På lørdag var vi en tur på stranda i Auroville, som er svært luksuriøst da ikke alle slipper inn. Det var idyllisk helt opp til man bevegde seg ut i vannet som var ekstremt salt, med deilig hint av kloakk og bølgene var så intense av det var i grunn bare å stå uti der og prøve å ikke drukne som ble greia. Men det var deilig å slite seg ut litt og kave der ute, for så og legge seg i sanda og bli plaga av samme selgerne igjen og igjen. Stakkar menneskene gir ikke opp for alt i verden, det er som at de tenker at vi kommer til å ombestemme oss om de prøver igjen hvert andre minutt.
To små søte i Auroville
På stranda drakk vi te, og jeg passet på baggen til en hippie mens han var for å meditere.
Her i Pondi har det blitt vanlig med at vi bare går rundt i haremsbukser. Her er Camilla, romvenninne, som viser hvorfor:
Ellers hadde vi quiz-kveld i helga. Laget mitt ”Team America” ( ikke spør) vant selvfølgelig etter tre ekstrarunder mot team ”Hest er Best”. Det avgjørednde spørsmålet var ikke mindre enn ”Hvem har originalversjonen av Tainted Love”, som jo selvfølgelig er Soft Cell, og ikke noen av de andre obskøne coverversjonene som har blitt pressa ut de siste årene. (Merk: Marilyn Manson, pøh… ) All ære til svenske Johan som redda oss flere ganger fra total ydmykelse, og Marit som visste hva barna til Beckham og Victoria heter (?). All hail unødig kunnskap!
Camilla og Silje har bestemt seg for å slutte, så det ser ut til at jeg kommer til å ha leiligheta for meg selv framover. Derfor tenkte jeg å starte en underskriftskampanje på å få min kjære nedover tidligere enn planlagt. Derfor: dere som føler med unge elskende, skriv navn og oppmuntring i kommentaren, så skal jeg få lagt überpress på Are slik at han bare må! På forhånd; takk!
I går var vi på sitarkonsert i Auroville. Det ar særdeles kult. Music is a branch of meditation, sa sitarspilleren, og det var veldig sant. Dessuten så trommisen ut som en indisk versjon av Arild. Samme håret, barten og smårare klessmak og enorm musikkentusiasme. Har derimot aldri sett Arild i hvit stilongs, men hadde ikke vært uventa.
Noen av de som går på skolen her tar sitarkurs hos en mann litt utenfor byen. De får med på dealen laget håndlagde sitarer fra Calcutta for bare 15 000 rupees… Herregud, så genialt.
Seeee på indiske Arild da:
Jeg har dessuten fått en kompis i dusjen. Han heter Mr.mini-Gandhi, og han er svært så høflig av seg. Hver gang jeg skal dusje gjemmer han seg bak bøtta, men kommer fram igjen når jeg har fått på meg klær. Også har vi FatBuddha på kjøkkenet, han er ikke like selskapelig, men det forstår jeg veldig godt. Er for mange folk i India.
Og forresten: Gratulerer med dagen mamma!
Og her er noen skrytebilder fra Uib sin promovering (eller noe i den duren; show/utdeling/akademisk skrytefest) av æresdoktorer, som farmor også må få se:
Knut Korsbrekke: Onkel og Dr.Scient (nå nylig)
Og for dere sosialantropologiNERDER, som meg, Fredrik Barth. Husk, man trenger da ikke være enig for å være imponert, oui?
For dere som vil vite mer om Fredrik Barth:
http://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Barth
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar