Angkor, turister og visum

Da er vi tilbake i Bangkok, kjære Bangkok…

Først tenkte jeg at jeg skulle fortelle om Angkor Wat. Vi var som sagt i Siem Rep, og Are bestemt e seg for å vær hjemme så jeg fikk nerde meg rundt i fred. Dro så ut med sjåføren etter et nesten tårevått farvel med min kjære. Dette skulle jo tross alt være det lengste vi har vært fra hverandre på 7 måneder. Jeg var klar i syv-tiden og tenkte at jeg kunne ruse rundt til klokka var rundt fire.

Vi dro først til Angkor Wat tempelet, som var helt nydelig.

Etter det tok jeg turen til Angkhor Thom, som består av blant annet Baphun, som sies å være verden største puslespill da det har blitt rekonstruert nesten fra begynnelsen. Og så var det Bayon, kjent for alle sine stirrende ansikter. Så var det videre til Ta Keo, ett av templene som aldri ble ferdigbygget. Så var det til magiske Ta prohm, som levde opp til ryktet om å se ut som noe i en Indiana Jones film. Helt utrolig, dessverre er ikke rekonstruksjonen ferdig, så mye av tempelet var stengt. Der ba jeg og ei gammel dame til Buddha sammen, og jeg fikk en rød tråd rundt håndleddet for ”good luck”. Alt handler om ”Good Luck” for buddhister. Etter det dro vi til Banteay Kdei, hvor det også var landmineofre som spilte ved siden av veien. Rundt da var klokka tolv, og sjåføren bestemte seg for at nå var vi ferdige. Jeg hadde jo betalt for en hel dag, men nei, jeg hadde visst betalt for en liten tour, enda ifølge guiden hadde jeg betalt for minst en stor en. Ble ganske irritert, men det får så være. Forbanna tuktuk-svin. En yrkesgruppe bestående av 90% idioter. Selgerne rundt templene var også helt på styr. Flirte ganske godt av ei kjerring som skulle ha to dollar for ei flakse vann… og så spurte jeg henne om hun tulla, hun smilte lurt og innså vel at det ikke var vits i å prøve å lure seg unna. Enkelte ganger blir jeg så utrolig forbanna når de prøve å lure oss, enda mer forbanna blir jeg på de turistene som lar seg lure.

Det er stor forskjell på turister og backpackere i hvert fall. Jeg synes nesten synd på de idiotene som går for lette pakketurer, som er overprisa og helt unødvendig. Bestill flybillett og bare dra. Hotell finner man alltid mye billigere enn hva man kan finne gjennom reisebyråer. Greit nok å ha penger å bruke, men en annen ting er å kaste det bort på ting man ikke trenger. Man kjenner disse turistene fort igjen. Det er typen som hopper i taxien uten å avtale pris, eller som driter i å prute. Jeg vil si at man mister mye penger, og mye av det kulturelle inntrykket når man reiser slik. I Thailand trenger man ikke mye penger egentlig for å leve bra hvis man gjør det hele på rett måte. Jeg kommer aldri til å reise slik, med charterturer og luksushoteller. Er så unødvendig. Jeg ser bare ikke vitsen i å betale 400-700 spenn natta på et stort fint hotell når man egentlig er der for å oppleve byen, og man kan finne akkurat samme fasilitetene på mindre gjestehus til under 100-lappen. Det dyreste rommet vi har hatt var på 200 kroner, og det var bare fordi vi kom midt på natta og alt annet i byen var fult. Og det var ikke verdt det. Vi har også bodd for 10 kroner natta, og det var shabby, men absolutt ikke ille i det hele tatt. Alt en del av opplevelsen.

Alt man egentlig trenger her i verden er et pass, litt cash, solkrem og litt eventyrlyst, så går nok det meste an.

Vi var en dag til i Siem Rep før vi dro til grensa til Thailand og over til Bangkok. Tidenes mest humpete tur, setet hang ikke helt fast eller noe. Kodeord: whiplash…

I dag klura vi oss til den indiske ambassaden for å få visum. En utgift vi virkelig kunne ha klart oss uten, men jaja. Må man så må man. Det var helt idioti i første omgang å kjøpe returbillett før vi dro. Pengeposen skrumper dramatisk for tiden, så det blir nok ikke noen dyre gaver på dere. Men vi pruter som om det ikke skulle være noen morradag, så noe skal vi få til.

Vi bor i samme gate som sist, men har ikke tatt oss råd til noe fint hotell denne gangen. Khao San lever opp til ryktet om skoboks rommene sine i hvert fall… ett av rommene jeg sjekka ut var så trangt at jeg ikke fikk åpna døra skikkelig fordi den stanga inn i senga.

Ellers har brorsan fylt atten år, så grattis. Herregud og jemini, lille gullet. Kanke tro at han er gammel nok til å stemme. Helt sykt. Ah, jeg husker når han bare var liten og hadde Kortgard-hockey og sa ”benken” i stedet for ”bacon”, og jeg og Maria tvang han til å etterligne Michael Jackson.. Tiden har gått så fort… Nei, nå ble jeg helt nostalgisk her, nok tullpreik.

Jeg må beklage mangelen på bilder i det siste. det står visst ikke noe bra til med Herr Packard Bell, som henger seg opp hele tiden, og som ikke minst har begynt å systematisk ødelegge bilder og andre filer. Så vi har hatt et backup prosjekt uten like på gang, som tok uendelig med tid siden alt hang seg opp hele tiden. Jeg får legge ut når jeg kan, eller når vi kommer hjem.

Fred ut!