellet, som for øvrig var ganske shabby.

Merker at dakar laptopen holder på å stryke med snart. Den har jobba hardt for oss for å si det sånn. Varme, skitt og sand har vel tatt nuven på den. Håper bare at den holder til vi skal hjem, eller i alle fall til vi drar tilbake til India.

Snakka med Frank, daglig leder på Ark Dahl, så nå blir det vel Ark IGJEN i sommer. Er ikke noen utfordringer i den jobben, som plager vettet av meg. Men Gud , jeg trenger den rabatten jeg får på bøker så sårt. Og det er mange koselige folk som jobber der, og noen ikke så koselige. Folk som ikke husker navnet til folk han har jobbet med i 20 år og greier kun å grynte til svar, for eksempel. Hysj da, Mari! Flott plass!

Kommer sikkert ti å jobbe på Avlastningen også kjenner jeg meg selv riktig. Blir ikke nok penger med bare en fulltidsjobb serru. Trenger å gjenta neste sommer med nesten kollaps, trippelvakter og første delen av dagen på Ark, så seinvakt på Avlastningen. Men i år vil jeg bare være på en avdeling, i fjor var jeg på tre forskjellige i tillegg til Ark, det var helt idiotisk.

Hadde jeg vært garantert fulltid på Avlastingen hadde jeg tatt det, men i fjor ble jeg tvunget til å fylle opp med vakter på Ark, og så plutselig trengte de meg mye mer på begge jobbene. Så jobb blir det nok av.

Er vel blakkere enn jeg noen gang har vært når jeg kommer hjem. Jeg har aldri lite penger på konto, jeg er helt nevrotisk sånn. Når jeg bikker under en visst nummer på kontoen begynner jeg å spinke og spare. Gruer meg. Håper jeg får igjen på skatten og at feriepengene kommer raskt inn. Jeg er akkurat ved nevrogrensen min nå, og vi har to måneder igjen. Angst!

Hmmm… Det er en mann som fikk så stressende nyheter på mailen sin at han glemte å spise opp maten sin, luksusproblem… Betaler ikke 25 000 Kip for et måltid og bare driter i det, da er man ingen backpacker nei. Kan ikke se for meg at han var noen hotshot forretningsmann heller. Tror ikke det eksisterer i Laos.


Men det må jeg si da, Laos er en overraskende utviklet plass på enkelte områder (merk, IKKE når det gjelder veiene). Det er mye mer øko-bevissthet og info om ansvarlig turisme her enn noen andre plasser vi har vært. Som er imponerende siden Laos er slikt et fattig land. Det er slik det skal være, begynne å gjøre bra ting i begynnelsen av utviklingen i stedet for å bare buse på med turisme i alle former slik de gjør i andre land. Laos står på lista over de minst utviklede landene i verden, men har heldigvis stort potensial innen vannkraft og den slags. Det er en relativt ung fri økonomi, sosialismen begynte å bli avviklet så sent som slutten av 80-årene, så vi får se hva som skjer. Laos er også medlem i ASEAN. ASEAN sin påvirkning i Asia er og kan bli veldig interessant hvis ASEAN går mer inn i konfliktsituasjoner og setter press på de riktige stedene. Kan bli interessant…

Det er det jeg skulle ha gjort på denne turen, lest meg opp på ting og studert, men neeeeeeida. Her sitter vi og drikker iskaffe, spiller kort eller ser på film til krampa tar oss. Det er så djevelskt deilig å slippe egentlig. Jeg har lasta ned en del artikler fra JSTORE i god tro på at jeg skulle være et antropologisk leksikon når jeg kom tilbake, men den gang ei.

Anyways, tror jeg stopper her. Det sitter en kar og vil starte opp en samtale for en eller annen grunn på det andre bordet. Japansk, I think. Japanesere har ofte Vaio pc, ethnic trademark Haha…

Bekreftelse, ja, han er japansk. Det var antropologenwannabe'en sin det!