Absurde mennesker og aper

Tenkte at jeg burde sjekke innom og skrive noen ord. Jeg har ingenting å rapportere annet enn at vi er fremdeles i Mamallapuram, og vi nyter det. Jeg stresser som en jævel med oppgava som skal leveres nå på torsdag, Are koser seg på Le Yogi og vi begynner å bli ganske kjent her i byen. Hilde som jeg gikk på skole med i Pondi var her noen dager sammen med venninnen sin. Elles var det en annen gjeng fra Kulturstudier som droppet en liten tur innom. Ellers har det vært stille…

Det jeg heller kan fortelle om er alle de absurde karakterene som vi har etter hvert blitt kjent med på godt og vondt her i Mamallapuram.

Først av alt: Mudgi og Fabienne, gift par som eier Le Yogi. Han e bare verdens mest utspæjsa karakteren noen sinne. Favorittuttrykk: ”wooooooow”. Først trodde vi at han var konstant høy, men han er nok bare sånn av natur. Mens han sitter der med det fårete smilet sitt, nikker på hodet indian-style og hører på Are snakke om gudenevethva, kan jeg ikke annet enn å lure på hva det egentlig er som foregår i den fredelige sjelens hode. Han går dessuten med briller, men ikke fordi han ser dårlig. Han og konen Fabienne, som er mer fransk enn en croissant, bor halvparten av året i Frankrike, og resten her. De skal også forresten utvide forretningen her til butikk og gjestehus. Fabienne er også en någet sær karakter. Fransk, som sagt, og praktiserende buddhist. Det vil si at hun slenger ut et mantra for hver gang hun avliver en mygg, men røyker allikevel gress. Som jeg synes å huske var en av de store fysjfysjene innenfor buddhismen.

Ellers så har vi ”Bobber’n” på New Cafe, som er en type low-cost operasjon av en restaurant. Vi spiser frokost der hver dag, og hver dag er ”Bobber’n” der og serverer oss. New cafe holder egentlig på å bli pusset opp, så lokalet er flyttet litt innover i et hotellområde, hvor det for øvrig også befinner seg noen rare sjeler. Tilbake til ”Bobber’n”, hvis kallenavn er kun passende på grunn av den gigantiske afroen han har grodd til som gynger og bopper når han går (Afro er ikke vanlig i India, laaaaaangt ifra), den enorme mengden stæsj og bling han har anskaffet seg, det faktum at han halter og har store Bob Marley plakater og vimpler rundt om i lokalet. ”Free Spirit” t-skjorten er også herlig. Dessuten har han overraskende dårlig engelsk, det er faktisk ganske underholdende. Han helder en hau med honning på nesten alt jeg bestiller, noe som begynner å plage meg. Spesielt det at han helder dungen nedi havregrøten min og så insisterer på at jeg er ute av stand til å røre rundt selv og at han må gjøre det. Han ødelegger også bananpannekakene mine med honningdynkinga si, men jeg greier liksom ikke si nei. Han er jo så søt.

Inne der på dette hotellet hvo New Cafe er luller det rundt en eller annen karakter alltid som harker og spytter så mye at man skulle trodd det var dommedag. Herregud… Også presterer han å gå inn på et av rommene til tid og annen for å spy opp litt guffe i vasken på et av badene, med åpen dør selvfølgelig. Morrashow!

Ellers så har vi en del interessante selgere, som både har fridd til meg og tilbydd seg å kjøpe meg fra Are for øl. Sjarmerende!

Også har vi Rob. Her en kveld skulle jeg hjem til hotellet på stranda. Nede på stranda bruker det å være fult av lugubre karakterer med en del gyllne dråper innabords, så jeg bruker å skyndte meg. Jeg var snart i mål etter mye klur( det er ikke lett å manaurere seg fram på ei skitten strand i bekmørket), da jeg plutselig hører ut av mørket en hes stemme: ”Heeeeey Dude”… og det var Rob, australer, surferdude, som ser ut til å ha slått seg ned her for godt. Kjøpt hus og hund nede på stranda. Han ser forresten ut som en ungpikes drøm med dreads og akkurat nok bad-boy tattiser. Jeg prøvde å overbevise alle de single jentene som var her om at de måtte henge litt rundt på stranda, men ingen trodde på meg når jeg sa at det bodde en gresk gud der nede. Han ser forøvrig at som om han har røkt et helt jorde han også…

For ikke å snakke om den utrolig irriterende franskmannen som på Le Yogi bestemte seg for å underholde med kassegitaren sin og franske "klassikere". Sånt tar sakte, men sikkert ivet av meg. Ingen ba deg om a jodle rundt her, og i hver fall ikke prøve deg på engelske klassikere, da du ikke kan engelsk... Din arrogante show-off!

Vi har dessuten e veldig creepy dude som viste oss til hotellet hvor vi bor nå som konstant skal ha oss med i en rickshaw for å dra ut av byen og ut til et eller annet barnehjem. Synes hele greia virker svært så suspekt, men han fortsetter vel å insitere til vi enten bli med eller får oss vekk herifra. Drar vel til Goa til helga tenker jeg.

Aper i parken og på taket som vi bruker å mate!




Hvis dere skulle tilfeldigvis ta en tur innom faceook, så er det flere bilder der på profilen min, Mari Ompalompa heter jeg der forresten.


Until next time. Fred ut xoxo