Grrrr

Uffda, jeg er helt uinsiprert til å skrive for tiden. Nå har jeg også prestasjonsangst etter at kompisene til Are, Stig og Tommy har linken til bloggen. Det vil si at jeg har ca. 9-10 lesere. Akk, føler et ansvar for å skrive noe superb. Underholde dere der hjemme med morsomme skildringer av de bisarre sitasjonene man roter seg inn i når man ruser rundt i verden på dette viset. Men enda, nada kommer ut.

I morgen lover jeg å prøve å skrive litt om siste opplevelser med Laos, og den noe frustrerende overgangen til Vietnam.

Jeg kan også nevne at vi har funnet tidenes deal på hotellrom. Vi er nå i Hue, Vietnam. vi betaler 45 norske kroner for et stort rom midt i navlen av byen, satelitt tv, wifi, BADEKAR, air-con, varmt vann, mini kjøleskap med innhold og de slengte til og med inn to tannbørster og tøfler, og det er ekstra store fluffye tepper i det store klesskapet. Kan ikke si at livet er så tungt som backpacker, og vi ligger fortsatt veldig bra an i forhold til økonomien.

Også kan jeg nevne at jeg har begynt å lese Petter Stordalen sin blogg i håp om å lære meg hvordan jeg blir rik selv om jeg er en dust. For alle vet jo at antropologer ikke får jobb, ever... Men som alle andre håpløse idealister ender jeg vel opp som frivillig matmamma i ei flyktningeleir eller på et asylmottak. (Beklager det negative oppsynet, men har nettopp surfa etter jobb på NAV.no og fant inget annet av interesse enn PPT-tjenesten som jeg ikke er kvalifisert til... enda... Kan jo alltids bli bartender på Løkta og bidra til Moldes mentale forfall eller være nattevakt på Rica, men kan ikke si det får meg til å grøsse av forventningshåp og karriereutsikter).

Til vi snakkes igjen ønsker jeg og søta her dere alle fred og kjærleik