Je suis Bridget, moi aussi...

Takk til Stig for full episode recap på hva som egentlig skjedde når dama/eksen til Mitch døde på Baywatch. Jeg gjengir det hele her så alle kan lese siden dette var en VELDIG viktig episode:

Baywatch Ep 4 sesong 7:

"Stephanie and her new husband Tom decide to share their honeymoon cruise on a two masted sailing schooner with a group of seven troubled teenagers. They think an "outward bound" type of experience crewing a schooner on the high seas will help these kids face their fears and problems, teaching them some important life lessons. Stephanie and Tom also invite Mitch and Neely to come along to help sail the ship and lend a hand managing their unruly crew. The ship is barely out of port when two stepbrothers get into a fight - and end up breaking the only radio on board. Unfortunately, this means they don't get a warning call when a hurricane just off the coast of Baja starts heading directly for them. The massive storm strikes without warning, damaging the boat and threatening their lives. They struggle to keep the ship afloat, but when the rudder breaks, the sails collapse and the ship starts sinking, forcing them to abandon ship and take their chances in the turbulent seas. Mitch, Tom and Neely load everyone onto the life rafts as massive waves crash down all around them, while Stephanie heroically works to save one of the young girls still on the boat. Just as she gets the girl into the lifeboat, lighting strikes the mast and breaks off a massive 20-foot section, which falls and crushes Stephanie.
It's a horrible and shocking scene as everyone watches Stephanie DIE in the arms of the two men she loves most, her new husband Tom and her best friend in the world, Mitch."

Og ja, det er snålt at de velger å ofre fanta ja, men bevisstheten om store slemminger tror jeg dessverre er svært liten i hi sio tå værda.

Ellers er det absolutt ingenting å fortelle. Det er late dager i Bangkok. Vi sliter begge allerede med prematurt post-backpackin g syndrom og vil nok helst bare spise godis og ligge på hotellrommet.

I går så jeg en diger og brei thai-dude med ei trang lita rosa t-skjorte som det stod ”Little Miss Bossy på”. Jeg ble så begeistra at jeg holdt på å kvele med selv med min egen cappuccino. Også så vi en som har overbevist seg selv om at han er Jack Sparrow. Har faktisk bilde av dette one-man fenomenet. Men vi får ha det til gode.

Det går dårlig med backpacking dietten vår. Are skal opp i vekt og jeg ned, elendig kombo. Har kommet fram til ny slankefilosofi om at man kan umulig legge på seg mer enn inntaket veier. Så det at trippelsjokoladekakenmadein7elevenheaven er 85 gr, så kan jeg jo ikke legge på meg mer enn 85 gr. Og når jeg står der og ser på kaken er jeg alltid i stand til å overbevise meg selv om at jo, 85 gr er det faen meg verdt.

Denne logikken kan godt være et resultat av at jeg på to dager leste begge Bridget Jones bøkene. Gud bedre, er ingen andre enn helen Fielding som får meg til å flire så hardt at middagen nesten kommer opp igjen. Jeg lurer på om selvhjelpsboken ”Loving Your Divorced Man without Losing Your Mind” er en ekte bok. Hvis ikke bør NOEN se til Hellsinki å sette i gang og skrive den. Much needed…

I dag skal vi hente visumet til India… Grøss, India… kan vi ikke bare bli her i koselige Thailand med fruktshakene og alle munkene?

Når vi snakker om horer, herregud, sånn helt ute i det blå liksom, hvis en idiot til spør meg om jeg vil på pingpong-show tror jeg at jeg må gå fra mine pasifistiske idealer og denge individet rett ned. Faens ukultur. Perverse imperialistiske sjåvinistiske svin… det var en tosk som merka at jeg ble irritert når han spurte,og gjorde en hel sak ut av å komme helt oppi trynet mitt og nærmest stønne ut "Tuktuk, ping-pooong". Jeg ble så forbanna at jeg nesten hylte. Takk Gud for askeselignende selvkontroll og Dalai Lama æresfrykt.

Overhørte en mann snakke inne på internettbula. Viste seg at han var født i Seattle, men var norsk. Gammel bokser med alkoholproblem, som han ikke hadde problemer med å legge ut om til vilt fremmede. Han la ut om at han hadde vært i Thailand i 20 år, og at han en dag våkna etter ei natts fyll og var plutselig gift, og at når han drikker blir han veldig voldelig. Etter det begynte han å legge ut om hvorfor i helvete vi ikke bare skyter terrorister. Jenta han snakket med prøvde å si at det ikke r så enkelt som å bare blaffe ned folk i hytt og pine, men jo, det var visst så enkelt. Menneskerettigheter er jo bare tull… Jeg holdt på å hviske til ham på norsk at noen ville kanskje definert terror som enhver form for maktutøvelse som sprer frykt, vold og usikkerhet, og at jeg var helt bombesikker på at det er nettopp dette han har bedrevet de siste 20 årene i fylla, mot kona og alle andre rundt seg. Og at det er bare fint for ham at det ikke bare er å skyte folk på åpen gate de fleste steder i verden.

Kjenner jeg er irritert på hele den mannlige verdensbefolkningen for tiden.