Enda mer

Ojsann, skrivediaré...

Kom på at jeg måtte skrive litt om bøkene som sirkulerer rundt i hodet for tiden.

Sist uke leste jeg "Doppler" av Erlend Loe. Jeg har aldri vært noen stor fan av annet enn Kurt-bøkene, men denne var knall...



Andreas Doppler har et A4 liv med kone og barn, men en dag når han er ute på sykkeltur detter han og slår hodet sitt. Da går det opp et lys, og han flytter ut i skagen, adopterer en elg og lever livet. Men jeg må innrømme at enkelte ganger minnet "Prosjekt-teltogelg-i-skogen" meg litt for mye om en viss rare-Are, så jeg vet ikke helt om det blir aktuelt at Are hverken får dra alene på sykkeltur eller dra ut med telt noensinne igjen. Og aldri slå hodet sitt eller drikke skummet melk...

I går kjøpte jeg "Holy Cow!" av Sarah MacDonald, som allerede etter bekrivelsen bak på boka vant hjertet mitt:

"After backpacking her way around India, twenty-one-year-old Sarah MacDonald decides she hates the country with a passion. And when a beggar at the airport reads her palm and insists that she will one day return - and for love - she gives India, and him, the finger."




Gleder meg!

Andre bilder:

Tradisjonell tamilsk lunsj på skolen




Og småfull på Satsanga



I dag gkk jeg forresten på restaurant alene her for første gang. Big mistake. Første feil: bestille noe du ikke helt hva er. Andre feil: gå alene inn hvor de er kun indiske menn. Tredje feil: ta det for gitt at man kan få bestikk nesten overalt, selv om det ofte er slik.

Så jeg fikk ei sånn gigantisk pannekake type sak, med noe ertestuing inni og chutnyer og annet gørr... Med en skje, gudene vet hvorfor jeg fikk en skje til dette og ikke kniv. Og så skal man da helt naturlig sitte å rive opp denne seige greia med kun høyrehånden til hjelp... Det tok litt tid, og jeg ble nøye observert av de lokale mannfolka. Men jeg kjempet tappert og fikk ned hele greia relativt greit. Jeg betalte mine 75 rupee, vasket hendene på det jeg frykter var herretoalettet og gikk grasiøst ut. Etterpå feiret jeg med å kjøpe en mandel-croissant.

Sitar og hvite stilongser.

Hei.. Da ble det en stund siden sist. Much to do, little time, og alt det der.

På lørdag var vi en tur på stranda i Auroville, som er svært luksuriøst da ikke alle slipper inn. Det var idyllisk helt opp til man bevegde seg ut i vannet som var ekstremt salt, med deilig hint av kloakk og bølgene var så intense av det var i grunn bare å stå uti der og prøve å ikke drukne som ble greia. Men det var deilig å slite seg ut litt og kave der ute, for så og legge seg i sanda og bli plaga av samme selgerne igjen og igjen. Stakkar menneskene gir ikke opp for alt i verden, det er som at de tenker at vi kommer til å ombestemme oss om de prøver igjen hvert andre minutt.

To små søte i Auroville







På stranda drakk vi te, og jeg passet på baggen til en hippie mens han var for å meditere.

Her i Pondi har det blitt vanlig med at vi bare går rundt i haremsbukser. Her er Camilla, romvenninne, som viser hvorfor:



Ellers hadde vi quiz-kveld i helga. Laget mitt ”Team America” ( ikke spør) vant selvfølgelig etter tre ekstrarunder mot team ”Hest er Best”. Det avgjørednde spørsmålet var ikke mindre enn ”Hvem har originalversjonen av Tainted Love”, som jo selvfølgelig er Soft Cell, og ikke noen av de andre obskøne coverversjonene som har blitt pressa ut de siste årene. (Merk: Marilyn Manson, pøh… ) All ære til svenske Johan som redda oss flere ganger fra total ydmykelse, og Marit som visste hva barna til Beckham og Victoria heter (?). All hail unødig kunnskap!

Camilla og Silje har bestemt seg for å slutte, så det ser ut til at jeg kommer til å ha leiligheta for meg selv framover. Derfor tenkte jeg å starte en underskriftskampanje på å få min kjære nedover tidligere enn planlagt. Derfor: dere som føler med unge elskende, skriv navn og oppmuntring i kommentaren, så skal jeg få lagt überpress på Are slik at han bare må! På forhånd; takk!

I går var vi på sitarkonsert i Auroville. Det ar særdeles kult. Music is a branch of meditation, sa sitarspilleren, og det var veldig sant. Dessuten så trommisen ut som en indisk versjon av Arild. Samme håret, barten og smårare klessmak og enorm musikkentusiasme. Har derimot aldri sett Arild i hvit stilongs, men hadde ikke vært uventa.

Noen av de som går på skolen her tar sitarkurs hos en mann litt utenfor byen. De får med på dealen laget håndlagde sitarer fra Calcutta for bare 15 000 rupees… Herregud, så genialt.




Seeee på indiske Arild da:





Jeg har dessuten fått en kompis i dusjen. Han heter Mr.mini-Gandhi, og han er svært så høflig av seg. Hver gang jeg skal dusje gjemmer han seg bak bøtta, men kommer fram igjen når jeg har fått på meg klær. Også har vi FatBuddha på kjøkkenet, han er ikke like selskapelig, men det forstår jeg veldig godt. Er for mange folk i India.





Og forresten: Gratulerer med dagen mamma!

Og her er noen skrytebilder fra Uib sin promovering (eller noe i den duren; show/utdeling/akademisk skrytefest) av æresdoktorer, som farmor også må få se:

Knut Korsbrekke: Onkel og Dr.Scient (nå nylig)


Og for dere sosialantropologiNERDER, som meg, Fredrik Barth. Husk, man trenger da ikke være enig for å være imponert, oui?



For dere som vil vite mer om Fredrik Barth:

http://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Barth

Epilatorer og rødvin

I dag skal jeg ut å kjøpe epilator. Dette skal bli interessant merker jeg. Jeg skal også kjøpe noe rødvin som skal konsumeres før jeg skal gå til verks med selvpininga. Men som Gandhi sier, det er kun gjennom egen smerte man kan forstå andres. Jeg tror ikke han mente grundig hårfjernng var veien til satyagraha, men det er er jo lov til å håpe.

I går var det lang forelesning, et noe mislykket gruppemøte og drink på Le Space.

Men om det skulle interessere handler gruppeoppgava vår om kort sagt (kopiert fra prosjektbeskrivelsen):

State Violence and its tools as manifested in North East India
The following are some of the different aspects/themes of the conflict that we are going to focus on in the paper:

• Introduce the subject- dwell on the formation of State, post-colonial state and zero down to India and three states in Northeast India, namely Assam, Manipur and Nagaland. What is the historical context and present conflicts in these three states?

- Divide between valley and hills
- Inter state conflicts
- History as a frontier of the Indian State
• How is state violence affecting different indigenous groups/ peoples?

- Cultural violence: The oppressive discourse regarding the way people talk/think/act towards "tribal people" and how this might serve to legitimize direct (state)violence towards them). = a kind of "discursive violence" which can be seen as a specific form of cultural violence. This leads to direct violence

- Concept of borders and relations with South Asia and South East Asia
- Clash between Indian nationalism and ethnic nationalism (“the other”)
-Problems due to independence
-Structural violence.
-Direct violence (eg- AFSPA, militarization- will elaborate on these in the form of chapters)
-Territorial claims of the State and non-state combatants/insurgents
-Abuse of natural resources in the North East (like the building of big dams, Development vs peoples?, dynamite blasts in the river bed that lead to erosion, etc.)

- Structural violence: The economical interests that the Indian state/ institutions/peoples outside the north-east have in maintaining things the way they are in the region. How the resources in the region not benefits the people in the north-east, which is one of the poorest in India. = a kind of structural violence, because these economical interests serves to keep people down, leads to the maintenance of poverty, and also direct violences e.t.c

• What is Armed Forces Special Powers Act’s (AFSPA) role in these conflicts?

• What are the consequences of militarization of India in the North East?

• How is state violence affecting different groups of women?
-Militarization of women
(Women joining armed militias, rapes by the Indian army, taking Manorama’s example as a case study)

-Link between the government and the surrendered militia (eg- Surrendered United Liberation Front of Asom)+ the arming of villagers in Manipur as counter-insurgency measure.

• How are non-violent movements manifesting themselves?
-Non violence resistance (eg- mass protests against the army by women after Manorama’s death, civil society groups, media involvement)
-Hunger strikes etc

• Potential solutions/Problems to be addressed for bringing peace.

I tillegg til dette vil vi se på en del teori og metode fra Galtung og Gandhi..

Her er kart over nordøst, merk dere hva disse statene grenser til... Ikke rart det blir tension...



I kveld er vi invitert på fest til en av servitørene på Satsanga. Føler meg en del skeptisk til å gå på lokalfest uten lommekniv… så man får se.

Diverse bilder

Tamil Nadu Supastaz filminnspilling.



Andreas, foreleser filosof, redning, italiano og knakande god kar.



Sudha, en av foreleserne.


Par på stranden




Duden som tigger på Mission Street

Hvordan det er å være hvit i India!!!

I dag har jeg min første ”Jeg hater India og vil hjem”. En ting er å bli beglodd hvor enn du går fordi du er hvit, selv om det bor utrooooooolig mange hvite her fra før, og det har vært det i over 100 år, er man fremdeles et fenomen. Som et Tamil Nadu Alien for å si det mildt. I går for eksempel ble Camilla spurt om autograf fordi hun var hvit av noen gutter. For ikke å snakke om alle som vil ta bilde sammen med deg av ene grunn alene at du er hvit. Og glaninga, folk detter nesten av syklene sine når de ser oss. Det er helt utrolig.

For noen dager siden skulle jeg finne en plass å kopiere ei bok. Jeg ga mannen boka og sa: ”I need to copy this book, and spiralbind the copies.” Mannen sa ok, og vi ble enige om at siden boka var så tjukk at han skulle spiralbine det i to halvdeler. I dag da de endelig åpnet ( dere skjønner, her stenger butikkene midt på dagen, og de skal egentlig åpne igjen rundt 15.30, men det gjør de visst aldri, de tar det hele på Indian time.) når klokka var ca halv fem.Og da hadde jeg gått og surra i over en time. Når jeg kommer inn og får resultatet begynner jeg å lure. Jeg får to spiralhefter og bokbindet. Jeg bare; ”Well, where is the book you copied this from????” “No book”, sa de. Jeg prøvde igjen og igjen, helt til jeg fattet at disse helvetes idiotene hadde tatt originalboken (som er skolen sin forøvrig) og bare kuttet den i to. De hadde kuttet en helt perfekt og fin bok i to. Jeg ble selvfølgelig mektig irritert og spurte de hva logikken deres var, siden de var en kopibutikk, og hvorfor i helvete skulle jeg ville kutte en bok i to??? De bare: ”that is 100 rupees”. Da svarte jeg høyt og skingrende at denne dritten her betalte jeg faen meg ikke for og raste ut på gata.

Så skulle jeg fylle på kontantkortet på mobilen. Plutselig skulle det være helt umulig å få fylle på for mer enn 200 rupees, jeg sa at det fikk vel bare gå. Så jeg ga e 200, og de begynte å klure med å ringe rundt og prate mellom seg, som vanlig. Så får jeg ei meldig å mobilen om at det der fylt opp for 50 rupees. Jeg sa ifra, og de fortsatte å klure. Så sa damen at det var ok, jeg forsikret meg et par ganger om det når var fylt opp for 200, og hun sa ja, det var det. Men SELVFØLGELIG når jeg sjekka var det jo ikke fylt opp…

Og så møtte jeg flere irriterende mennesker på butikken, som jeg ikke en gang gidder å nevne. Men vi blir forfulgt av en dude ved navn Deepak. Han er faen meg overalt.

For ikke å snakke om alle den irriterend taxi-sjåførene som tror alle hvite mennesker ikke er i stand til å gå en meter ute på gata. Hvis jeg hadde fått ei krone får hver gang en eller annen karakter roper ” MADAME, AUTO??????” etter meg hadde jeg allerede vært millionær på de to ukene jeg har vært her. Også er det tiggerne, og selgerne og all tuting og drittlukta og det faktum at man må gå fra plass til plass til plass for å få gjort småting; som å sende en pakke for eksempel. ”madame, madame, madame,madame,madame” i ett jævla sett.

Så nå måtte jeg bestille den boken slik at skolen får den tilbake, men det kan man banne på kommer til å ta forever.

Og la meg legge litt mer ut om glaninga. Dette er helt utrolig. For eksempel i går når vi satt ute på trappen og ventet på en av de andre. Da kom det to kjerringer bort, som helt uten skam stilte seg rett opp og ned en meter unna oss og bare glodde. Og de glodde og glodde… Og glodde… Sikkert i et par minutter. Vi prøvde jo å ignorere så godt vi kunne, vi fattet jo at de ville ha penger, men da får de spørre om det da i det minste, ikke bare stå der og GLO!!!

Dessuten har de ALDRI det som står på menyene her.


Akkurat nå hadde et fly tilbake til Norge gjort seg faktisk.

Jeg kommer helt sikkert til å se humoren i dette på sikt, men faen… Når det er noe hele tiden.

My sweet love...

Fikk denne i natt, som er bare en av millioner av grunner til at min mann er verdens beste <3

Så etter det lå jeg bare og stirra i taket og var forelska halve natta...

Var dessuten abnormalt mye mygg på rommet mitt i går, bare aulet rundt på madrassen min... dødskvalmt...

Cheezy tiltak!

Spåmann og tur på strandpromenaden

I går slappet jeg av og leste helt til kvelden. Da hadde vi forstått det slik at Ganesh skulle settes ut i vannet på strandpromenaden, men det var jo selvfølgelig ikke før 9. Men liv var det på stranda allikevel. Der var det nemlig innspilling av en, slik jeg forstod det, Tamil Nadu Supastaz movie. Det var stappfullt av folk som fulgte med på disse utspjåka danserne, som forresten hadde en ganske så imponerende kondis. All respekt til den som kan danse crazy Bollywood dans i gummiklær nede i denne varmen.


Etter at det var ferdig måtte jeg vente en ganske god stund på at de andre skulle komme, alene... Da skjedde det en del interessant. Først ble jeg omringet av noen gutter fra Assam som ville prate, og de var jo greie nok. Så kom først en liten tannløs gammel dame bort med to fnisende unger bak seg og spurte vel om jeg kunne hilse på de. Jeg sa ok for å være høflig, men så kom verdens største familie bort. Og de var veldig opptatt av å få lov til å håndhilse på meg, og at barna fikk lov til å briefe med engelsken sin. Jeg fikk helt latterkrampe når far i huset, veldig høytidelig begynner å fikle med noe nedi lomma si. Han trekker opp mobilen sin og plutselig står mor i huset og holder rundt meg og gliser som ei sol slik at han kan ta bilde med telefonen. Så takket jeg for meg og gikk videre.

Etterpå møtte jeg ei veldig søt lita jente, som pratet veldig bra engelsk. Høflig var hun også, og ikke minst så var det særdeles artig å bare stå der og gi komplimenter til hverandre "Thats a nice dress" "Thank you, you look very beautiful today" osv. Og slik stod vi da ei stund til folka mine kom.



Da var det tid for å gå til spåmannen. Dette var en liten karismatisk sak som satt på fortauet med masse reklame for seg selv rundt seg på bakken.

Først tok han nummerologien på navn og fødselsdato, og kom til konklusjonen at tallet mitt var 7, som jo er er lykketall. Han kikka litt på tærne mine og litt i trynet og ble enig med seg selv om at jo, jeg kom til å tjene noe grasalt med penger. Fra og med neste år faktisk. Hmmmm... Godt å vite. Han var veldig opptatt av dette da, dette med pengene. Og siden jeg ikke er det syntes jeg at det kanskje var greit å få vite litt andre ting også.

Jeg kommer til å ha et lykkelig liv stort sett, og leve til jeg blir 78. Fra 2009 til 2016 kommer jeg til å tjene mye. Stenene jeg burde bruke er grønne emeralder. Og jeg burde ta meg litt tid om morgenen til å be til solen, spise frukt og drikke melk. Jeg er en god person, og folk liker meg fordi jeg har en god nese: "You good nose, BIG nose, that is why people like you". Kom som en overraskelse. Har alltid innbilt meg at det mått være den gigantiske pannen min som gjorde utslaget. Jeg skal ikke gifte meg før i 2017. Dette ble jeg litt stressa av, men Camilla måtte jekke meg ned og si at da var jeg jo allikevel da er under 30. Skeptisk... Men det kom til å bli et veldig godt ekteskap, mye lykke og kjærleik. Jeg kommer til å få to gutter, men det var litt uklart for meg om dette kanskje var før ekteskapet. Ellers så sa han at min mor var meget høylytt, som jo stemmer. Og at min far og jeg ikke bor sammen, at han var distant. Som også stemmer.



Savan, som er allerede lykkelig gift skal visst gifte seg igjen neste år allerede. Hmmmmm... :P Dessuten skal hun bli lærer. Emilie skulle ha bra sex. :)

Bokanmeldelse

Leste forresten nettopp ferdig Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug. Og tja, det er jo en god bok. Veldig gjennomtenkt, og godt skrevet. Men på flere tidspunkt tar jeg meg selv i å tenke at han liksom drar det litt for langt ut på jordet.



Mino Aquiles Portoguesa blir født i regnskogen i en liten landsby. en dag når han er ute i skogen blir landsbyen hans likvidert av en geriljagruppe, og slik starter ferden hans. En stund er han magiker og han møter Maria som han forelsker seg i. Men han har sverget hevn over sin familie og etterhvert blir han innblandet i en gruppe hvis mål er å utslette alle som måtte trur velferden til regnskogen. Det er rudt her de hele blir litt fjærnt. han danner altså denne gruppen med to kvinner og en annen mann, som i det hele tatt er en stor feit orgie type ting, i tillegg til dette er de tydeligvis i stand il de mest utrolige terroristangrep i størrelse 9/11 til mindre. Så ender det hele i tragedie.

Veldig underholdende bok, og vel verdt å få med seg. Så ikke hør på litteraturfascisten, den er faktisk kåret til det norske folks favoritt.

Har hatt fri i dag, snille Andreas, foreleseren, tok heller to forelesninger i går. Har vært godt å slappe av. Har sett Forest Gump og lest om Assam. Men nå skal jeg ut og møte gruppa slik at vi kan begynne med organisering av alt som skal gjøres osv.

I går var vi hos seminarlederne igjen for å se på film. Vi så Paradise Now, som handler om det siste døgnet i livet til to palestinske selvmordsbombere. Den var vanskelig å se på synes jeg. man har en tendens til å dehumanisere martyrer og undervurdere motivene deres. Men som alle vet er jo jeg pro-Palestina (med litt forbehold), så det er ikke motivene med fremgangsmåten man lurer på.

morro fakta fra Anja. Som man hører mener muslimske martyrer at de får en hel haug med jomfruer når de kommer til paradis, men Anja lærte på skolen at dette er en oversettelse fra arabisk som har endret seg over tid, og at for lenge siden var forsåelsen "druer". Det er nesten så jeg håper at de får jomfruer og ikke druer, det må være en skikkelig downer. :P

Ensom i India

Det er ikke artig å være alene i store rare land,synes gutten min skal komme nedover tidligere!!!!!!

hmmm...

Tja, det under der var et forsøk på å legge ut en film av en elefant som velsignet oss..

Får bli bilder i stedet da.

Først var det en briefing på rooftopen til seminarlederne om Ganesh, i tillegg til det en liten Ganesh-chant og velsignelse. Ganesh hadde fått mange gaver.





Etter det gikk vi til et tempel hvor det var stappfullt a folk som skulle inn, og som skulle velsignes av Ganesh, som var en nydelig pyntet elefant. Turte faktisk jeg også, puttet litt penger inn i snabelen og så tok han en våt og snufsete snabel oppå hodet mitt. Var veldig fint, til tross for at det grunn var dyreplageri hele greia, men jeg tror ikke noen der gjorde noe annet enn å ære elefanten i god vilje og tro.

Ganesh festival i går :)

pus!

Nja

Jeg er oppspist av mygg på føttene... virkelig... pain...

Det er rotter på groundfloor, og la meg sitere dørvakta, mens han bopper bortnedopp greia som de gjør her slik at man ikke vet hva egentlig svaret er: "Hmmmm... ... ... Rat comes! ... Rat goes!"

så lenge den ikke går inn på rommet mitt så...

Dakar dørvakta... For en eller annen grunn avbryter jeg ham alltid i bønnen til Mekka hver gang jeg kommer hjem. Er skikkelig pinlig, jeg bare: "Oh, mmmmmm, ooops, sorry," og sniker meg forbi...

Godt pålegg er dessuten umulig å få tak i her, som igrunn er døden når jeg heller ikke lenger har mulighet til å lage mat nå når jeg har flyttet til Maison Raja...

Bare så alle vet det forresten; et er gratis for dere å motta samtaler fra meg, og jeg betaler egentlig ganske lite for å ringe ut. ca. 10 rupee i minuttet. så, jippi!

Gruppeoppgaver og stress

I dag har jeg vært på skolen, og så har jeg jobbet med to forskjellige gruppe med to forskjellige oppgaver.

Vi har kommet fram til tidenes gruppeoppgave,alt takket være den fagre Sushmita som selv kommer fra Assam i nord-øst i India. Jeg, Sushmita, Odrun, Maren og Anja skal kort sagt skrive om statlig og strukturell vold her nordligere deler av India, med hovedfokus på Kashmir, Assam, Nagaland og sikkert noe utover. Sushmita kan sakene sine og har friends in high places som kan hjelpe oss med stoff og innsikt. Kan hende vi til og med reiser til Chennai for å snakke med hennes tidligere lærere i journalisme som har i det minste stor kompetanse i Kashmirkonfliktene. Jeg skal dessuten maile Uib i morgen og sette i gang noe der, forhåpentligvis finner jeg noen der med regional kompetanse i nordligere deler av India. Vi kommer til å se på problemer tilknyttet demokratisering, territorialisme, post-kolonialisme, mediastrukturer, leiesoldatspørsmål, menneskerettigheter, utdanning, strukturell og direkte vold, osv.

Oppgaven skal være ganske stor og vi er ganske motiverte alle mann, så dette blir nok bra.

i morgen: maoisme i India/ litt Nepal.

Dessuten

Jeg har jo hatt en utvikling i vaskekone saken. I går inviterte hun meg på kopp te. Det var kjempegodt. Vi bare satt ute på trappa; jeg, hun og dørmannen og koste oss lenge.

So I am one happy camper!

Auroville og rødvin.

I går var vi som sagt i Auroville ashram på omvisning. Det var helt utrolig, men mange spørsmmål popper jo selvfølgelig opp om enkelte deler av ideologien deres. jeg tror det beste vil være om jeg og Are kanskje blir der en stund mens jeg skriver hjemmeeksamen, og ikke minst lese Sri Aroubindos tekster. Det er for eksempel ikke lov til å gifte seg i ashramen, og man må ta for eksempel AIDS-test for å i det hele tatt få lov til å begynne prøveperioden sin. Hmmmmm... Så vi koffert-tenkende nordmenn ble jo svært så skeptiske. Man må også bidra en del økonomisk, eller enkelte må det. Slik jeg har forstått det er hovedproblemet deres nå at de må bygge så mange flere hus, og dette er svært dyrt.

Ivrig skoleungdom i Auroville.



Men hele filosofien om at man får en mulighet til å konstant lære av andre, alt mellom himmel og jord, og selv bidra med det man har en interesse innenfor er helt utrolig. Målet i livet må jo være å nettopp utvikle seg hver dag.

Først dro vi til turistsenteret for å se en innføringsfilm om Auroville. Etter det var det lunsj før vi dro videre til der de syr klær. Der var det en kvinne som fortalte mye om prosjektene de har gående.


Det hørtes helt utrolig ut. De opprettet noe de kalte kreativ traume terapi etter den store flommen, hvor målet var å få kvinner til å gjøre noe annet enn å gråte. Desperasjonen og usikkerheten var så stor, fortalte hun, at når man i det hele tatt spurte noen om hva de hette svarte de " I don`t know, don`t ask me anything, I just don`t know. Så det de gjorde var å sette i gang et prosjekt hvor disse kvinnene fikk sitte sammen og sy så dukker til å sette på klær eller ha i håret. Og plutselig begynte de å le sammen, og gråtingen ble mer og mer sjelden. Det andre prosjektet de har nå er å få indere til å bruke mindre plastikk, så de syr fine handleposer. Alt dette kan alle sm vil få gratis, det er ikke inntjeningen til dette som er poenget tror jeg. men man kan bidra hvis man vil eneten økonomisk eller på en eller annen kosmisk måte tenker jeg. :)

Etter det dro vi til den meditasjonsdomen jeg snakket om. Det var helt utrolig å se. Det hadde tatt dem 15 år å lage den, for hver sirkel man ser er håndlaget, og hver liten rubrikk på denne er håndlaget av et lag gullfolie i midten med to glassplater på hver side.




Så dro vi videre til en hage de har opprettet for å beholde skikker med medisinske planter, og forske videre. Det hadde tatt de 40 år å bygge opp denne hagen. Tingen er at det er rød tørr jord der, så det har tatt de lang tid å få til et irrigasjonssystem som lar planter og trær gro.







Etter at vi kom hjem dro jeg med første ladningen av tingene mine opp til det andre hotellet. Så dro vi for å kjøpe vin. Der møtte vi en indisk mann som snakket godt fransk. Og til min overraskelse forstod jeg en del av det han sa, til tross for at han hadde indisk aksent, og jeg greier jo ikke en gang å si en hel setning lengre. Om kvelden ble det vin oppe på taket, og der ble vi lenge.

India day

I dag var de indisk dag på skolen. Vi pyntet oss Indian style, tok gruppebilde og spiste tradisjonell Tamil Nadu lunch på bananblader.


Vi fikk pynteduppeditter i ansiktet.



og blomster i håret



Også har jeg kjøpt med en sikkelig tacky saree

Briller, mobil og angst

Til dere der hjemme, ja, jeg klurer fremdeles med å få til et indisk sim-kort. Har fått tak i ett, men d funka ikke i telefonen... Jeg tror jeg kanskje må ha ny telefon fordi Sandra sin er låst, eller noe... Damn...

Dessuten har jeg klura vekk brillene på yoga... Jeg håper mr. guru-yogi-mann passer på de.

I går hadde jeg flere pinlige opplevelser da LURE jeg hadde skjørt på under yoga-timen. mr.guru-yogi var en kjekk kar og lånte meg et par bukser.

Pinlig...

Har kjøpt mye klær som ikke passet, må få gått til skredder.

vaskekona

Jeg må bare snakke litt om vaskekona vår her på Sing House. Jeg føler virkelig at vi to har et spesielt bånd etter at jeg har bodd her nå en liten stund. Hun er helt fantastisk. Her en dag prøvde jeg å spørre henne om hvor vi kanskje kunne kjøpe håndklær her i Pondi. Etter mye gestikulering og styr forstod vi begge at vi ikke forstod hverandre. Da dette faktum var avklart kunne vi slappe av. Så hun satte seg ned på trappen med meg en stund, vi satt der lenge, i stillhet. Bare nøt hverandres selskap.

I dag var jeg hjemme alene en god stund. Jeg bestemte meg for å sjekke ut taket og kanskje sitte der og lese en stund. Der var også heldigvis vaskekona. Etter at jeg satt meg ned på stolene ute i varmen la hun seg likegodt ned for å ta seg en lur i døråpnnga. Og jeg sovnet nesten i solen. Hver gang hun snudde ryggen til to jeg av meg sjalet for å sole meg litt, eller... Det vil si, få flere fregner i mitt tilfelle. Og nr hun snudde seg mot meg igjen tok jeg det på.

Snikbilde tatt av vaskedama




Etter det satt jeg ned og leste litt til skolen, det ble for varmt oppe på taket. Så ille at det faktisk var nesten for vondt å gå på flisene. Da kom hun inn og spurte meg om noe. Jeg misforstod henne og skjønte ikke før etterpå at hun ville at jeg skulle spise med henne og dørvakta. Men dumme dumme meg fattet jo ikke det, så jeg sprang ut og tilbudte de kaldt vann... Men lunket vann var bra nok for de sa de. :)

Etter at hun hadde spist opp kom hun inn igjen for å vaske litt her og der. Hun pekte på alle bøttene vi har gått til innkjøp av (to hver) og lo godt.

Nå er hun inne på rommet vårt og koster. Jeg lurer på om hun kanskje trenger litt hjelp? Dessuten lurer jeg på om hun kanskje kunne tenkt seg å bli med meg hjem til Norge. Hun har forresten 20 barn. Hun kan ta med de også.

Etterpå skal jeg ut og hente en saree som jeg får sydd. Vi skal nemlig ta skolebilde i morgen og ha "Indian Day" på skolen. Det blir kjempeøy. Vi skal også ha en velkomstmiddag i morgen på Santanga.

Jeg skal forresten også bytte hotell, slik at jeg får det enerommet jeg egentlig skulle ha, men jeg vil egentlig ikke dra fra vaskekona mi.

Skal også på yoga i kveld. Det er så masse å gjøre at jeg vet ikke hvordan vi skal få tid til å lese noe som helst. Det begynner også kurs i tamil neste uke jeg skal ta. So much to do, so little time.

I går hadde vi klesshow på Raj Maison hvor vi lærte om saree og dhoti.

Først måtte Gisle i ilden for å prøve en dhoti, som er tradisjonelt antrekk for menn.



Så var det Anja, seeee så fin



Og etterpå kjøpte Anja seg en sykkel (modig) som ble raskt døpt til Ganesh!