Regn og kjærlighet

Da har min kjære kommet til byen og fått slått seg til ro. Liten runde med influensa gørr for oss begge, men det begynner å komme seg nå.

Vi har i grunn tatt det ganske rolig etter en brå start som startet med at flyet til Are fra London ble tre timer forsinket etter at en eller annen mann ble syk på flyet før de i det hele tatt fikk lettet. Jeg dro fra Pondi i taxi i tolv tiden på kvelden, kjørte så gjennom det verste drittværet noen sinne i tre timer, for så å oppdage at flyet var forsinket. Virket veldig dramatisk sikkert der jeg sto ute i regnet, klissvåt, sminke over hele trynet, Delhi-belly og en litt utålmodig taxisjåfør som ikke oppfatta en dritt engelsk. Så var det, etter mye megling og lovnader om store ekstrasummer, tre ekstremt pinlige timer i en fuktig bil sammen med denne mini-tamilen. I tillegg til dette var det også en evig lang jakt etter en do som ikke så helsefarlig ut, men den gang ei. Ikke så koslig ventetid, men selvfølgelig verdt hvert minutt.


Dagen etter var Are hjemme og slappa av mens jeg hadde fremføring av gruppeprosjekt på Kamatchi. Hvor seminarlederne bor. Det var noe herk, men noe alle måtte gjennom.

Ellers har vi tatt det veldig med ro den siste uken. Jeg har ikke akkurat vært i storform, og i tillegg til det så har vi hatt siste innspurt på gruppeoppgaven som ble levert på tirsdag etter unødvendig mye styr og bitching. Men vi kom fram til at gruppearbeidet har lært oss mye om oss selv og at vi nå bør ha blitt bedre mennesker.

Hvis dere vil lese de 38 grundig gjennomtenkte sidene så gi lyd, også kan jeg enten legge den ut her eller maile det. Anbefales med ei flaske fair trade rødvin, snytepapir og en god dose evne til å legge fra seg ting etter at man her lest det. Jeg har ikke orka å lese gjennom hele greia på en gang, kjennerfor mye på det at det kommer til å ende opp med at jeg blir en naga-tribal og begynner å spise hund med føttene, eller noe i den duren…

Ellers så har vi vært litt ute på fest, lørdag var quiz-night på Raj Maison. Meget vellykket, og Are fikk like barnslige kompiser som insisterte på fysisk utålelige drikkeleker ut i de små morgentimer.

Ellers så har Are lest noe inni granskauen mye, vært på insekt/gekko/ekorn/flaggermusjakt, heeeeeele tiden. Det å komme ut på skolen var tydeligvis en opplevelse med alle de rare dyrene som luller rundt der. Rart hva man venner seg til etter en stund, for et par måneder siden fikk jeg helt hetta når vi både hadde kyr, kameleoner og geiter rett ved siden av oss når vi hadde forelesning, men nå er det så hverdagslig. Alt har blitt så hverdagslig på en måte. Åh, se der; en mann som stikker ei vannflakse opp i rompa! Eller, åh, se der, ei ape som drikker ut av kloakken! Eller det at man i det hele tatt har begynt å ignorere alle de menneskene som ruller rundt på gata, uten lemmer, eller med forvridde lemmer, spedalske og gudene vet hva. Man går rett og slett rundt med skylapper hele tiden.

I kveld blir det siste fest med gjengen. Blir et realt beachparty med alt tilbehør. I morgen blir det felles lunsj og farvel, før jeg og Are reiser videre til Mammalapuram litt nordover slik at jeg kan skrive hjemmeeksamen.

Ellers så er planene våre uvisse annet enn at det kanskje blir roadtrip gjennom Nepal med Sushmita fra Assam og kjæresten hennes som er fotograf. Det tror jeg kan bli helt utrolig. God sjanse til å se annet enn turist-Nepal, og faglig sett blir det nok veldig fruktbart.

xoxo