Hvordan det er å være hvit i India!!!

I dag har jeg min første ”Jeg hater India og vil hjem”. En ting er å bli beglodd hvor enn du går fordi du er hvit, selv om det bor utrooooooolig mange hvite her fra før, og det har vært det i over 100 år, er man fremdeles et fenomen. Som et Tamil Nadu Alien for å si det mildt. I går for eksempel ble Camilla spurt om autograf fordi hun var hvit av noen gutter. For ikke å snakke om alle som vil ta bilde sammen med deg av ene grunn alene at du er hvit. Og glaninga, folk detter nesten av syklene sine når de ser oss. Det er helt utrolig.

For noen dager siden skulle jeg finne en plass å kopiere ei bok. Jeg ga mannen boka og sa: ”I need to copy this book, and spiralbind the copies.” Mannen sa ok, og vi ble enige om at siden boka var så tjukk at han skulle spiralbine det i to halvdeler. I dag da de endelig åpnet ( dere skjønner, her stenger butikkene midt på dagen, og de skal egentlig åpne igjen rundt 15.30, men det gjør de visst aldri, de tar det hele på Indian time.) når klokka var ca halv fem.Og da hadde jeg gått og surra i over en time. Når jeg kommer inn og får resultatet begynner jeg å lure. Jeg får to spiralhefter og bokbindet. Jeg bare; ”Well, where is the book you copied this from????” “No book”, sa de. Jeg prøvde igjen og igjen, helt til jeg fattet at disse helvetes idiotene hadde tatt originalboken (som er skolen sin forøvrig) og bare kuttet den i to. De hadde kuttet en helt perfekt og fin bok i to. Jeg ble selvfølgelig mektig irritert og spurte de hva logikken deres var, siden de var en kopibutikk, og hvorfor i helvete skulle jeg ville kutte en bok i to??? De bare: ”that is 100 rupees”. Da svarte jeg høyt og skingrende at denne dritten her betalte jeg faen meg ikke for og raste ut på gata.

Så skulle jeg fylle på kontantkortet på mobilen. Plutselig skulle det være helt umulig å få fylle på for mer enn 200 rupees, jeg sa at det fikk vel bare gå. Så jeg ga e 200, og de begynte å klure med å ringe rundt og prate mellom seg, som vanlig. Så får jeg ei meldig å mobilen om at det der fylt opp for 50 rupees. Jeg sa ifra, og de fortsatte å klure. Så sa damen at det var ok, jeg forsikret meg et par ganger om det når var fylt opp for 200, og hun sa ja, det var det. Men SELVFØLGELIG når jeg sjekka var det jo ikke fylt opp…

Og så møtte jeg flere irriterende mennesker på butikken, som jeg ikke en gang gidder å nevne. Men vi blir forfulgt av en dude ved navn Deepak. Han er faen meg overalt.

For ikke å snakke om alle den irriterend taxi-sjåførene som tror alle hvite mennesker ikke er i stand til å gå en meter ute på gata. Hvis jeg hadde fått ei krone får hver gang en eller annen karakter roper ” MADAME, AUTO??????” etter meg hadde jeg allerede vært millionær på de to ukene jeg har vært her. Også er det tiggerne, og selgerne og all tuting og drittlukta og det faktum at man må gå fra plass til plass til plass for å få gjort småting; som å sende en pakke for eksempel. ”madame, madame, madame,madame,madame” i ett jævla sett.

Så nå måtte jeg bestille den boken slik at skolen får den tilbake, men det kan man banne på kommer til å ta forever.

Og la meg legge litt mer ut om glaninga. Dette er helt utrolig. For eksempel i går når vi satt ute på trappen og ventet på en av de andre. Da kom det to kjerringer bort, som helt uten skam stilte seg rett opp og ned en meter unna oss og bare glodde. Og de glodde og glodde… Og glodde… Sikkert i et par minutter. Vi prøvde jo å ignorere så godt vi kunne, vi fattet jo at de ville ha penger, men da får de spørre om det da i det minste, ikke bare stå der og GLO!!!

Dessuten har de ALDRI det som står på menyene her.


Akkurat nå hadde et fly tilbake til Norge gjort seg faktisk.

Jeg kommer helt sikkert til å se humoren i dette på sikt, men faen… Når det er noe hele tiden.