Forsinket blogg

Da har jeg og Are forlatt kjære Pondicherry, og hvem vet om jeg noensinne kommer til å se Pondi eller mine kjære kollegaer igjen. Det var en vemodig affære med mange triste avskjeder og mye stress. Vi hadde beachparty en av siste kveldene, og det må jeg si var en suksess. Bortsett fra at jeg og Are i all hurlumheien greide å miste:
ett par briller (mine, etter utrolig teit svømmetur i fylla)
to linser (Are, samme øye…)
ett par solbriller (mistet to ganger, fant igjen og mistet igjen)
to flasker utblandet mojito (hadde ikke greid å ta knekken på disse allikevel)
en amerikansk fotball (Gjenfunnet under rumpa på en inder)

Så vi kom tomhendt men glade derifra. Vellykket!

På lørdag bar det ut på tur til busstasjonen for å komme oss til Mamalapuram, sammen med Herdis og Ellinor. Men på busstasjonen var det totalkaos etter den offentlige høytiden Diwali. Så vi ga opp og begynte en lang prosess med å prute med rickshawene for en bra pris. Ble ca. 120 kroner å komme seg til Mamalapuram, men når vi kom hit var det veldig verdt det. Først havnet vi på et hotell som het Luna Magica, som ikke var så magisk som tittelen skulle tilsi, så i går byttet vi til et finere ett. 4200 rupee uka, og da fikk vi en bra deal. Litt for dyrt, men det er reint, har varmt vann og myggnetting. Niiiiice. Men det er tross alt billigere enn det ville ha vært å bo hjemme i Norge på hybelen min, pluss at vi er to stykker.

Mamalapuram er dødskoselig. Små gater med små spisesteder og utrolig koselige folk. Det er litt backpacker preget, men det er fine folk det også. Må nesten vende meg til at jeg er backpacker jeg også nå, og ikke student eller på feltarbeid. Vi har forelsket oss totalt i en liten restaurant som heter Le Yogi. Der har de verdens beste mat, og man kan sitte så lenge man vil på puter rundt om ved de lave bordene. De spiller chill yoga musikk og brenner røkelse under de nydelige fargede bohemlampene sine. Også har de julelys! Stedet er drevet av en fransk kvinne og hennes skyhøye og happye indiske mann. Folka er så utrolig koselige der at man får bare lyst til å slå seg ned her på kysten. I går satt vi der i fem timer og leste, løste sudoku, drakk chai og spiste calamare. Når de stengte ble Are med eierne ut på en annen restaurant og pratet litt med dem, mens jeg dro hjem for å lese ferdig boka mi.

Når det kommer til bøker kan jeg jo gi en liten recap på hva jeg har lest i det siste. Det blir da:
”Nation” av Terry Pratchett
”Holy Cow” av Sarah MacDonald
”The God of Small Things” av Arundhati Roy
“La Cucina- A novel of Rapture” av Lily Prior

Og nå begynte jeg nettopp på “Reisen til Nattens Ende” av Louis-Ferdinand Celine. Som dere sikkert forstår så er den en heftig fortrenging foregående om at jeg heller burde skrive på hjemmeeksamen. Herregud… Jeg har ikke en gang blitt enig med meg selv om hvilken oppgave jeg skal velge en gang.

I dag jar jeg vandret rundt litt på shopping, prata med selgere om alt mulig rart og gjort Are noe fortvilt da jeg skulle bare ut i ti minutter. Den ene selgeren hadde hatt en norsk kjæreste, men hun ville at han skulle komme til Norge og la henne forsørge ham. Det funka ikke mente han, så han ble i India for å drive butikken sin og jobbe frivillig rundt om i Asia utenfor turistsesongen med foreldreløse barn. Den andre selgeren kom fra Kashmir, likte språk og matte og viste mange (for mange) bilder av hjemstedet sitt, niesen og alt annet han kunne komme på. Han prøvde å lære meg litt hindi, men nå husker jeg ingenting. Men frykt ikke, jeg har kjøpt meg ”Theach yourself Hindi” cd-rom, så det blir nok ordnings på det. Er mye mer nyttig å lære seg det enn tamil har man kommet fram til. Dessuten er hindi et helt nydelig språk når man faktisk hører etter. Jeg så en film hvor de leste opp et dikt på hindi, og falt pladask. Flyten og uttalen er helt utrolig. Men det er så mye man skulle ha gjort og så lite tid. Eller, når jeg tenker etter så burde jeg vel ha fått inn en del hindi på et par måneder hvis jeg prøver hardt nok.

I morgen blir nok en dag med desperat sjelesøking for å platte ned noen linjer på oppgava, lesing på Le Yogi og konsum av egen kroppsvekt i Chai, igjen… Ah, privilegert og lat nordkvinne som jeg er gidder jeg ikke gjøre annet. I dag klura jeg meg til å sette på en klesvask og skrive 100 ord på introen til oppgava, men det var i grunn det. Også var vi på oppdagelsesferd og fant supermarked her. Halleluja! Ellers så er Are ute og bader hele tiden, mens jeg sitter og furter over at jeg er for mye til antropolog til å kunne vandre rundt her i bikini med god samvittighet. Jeg ser at andre kvinner, tyske kvinner, vandrer rundt på stranda her med alt bydd fram til fremmede, og jeg får ikke meg selv til å gjøre det. Jeg må psyke meg opp. De stakkars inderne må tro vi er sinnssyke som vandrer rundt slik. På en måte skriker feministen i meg ut at jeg må vel for faen meg kunne gå akkurat slik det behager meg, men antropologen sier at jeg skal trå varsomt… Det rent praktiske ellers i India er og for egen del å holde sakene sine innpakka, men her ser det ut til at ikke mange bryr seg. Akkurat nå lurer jeg på en middelvei og betale på ett av de andre hotellene for inngang til basseng.

okej... dag 4... har fremdeles ikke posta denne, aner ikke hvorfor...

Vel, more to come.

xoxoxo