BubbleWorld

Pakker sammen

2010-06-14T13:31:00.000-07:00

Hei!

Popper innom for å si at jeg har starta en ny blogg på wordpress

ta en titt innom! :)

nomadicearthling.wordpress.com

Høhøhø

2010-04-13T19:27:00.001-07:00

OFFFF!!!

2010-03-31T17:35:00.000-07:00

Nei, herregud... Kjeder meg så inni granskauen på nattevakt nå at jeg kan like godt skrive ned vitsen min utrolig bedre halvdel ringte og fortalte i dag med det resultat at jeg gapskratta på bussen... Hater å vise glede i offentlighet...

Anyways...

En mann går inn i en bar...

Mannen bestiller ei øl. Han styrter pilsen og hiver seg ut fra vinduet i baren som er i fjerde etasje...

Det går fem minutter og plutselig kommer samme mannen inn igjen, bestiller ei pils, styrter igjen etterfulgt av og igjen hive seg ut vinduet.

Dette gjentar seg et par ganger til og folk i baren begynner å legge merke til dette pussige ritualet og undrer seg naturlig nok på hvordan det var han fikk til dette? Og hvordan hadde det seg at han faktisk hadde overlevd fallet fra fjerde etasje...

En mann som har fulgt med på dette går opp til gærningen og spør ham hva i alle dager det var han drev med!?!

Mannen svarte så at det var så artig fordi om man styrter en øl, ja da blir man så varm i toppen at hele kroppen praktisk talt oppfører seg som en varmluftsballong og man kan nesten sveve ned til bakken.

Bedugget som karen var bestemte han seg for å prøve nettopp dette. Han kjøpte seg ei øl, styrtet den ned og hev seg ut vinduet med det naturlige utfall at det sa "Splætt!" og der lå han utover hele fortauet...

Bartenderen går så bort til mannen som står igjen og sier, "Supermann! Du er en satans jævel i fylla!"

Njaaaa...

2010-03-31T17:04:00.000-07:00

Siden Ruth sa at hun leser bloggen min og at jeg er ræva på å oppdatere tenkte jeg at jeg skulle skrive litt...

Sånn... Da har jeg skrevet litt...

er allerede bored og har mista konsentrasjonen...

Det jeg la merke til i dag er at Facebook er den største bekreftelsen jeg har på at jeg er utrolig kjedelig for tiden. hver jævla dag ser jeg at folk forlover seg, blir gravide eller kommer ut av skapet eller overtar verden gjennom NGO's eller enorme studier på Berkley eller whatever, og det eneste jeg har å vise etter en våken dag er at jeg har støvsugd rommet mitt...

Dette friker meg ut...

Var bare det jeg ville fram til... At jeg har ingenting å skrive, ikke her, og ikke på Facebook...

Det har faktisk blitt så ille at jeg har begynt å se på Paradise Hotel... Gud, heng meg baklengs gjennom fuglekassa...

Se her! Ei and vi møtte i Amsterdam! (Nå når vi snakket om fugler lissom)

Oooooh, også i Vondelpark fløy det faktisk rundt slike også:

Freaking me out!

2010-03-05T13:13:00.000-08:00

beautiful vegan: Not Milk

Beautiful vegan er en ganske så flotters side, enda den skremmer vettet av meg! Sjekk ut denne linken og hør hva denne mannen har å si om melka vår... ...

Materialismens kvalme

2010-02-14T19:54:00.000-08:00

Dette er natt nummer to på jobb, og jeg er i faktisk bedre form i natt enn i går. I går spiste jeg to boller da jeg kom på jobb og føltes som om jeg skulle eksplodere som en overkokt potet utover hele plassen. Det er så sjeldent at jeg spiser ting med mye gjær i nå, og ikke minst fersk gjærbakst, men jeg tenkte meg ikke om og pælma innpå. No good.. I natt er jeg våken, etter en ganske så powerful powersmoothie før jobb, men har ikke akkurat utnytta tiden jeg har. Jeg skulle liksom lese i natt, i stedet sitter jeg og ser på utallige youtube videoer av duster som vannfaster i 40 dager og slikt. Herremin, whyyyyyy? Kroppen trenger næring, ellers blir du jo nettopp en gal og virkelighetsfjern hippie. Men jeg har bestemt meg for å prøve en juicefaste, tror jeg…. Kanskje… Eller no’… Jah… Ikke noe Angela Stokes prosjekt, loooooordNO, men kanskje en-to-tre dager.

Men i første omgang må det jo ærlig talt anskaffes en juicer… Eller saftsentrifuge som man også kan kalle det. Så det får gå på lista over ting jeg føler jeg MÅ ha…. Når ble jeg så materialistisk igjen? Jeg trodde jag hadde forkastet meg av dette problemet i India når jeg ga bort alt… Vel, nesten alt…

Jeg vil ha denne:

Også er det en kjole på Bik Bok jeg trenger…

Også er det et bittelite problem med lanseringen av Sonia Rykiel sin lille samling til H&M...

MEN, om tre uker er jeg og min bedre halvdel i Amsterdam... muahahahahaha! Så nå er det bare å spare :P

MAT????

2010-02-10T13:03:00.000-08:00

Jeg prøver meg på å blogge igjen i dag. Ut av kjedsomhet, så dette blir vel bra... Min kjære forlot meg til fordel for å sove på jobben, bæsj... Men det blir backpackingpenger av sånt, så jeg prøver å ikke bli hysterisk kvinnfolk...

så jeg skal legge ut bilder av mat jeg har laga jeg... Rett og slett... Har slitt mye med å være veldig tung og bedriten om vinteren, egentlig ellers også, men spesielt når det sludder ute og jeg skal på jobb tiiidligtidlig. Også hjalp ikke julematen på vekta for å si det sånn, så jeg har hoppet over til sunnere linjer, og ikke minst oppdaget superfoods for tiden. Det betyr at jeg har slutta å shoppe klær, men shopper nå rå sjokkis, bipollen, nøttemelkposer, hemp, gojibær, acai og gudene vet hva på nettet. Ah, verdsvebben, fantastisk. venter på to pakker fra iHerb, har bestilt fra Sonabona og Kinsarvik i det siste. Whoopwhoop... og det funker folkens. Nå står jeg opp halv seks før tidlig vakt uten problem og jumper av gårde til jobb. Og når jeg først jobber så tar jeg ike gjerne på meg 40-50 timer i uka for tiden.

Og for å toppe det hele av har jeg faktisk blitt ganske flink til å trene. Skal ikke skryte for mye, da kondisen er som de har vært i alle mine leveår- RÆVA. Men jeg jobber med saken. Har gått til innkjøp av crosstrainer og vekter, så nå er vi rollin' baby :P Har også oppdaget yoga med vekter, det er vondt for oss pingler å sette i gang, men i forhold til at jeg har en litt krevende jobb så er det viktig å holde fysikken på rett kjøl så jeg kan ta tunge løft uten at jeg ender opp som uføre før jeg er 25.

Synes det er dritnødvendig å klare dette, gjerne før jeg blir eldre enn Madonna. Så da må jeg stå i, tror jeg.

Anyways:

Jeg har fått dilla på mandelmelk

Og av nøtteguffa som er igjen har jeg for eksempel laget rågrove og sunne speltbagels med ekstra valnøtter i

Bagelpynt <3

og spel/rug/nøtte brødpinner, eller på heilnorsk: grissini

Som var veldig gode til spinatsuppa jeg lagde her en dag

Ah, jeg nærmer meg askeselignende tilstand bare av å se på bildene... 2010; Bring It!

2010-02-09T20:31:00.000-08:00

Enda et redigert bilde...

2010-02-09T12:13:00.000-08:00

Dette ble tatt i Luang Prabang i Laos

ÅÅÅMAJGAWD!!

2010-02-09T12:09:00.000-08:00

Herregud, sjekk innlegge under da, Sandra! E nokken andre enn du som har kommentert!!

I føle me som Britney... eller hvert fall Bondevik... Kanskje i ska bli Norges mest inaktive, men dritpopulære blogg?

Da har jeg endelig satt i gang!

2010-01-24T00:54:00.000-08:00

Jeg har begynt å sette i stand bildene fra backpackingen. Skal lage et utvalg avde beste bildene i svart hviitt som jeg skal henge opp på veggen min. Her er ett av de

Tatt i Kerala, herregud, i 2008 faktisk...

åååhgud

2010-01-02T09:20:00.001-08:00

Måtte bare legge ut dette også. tatt av Fernandesfamilien fra Brasil, Tre av fem barn i denne familien er albinoer, født av mørke afro-brasilianere.
Kjenner jeg blir helt kvalm over hvor gode disse bildene er... Jeg vil ha flere linser, for faen... Nytt kamera også for den saks skyld... Og undrvannshus til speilrefleks... Arbeidslyst kom til meg, her skal du motstand, men beklemt villighet finne.

RNPS image of the year

2010-01-02T09:15:00.001-08:00

Fantastisk bilde av nydelige svaksynte Wadee Daoud når frøken åpner gardinene og han får se lyset på Hellen Keller skolen i Palestina. Tatt av Yannis Behrakis.

Sjå kor fin da, Sandra!

2009-11-12T13:30:00.001-08:00

Nye matboksen og drikkeflaska mi... Kitchy but cute...

besteste

2009-11-10T13:16:00.001-08:00

Sånn gjør man det... Mos a la Mari

2009-11-06T14:05:00.000-08:00

Ta litt vann... ca. 1 dl

Så tar du ca. en kilo frukt.. I dette tilfellet ble det plomme og eple sammen.

Så tar du litt hvitt sukker, men mest brunt... Og så kan man smake det til etter slik man liker det etterhvert.

Pluss 1 stk kanelstang oppi.

Også brukte jeg litt av denne: Honning med kanel i....mmmmmmmgood...

Så koker du det til frukta er mør og kan moses. Ta bittelitt mer sukker i og kok litt lenger... ca. 5 min...

og vops! Gave

Eller aniskringlebollefyll

Følte at dette innlegget var jævlig informativt og interessant... Gud ja... Eller kanskje det er beruselsen fra svinevaksina som snakker.... Er forresten blitt invalid i arma ... Death... Hvis det ikke gir seg skal jeg personlig saksøke helseministeren...

Og nei, jeg er ikke i risikogruppe, men jobber som pleiemedarbeider, eller gudenevethvamanskalkalledet...

Prosjekt #1

2009-11-06T11:57:00.000-08:00

Skal liksom pusse opp dette bordet. Min kjære farmor og min far har en tendens til å kaste alt det som er fint og beholde det som hører hjemme på Fretex. Go figure! En dag la jeg merke til et lite bord som hadde blitt slengt oppi skogen bak huset, ble drittforbanna og tak det i min favn. Det skal bli hvitfarget og skal kalles eco#1.

Det er selvfølgelig ikke så lett å bare pusse opp et bord, får jegt vite av min nevrotiske far. Jeg tenkte pussepapir og maling, men nå sitter jeg her etter en helvetes lang formaning igjen med: sparkel, base, varmelampe, 2 ulike pussemaskiner, pussesvamp, rulle, tre forskjellige pensler,ei jævla varmelampe og en pose med annen dritt jeg ikke vet hva er en gang. Og plutselig dr jævelen ut all morroa. Fuck u verrrrrrry much...

Men nå er jeg i gang... tross mange irritasjonspauser fordi far suser rundt som en hauk og later som om det er noe griseinteressant oppi treet eller i hjørnet i hagen. Han må jo for guds skyld ikke bare la det gå... djiiiis...

Blir faen meg fint, skal jeg si deg, Sandra. Min eneste leser...

Se! Knerten har drukna i roteskuffa mi!

Også har jeg laga eple/plommemos, med kanelsmak... superdupert!

dagens outfit!

2009-10-30T14:27:00.001-07:00

Skjerf: tilbudskassa på Lindex -5 skjerf for 100 spenn <3

Flisgenser: utsalg på Molde Rådhus

Lue: H&M

Sag: Vintage

The Don!

2009-10-27T14:27:00.000-07:00

Don Kulick er tidenes antropolog

Dette fordi han bruker skjorter som det her:

Og at han mixer homseporno med antropologi på en så vakker måte at jeg blir helt rørt

i bøker som det her:

Love it <3

Jeg vil bo heeeer!!!

2009-10-27T02:25:00.000-07:00

Kjenner jeg er helt besatt av tanke på å kjøpe et lite hus ute i skogen... som skal se ut som et bibliotek inni...

I Loooooooove me some Eco

2009-10-25T11:05:00.000-07:00

Ica Maxi har noe så fint som billige økologiske varer.

Det er bra for naturen

det er bra for lommeboka

Og det er bra for magen

win-win er det rett og slett...

Så, se etter I <3 Eco i butikken neste gang du handler. Anbefaler virkelig sesamkjeksene... herregud... gnafsemummmmmse...

Julegave!

2009-10-25T09:24:00.001-07:00

Som en del av julegava til Sandra skal hun få velge hva hun vil (innenfor mulighetens og rimelighetens grenser) fra Bakerella.com som jeg skal bake når jeg kommer til Bergen. Det kan være no'som dette:

Geniale bilder er fra Bakerella.com... som nå er nye yndlingsbloggen min...

Lagerfeld rocks my boat!

2009-10-25T03:15:00.000-07:00

Fra Purple

So french!

2009-10-24T07:19:00.001-07:00

Ray LaMontagne <3

2009-10-23T13:44:00.001-07:00

Hey Me, Hey Mama

Papas' in the citchen
Mamas' in the field
There's a murder in the hen house
Mud flung high upon the wheels

Ol' rooster in the dooryard
He's just leanin' on the horn
With the wind so swiftly driftin'
Through the ripening corn

Hey Me Hey Mama
Where you been for so long, for so long?
Hey Me Hey Mama
Where you been, where you
been for so long?

There's something outrageous
'Bout that evening sky
Just this side of dangerous
That look in you eye

I always knew you could be crazy
Always knew you could be cruel
Still, I would do just about anything
In the world for you

...

You left me standin' in the corner
With my head so hangin' down
Punch-drunk, busted up and reelin'
Like a rodeo clown

You always seem to hit me
Like a lightnin' from above
I guess I just wasn't ready for
Such a heavy-handed love.

Hey Me, Hey Mama
Where you been for so long, for so long?
Hey Me, Hey Mama
Where you been, where you
been for so long?

Bildet fra Puremusic.com

The Brothers Bloom!

2009-10-22T13:39:00.000-07:00

Loves it

moder jord i tårer!

2009-10-13T08:37:00.000-07:00

haha

2009-10-13T08:33:00.000-07:00

...

2009-10-10T08:56:00.001-07:00

ønskeliste

2009-10-02T10:22:00.000-07:00

HVIS noen gir meg denne Marc by Marc Jacobs veska skal jeg... vel, hvis du er kjekk skal du intimberøres. og hvis du ikke er det skal du få hjemmelaga oreokake...

jeg tror faktisk at jeg ikke overlever 2009 uten denne veska...

Skryteinnlegg

2009-09-30T11:08:00.000-07:00

jeg vant konkurransen til sandra, så det så.

Jeg vet at jeg ikke blogger lengre, men jeg mått bare vise bilde av den nye kåpa mi, og ja... det er meg inni den også, 20 kg siden...

Ellers vil jeg gratulere alle på etterskudd med valget. Good shit, men neste år håper vi på en mindre høyreside folkens. Kom igjen, get a grip!

Jah... kloke ord...

Sandra sin konkurranse

2009-07-31T03:31:00.000-07:00

Sandra har konkurranse!!!

Kjære Sandra! Her kommer my little contribution!

Da melder jeg meg på din lille konkurranse med en liten liste over små bidrag jeg gjør til samfunnet og mine nærmeste. Fordi jeg vil vinne legger jeg ikke noe ydmykhet bak mine egne prestasjoner... Karma er ingen bitch, håper jeg, og kanskje mine utstrekninger en dag vil bære frukter i form av små gaver fra Frankrike???

1. Jeg var nettopp på backpacking, og ga penger til tiggere så og si hver dag.
2. I india ga jeg vekk 80% av alle mine eiendeler til en skole for såkalte kasteløse barn. Inkludert din mobil, som jeg lånte og ikke ga igjen, men gjennom mine gode handlinger har jeg da altså overført litt god karma til deg også. Se der du!

2. Jeg og mine medelever betalte dyre summer for å ta med fattige indiske barn ut til en morropark slik at de kunne få litt fri fra å jobbe på jordene til sine alkoholiserte og dødsfattige foreldre.

3. Jeg lager alle måltidene til min kjære når vi er sammen, inkludert frokost på senga.

4. Jeg lager kaffe eller te til farmor hver kveld.

5. Jeg både vasker, rydder, luker, koker og karrer for både min mormor OG min farmor.

6. I går glemte en gammel dame som stod og samlet inn penger til Frelsesarmeen stokken sin utenfor Sparebank 1, som jeg returnerte med et smil.

7. Jeg sykler nesten hele tiden til jobb, derav er jeg også snill mot mot moder jord.

8. Jeg drikker Fair Trade kaffe og te, spiser fair trade sukker og sjokolade. Og når jeg skal få diamaneter av kjæresten har han fått streng beskjed om at de også skal være fair trade.

9. Jeg gir penger hver måned til både Plan og Leger uten grenser.

10.Denne synes jeg at du skal ta i god betraktning: Jeg jobber med de sykeste barna i samfunnet for luselønn. Tørker spy, bæsj, tiss og slagg til krampa tar meg, med et smil om munnen. Jeg vasker de, bytter bleier,lærer de manerer, å lese, sosiale normer osv. Jeg gir de medisin, jeg trøster når de har det fælt, springer som en gal når en av de har epileptiske anfall OSV.

11. Jeg tenker og spiser grønt og lokalt, igjen snill mot moder jord.

12. Jeg har studert freds og konfliktstudier slik at jeg kan hjelpe mennesker som er i vansklige situasjoner pga. statlige forhold og annet.

13. Jeg finner meg i utrolig mye piss uten å dra fram et gevær :P

14. Jeg hjelper kunder på Ark dahl som spør om helt fjæææææærne ting uten å trekke en sur mine.

15. Jeg gir hele tiden klær til fretex, og av og til handler jeg der selv fordi jeg synes det er så bra at de lager julemiddag til de som ikke har råd til det for pengene.

16. Jeg har basert hele min universitetsutdannelse på den intensjon at jeg skal bruke den til å hjelpe andre...

17. Sist, men ikke minst, så har jeg holdt ut med deg (og du meg) de siste ørten årene, og om jeg ikke vinner, for en eller annen syk grunn, så vil jeg likevel ha gave... så det så...

Husk at æ ælske dæ, og at det sikkert blir jeg som må flytte inn med deg når du har blitt for gammal og senil til å ta vare på deg selv.

Fred og kjærlighet

Sjekk ut sdee.wordpress.com

2009-05-12T09:32:00.001-07:00

Det er herved en sorg å medele til mine resterende lesere at vi har nå returnert til moderlandet.

Hva kan jeg si. For noen dager siden lå vi og sov på balkongen i unevnelige varmegrader i India og ble vekket av aper som stjal bananer, og nå er vi her.

Det er faen meg passe kjølig her for å si det mildt, og merker at kultursjokket er stort.

Dette har vært tidenes tur, og jeg lengter allerede til friheten og jakten etter den perfekte stranden, den perfekte restauranten, den perfekte opplevelsen. Jeg har hatt det helt fantastisk, reisende med min bedre halvdel. 9 måneder har jeg reist rundt. Herregud, det er helt uvirkelig.

Jeg skal forsøke å legge ut flere bilder om det skulle være interesserte, så gjerne tune inn på bloggen i tiden fremover. It ain`t over till the fat lady sings... Eller noe i den duren.

Har forresten til tross for å nærmest ha innhalert karbohydrater 24 timer i døgnet i nesten ett år allikevel greid å gå ned 5 kg. Jeg forklarer det hele med muskelsvinn, siden muskler veier mere enn fett. Det er eneste logiske forklaringen...

Bloggkollaps

2009-05-10T03:37:00.000-07:00

Gaaaah, hadde skrevet langt innlegg for aa legge ut, men naa er det noe feil med pctingesten, saa naa faar jeg ikke lagt det ut. Det er faen meg for varmt til aa takle dette problemet, saa vi oppsummerer…

Kort sagt. Hadde vakre uker I Bangkok, med Khao San og shopping. For vi tok oss til flyet til Calcutta. Kom til Calcutta, fant flybillet til Chennai, ble nesten lurt for 500 rupee, tok flyet, kom paa kvelden, 39 varmegrader tusen takk midt paa natta, gikk ut av flyet, svineinfluensa angst, fant taxi til Mamallapuram, fikk pisshotell need paa stranda, sov, vaakna, fikk rom paa Greenwood, balkong man kan sove paa tusen takk, blitt vekket av apebesok, svetter, bader, leser, koser, spiser, tar kalde dusjer, svetter mer, eter mer..

Konklusjon, vi koser vettet av oss..

chill

2009-05-03T04:43:00.001-07:00

vi er framleis i live... såvidt... Bangkok er bestest!

Skorpionen i vasken

2009-04-30T00:01:00.000-07:00

Lest i det siste

2009-04-29T23:58:00.000-07:00

Je suis Bridget, moi aussi...

2009-04-29T23:25:00.000-07:00

Takk til Stig for full episode recap på hva som egentlig skjedde når dama/eksen til Mitch døde på Baywatch. Jeg gjengir det hele her så alle kan lese siden dette var en VELDIG viktig episode:

Baywatch Ep 4 sesong 7:

"Stephanie and her new husband Tom decide to share their honeymoon cruise on a two masted sailing schooner with a group of seven troubled teenagers. They think an "outward bound" type of experience crewing a schooner on the high seas will help these kids face their fears and problems, teaching them some important life lessons. Stephanie and Tom also invite Mitch and Neely to come along to help sail the ship and lend a hand managing their unruly crew. The ship is barely out of port when two stepbrothers get into a fight - and end up breaking the only radio on board. Unfortunately, this means they don't get a warning call when a hurricane just off the coast of Baja starts heading directly for them. The massive storm strikes without warning, damaging the boat and threatening their lives. They struggle to keep the ship afloat, but when the rudder breaks, the sails collapse and the ship starts sinking, forcing them to abandon ship and take their chances in the turbulent seas. Mitch, Tom and Neely load everyone onto the life rafts as massive waves crash down all around them, while Stephanie heroically works to save one of the young girls still on the boat. Just as she gets the girl into the lifeboat, lighting strikes the mast and breaks off a massive 20-foot section, which falls and crushes Stephanie.
It's a horrible and shocking scene as everyone watches Stephanie DIE in the arms of the two men she loves most, her new husband Tom and her best friend in the world, Mitch."

Og ja, det er snålt at de velger å ofre fanta ja, men bevisstheten om store slemminger tror jeg dessverre er svært liten i hi sio tå værda.

Ellers er det absolutt ingenting å fortelle. Det er late dager i Bangkok. Vi sliter begge allerede med prematurt post-backpackin g syndrom og vil nok helst bare spise godis og ligge på hotellrommet.

I går så jeg en diger og brei thai-dude med ei trang lita rosa t-skjorte som det stod ”Little Miss Bossy på”. Jeg ble så begeistra at jeg holdt på å kvele med selv med min egen cappuccino. Også så vi en som har overbevist seg selv om at han er Jack Sparrow. Har faktisk bilde av dette one-man fenomenet. Men vi får ha det til gode.

Det går dårlig med backpacking dietten vår. Are skal opp i vekt og jeg ned, elendig kombo. Har kommet fram til ny slankefilosofi om at man kan umulig legge på seg mer enn inntaket veier. Så det at trippelsjokoladekakenmadein7elevenheaven er 85 gr, så kan jeg jo ikke legge på meg mer enn 85 gr. Og når jeg står der og ser på kaken er jeg alltid i stand til å overbevise meg selv om at jo, 85 gr er det faen meg verdt.

Denne logikken kan godt være et resultat av at jeg på to dager leste begge Bridget Jones bøkene. Gud bedre, er ingen andre enn helen Fielding som får meg til å flire så hardt at middagen nesten kommer opp igjen. Jeg lurer på om selvhjelpsboken ”Loving Your Divorced Man without Losing Your Mind” er en ekte bok. Hvis ikke bør NOEN se til Hellsinki å sette i gang og skrive den. Much needed…

I dag skal vi hente visumet til India… Grøss, India… kan vi ikke bare bli her i koselige Thailand med fruktshakene og alle munkene?

Når vi snakker om horer, herregud, sånn helt ute i det blå liksom, hvis en idiot til spør meg om jeg vil på pingpong-show tror jeg at jeg må gå fra mine pasifistiske idealer og denge individet rett ned. Faens ukultur. Perverse imperialistiske sjåvinistiske svin… det var en tosk som merka at jeg ble irritert når han spurte,og gjorde en hel sak ut av å komme helt oppi trynet mitt og nærmest stønne ut "Tuktuk, ping-pooong". Jeg ble så forbanna at jeg nesten hylte. Takk Gud for askeselignende selvkontroll og Dalai Lama æresfrykt.

Overhørte en mann snakke inne på internettbula. Viste seg at han var født i Seattle, men var norsk. Gammel bokser med alkoholproblem, som han ikke hadde problemer med å legge ut om til vilt fremmede. Han la ut om at han hadde vært i Thailand i 20 år, og at han en dag våkna etter ei natts fyll og var plutselig gift, og at når han drikker blir han veldig voldelig. Etter det begynte han å legge ut om hvorfor i helvete vi ikke bare skyter terrorister. Jenta han snakket med prøvde å si at det ikke r så enkelt som å bare blaffe ned folk i hytt og pine, men jo, det var visst så enkelt. Menneskerettigheter er jo bare tull… Jeg holdt på å hviske til ham på norsk at noen ville kanskje definert terror som enhver form for maktutøvelse som sprer frykt, vold og usikkerhet, og at jeg var helt bombesikker på at det er nettopp dette han har bedrevet de siste 20 årene i fylla, mot kona og alle andre rundt seg. Og at det er bare fint for ham at det ikke bare er å skyte folk på åpen gate de fleste steder i verden.

Kjenner jeg er irritert på hele den mannlige verdensbefolkningen for tiden.

2009-04-25T22:06:00.000-07:00

jaaa, da fikk jeg lagt ut ett bilde hvert fall. Eksepsjonelt! Dette er ei lita ei på plassen foran det kongelige plasset i Pnohm Pehn...

Spørsmål!

2009-04-24T00:47:00.000-07:00

-Er det fysisk umulig foramerikanere å HOLDE IGJEN KJEFTEN NÅR DE SPISER??
-HVORFOR er det så mange som tror vel skrives med to l'er, og igjen med to n'er?
-HVORFOR I ALLE DAGER fjerner alle asiater nesten alt hår bortsett fra hårene som kommer ut av vorter og fødselsflekker. jeg snakker 20 cm lange svarte og gråe hår her folkens, ikke no' tull..
-Hva er det med thaiene og det å ofre jordbær Fanta til Buddha? Kun jordbær, og kun i Thailand. Kom Buddha tilbake for å si at han likte best den typen brus, eller?
-Hvorfor tar asiatene sukker i ALT?
-Hvorfor tvinger asiatene små jenter til å gå med høyhælte sko?
-Hvorfor går alle jentene i Kambodsja rundt i pysj HELE TIDEN? (Don't get me wrong, helt genialt konsept. Skulle gjerne ha bodd i pysjen jeg også)
-Hvorfor er alle i Thailand avhengige av nesespray?
-Er "krykkemannen" som Molde-blogger Linnea referer til den samme originalen vi alltid har kalt "Liket" (som forøvrig kjørte på Maria i slow-motion i Kirkebakken)?
-Hvor mange er det egentlig som leser bloggen min nå?
- Hva er det med isralere og hummus?
-Hvor mange ganger gjennomsnittlig dusjer jeg egentlig hver dag? må være oppe i 4-5 minst.
- Hvem var det igjen som spilte dama til Mitch på Baywatch som døde når hun fikk ei mast oppå seg i en storm?
-Hvorfor står det at "The Invisible Man" av H.G Wells er en "grotesk romanse" på coveret når historien ikke har noe romantisk innslag? Skal det liksom være symbolsk?
-Hvoran fungerer egentlig skytrainsystemet i Bangkok?
-Hva skal jeg skrive om på bacheloroppgava mi egentlig?
-Hvor mye har jeg igjen på kontoen? Eller, hvor lite?
-Hvorfor er alle transene i Bangkok tretusenogførti ganger penere enn alle andre mennesker på denne planeten?
-Hvorfor har jeg fått en syk trang til å lære meg å spille didgeridoo?
-Hva er det med alle andre folkeslag enn vestlige og den lange lillefingerneglen? Kokain? Hjelpemiddel på do? WHAT?
-Hvorfor har ikke norske toalett fått introdusert "spyler'n", er jo så mye rensligere.
-Hvorfor plassere en hukdo ikke nede på bakken, men hevet opp 15 cm slik at man må balansere på kanten?
-Har moderne pirater snakkende papegøyer?
-Hvorfor lukter det brent der jeg sitter nå? Er det laptopen?

Bare lurer...

Angkor, turister og visum

2009-04-24T00:16:00.000-07:00

Da er vi tilbake i Bangkok, kjære Bangkok…

Først tenkte jeg at jeg skulle fortelle om Angkor Wat. Vi var som sagt i Siem Rep, og Are bestemt e seg for å vær hjemme så jeg fikk nerde meg rundt i fred. Dro så ut med sjåføren etter et nesten tårevått farvel med min kjære. Dette skulle jo tross alt være det lengste vi har vært fra hverandre på 7 måneder. Jeg var klar i syv-tiden og tenkte at jeg kunne ruse rundt til klokka var rundt fire.

Vi dro først til Angkor Wat tempelet, som var helt nydelig.

Etter det tok jeg turen til Angkhor Thom, som består av blant annet Baphun, som sies å være verden største puslespill da det har blitt rekonstruert nesten fra begynnelsen. Og så var det Bayon, kjent for alle sine stirrende ansikter. Så var det videre til Ta Keo, ett av templene som aldri ble ferdigbygget. Så var det til magiske Ta prohm, som levde opp til ryktet om å se ut som noe i en Indiana Jones film. Helt utrolig, dessverre er ikke rekonstruksjonen ferdig, så mye av tempelet var stengt. Der ba jeg og ei gammel dame til Buddha sammen, og jeg fikk en rød tråd rundt håndleddet for ”good luck”. Alt handler om ”Good Luck” for buddhister. Etter det dro vi til Banteay Kdei, hvor det også var landmineofre som spilte ved siden av veien. Rundt da var klokka tolv, og sjåføren bestemte seg for at nå var vi ferdige. Jeg hadde jo betalt for en hel dag, men nei, jeg hadde visst betalt for en liten tour, enda ifølge guiden hadde jeg betalt for minst en stor en. Ble ganske irritert, men det får så være. Forbanna tuktuk-svin. En yrkesgruppe bestående av 90% idioter. Selgerne rundt templene var også helt på styr. Flirte ganske godt av ei kjerring som skulle ha to dollar for ei flakse vann… og så spurte jeg henne om hun tulla, hun smilte lurt og innså vel at det ikke var vits i å prøve å lure seg unna. Enkelte ganger blir jeg så utrolig forbanna når de prøve å lure oss, enda mer forbanna blir jeg på de turistene som lar seg lure.

Det er stor forskjell på turister og backpackere i hvert fall. Jeg synes nesten synd på de idiotene som går for lette pakketurer, som er overprisa og helt unødvendig. Bestill flybillett og bare dra. Hotell finner man alltid mye billigere enn hva man kan finne gjennom reisebyråer. Greit nok å ha penger å bruke, men en annen ting er å kaste det bort på ting man ikke trenger. Man kjenner disse turistene fort igjen. Det er typen som hopper i taxien uten å avtale pris, eller som driter i å prute. Jeg vil si at man mister mye penger, og mye av det kulturelle inntrykket når man reiser slik. I Thailand trenger man ikke mye penger egentlig for å leve bra hvis man gjør det hele på rett måte. Jeg kommer aldri til å reise slik, med charterturer og luksushoteller. Er så unødvendig. Jeg ser bare ikke vitsen i å betale 400-700 spenn natta på et stort fint hotell når man egentlig er der for å oppleve byen, og man kan finne akkurat samme fasilitetene på mindre gjestehus til under 100-lappen. Det dyreste rommet vi har hatt var på 200 kroner, og det var bare fordi vi kom midt på natta og alt annet i byen var fult. Og det var ikke verdt det. Vi har også bodd for 10 kroner natta, og det var shabby, men absolutt ikke ille i det hele tatt. Alt en del av opplevelsen.

Alt man egentlig trenger her i verden er et pass, litt cash, solkrem og litt eventyrlyst, så går nok det meste an.

Vi var en dag til i Siem Rep før vi dro til grensa til Thailand og over til Bangkok. Tidenes mest humpete tur, setet hang ikke helt fast eller noe. Kodeord: whiplash…

I dag klura vi oss til den indiske ambassaden for å få visum. En utgift vi virkelig kunne ha klart oss uten, men jaja. Må man så må man. Det var helt idioti i første omgang å kjøpe returbillett før vi dro. Pengeposen skrumper dramatisk for tiden, så det blir nok ikke noen dyre gaver på dere. Men vi pruter som om det ikke skulle være noen morradag, så noe skal vi få til.

Vi bor i samme gate som sist, men har ikke tatt oss råd til noe fint hotell denne gangen. Khao San lever opp til ryktet om skoboks rommene sine i hvert fall… ett av rommene jeg sjekka ut var så trangt at jeg ikke fikk åpna døra skikkelig fordi den stanga inn i senga.

Ellers har brorsan fylt atten år, så grattis. Herregud og jemini, lille gullet. Kanke tro at han er gammel nok til å stemme. Helt sykt. Ah, jeg husker når han bare var liten og hadde Kortgard-hockey og sa ”benken” i stedet for ”bacon”, og jeg og Maria tvang han til å etterligne Michael Jackson.. Tiden har gått så fort… Nei, nå ble jeg helt nostalgisk her, nok tullpreik.

Jeg må beklage mangelen på bilder i det siste. det står visst ikke noe bra til med Herr Packard Bell, som henger seg opp hele tiden, og som ikke minst har begynt å systematisk ødelegge bilder og andre filer. Så vi har hatt et backup prosjekt uten like på gang, som tok uendelig med tid siden alt hang seg opp hele tiden. Jeg får legge ut når jeg kan, eller når vi kommer hjem.

Fred ut!

Knakande god bok

2009-04-21T02:33:00.000-07:00

reiseilitt/dokumentar/antropologi osv. Ah, fantastisk!

Dette skulle ha vært lagt ut 19.04

2009-04-21T02:08:00.000-07:00

Nå er vi i Siem Rep, og er klare for Angkor Wat i morgen. Eller, jeg er det. Are skal visst ikke være med (?).

Vi dro etter Phnom Penh til Kratie for å se noen sjeldne ferskvannsdelfiner som leker seg rundt i Mekong elva, men det skulle jo ikke g å. Første dagen kom det plutselig en storm, som satte alt ut av spill. I tillegg til det var det jo helligdager på grunn av nyttårsfeiringen så det var vanskelig å finne sjåfører. Og når vi endelig kunne dra fant vi ut av det var dobbelt så dyrt som forventa, og det har vi ikke råd til, siden bussen hit var også dobbelt så dyr som forventet. Så da be det hele droppet, siden man egentlig ikke er garantert å se delfinene i det hele tatt. Faen, så bortkasta. Er skikkelig skuffa. Var ellers absolutt ingenting å se her, bortsett fra tv’n på rommet. Som forresten var så innsektsbefesta at jeg trodde jeg skulle klikke helt. Og vannet i springen stinka kloakk, koselig ja.

Jaaaaaja, bussturen hit var helt grusom. Jeg må si Kambodsja slår alle de andre landene i å spille høy drittpop på bussene, hele veien. Jeg snakker full guffe her. Et problem over hele Asia tror jeg nok. I går var vi også så heldige at i fikk seter rett over subben, slik at det dundra helt inn i skjellettet. Det er vanskelig å beskrive hvor bedriten asiatisk popmusikk er, virkelig. Hvis dere trodde at Spice Girls fasen min var ille skal dere gudbedremeg prise dere lykkelig for at det ikke var noe duren av thai-pop. Herregud, jeg tror man skal lete lenge etter ei popstjerne med noe som helst talent her. Og det mest fantastiske er at alt høres likedan ut. Dette er ikke fordi jeg ikke forstår musikken eller fordi jeg ikke skjønner teksten jeg sier dette, jeg har faktisk ganske godt gehør. Og jeg overdriver ikke når jeg ser at ALT høres likt ut. Forbanna jævler, jeg fatter ikke at det er mulig. Mann, kvinne, gammel, ung. Har ingenting å si, samma dritten er det likevel. Aaaah, jeg må virkelig få lagt u noe av det mest populære her, jeg sverger, det er kun rytmen som endrer seg. Jeg må si favoritten til nå har vært ei lita søt thai-jente med bleika hår og pipestemme som hadde innslag med det jeg bare antar er thai-versjonen av Missy Elliot, ei meget overvektig søt dame som ”rappet” og ”danset” ved siden av. Jeg nevnte kanskje ikke det, ikke bare hører man på musikk på bussene, som oftest får man en liten tv som viser musikkvideoer også. Aaaaah, det er helt grusomt. Sånne halvhjerta produksjoner av kjerringer som står ute på ei eng g griner og mimrer over kjæresten som viste seg å være gift. Eller mannfolk som slår i veggen og hulker sårt over kjerringer som har vist seg å være Bangkok-horer.

Jeg tror det er en liten masse av backpackere som gjerne kunne ha tenkt seg å henge et utvalg av disse stjerene oppå påler og tvinge dem til å høre på sitt eget skvip til de knekker sammen. Og gitarsoloene, herregud, don’t even get me started. Det er som å høre Iron Maiden gitarsoler gjenskapt på et billig keyboard. Det er tortur, det er det det er… Iron Maiden er faen meg ille nok…

Det kan gå noe som det her:

*Idiot som sitter og ser på et bilde av ei garantert mindreårig jente, mens han ser sint ut* ”KajkonKRAAAAAP, sawasdeejakonkraaaaeeeeeeeeeebæljegrinevræææææl” *gitarsolo med bilder av mann med skinnvest som gråter`* ”Kajkon kraaaaaaaaaaaaap” *dust på eng, etterfulgt av bilde av samme dusten ved havet.* Og slik fortsetter det, og tekstene er seriøst hele tiden noe i duren av ”I’m waiting for your love”, ”Love come to me ”, ”Why did you leave, my love?” OSV. Dere fatter tegninga. Jeg kommer til å få et nervøst sammenbrudd snart…

Eller så ble Are dårlig i går, noe som sikkert er min feil siden jeg ville at vi skulle vente med å gå ut å spise. Are takler ikke helt dette med å ikke få mat når han trenger det, så den lille maten han fikk i seg havna i grøfta etterpå. Men når vi kom hjem fant vi en liten skorpion i vasken på badet. Det ga jo meg dødsangst, men det var en humørløfter for min kjære. Og så var det å springe opp og ned i hele natt også med magen. Stakkar mann, note to self: alltid mat Are regelmessig!

Skal tidlig opp i morgen tidlig og dra ut med en veldig ivrig sjåfør og skvise inn så mange templer som mulig. Betaler 10 dollar for en dag med sjåfør, og 20 dollar for inngangspass. Så jeg vil få så mye ut av det som mulig, siden jeg da bare kan dra en dag. Åja, det burde jeg kanskje nevne. Vanlig feil er å tro at Angkor Wat består av ett tempel, jo det er ett tempel om heter Angkor Wat, men hele området består av nå nesten 80 templer, terrasser og monumenter pluss annet snacks. Alt bygget mellom det 9. og det 13. århundre under Khmer-rikets periode. Dessverre ble mye ødelagt under Røde Khmer. Angkor var en by med en million innbyggere på den tiden London var en liten by med under 50 000. Så det skal bli ganske interessant.

Konklusjon: nerdheaven!

Nå er det så varmt at jeg ikke gidder å skrive mer.

Happy New Year Cambodia!

2009-04-14T00:13:00.000-07:00

Da er vi i Pnohm Pehn, som har vært et interessant møte. Her oser det av kriminalitet på en måte jeg ikke helt har sett før. Først og fremst e det pedofiliadvarsel på hotellrommet, ekkelt nok i seg selv. Pervoene drar til Thailand, pedoene til Kambodsja. Det er også advarsler om dopet man får kjøpt her. Kambodsja erkjent for å ha urent dop, og det er mange backpackere som dør hvert år i troen om at de har kjøpt kokain, men har fått dårlig blanda heroin i stedet. Man blir advart ot enkelte strøk, og mot å gå ut om kvelden. I går hadde vi en ekkel scene med en gutt på ca. 8-9 år som ville selge oss en pose gress. Har aldri møtt på en som var så ung, og det verste var at han visste tydeligvis ikke hva han skulle ta for det, så når vi sa at vi ikke ville ha noe bare sank og sank han i pris. Det var helt sykt, til slutt sa han at han skulle ha 2 dollar for en pose, som sikkert er 5-6 dollar mindre enn vanlig. Det endte opp med at vi kjøpte ei avis av ham, pengene brukte han på å spille bort på kort to minutter etterpå.

Kambodsja er et drittland på mange vis. Er ikke rart det tyter over av NGOs, men det tyter også over av falske veldedighetsorganisasjon er. Som butikker som lyver om å samle inn penger til en eller annen sak. Folkemor, fattigdom, prostitusjon og ureint dop. Stappfult av søte folk, med horrible skjebner.

Det er forresten nyttårsfeiring her i Kambodsja nå, så Phnom Penh er stille etter stormen som var i går. Vi feiret nyttår med full innføring i Pol Pot, genocide og tortur. Av en befolkning på 7 mill, henrettet de 200 000 mennesker, og tallene på de som sultet ihjel eller døde av sykdom varierer fra 1.4 -2.2 millioner. Vi var først på The Killing Fields Choeung Ek, hvor det er 129 massegraver, med 8 895 kropper. Her kom folk for den ene grunnen at de skulle drepes i plenum. Kvinner, barn, bønder, munker, intellektuelle, leger, soldater, advokater, utlendinger osv. var de som var hovedproblemene for å nå det perfekte proletariatet, som var målet til Pol Pot, i en syk forvridning av det kommunismen tros å være. Phnom Pehn ble evakuert i første omgang i 1975, fordi all urbanisme skulle utryddes, og rurale risbønder var egentlig et eneste som skulle eksistere. De fleste har vel sett bilder fra monumentet som er reist med hodeskallene til mange av de som har blitt gravd opp. Mange ligger fremdeles til hvile her, og det er gjort om til en nydelig og fruktbar plass, og det eneste som minner en på hva som har skjedd her er hullene i bakken og ”The magic tree”. I dette treet hang høyttaler som spilte musikk for å overdøve skrikene til de som ble henrettet.

Liker egentlig ikke å ta bilder av slikt, men alle burde se dette egentlig. Nettet er helt elendig som vanlig, så jeg får prøve igjen en annen gang å lgge ut bilder.

Så dro vi til S-21, sikkerhetsanstalten til Pol Pot her i Phnom Penh, som egentlig btydde tortursenter. Egentlig var dette en ungdomsskole før Røde Khmer gjorde det om til fengsel. Det var store klasserom med ei seng i, og et bilde på veggen av liket som en gang hadde ligget der. Torturinstrumentene lå også igjen i noen senger. Det var rom på rom med bilder mugshots av de som hadde møtt sitt endelikt her, pluss historie, analyser osv. her var det også et rom med hodeskaller. De som overlevde dette ble senere avlivet i Choueng Ek.

Knakande godt lesestoff

2009-04-11T02:33:00.000-07:00

Anbefales! Noen av historiene er litt teite, men de andre gjør opp for manglene... Lo veldig godt av en historie om en som besøkte en Iban-stamme i Malayia og ble tvuget på fylla (en av mine favorittstammer, ja, jeg er så nerd at eg har favorittstammer. Call the nerdpolice!). Jeg tror nok at jeg burde bli Lonely Planet forfatter. Blessed be Tony Wheeler og hans lilla fru.

Kambodsja

2009-04-11T02:14:00.001-07:00

Jaaaa, da er vi I Kambodsja. Dro fra Ha Tien bakpå noen mopeder, over grensa og til Kep. En bitteliten plass, nydelig, men overprisa og ingenting å gjøre. Kjøreturen var humpete, men fantastisk. Må si det gir medsmak, enda jeg gjerne skulle hatt noen andre enn en plump skvetten liten vietnameser mellom bena. Har et distinkt bilde av meg selv på en sjokkrosa harley cruise nedover Europa, med Are i ei sånn lita sidevogn. Jeg tror nok at jeg hadde sett ut som et one-woman mirakel. På turen kom barna ut for å vinke, og vi kjørte forbi elver full av unger og mødre som satt ved elvebredden og fulgte med mens de gredde håret til hverandre. (Okey da, så de fjerna lus, men det hørtes ikke like romantisk ut).

Dro fra Kep, etter å ha betalt horrible 12 dollar for å få vaska en pose med skittentøy til en liten ladyboy med sølvnegler. Herreguuuud, det var omtrent 10 dollar mer enn det vi har betalt ever for noe sånt.

Tok så tuktuk til neste by, Kampot. Havna på et lite gjestehus nede ved elva. Kampot ser ut til flyte over av NGO arbeidere og organisasjoner. I går var i f.eks på en cafe som het Epic Arts, hvor alle som jobber er døve. Pluss noen vestlige high-on-life-and-jesus folk da, selvfølgelig.

I dag tok vi en liten tour med en av karene som jobbet på gjestehuset. Vi var og så på et tempel. Rundt tempelet var det flere huler som vi utforsket, full av flaggermus. Oppi hele prosessen greide jeg å ødelegge skoene mine. Jeg tenkte at jeg skulle få de til å holde til Phnom Penh, men det var jo å håpe på for mye. Det skal også nevnes at jeg IGJEN greide å tryne i går og skade samme foten som sist, foran en gjeng bygningsarbeidere. Så det var litt vanskelig å komme seg rundt i hulene, men jaja. Ble passe skitten, svett og full av guava, (Flaggermusbæsj), men gøy var det!

Dro så tilbake til Kep og var der siden de andre på turen ville det. Vi fikk avslag siden vi egentlig hadde vært der og ville ikke dra dit igjen. Hahaha.. Dro så videre til en pepper og mangofarm. Pepperen i Kampot er veldig kjent. Det sies så at ingen resteaurant I Paris med selvrespekt manglet Kampotpepper på bordet.

Det var alt for i dag, i morgen drar vi til Phnom Penh. Bilder kommer senere.

Forresten, siden INGEN av dere svarte på hva dere ønsket dere, får dere alle pepper. Så det så!

Sånn forresten

2009-04-08T20:39:00.000-07:00

">
Her er reiseruta vi har tatt i Vietnam.

Om et par timer er i gudhjelpemeg i Kambodsja! hurramegrundt, gleder meg.Det eneste vi trenger nå er en god frokost, men ingen snakker engelsk i denne byen, og alt jeg husker på vietnam er pho, nuddelsuppe... Begynner å bli lei av karbohydrat Asia nå... Ris, nudler,nan, ris, nudler, nan, ris, nudler, baguett, ris, baguett, kake,nan, nudler... osv... it never ends.

Anbefaler alle å lese boka "The Girl in the Picture", det skal jeg. det er rett og slett livshistorien til jenta i dette veldig kjente bildet...

Jeg holder nå på med "Little Angels- Life as a Novice Monk in Thailand" av Phra Peter Pannapadipo, somer en vestlig munk sombor på et kloster i Nakhon Sawan, som vi var i forresten når vi var i Thailand. Noviseordningen trekker til seg de fattigste av de fattigste guttene, og klostrene fungerer som barnehjem, skole, gamlehjem, avrusningsklinikker, krisehjem for kvinner osv... En novise er på en måte en munkelærling, og når guttene fyller 20 velger de selv om de vil bli munker eller velge å ta av seg munkekappen. Boka tar for seg livshistoriene på godt og vondt til 12 gutter som har vært eller er noviser. De fleste er noviser for en periode i Thailand, og det er ca. 300 000 ordinerte munker. Boken er svært rørende, og jeg har hatt klumpen i halsen helt fra side 10.

Guttene i boken har opplevd ting vi ikke en gang kan se for oss, og med Buddha greier de å rette seg inn på en sti som gjør at de kan slippe på alt i fortiden, og få nye muligheter til utdannelse osv. Gutter som har blitt tvunget til å selge amfetamin, incestofre, tiggere, bønder, slumbarn, voldsofre, alle som trenger det får plass som noviser. Gutter som har spist jord for å overleve og døyve sulten, for faen. Herregud! Det finnes nonneordninger for jenter også, men dessverre er ikke dette like utbredt. Jeg så bare et par-tre nonner hele tiden mens vi var i Thailand.

SANDRA HAR BURSDAG!

2009-04-08T20:08:00.000-07:00

I dag har min kjære Sandra bursdag, 22 år stor blir hun. Og siden Facebooken min ikke vil fungere i dag, og vi er i en bitteliten by uten internasjonale telefoninjer så må jeg nok gratulere her!

æ ælske dæ

Ha en fin bursdag og feir me stil, slik vi alltid gjør... øhm...

Dessuten må vi jo sende en gratulasjon ut til pappan til Are, Kurt, og si grattis med dagen til han også! Kos deg!

Oooooog, lille Maja hadde også bursdag i forigårs, så gratulerer til deg også. Onkel har med fin gave når han kommer hjem :)

2009-04-07T23:49:00.000-07:00

Da er vi i lille Ha Tien sør i Vietnam, like ved Mekong Deltaen. Det er ingenting her, det regner og det STINKER råtten fisk. Men i morgen blir nok gresset grønnere, siste landet vi skal oppdage er Kambodsja.

Gleder meg som en unge til Angkor Wat...

Jaja, resten av reiseruta er forresten Thailand, Bangkok, India, Calcutta og så en stund til å reise nedover India igjen, og så hjem.

Jeg bare lar det være uvisst jeg når akkurat vi kommer hjem. Gleder meg til å bare ta ringbussen inn til farmor og nyte rolige Norge. Sove, dusje og så en tur inn til byen, få noen vakter på ark og så rusle rolig inn til mormor og gi henne et lite hjerteattak. Så skal jeg finne meg ett eller annet kjøkken og lage min egen middag for første gang siden jeg dro fra Norge. Halleluja!

Skolebuss vi kjørte forbi i Saigons rush...

2009-04-06T03:26:00.000-07:00

Flere bilder fra Vietnam

2009-04-03T23:53:00.000-07:00

Nå er vi i Saigon, eller Ho Chi Minh... Jeg liker å si Saigon med sånn stor skummel fortellerstemme: "Saigooooooon". Prøv det! La det rulle på tunga! Saigooooon!!

Uansett, i dag er det så varmt at vi ikke gidder å bevege oss ut før sola gir seg litt. Vi kom i går, og gikk oss veldig vill, og krangla med to ekle sjåfører. Herregud, jeg er lei av disse sjåførene nå. Første taxisjåføren jeg ser i Norge skal få en stor bamseklem.

Jeg har egentlig en haug flotte bilder som bare trenger litt kutting i photoshop, men jeg er så innmari inkompetent til den slags. Are er jo selvfølgelig flink i den slags da, ltt for flink. Blir litt for komplisert når han skal vise. Men det er et mission til sommeren, å lære meg photoshop skikkelig.

Jeg samler på bilder av gamle damer som jeg skal lage en post på senere.

Btw: Tips om blogg!

2009-04-02T03:45:00.000-07:00

Regine Stokke er 17 år, fra Kristiansund og skriver om hennes kamp mot leukemien.

http://sinober.blogg.no/

Bilder fra Hue, Vietnam, + noko attåt...

2009-04-02T02:47:00.000-07:00

Da er det vel på strengt tatt tide med et nytt innlegg. Hue var fint, men ikke så spesielt at det gjorde noe. Dro så videre til Nha Trang, som var enda mindre spesielt egentlig. Her brukte vi dagene på å lete etter PSP til Are, fordi jeg var så lite gjennomtenkt at jeg lovde han det i forsinka bursdagsgave, og ellers lite annet.

Jeg hadde tidenes skrekkopplevelse i Nha Trang. Are skulle ut og kjøpe vin slik at vi kunne kose oss ute på balkongen vår. Ja, vi hadde balkong, stor en, og tv og wifi for 45 spenn. Ja takk. Jeg satt meg ned i ro og mak og satte på en film, ombestemte meg da det var en drittfilm, og begynte å se på noe på tv. Rundt da begynte jeg å lure på hvor det ble av Are, og tankene begynte å surre. Det begynte en film på tv, og jeg tenkte som så at hvis han ikke kom før den var ca. halvveis var det på tide å få hetta. Når filmen var snart slutt begynte jeg å springe ut på balkongen for å se etter ham. Dette er det verste marerittet mitt: å miste Are her nede.

Jeg begynte å se for meg hva som kunne ha skjedd, og så helt klart for meg flere bestialske scenarioer. Tidligere på dagen hadde vi hatt en ubehagelig scene med en gutt som solgte kopierte bøker. De selger mye kopierte bøker i Asia forresten. Det er bare Thailand som har en streng policy på dette. Uansett så var gutten fast bestemt på å selge meg ei kopiert bruktbok for omtrent like mye jeg hadde betalt for ei pocketbok på Ark med rabatten min, så jeg fortalte ham at det var uaktuelt flere ganger. Jeg tilbydde ham en veldig rimelig pris for boka som han ikke ville ta imot, og jeg sa at da fikk det bare være. Etter det begynte han å bli skikkelig hissig, ropte ”Fuck u”, og i det hele tatt. Egentlig angrer jeg på at jeg ikke gikk tilbake til den lille drittungen og lærte han noen manerer og god forretningsetikk. Uansett, så når han ikke kom tilbake begynte jeg å se for meg at hissigprompen hadde samla sammen gjengen sin og tatt seg av Are. Jeg hadde totalt hetta, jeg var så livredd at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Men jeg tenkte at det å gå ut å lete etter han i en så stor by på kvelden alene var litt dødfødt, og mens jeg satt der og planla neste move kommer en uskyldig og da litt brisen Are inn døra. Først hadde han visst gått seg helt vill i flere timer, og så hadde han møtt en koselig sjåfør som vi hadde snakket med tidligere på dagen og blitt med ham på barrunde, og sett solnedgangen. Jeg visste ikke om jeg skulle flire eller grine, forbanna var jeg hvert fall. Så nå får ikke Are lov til å gå ut alene lengre. Han var veldig lei seg da, og etter et par glass vin og noen episoder md The Office fikk jeg roa nervene litt. Men herrejesus. Jeg tror det er det lengste vi har vært borte fra hverandre på hele turen. Angst!

Neste dag ble brukt til å lete etter denne berømte PSP-greia, jeg vet knapt nok hav dette er. Før vi på kvelden gikk og spiste en någet fatal middag hos en skikkelig creepy fransk eldgammal kar med ei lita spretten yngre vietnamesisk kone, så klart, på Bananasplit Cafe. Den spagetti bolognesen var et større feilgrep enn alt annet på denne turen. Mett og god sovna jeg på rommet, og våkna med magekramper som utvikla seg til at hele spagetti bolognesen senere på natta havna på baderomsgulvet og tetta igjen avløpet. Thank you Bananasplit Cafe. Dagen etter føltes det som om jeg var overkjørt av et helt sirkus. Men kvikna litt til i går kveld, fikk i meg tre vårruller og cola. Yay… I morrest tok vi bussen til Dalat. Stor skuff, ut ifra Lonely Planet virker dette som en liten fjellandsby, som på kartet framstilles som om hele sentrum er mindre enn den lokale golfbanen. Det var laaaaaangt ifra tilfellet, det er en svær by, masse folk. Ikke det vi var ute etter, så i morgen drar vi videre til Saigon slik at Are kan få den hersens PSP’en sin, og hvor jeg tenkte at jeg skulle få kjøpt litt gaver til dere der hjemme. Så, hva vil dere ha?

Irritert i Vietnam

2009-03-26T22:55:00.000-07:00

Så, jeg lovet i går å skrive litt fornuftig dag. Dette blir nok en lang en, men ikke gi opp…

Vi tok bussen fra Vientianne til Savannakhet i Laos. Det var en særdeles behagelig tur, en av de bedre. Fikk som vanlig ikke sove, men vi hadde stor benplass og veiene var greie. På bussen var det ei fransk tuppe som vi fant gjestehus samen med . Vi fikk et billig og enkelt rom til 35-40 kroner, og prøvde å sove litt. Så var det ut på oppdagelsesferd. Det var ikke en dritt å oppdage i Savannakhet. Men det var en rolig og koselig stemning over byen som gjorde at vi bestemt oss for å bli noen dager. Det var en sånn type plass som er akkurat lite nok turister til at folk fremdeles er litt fascinert, og hilser og hoier når man går forbi. Da spesielt barna. Vi fant fram til en plass som het Mama’s Home Restaurant, som var akkurat det. I stua til familien kan man sitte og lese, spise og man kan få se på film hvis man vil, mens Mama fikser mat. For noen ekstra kroner kan man få være med å lære seg å lage retten du har bestilt. Veggene var stappfulle v familiebilder, og vi fikk låne bøker helt gratis. Perfekt.

Ellers satt vi mye på Au Randez-Vous, som var billig, men betjeningen var som Lonely Planet sa mer opptatt av tv’n som dundrer på i bakgrunnen hele døgnet. Så har vi gamlemor i stua som sitter blind as a bat og tygger på noen blader, som hun spytter og gørrer ut i en liten kopp.

Så hadde de to små jenter i huset som var svært så aktive og stjal fra meg kameraet. Må si største jenta var overraskende god til å ta bilder. Fikk nesten lyst til å gi henne ekstrakameraet vårt.

Også regna det en del i Savannakhet.

Også var det en del fattigfolk

Are synes liksom ikke det at vi får nok oppmerksomhet som hvite her nede, så han bestemte seg for å flette inn perler i skjegget. Etter det har vi ikke fått være i fred et sekund når vi er ute på gata. Are fikk heller ikke være i fred av jentene på Au Randez-Vous som tok omtrent tredve bilder av bare skjegget hans.

Ellers gikk vi bare rundt og tok bilder eller slappet av på gjestehuset.

Vi bestemte oss for å begynne å tenke på å komme oss over til Vietnam. Så vi tok bussen til grensa. Laos er et helt utrolig vakkert land, og det var helt kvalmt idyllisk å kjøre gjennom landsby etter landsby som gjemte seg mellom fjell og daler.

Det å komme seg over grensa var jo mye enklere enn forventet. Vi ble fortalt at vi måtte søke om visum som ville ta et par dager, men når vi kom dit var det jo bare å få et stempel, så nå kan vi være her i 15 dager. Men det var så langt løkka rakk også. For etter det var det bare styr og helvete. Det helle begynner med at det er en 4-5 kvinnfolk som følger etter oss fordi de ville at vi skal vekslepenger med de, fra Kip til Dong. Vi sa nei takk sånn omtrent 200 ganger, men det gikk liksom ikke inn. Rett over grensa var det mopeder og sjåfører som kunne kjøre oss til et gjestehus. Vi skulle aldri ha satt oss på med de forbanna svina. En ting er sikkert, vietnamesiske sjåfører e noen trickye drittsekker. Gjestehuset var overprisa som F. Detvar en liten hukdo på rommet som ikke hadde dør eller forheng foran en gang. Greit nok at intimgrensene våre har blitt dratt langt denne ture, men herregud. Noen hemmeligheter å man få ha. Først sa de at vi skulle betale 8 dollar for rommet, eller 200 000 Dong, selvfølgelig ikke et regnestykke som stemte. Så vi sto der og megla, og så kommer den ene av disse kjerringene som skulle veksel penger busende inn og sier at vi i hvert fall ikke kan betale med Kip, som var det eneste vi hadde. Og som var ok for eieren, men ikke veksledama som egentlig ikke hadde noe med saken å gjøre- Hun sto og gaula ”Nooooooo, nooooo kip, only doooooong”, helt til jeg ikke så noe annet valg enn å slå henne i svime eller gi etter. Vi ble selvfølgelig litt lurt av denne hurpa. Men det får så være. Så begynte sjåføren vår, ikke eieren av gjestehuset og insistere på at vi skulle gi han passene våre så han kunne ta de med på politistasjonen og registrere oss. Vi har da vært ute ei vinternatt før og sa selvfølgelig at det ikke var aktuelt en gang å gi fra oss passene, men at de kunne på all infoen vår og passbilder. Det gikk jo ikke, men dusten sa at han skulle kjøre og hente registreringsboka og skulle komme tilbake med den. Han kom jo selvfølgelig ikke tilbake. Visste jo at det var mistenksomt siden jeg aldri har opplevd at hotellet ska ta vekk passet fra oss og registrere oss en annen plass. Vanligvis skriver vi bare infoen i ei bok selv, eller så tar hotellet kopier av passet.

Om kvelden gikk vi ut for å spise hos en veldig hyggelig familie som ikke snakket så mye engelsk, men mat fikk vi da. Fiskepho faktisk. Veldig godt. Vi gikk så og la oss ned og så på noe på laptopen, og det tok ikke langt tid før noen ble nysgjerrige på lyden og tenkte at det var ok å stikke hodet inn døra. Dette var ikke første gang folk prøvde å komme inn på rommet. Før sola hadde greid å stå opp står en av svina som kjørte oss dit og dundrer på døra og prøver å åpne den. Klokka var vel rundt 06.00. Han lurte på ”Whe jo gå naw???” Are åpna og sa at akkurat nå skulle vi ingen jævla plass og at vi prøvde å sove. Vi la oss igjen, men fikk faen ikke fred for det. Noen prøvde å åpne døra og banket på en fire-fem ganger til før vi sto opp i halv ni-tiden. Pakket i en fei og begynte å gå mot busstasjonen, vi fik jo ikke fred da heller. Samme sjåførene forfulgte oss et stykke og skulle ha oss til å betale 500 000 for bussen til Hue, som selvfølgelig var en helt syk pris. De megla og megla helt ned til 160 000, og plutselig var vi i en minibuss stappfull av varer, som sikkert var ulovlige, på vei til Hue. Etter det gikk det egentlig ganske greit, men på det tidspunktet var jeg så potte drittsur at jeg holdt på å synke gjennom gulvet på bilen. Dessuten var jeg vettskremt både av kjøringa og at vi skulle gjennom varekontroll. Heldigvis kikka bare politimannen inn i bilen, smilte når han så oss og lot oss gå. Jeg er temmelig sikker på at mens vi venta på å dra holdt de på med noe muffens med noen røykkartonger som helt garantert ikke var legitimt. Og vi har lært oss leksa vår flere ganger etter det at vietnamesiske sjåfører og annet er ikke annet enn skurker. Vi ble lurt trill rundt i går kveld også, men den tror jeg at jeg sensurer. :P

Jaja, det var det. Nå er vi trygt i havn i vakre Hue, som jeg sikkert skriver litt mer om senere.

Grrrrr 2

2009-03-26T08:54:00.000-07:00

Jeg er ingen fan av sukkersøte deklareringer i offentlighten. Som på statusen på Facebook... Spesielt på Facebook. Herregud da folk, de fleste jeg ser skrive den slags er på min alder eller eldre, dere er da for faen ikke fjorten lengre. Alt dette "er så forelska i søtenusseluskenmiiiiiin, grafsepå, løwjuløwju" greiene er kvalmt, upassende og direkte pinlig. Ingen bryr seg folkens om hvor mye du og din partner liker å tafse på hverandre. Flott for dere, sugent å se for seg. Hver gang jeg ser noe i denne duren kjenner jeg på at jeg er så glad for at jeg ikke har det behovet. Med dette sagt skal jeg være en forbanna hykler og vise dere tidenes kjekkas i nye skjorta si... mmmmm... Enough said! Dessuten er det et knallende bra bilde, så det er litt for å vise mine nye kameraskills også. Haha...

Grrrr

2009-03-26T07:40:00.000-07:00

Uffda, jeg er helt uinsiprert til å skrive for tiden. Nå har jeg også prestasjonsangst etter at kompisene til Are, Stig og Tommy har linken til bloggen. Det vil si at jeg har ca. 9-10 lesere. Akk, føler et ansvar for å skrive noe superb. Underholde dere der hjemme med morsomme skildringer av de bisarre sitasjonene man roter seg inn i når man ruser rundt i verden på dette viset. Men enda, nada kommer ut.

I morgen lover jeg å prøve å skrive litt om siste opplevelser med Laos, og den noe frustrerende overgangen til Vietnam.

Jeg kan også nevne at vi har funnet tidenes deal på hotellrom. Vi er nå i Hue, Vietnam. vi betaler 45 norske kroner for et stort rom midt i navlen av byen, satelitt tv, wifi, BADEKAR, air-con, varmt vann, mini kjøleskap med innhold og de slengte til og med inn to tannbørster og tøfler, og det er ekstra store fluffye tepper i det store klesskapet. Kan ikke si at livet er så tungt som backpacker, og vi ligger fortsatt veldig bra an i forhold til økonomien.

Også kan jeg nevne at jeg har begynt å lese Petter Stordalen sin blogg i håp om å lære meg hvordan jeg blir rik selv om jeg er en dust. For alle vet jo at antropologer ikke får jobb, ever... Men som alle andre håpløse idealister ender jeg vel opp som frivillig matmamma i ei flyktningeleir eller på et asylmottak. (Beklager det negative oppsynet, men har nettopp surfa etter jobb på NAV.no og fant inget annet av interesse enn PPT-tjenesten som jeg ikke er kvalifisert til... enda... Kan jo alltids bli bartender på Løkta og bidra til Moldes mentale forfall eller være nattevakt på Rica, men kan ikke si det får meg til å grøsse av forventningshåp og karriereutsikter).

Til vi snakkes igjen ønsker jeg og søta her dere alle fred og kjærleik

Herregud!

2009-03-19T01:38:00.000-07:00

Nå har til og med bikkjene til Martha Stewart begynt å blogge. Disturbing!

Dette er Francesca

Martha Stewart og Valentino sine hunder er vissnok venner, så Valentino sine hunder skal visst gjesteblogge på bloggen til Martha sine. Så, stay tuned... Haha... Og Valentino sine pugs er visst slemme mot Gwyneth Pltrow sine unger... Makan!

Mer kan du lese her, pluss link til denne eminente bloggen:

http://nymag.com/daily/fashion/2009/03/valentinos_pugs_dont_like_gwyn.html?mid=fashion-alert--20090318

Takk til Uppsala

2009-03-19T01:01:00.000-07:00

Da kom vi oss endelig til museet, og det måtte ha vært tidenes mest bedritne museumstur. Var dessverre ikke lov til å ta med kamera inn, så ingen bilder. Men det burde gudhjelpemeg a blitt dokumentert hvor ræva dette var.
-Alt så ut som plast, var elendig tatt vare på osv.
-For det første var det haugevis med krukker der, alle så ut som om de var blitt limt sammen av en tre-åring med ADHD med en tube billig superlim.
-Ingen av gjenstandene var beskyttet godt nok.
-De hadde en utstoppet leopard som var revet i biter og schlæppa sammen igjen så bomullen tøyt ut alle ender.
-Om man skulle lure på hvilke metaller som var blitt brukt i små statuer g lignende måtte man bare gjette, for på skiltene stod "yet to be determined".
-Det var en hel vegg med bilder av nasjonale helter. Kun bildenene, ikke hva de hette eller hvorfor de var helter. Noe som var gøy å se var at 10 av de 40 bildene var av kvinner.
-Bildene fra de arkeologiske utgravingen viste barbarer med svære hakker som jobbet med å grave ut viktige beinrester.
-I ett av rommene står en gigantisk replika av enten en port eller et alter, i brunmalt gammal isopor. Igjen et verk av en hyperaktiv tre-åring.
-All info var utilstrekkelig og dårlig, elendig set up og repeterende plakater
- Og så til det beste. I siste delen av utstillingen kan man finne 3, 450 gr. rein heroin, to mindre poser opium, 200 eldgamle amfetamintabletter og en gigantisk pose gress. Helt gratis folkens! Bare å ta, mulig at det er litt gammalt og muggent, but if ther's a will, there's a way.

Og så ser jeg til min store overraskelse at utstillingen er et resultat av et prosjekt mellom den Laoistiske staten, kulturdepartementet i Laos og, wait for it: Uppsala Universitet i Sverige.

Første jeg tenkte når jeg begynte å se på utstillingen var at Laos trenger desperat flere akademikere til å hjelpe, og når jeg ser at dette er hva svenskene har laga til, da fikk jeg angst. Ræva jobb Uppsala, what the hell! Hva er det dere har drevet med?

Stod forresten der at man hadde en gang funnet menneskebein som var 500 000 år gamle i Laos, kanskje homo erectus,men at franskene tok de og siden har de ikke blitt sett... Jeg lurer på hvor mye verden har mistet på grunn av kolonialismen og misjonering.

Ut på tur

2009-03-18T04:21:00.001-07:00

Vi blir liksom bare sittende vi to, jeg og Are. Store planer kan vi ha for dagen, men om vi finner oss en liten kafé, ja, da blir vi sittende. Are leser eller tegner, og jeg duller på pc-en, skriver eller leser jeg også. Så blir vi sittende der, til vi går til neste plass, og så neste plass. Det blir også mange små gåturer. Tar litt bilder på veien. Det bli mye bilder for tiden, er så forelska i dette kameraet. Ikke alt blir like bra, får sånn angst når jeg skal ta bilde av folk. Merk dere hvor ofte jeg legger ut bilde av folk som enten har ryggen til eller er oppatt av andre ting enn den frenetiske blondina med det mindre diskré kameraet.

En gang på en av disse turene traff vi et troll som bodde i en eske når vi vandret nede ved elva.

Andre ganger møter vi kanskje på søte gamle slitne damer.

Eller søte gamle damer som er på jobb

Eller søte gamle menn som også er på jobb

Eller andre damer som kanskje ikke har et hus, men en liten vogn med alt hun eier i, eller kanskje andre ting.

Eller man blir minnet på hvor man er henne i verden.

Så kanskje man stopper opp og spiser noen av disse her.

Så kanskje man ser noe litt uvanlig, som en munk som kler på seg midt på gata.

og kanskje man hilser på firbente venner

Og sånn går nå dagan!

Sånn apropos: Det slår meg forresten som pussig at den israelske hæren ikke etterforsker MENNS upassende oppførsel, men kvinners. Tenk det da jenter, hvis vi måtte inn i militæret fordi vi drakk oss driting eller gikk lettkledd! Det hadde vært saker det! Fra hore til trent killer… Skal dette være en type sosial rehabiliteringsordning, eller? Skulle tro Israel hadde større saker å ta seg av enn horen versus Madonna komplekser.

Latskap, etegilde og enda mer latent pisspreik

2009-03-18T03:24:00.000-07:00

I går var vi såpass nostalgiske at vi gikk på indisk restaurant. Billig og bra. Da ble det atter en gang chai, rava dosai, masala med kikerter, tomatchutney, dahl og masse kos. En ting skal india ha, maten kan under rette omstendigheter være veldig god. Jeg har alltid vært en fan av indisk cuisine, egentlig så liker jeg det meste av asiatisk. Det eneste jeg ikke har likt på denne turen liker er slapp papaya, grillede kyllinghjerter og noen av disse thai-krabbe greiene som de har over grillen på markedene. Jeg har dessuten kommet fram til, etter mange forsøk, at sushi er bare ikke min greie. Det er noe med den norien som er helt ubeherska jævlig. Vi har ikke vært tøffest av alle i å prøve ting, det må sies. Matlarvene ignorerte vi liksom bare helt når ei søt lita transe skulle presse det i oss… Men det blir nok litt mer av den slags i Kambodsja, der spiser de visst alt. Og jeg skal prøve alt, vel, nesten alt. Jeg har nemlig hørt en ganske utdypende beskrivelse av at disse matormene er som en blubb med puss som sprekkes inni munnen. Eheeemmm… kanskje ikke det første jeg hiver meg etter å prøve. Men gresshopper og den slags er velkomne i min munn. Kanskje også en frittert edderkopp eller to. Eller kanskje bare beina, vet ikke om jeg greier å graspe konseptet med å spise hele kroppen til en feit hårete edderkopp, da blir det muligens ut av ren høflighet. Man skal være høflig i Asia. Eller, ikke i India, der er det helt umulig å ikke miste temperamentet minst en gang i uka virka det som.

Dessuten må jeg si at potetgullmenyen i Asia er noe spesiell. Hva med chips med smak av krabbecurry? Nori seaweed? Fishsticks? Crrrrrazy masala? Huffda, liker original jeg.

I går var det helt ny rekord av bevegelsesvegring. Jeg tror vi i alt kanskje gikk 100 meter til sammen. Det skal faen meg godt til for å gjøres, spesielt siden vi konsekvent ikke tar tuktuk med mindre vi skal veldig langt. På kvelden gikk jeg for å kjøpe baguetter i et annet kvartal mens Are dro i forveien til hotellet for å rigge opp til film. Det var igrunn den eneste exercisen den dagen. Jeg må nok i hardtrening når jeg kommer hjem.

I dag SKAL vi på museum, herregud. Har snakket om det helt siden vi kom, men fant ikke helt ut hvor det var. Og i går når vi endelig fant det var det selvfølgelig stengt. Tafatt ungdom på tur, skammer meg!

Sitter igjen på Vista Wifi kafe og super gratis vann og ymse andre drikkevarer. Det står følgende på skiltet at om man bruker 20.000 Kip får man en time internett. Jeg bruker å ta en te til 7000 og sitte her hele forbanna dagen, og så når i går å hotellet tapper jeg meg inn på nettet deres igjen hvis jeg får signal. Sug på den du kapitalistmonsteret som eier denne overprisa bula. Laos er dyrere enn forventet i turiststrøkene. Må liksom jobbe for å finne billig middag, veldig uvant.

Det kommer til å bli helt grusomt å komme tilbake til prisene i Norge. Har et helt klart bilde av en veldig hissig Mari som prøver desperat å prute på gulosten inne på Kiwi. A la ”Se, vi kan bytte! Du får denne pocketboka og 20 spenn, jeg får osten og Aftenposten. Kom IGJEEEEN! Det er en bra deal”

Audun Lysbakken, jeg synes at du skal lage en rap om Frp, noe i duren av det du gjorde på årsmøtet for noen år siden. Da blir du nok leder skal du se!

La meg forreste høre hvem andre som får dødsangst av at Frp vil fjerne hele lånekassa? Do I hear a left-side scream? JEG har ikke noen rik pappa som sover med aksjer under puta og driter gullbarer som kan betale for det studielånet om det skal gå til rentesjuke andre banker. Tror dere virkelig at andre banker komme til å gjøre om 40% av lånet til stipend etter stått eksamen? Jeg tviler. Så da blir vel studielånet mitt post-2009 valget noe jeg kommer til å betale på til jeg er 95 og bor i Spania med resten av Frp. Jeg kan ikke love at jeg flytter fra Norge om/når dette partiet vinner valget, men jeg åpner for at det er en stor mulighet. Jeg vil ikke bo i et EU-kvasiland, med segregeringspolitikk, anti-kultur politikk og billig sprit og røyk. Jeg tror det kommer til å bli usunt rett og slett for sjela mi. Og så må jeg gå på trygd fordi jeg blir for deprimert til å jobbe, og jeg blir påkjørt av en som har drukket billig sprit, og så blir jeg lam og uføre for godt. Og da er jeg virkelig in the shitter, for om du er svakere stilt og under 80 er du ikke verdt en dritt. Og så må jeg bo i disse berømte getthoene sammen med en masse muslimske kvinner som ikke får barnetrygd. Der blir vi alle alkiser på grunn av at spriten er så billig , og all rehabilitering har blitt privatisert, så det kommer ikke til å være hjelp å få for underklassen. Rundt dette tidspunktet kommer oljepengene til å være borte, og vi kommer til å være uforberedt på eventuelle klimakriser. For det er jo ikke noen klimakrise nå, eller, hvordan var det igjen, Jensen? Og når vi får miljøflyktninger så kommer ikke vi til vite om det en gang, for vi bryr oss jo ikke om hva som skjer utenfor grensene så lenge det ikke har noe med oss å gjøre. Så kommer en slem muslim og blåser oss alle i lufta for å gjøre plass til en hel haug med moskeer og halal-slakteri. De av oss som kanskje ikke har alt på det rene juridisk sett må kanskje regne med at vi blir torturert for å la ulovlige flyktninger bo på loftet eller brenne Frp-logoen på åpen gate, eller noe i den duren. For ifølge Morten Høglund MÅ vi visst trekke oss fra kandidaturet i FN’s menneskerettighetsråd, er visst ikke legitimt nok det. Ikke nok fokus på ytringsfrihet, ah, FN er noe stort tullball ja. Og er vi ikke kompis med FN, hvorfor følge konvensjonene da? Hva skal "strengere straff" da bety? ”Dialog og brobygging” er visst veien til total frihet, to ord ALDRI ytret av Frp før, så jeg er helt imponert jeg. Og Norge har visst så teit innstilning til ytringsfrihet at vi har ingenting i FN å gjøre. Akkurat! Kanskje vi skal bare ruse rundt og gjøre akkurat hva vil, så får neste regjering rydde opp. Kanskje litt satt på spissen, men dere fatter tegninga...

Angående ytringsfriheten, så må jeg si at Thomas Hylland Eriksen (Can I hear an AMEN?) sa noe til ettertanke når jeg så han på Kvarteret en pre-India time. Skal ytringsfriheten tillate det ekstreme, eller det som fører til helt ekstreme konsekvenser. Jeg har ikke grublet meg ferdig på dette temaet, men ”ytringsfrihet” er et konsept som virker demokratisk og som den eneste verdige muligheten, men det slår meg; til hvilken pris? Sannheten må fram, de undertrykte vil alltid reise seg, og om en person sier feil ting kan tusenvis dø. Dette viser historien oss. Ta Muhammad-tegningene for eksempel, verdt det? Var dette saken man ville stå opp for? Var denne lille tegningen så jævlig morsom at den var verdt å ydmyke en hel verden av muslimer? Man bør i det minste ha tung rett i munnen før man beveger seg ut på slikt farvann. Takk Moder Jord for min ytringsfrihet, men la meg aldri misbruke den. En ting er å kjempe for det som rett, mot undertrykking og vanstyre, en annen ting er å drite seg selv på leggen og så insistere på å la det få tørke der for all to see… Så spørs det hvor denne grensa går da. Vanskelig tema, grense, ikke grense? Rett versus galt?

Eller kanskje et er Torbjørn Røe Isaksen som skal bli statsminister, hvis ytringsfrihet og begrensede saklighet tillater han å bælje ”Ja, det var rette ræva som feis” hver gang han blir trengt opp imot et hjørne. Hva inni granskauen er det nykonservatisme skal bety egentlig uansett, oxyMORON … Jeg skal vedde på at han googler seg selv og finner dette.

Visste dere at ”moron” faktisk er et debattert, men legitimt begrep innen psykologi? Selv om det nå mest blir brukt som et slanguttrykk For more fun facts follow this blog, eller google uvilkårlige ting selv.

Nå når jeg har fått alt dette ut av systemet tror jeg at jeg skal kaste bort litt penger på den lille tiggergutten som nettopp vandret inn her, selv om han er fra et underutviklet land og kanskje skal kjøpe opium til pappa, og kanskje blir tvangsgiftet bort om 10 år .

Søren, klødde nettopp på et myggstikk og nå blør jeg som en gris. Er så glamorøst at det er vondt.

2009-03-16T01:36:00.000-07:00

Siden jeg skal begynne på Ark igjen har jeg begynte å sette opp leseliste for bøkene som har kommet ut i det siste, og andre, som jeg skal få lest.

"La meg synge deg stille sanger" av Linda Olsson
"Vann til elefantene" av Sara Gruen
"Vente, blinke" av Gunnhild Øyehaug
"Hulda Kråkefjærs destruktive liv" av Vigdis Hjorth
"Gullfisken" av J.M.G Le Clezio
"Tatianas nøkkel" av Tatiana de Rosnay
og "Love Letters of Great Men"

Osv.

Og sist, men ikke minst, skal jeg hive meg over ”Charlotte Isabel Hanssen” av Tore Renberg aller først.

Undrer også på om det kanskje burde ligge i kortene og endelig jobbe litt frivillig for Bjørnsonfestivalen i år (til tross for at det er noen utrolig kjipe sjeler som er med på å arrangere det hele). Det vil si, hvis jeg skal være i Molde til høsten, dette er fremdeles et mysterium. Akk, så mange ubsvarte spøsmål. Hvor skal vi? Hva skal jeg lese? Hvor skal jeg bo? Hva skal jeg studere? Skal jeg jobbe? Skal jeg ut å reise igjen? Hybel? Leilighet? Kollektiv? Fantoft? (grøss)NGO? Master? Molde? Bergen? Trondheim? Palestina? Nettstudier? Språk? Det er mye som flakser rundt oppi nøtta for tiden skjønner dere. Blir rett så sliten av all funderinga.

Det eneste jeg vet nå er at:
-Vi skal hjem i mai.
-Jeg skal jobbe mye i sommer, i Molde.
-Jeg kommer IGJEN ikke til å ha fast plass å bo (forbanna nomadiske livsførsel, and so on.)
-Jeg skal skrive bacheloroppgave og ta et 15-poengers fag til høsten. Vet ikke hvor.
-Jeg skal feire jul i år.

Dette er det eneste som er visst om post-backpacking perioden,og det er ikke mye.

Hadde man hatt penger skulle man ha dratt på Norsk Litteraturfestival i Lillehammer i år. Men jeg får ha det til gode.

Jeg leser mye i horoskopet for tiden...

Bomserier

2009-03-16T00:42:00.000-07:00

Jeg har aldri sett på meg selv som en forfengelig person. Jeg ser etter viktigere kvaliteter i meg selv og andre. Ja, jeg elsker klær og det å dolle meg opp, men pysjen er da best. Jeg er ikke så interessert i mote per se, men jeg elsker at man kan uttrykke så mye av personligheten sin gjennom det man har på seg, selv om i det store bildet så betyr det ingenting. Vogue er bibelen, ikke fordi jeg har råd eller intensjoner om å kjøpe det jeg ser, men de store designerne er noen av de mest fascinerende kunstnerne i hele verden. Penget mitt er dette: FYTTE GRISEN SÅ LEI JEG ER AV Å SE UT SOM EN FORBANNA BOMS!

Og jeg advarer dere, etterdønningene av at jeg nå har sett ut som et dass helt siden jeg dro fra Norge kommer til å komme i form av at jeg garantert vil konstant være overpynta ved enhver anledning de første tre-fire månedene etter at vi kommer hjem. Dessuten gleder jeg meg til å få gjort noe med huden min, som har vært helt kjøttkake helt siden jeg kom til India. Tåler ikke all reisinga, dritten, fuktigheten og varmen ser det ut til. Bombe…

Også skal jeg gå med parfyme, og jeg skal gi bort alle klærne jeg har nå når vi kommer til India.

Også skal jeg fortsette med yogaen. Og gå med klær som ikke har permanente flekker, hull og som har blitt vaska i maskin og ikke i kald håndvask måned etter måned. Jeg skal gå med hvite klær som faktisk er hvite, og ikke har en brunlig tone.

Også skal jeg inn til mormor og låne badekaret…

Det skal bli så himla godt.

Fritt Palestina!

2009-03-15T04:00:00.000-07:00

Jeg nevnte for non poster siden en venninne som er for tiden i Nablus. Jeg vet ikke hvordan jeg har misset dette, men for en tid tilbake var hun innblandet i en konfrontasjon med israelske soldater når de forsøkte å ta seg inn i en palestinsk bolig. Dette endte med at blant annet at Mina ble slått i ansiktet med munningen av et maskingevær:

http://www.kirkensnodhjelp.no/no/Arbeidet-vart/Hvor-vi-jobber/Midtosten/Ledsagerprogrammet-i-Midtosten/Blogg/Line/Dates/2009/2/Line1/

Jeg håper virkelig at Mina har det bra.

C'est la vie

2009-03-15T01:36:00.000-07:00

Sitter nå på Scandinvian Bakery I Vientiane, faktisk. (HYL, SVENSKENE HAR TATT OVER VERDEN). Jeg har gått rundt og drømt om kanel i flere uker. Grøt med kanel, te med kanel, cappuccino med kanel, latte med kanel, grøt med kanel, boller med kanel, kaker med kanel, kanelsjokolade, kanel meg her og kanel meg der, kanelkanelkanelkanel. Man bruker langt fra nok kanel i Asia. Så nå skal jeg ha meg en skillingsbolle og en kaffe. Så skal jeg tvinge Are til å være med på museum.

Når jeg kommer hjem skal jeg lage meg havregrøt laga på H-melk, med kanel, nøtter, honning og rosiner i. Akkurat slik vi fikk av Reggae-dude i Mammalapuram, India. Den grøten var ute sidestykke den beste frokosten gjennom tidene

AAAH, HALLELUJA! Are kom nettopp fra disken og informerer meg om at nede så har de LAKRISSNØRER! Hvis dere bare hadde visst hvor ille jeg har hatt lyst på lakris det siste halvåret… Det er plent umulig å oppdrive. Jeg har ikke sett lakris siden jeg dro fra Norge. Aaaaaaaaaah!!! Det er søren meg helt vakkert… Velsignet være svenskene!

I går kjøpte vi oss bagetter, røkt svinekjøtt og druer som vi tok med oss på hotellet og spiste mens vi så på Yes Man med Jim Carrey. Det skal gjentas i kveld.

Nå skal jeg slutte å snakke om godis… Tror jeg. PMS much?

I natt våkna jeg av at jeg plutselig fikk dritangst for å dra tilbake til India, spesielt Calcutta. Har absolutt intet behov for å dra tilbake så snart. Er konstant styr og kaos. Fysatan, bare flyplassen alene er grunn nok til å la være. Akk…

Fy Flate, JEG HAR FÅTT LØNNING!

2009-03-14T05:39:00.000-07:00

I dag har vi fått oss billetter tilbake til India til en myyyyye billigere penge enn forventet, 1200 kostet det oss for begge to. I forhold til andre billetter vi fant hvor det ble ca. 5000 kr.

Og når jeg skulle inn på kontoen for å sjekke at transakjsonen hadde gått bra så jeg at jeg hadde fått etterbetalt lønning fra Molde Kommune. På akkurat 92,50. Litt latterlig egentlig. Var sikkert det derre berømte sikkerhetstillegget man får når man jobber med de litt mer krevende klinentene (for å si det mildt). Men da kan jeg med god samvittighet koste på meg ei veske jeg så i dag til 99 0000 Kip, som jo er ca. 95 kroner. HAHAHAHAAAA! Dette var var nok den gode karmautbetalingen jeg har venta på ei stund :P

Det er forresten utrooooolig sært å se priser på over EN MILLION Kip. Virker utrolig teit å ha slik en ekstrem valuta. Men i Laos opererer de også mye med thai baht og amerikanske dollar.

Har også brukt litt av pengene til mamma i dag og bestilt meg klær og sko hjem til Molde. (Jeg skal betale tilbake) To par sko til 49 kroner hver. Alt i alt, betaler mamma 480 kroner for en kjole,ei jakke,to par pumps og anti-gli man skal ha i skoene når man har hæler, sending og oppkrav. Herregud, jeg er budsjettdronningen!

Litt bilder, sånn fra her og der i Laos!

2009-03-14T03:05:00.001-07:00

Gatemusikant i Luang Prabang

En som bare tar det litt rolig

Barn om selger sjal og annet dill til passerende turistbåter

Vandrende munk vi ikke turte å ta bilde av forfra. Alle munker i Laos ser ut til å gå med paraply forresten...

Badere ved båtkaia

En røyk i soloppgangen

Gutt ved elvebredden på vei til Luang Prabang

En nerd på L'etranger Books and Tea

Noen av dere har kanskje sett bldene som har blitt lagt ut på Facebook fra Laos, det er litt lettere å laste opp mange bilder om gangen der, nettet er såpass ustabilt de fleste steder. Så jeg beklager mangelen på bilder,men det er jo helt umulig å få det til for tiden... Jeg fikk til å laste opp noen nå, skal prøve igjen med flere senere.

Backpacking og idealisme

2009-03-14T02:47:00.000-07:00

Fant en snasen antropologisk analyse av backpaking, i dette tilfellet er studieobjektene i Nusa Tenggara, Indonesia. Sjekk den ut!

Jeg får forresten ikke til å legge ut linker skikkelig for en eller annen grunn, så bare kopier adressene jeg legger ut!

http://anthrobase.com/Browse/Reg/index.html

Jeg anbefaler virkelig en videre titt innom Anthrobase.com, mye gøy å lese på. Antropologi er om folket for folket, eller burde være det...

Anbefaler også å kikke under emnet "Utopia", som er ett av temaene som ligger under het vurdering til bacheloroppgava mi. Vittig artikkel der om Christianias ideologiske motsetninger og sanksjoneringsmetoder. Ah, herlige akademiske verden. Alt det rare vi får lov til å lære.

Utvikling og bussturer

2009-03-13T01:39:00.001-07:00

Da var vi endelig i Vientiane, hovedstaden i Laos. Vi har ikke rukket å sett oss rundt enda, men det virker som en fin plass. Vi tok bussen klokka halv åtte i gå r kveld og var fremme i fire tiden. Det var en helt grusom tur. Veiene i Laos er helt på trynet. Da vi kom fram var det jo selvfølgelig ikke noen gjestehus som hadde åpnet enda, så vi måtte sitte og vente til 8-tiden før det skjedde noe. Det kom også to norske jenter fra Bodø forbi som ventet sammen med oss. Vi møter utrolig sjeldent nordmenn, hva er det so m feiler dere? Reis for faen, er ikke bare charterturer på menyen serru! Vi møter svensker, dansker og finner overalt, men nordmenn?? Nada…

Bussturen var litt interessant. Jeg er den typen som sitter og dagdrømmer mye om hvordan livene til andrefolk er, og hva jeg skulle ha spurt de om . På bussen satt det to jenter som tydelig var misjonærer, om de var amish det vet jeg ikke. Men klesstilen var utrolig konservativ med kyse og i det hele tatt. De satt så pent der og leste bibelen sin, helt uvitende om at jeg satt og grisetenkte på hvordan jeg kunne ha fått til et intervju med dem. Som minner meg på, jeg burde fått meg en diktafon hvis jeg skal begynne å gjøre research til bacheloren. Jeg må si jeg er en kraftig motstander av misjonering, konsekvensene av den typen påføring av nye strukturer er uetisk og unødvendig. Skal du hjelpe noen, så hjelp de uten baktanker om frelse. Stygge ting har blitt gjort mot mennesker gjennom misjoneringen, og jeg er ute av stand til å respektere den typen arbeid. Selv om misjonærer også gjør mye godt, så veies det ikke opp mot hvor mye vondt det har gjort. Dette er også et problem synes jeg innenfor antropologistudiet, hvor mange ser ut til å bruke antropologiutdannelsen som en inngangsvei til å gå ut der og misjonere, og da praktisk talt renske ut kulturer. Er du antropolog er din første lojalitet til studieobjektene dine og det å opprettholde deres kulturelle integritet. Ikke å gjøre dem om til disipler! Man skal ikke sette fotspor sies det.

Uansett, det var også et veldig interessant par om bord som hadde en krangel. De var britiske så man fikk jo med seg hva som ble sagt. Noe som var litt pinlig, siden jeg snakket litt med de først og vi var de eneste tre i bussen når krangelen startet. (Are var på do). Tingen var vel det at de to ikke hadde vært sammen så lenge før de dro på tur, og han, som forresten var PRIKK LIK Vin Diesel var litt eldre og hadde tydelig brukt hele livet på å rise. Det, også så han ut som en typisk soldat, gedigen muskelbunt med arr og tatoveringer over hele seg. Hun var mye yngre enn han, veldig rappkjefta. (Jeg syntes egentlig begge to var min type folk). Det ble svært så heated når hun sa at de ikke kom til å vare, og at hvis han ikke skulle bo i England var det dødfødt, og at hun visste at mange sa at hun bare utnyttet han for å kunne reise. Da var det i gang. Det var spenning og småkrangling hele veien, var ganske så underholdende siden jenta var såpass høylytt og han var tydelig pinlig berørt. Dessuten banna hun som en sjømann, og det liker vi. Vi som banner sjømenn burde starte en union for å fjerne negative konnotasjoner til banning. Det er ikke en mangel på språk, men et fruktig tillegg i vokabularet som er et herlig utløp for frustrasjon. Høres kanskje ikke så pent ut, men verden er ikke pen, for faen!

Sitter nå på en overprisa restaurant med wifi og drikker en te, det var det billigste de hadde. Are ligger i komatose på hotellet, som for øvrig var ganske shabby.

Merker at dakar laptopen holder på å stryke med snart. Den har jobba hardt for oss for å si det sånn. Varme, skitt og sand har vel tatt nuven på den. Håper bare at den holder til vi skal hjem, eller i alle fall til vi drar tilbake til India.

Snakka med Frank, daglig leder på Ark Dahl, så nå blir det vel Ark IGJEN i sommer. Er ikke noen utfordringer i den jobben, som plager vettet av meg. Men Gud , jeg trenger den rabatten jeg får på bøker så sårt. Og det er mange koselige folk som jobber der, og noen ikke så koselige. Folk som ikke husker navnet til folk han har jobbet med i 20 år og greier kun å grynte til svar, for eksempel. Hysj da, Mari! Flott plass!

Kommer sikkert ti å jobbe på Avlastningen også kjenner jeg meg selv riktig. Blir ikke nok penger med bare en fulltidsjobb serru. Trenger å gjenta neste sommer med nesten kollaps, trippelvakter og første delen av dagen på Ark, så seinvakt på Avlastningen. Men i år vil jeg bare være på en avdeling, i fjor var jeg på tre forskjellige i tillegg til Ark, det var helt idiotisk.

Hadde jeg vært garantert fulltid på Avlastingen hadde jeg tatt det, men i fjor ble jeg tvunget til å fylle opp med vakter på Ark, og så plutselig trengte de meg mye mer på begge jobbene. Så jobb blir det nok av.

Er vel blakkere enn jeg noen gang har vært når jeg kommer hjem. Jeg har aldri lite penger på konto, jeg er helt nevrotisk sånn. Når jeg bikker under en visst nummer på kontoen begynner jeg å spinke og spare. Gruer meg. Håper jeg får igjen på skatten og at feriepengene kommer raskt inn. Jeg er akkurat ved nevrogrensen min nå, og vi har to måneder igjen. Angst!

Hmmm… Det er en mann som fikk så stressende nyheter på mailen sin at han glemte å spise opp maten sin, luksusproblem… Betaler ikke 25 000 Kip for et måltid og bare driter i det, da er man ingen backpacker nei. Kan ikke se for meg at han var noen hotshot forretningsmann heller. Tror ikke det eksisterer i Laos.

Men det må jeg si da, Laos er en overraskende utviklet plass på enkelte områder (merk, IKKE når det gjelder veiene). Det er mye mer øko-bevissthet og info om ansvarlig turisme her enn noen andre plasser vi har vært. Som er imponerende siden Laos er slikt et fattig land. Det er slik det skal være, begynne å gjøre bra ting i begynnelsen av utviklingen i stedet for å bare buse på med turisme i alle former slik de gjør i andre land. Laos står på lista over de minst utviklede landene i verden, men har heldigvis stort potensial innen vannkraft og den slags. Det er en relativt ung fri økonomi, sosialismen begynte å bli avviklet så sent som slutten av 80-årene, så vi får se hva som skjer. Laos er også medlem i ASEAN. ASEAN sin påvirkning i Asia er og kan bli veldig interessant hvis ASEAN går mer inn i konfliktsituasjoner og setter press på de riktige stedene. Kan bli interessant…

Det er det jeg skulle ha gjort på denne turen, lest meg opp på ting og studert, men neeeeeeida. Her sitter vi og drikker iskaffe, spiller kort eller ser på film til krampa tar oss. Det er så djevelskt deilig å slippe egentlig. Jeg har lasta ned en del artikler fra JSTORE i god tro på at jeg skulle være et antropologisk leksikon når jeg kom tilbake, men den gang ei.

Anyways, tror jeg stopper her. Det sitter en kar og vil starte opp en samtale for en eller annen grunn på det andre bordet. Japansk, I think. Japanesere har ofte Vaio pc, ethnic trademark Haha…

Bekreftelse, ja, han er japansk. Det var antropologenwannabe'en sin det!

Komaer og vise ord!

2009-03-10T03:14:00.000-07:00

Siden vi ikke gjør på noe spesielt for tiden her I Luang Prabang, å føler jeg ikke at jeg har noe å skrive egentlig. Vi rusler veldig mye rundt og kikker på folk og plasser. Ellers så ser vi på HBO på gjestehuset, eller leser litt på en kafé. Vi har oppdaget en liten plass som heter L’etranger Books and Tea som har en hel vegg med gamle National Geographic blader fra helt ned i 60-tallet! Oh, joy! Are informerer om at det var 123 blader synlig i hyllene. Ok, Rainman…

Forresten så var det enda en genistrek av en artikkel på Aftenposten.no om hasjisj og alkoholbruk. Artikkelen konkluderer egentlig med at hasj ikke er like farlig og at alkohol kan være en inngangsvei til andre rusmidler . Dessuten at unge bruker gjerne de to midlene i kombinasjon. Og jeg siterer forsker Hilde Pape:

”Forskning tyder på at alkohol kan være inngangen til ulovlige rusmidler. (Med fet skrift ja).
Det er naturlig å anta at det er samme mønster i Norge. Det kan tenkes at dette er en av mange ting som ungdom tester ut i fylla, sier Pape.
–Å ha effektive tiltak mot alkohol, kan tenkes å redusere hasjbruk siden disse rusmidlene ser ut til å følge hverandre som skyggebilder blant ungdom i Norge, sier Pape.”

NO SHIT! Mens nyttig forskning har sikkert problemer med å få nok kronasje til å utføre sine prosjekter kaster vi bort tid og penger på den slags unyttig selvsagt info. HVORFOR?? Hvorfor kurere HIV, eller kreft, eller sosiale problemer som er mer komplekse enn hasjbruk? Ja, når forskere kan sitte på ræva og skvise ut den slags og få BETALT for det er det jo intet problem for dem i alle fall.

Jeg lurer på hvor mye krefter som gikk inn i denne undersøkelsen.

Jeg har lenge kokt på et lite innlegg om gress forresten. Det kommer, det kommer! Haha...

Bursdag og kjendisauraer

2009-03-08T03:57:00.000-07:00

Da har vi endelig kommet oss litt videre på turen i Laos. Det tok to dager i båt, med stopp om natten i Pakbeng for å komme oss til Luang Prabang. Det var noe spesielt å seile gjennom områdene og tenke på alt som gjemte seg der inne i jungelen av landsbyer, stammer og plantasjer. Vi er ikke langt fra det ”Gyllne Triangelet”, og opiumen er lettere å få tak i enn minibanker. Vi er jo vant til tilbudene nå, men vi har aldri før blitt tilbudt så mye forskjellig.

Båtturen var lang, men behagelig og underholdende, og her er det helt nydelig. I tråd med kjøp av nytt kamera måtte vi jo til den byen som ifølge Lonely Planet er den mest fotogene i hele Sørøst-Asia. Og det var verdt det. Den franske kolonitiden har preget sentrum av byen veldig, og de gamle franske villaene er gjort om til gjestehus, restauranter og små gallerier. Svært så idyllisk.

I går fant vi en liten plass som ifølge David Beckham hadde ”Possibly the best french fries i Luang Prabang… Or.. Laos?” Dette måtte jo prøves. Og jeg må si at det var eksepsjonelt gode fries, men jeg sitter allikevel igjen med en utilfredsstilt behov for å vite om Victoria var der, og hva det var hun spiste. For gudene skal vite at det umulig var french fries.

Vi fikk heller aldri fulgt i fotporene til Leonardo DiCaprio i Thailand fra innspillingen av The Beach. Vi var i Khao San Road, og i Phuket, men fikk aldri rom på hotellet hvor den viktige selvmordsscenen tok plass. Jævlig irriterende. Jeg var skikkelig gira på litt Leo-aura jakt.

Min nydelige mann har 27-årsdag i dag. Bare 3 år til 30. Hohoho. Vi skal feire med god mat og drikke. Jeg ville på museum, men det var stengt. Jeg har enda ikke kommet med noen lur bursdagsgave, det blir nok etter hvert. Både jeg og Are er litt treig på den fronten. Og siden Are bare ønsker seg enda en tattis blir det litt problematisk. Men feires skal det!

Videre skal vi dra til Vientianne, som er hovedstaden i Laos. Så får vi se om vi drar til Vietnam snart også. Vet ikke hvor lenge vi blir i Laos, men det overprisede visumet varer i 30 dager.

Bøker man har lest i det siste er:
Terry Pratchett- Color of magic
Terry Pratchett. Light Fantastic
BBC Collected Poems of Desire
Og holder på med:
Haruki Murakami- Kafka on the Shore
Alex Haley- Roots

Og det må jeg si, alle anbefales på det varmeste.

Det blir sikkert ikke like mange innlegg framover siden det er lite med wifi og den slags, og det er alltid mye mer styr med internettplasser. Jeg liker å sitte i ro og mak når jeg skal skrive, men det er lite av det for tiden… Men vi får se.

Shit, jeg skulle legge ut masse bilder for aa skryte av det nye kameraet, men internett her er saa treigt at jeg blir helt skremt. Skal prove igjen i morgen...

Jeg vurderer aa skaffe en Flickr side slik at det blir lettere for dere som ikke har facebook aa se litt flere bilder. Jeg legger ikke alt ut her fordi det blir litt mye aa klure med, pluss siden mamma skriver dette ut til farmor saa er det greit hvis det ikke er stappfult av bilder, men jaja...

Hoho, det er en veldig hissig og stereotypisk italiener i internettbula, kjefter og smeller paa karen som jobber her fordi han vil ha pengene sine tilbake. Hi-speed internett my ass, enig i den...

Love

Sinna kommentator

2009-03-02T19:06:00.000-08:00

Hurraaa!!! Jeg vil gjerne gratulere meg selv for innlegg nummer 100! whoopwhoop, og takk til dere 6-7 sjelene som leser den.

Bildet har jeg lånt fra Imemc.org

Hver dag leser jeg noe i avisene som
a. sjokkerer meg
b. forundrer meg
c. får meg til å miste håpet på menneskerasen

Jeg tenker ofte at jeg burde skrive noe om de sakene jeg leser, en liten kommentar eller noe i den duren. Men det er jo så mye!

Ta for eksempel saken i Aftenposten i går. Her er det som vanlig overskrifta man reagerer på, siden den er så forbanna usaklig. "Kan man drepe noen med makaroni?" Kan man sikkert hvis man virkelig prøver, men det er jo selvfølgelig ikke det som er saken... Eller det er jo det som er saken i den forstand at dette er noe som faktisk for en eller annen grunn blir diskutert og spøkt med.

For å sitere: " Når gikk en linsebombe av sist? Kan noen drepe deg med en makaroni? spør kongressmedlem Brian Laird ironisk. "

Kan vi ikke heller fokusere på idiotien som er den internasjonale fornektelsen på utsultiga, krenkinga og undertrykkelsen av det palestinske folket. Makaroni er helt enkelt billig å produsere og ikke minst KALORIRIKT! Næring skal vi hvert fall ikke sende til krigssonene, det kan jo bety at folk overlever lengre...

Det er en hel liste av ting som ikke slipper inn forbi de blir ansett som luksusvarer eller som potensielle våpen: som høreapparater fordi de inneholder kvikksølv. Når skal dette folket få komme seg på beina igjen? Og når skal vi slutte å glo på dette som sauer og gjøren noe reelt? Det virker ikke som om Norge har løfta en betydelig finger siden Osloavtalen.

Akk, ja, fredsnasjonen Norge. Velmenende bæsjing på egen legg! Bare se på Sri Lanka.

Karita Bekkemellem Orheim er forresten lei av dialog og toleranse... JEG er drittlei av ureflektert pisspreik. Ikke kom her og si at kvinnebevegelsen er naiv, vi hører jo ikke annet enn syting fra blodfeminister som snakker om undertrykking av muslimske kvinner. Men det var godt å høre litt mer dritt om Siv Jensen, Orheim er ikke helt borte i natta. Det er en krass uttalelse å si at man er lei av dialog og tolleranse, dialog og toleranse er key til å jobbe med å bedre verden for alle. Toleranse betyr ikke fornektelse, og i mang tilfeller er det nødvendig som et startpunkt til endring, det betyr IKKE at vi skal tolerere all den faenskapen som blir utført i reliogionens og kulturers navn. Dette har jeg babla om før, ukultur er noe i må takle på en konstruktiv måte. Med kunnskap, innsikt og idealisme! IKKE fordømmelse, hat og respektløshet, det virker mot sin hensikt.

"Man kan ikke bruke Bibelen eller Koranen til å undertrykke kvinner!" Så klart man kan det, det er jo bare å lese faenskapet så forstår man jo at hvis man er troende innenfor disse religionene som "rettferdiggjør" tekstene all slags ondskap. Men nå må få opp øynene! ALLE muslimer er i den forstand undertrykket, for vi ser ikke forskjellen for underkastelse og undertrykking. Og alle muslimer og kristne underkaster seg Gud. La meg få høre en muslimsk kvinne reise sin røst her, vær så snill! Jeg gidder ikke se på Migrapolis bare for å få flere sider av saken her. Det burde være unødvendig! Dessuten er Migrapolis dødskjedelig.

Det jeg er enig i her er at religion ikke skal være et overordnet mantra i vårt samfunn! Så kanskje vi skal kontrollere våre egne jævla sekter, menigheter og statskirke da også! Det er nok drit å ta av!

La oss ikke glemme at de fleste muslimer ikke er fundamentalister, men mange er også reformerte. Det er en forskjell på arrangerte ekteskap og tvangsekteskap. I Norge og resten av vesten er vi kjempeflinke til å gå inn i bedritne, gjerne voldelige, forhold og ekteskap av fri vilje. Jeg har hørt flere kvinner og menn si at de heller vil at foreldrene skal velge deres livpartner fordi de har full tiltro til at foreldrene vil gjøre det som er best for å trygge fremtiden deres. Arrangerte ekteskap er ikke helt fjernt bare fordi vi i vesten har gått vekk fra denne ordningen på de fleste områder. Jeg snakket for eksempel med en mann i India som gledet seg til å se hvem foreldrene valgte for ham, men at de var blitt enige om at han måtte være i en trygg situasjon økonomisk og materielt for å kunne ta best mulig vare på den nye konen. Foreldrne hans var også såpass at de ikke kom til å be om medgift fra kvinnens familie siden de syntes at dette var galt. Kontaktannonsene i indiske aviser er særdeles underholdene forresten, anbefales!

Undersøkelser som er gjort av forskjellige instanser viser at rundt 27% av norske kvinner har opplevd vold i nåværende eller tidligere forhold. Og så har du alle tilfellene av vold utenfor hjemmet, alle voldtektene som ikke blir anmeldt. Og det fantastske er at ifølge Amnesty så fører ikke Norge noen systematisk oversikt over den volden som kvinner blir utsatt for. Hvorfor ikke, lurer jeg så inderlig på??? Dessuten er vold mot menn i forhold et økende problem, og disse mennene føler ikke en gang at de blir tatt alvorlig.

I dag sier Gerd Fleisher til Aftenposten at hun stadig er i kontakt med kvinner som blir utsatt or vold om de ikke går med hijab. Jeg savner virkelig flere muslimske kvinner ute i media, vi trenger det! Det om gjør meg virklig forbanna her er at hun sier seg enig i Jensen i det hun sier om at kvinnebevegelsen på venstresiden ikke bryr seg om ikke-vestlige kvinner. Herregud og jemini for et utsagn. Kampen for kvinners rettigheter over hele verden er helt klart en agenda på venstresiden, det samme kan selvfølgelig ikke sies om den brunere og brunere høyresiden. Jeg blir helt skremt over hvor idiotisk denne debatten har blitt, retten til å definere sin egen rolle som muslimsk kvinne burde være en selvfølge. Hijab eller ikke! Som feministisk kvinne om er langt uti venstresiden kan jeg ikke fatte og begripe hva dette vrøvlet kan bety, og jeg er så utrolig fascinert over hvor flinke vi alle er til å generalisere og dra alle tilfeller under en kam. Ethvert individ har sin egen historie, bakgrunn, behov og identitetsmarkører som trenger å bli anerkjent. Man føler seg nesten anklaget om man forsvarer retten til å gå med hijab, da støtter du undertrykkingen. Og så blir man angrepet man vil støtte frigjøring fra hijabtvang. Må det være enten eller for at folk skal greie å skvise ut av seg noen positive endringer, eller kan vi greie å skape et samfunn hvor kvinner velger selv?

La oss bare konkludere med at en dritt er en dritt uansett etnisitet, kultur eller religion.

Grenser og slikt styr

2009-03-02T09:50:00.001-08:00

NB!

2009-03-02T08:38:00.000-08:00

Are vil gjerne legge til at det er han som pakker sakene, og at jeg skulle pakke resten av dilldallet mitt... Han er veldig flink til å pakke,jeg bare slenger dritten der jeg mener den burde være og prøver å lukke glidelåsen så godt som mulig. Sånn går det når du har pakka sekken hundreogørten ganger i løpet a livet fordi du er nomade.

Også skulle jeg si at det kanskje blir litt endringer på bloggen de neste dagene, jeg eksperimenterer litt med layouten.

Mari Invalidus

2009-03-02T04:59:00.000-08:00

Akk... Jeg er som de fleste vet verdens mest klumsete karakter. Jeg knuser ting og slår meg hele tiden. Jeg prøver desperat å se på det som sjarmerende, men...

I morrest var det var det tidenes scene inne på badet. Vi skulle bli henta av minibussen og jeg stressa rundt for å pakke siste rest og ordne meg før vi gikk på frokost. Are tok det som vanlig med ro og lå fremdeles og sov. Jeg suser inn på badet og sklir noe så inni granskauen og lander mitt på ræva i en vannpytt. Dette var en bom stille affære, siden jeg med en gang jeg begynte å falle tenkte at det hadde vært fint om Are ikke fikk vite om dette her. Jeg sitter i noen sekunder og kjenner etter om jeg har vondt noe sted... Neeeei, ikke helt, eller? Jeg kjenner en litt rar sensasjon i foten og kikker ned og ser at jeg har greid å rive av omtrent 90% av tåneglen og masse hud fra den tåa som er nærmest den minste lille tåa. Så det blir the little piggy that stayed home,hvis dere kan barnerimet. Dessuten har jeg dundra foten ganske godt også, slik at den er ganske hoven. At det er muuuuuulig!!! Skammelig, og vondt som bare F!

Jeg gikk ganske skamfull inn på rommet igjen og hadde all fokus på å ikke besvime. Jeg gjør det serru, svimer av når jeg ser mitt eget blod. Jævla pysete, men det er bare noe som har kommet de siste årene. Jeg tok det vedldig rolig resten av morgenen, og Fruen av gjestehuset henta noe brun guffe som hun tok på og ordna opp... Også fikk jeg masse trøstekos av de to hundene hennes.

Men helvetet tok ikke slutt der. Det å klure seg over grensa til Laos var litt mer styr enn forventa, men nå er jeg så sliten at jeg gidder ikke å skrive om det. Annet enn hva FAEN er det Western Union banker EGENTLIG gjør??? Hmmmmmm???? INGENTING HER I ALLE FALL!!! OG HVORFOR INNI GRANSKAEN HAR EN GRENSEBY BARE EN JÆVLA ATM, SOM IKKE FUNGERER???? HÆ???

Jeg tror jeg trenger en yogatime!

Nikon in da house!

2009-03-01T00:08:00.000-08:00

Da ble det nytt kamera... Ambivalent til dette altså... Mye penger, men fyflate som jeg elsker mitt nye Nikon D60. Det var i grunn et knakende godt tilbud vi fikk. For 5610 norske kroner fikk vi kamerahuset, en 18-55 mm linse, en 55-200 mm linse, ei stor feit veske og alt småttistilbehør. Alt i alt er jeg fornøyd med alt annet enn at jeg ikke er vant til å ikke ha liveview. Sure penger akkurat nå, men jeg holdt på å kollapse av rein nytelse når jeg hørte den lille klikkelyden fra kameraet når vi tok det første bildet.

Etterpå skal vi ut og leke oss med det! Yay!!!

Men jeg håper virkelig at jeg får fiksa Fru G7... Det hadde vært greit å ha et mindre kamera til de mindre jobbene, lettere å drasse på. Dessuten bruke det til snorkling hadde vært genialt. Undervannshuset til D60 koster nesten 1400 dollar... Ikke aktuelt en gang. djiiis...

Men, jeg må si det var en vanskelig avgjørelse. Vi gjorde mye research om e aktuelle kameraene, og det ser ut til at enhver jævla amatørfotograf har en eller annen mening om Nikon eller Canon som de poster på nettet. Var veldig så aggressiv de faktisk ble. Debattforumene flommet over av nerdete passivt aggressive angrep på "motstanderne", om de var nikonianere,eller canonianere. De kaller sg faktisk det, eller kaller hverandre det. Det er godt å være geek i det 21. århundre, så mye å bitche om...

Helixtåken

2009-02-28T18:36:00.000-08:00

Akk, den som var astronom og kunne se opp på himmelen hele dagen og gudhjelpemeg få betalt for det!

Bildet har jeg lånt fra Aftenposten.

Helixttåken er en døende sol, midt i planettåken er det en stjerne som skal dø snart. Helixtåken kalles også "Guds øye"... De to ringene rundt kommr visst avat stjernen har blåst av sine ytre lag med hydrogenskyer.

Hvis du også glor mye oppi himmelen kan du jo lese mer på Astronomi.no

Ny dagbok

2009-02-28T18:00:00.000-08:00

Jeg fant denne perlen av en skrivebok i ekte lær for en veldig billig penge på en bruktbokhandel her i Chiang Mai. Den er så fin, og siden mitt dagbokprosjekt nr. 2 gikk relativt dårlig da jeg glemte igjen dagboka, i tillegg til "One Hundred Years of Solitude", på en eller annen buss.

Det var en liten lapp inni boka hvor det stod at boka er håndlaget i Toscana, Italia.

a>

HYYYYYL

2009-02-28T05:14:00.000-08:00

I går var ingen bra dag... Jeg våkna og kjente at influensaen hadde gjort sitt inntog i kroppen. Så jeg tenkte at jeg skulle slappe av litt og skrive et særdeles politisk korrekt innlegg om Thailands urstammer, og vise bilder fra Tribal museumet vi besøkte dagen i forveien. Jeg plukker opp mitt nydlige G7 for å se gjennom bildene, trykker på On, men ingenting skjer... Nada, zipp... ikke en lyd, ikke noe... DØD!!! Hjertet mitt synker ned i magen mens jeg sjekker om noe har gått galt veska, har jeg sølt noe, dengt G7'en inni noe? Men det er ingen åpenbar grunn til sammenbruddet, annet enn at det faktisk ikke skjer noe som helst, som tyder på en kortslutning. Jeg må innrmme at jeg tok en tur inn på baet og gråt noen tårer i rein frustrasjon... Hvorfor nå? Jeg har hele tiden ventet på at det skulle være laptopen som skulle eksplodere av varmen eller noe, dette venta jeg ikke.

Faen...

Vi gikk innom en kamerabutikk og sjekket om det var batteriet,men neeeida...

Igjen... Faen...

Så nå blir det vel nytt kamera, strengt tatt ikke en utgift vi trengte akkurat nå, mn det går da rundt. Jeg har for en eller annen grunn allid mer penger på kontoen enn det ertehjernen min greier å beregne, som i grunn er et pluss...

Det står så mellom et Nikon D60 som kommer med to linser, eller et Canon EOS 450d. Tanker, ideer, forslag? Bare å komme med det!

Blogg, mat og fremtid...

2009-02-27T06:47:00.000-08:00

Det er fult mulig at denne bloggen ikke avsluttes etter reisen, men blir til en matblogg. I tråd med alle andre teite blogger hvor folk tar bilde av frokosten sin og sier noe poetisk om den. Dette er et postmodernistisk sammenbrudd...

For en liten kick-start på et sunnere liv og mye brun ris og bønner (hvem er det jeg egenlig prøver å lure? Her blir det pai og kaker)sender jeg dere den lille gledessprederen... Beware, it NEVER ends...

http://www.weebls-stuff.com/toons/Tamale/

Her er slik frokosten min bruker vanligvis å se ut:

Nå det poetiske innslaget:

oooh, du kjølende iskaffe
og leskig, lækker frukt.
Som du pøser ut med livsgnist
i min følsomme gane.
O'gastronomiske uendelighet
Hyllest til min tarm
Bortsett fra DU
din infernalskt slappe papaya
Måtte din mangel på frisk sjarm bli din økologiske død...

I morgen vil jeg ta for meg fyldigheten av en gud tomatsuppe, stay tuned!

Angående bilder

2009-02-23T00:12:00.001-08:00

Både mamma og Sandra tyter om at det er så lite bilder å se av meg, forfatteren av denne utilstrekkelige bloggen. Det er en enkel grunn til dette: det finnes ingen. Jeg er ikke typen som tar bilde av meg selv med selvutløser, og Are tar sjeldent bilder. På de få bildene som eksisterer av meg på denne turen ser det som vanlig ut som om jeg har et eller annet sjeldent syndrom, veier et halvt tonn og har ingen øyenbryn. Konklusjon: jeg er ingenting å se på allikevel, nyt insektbildene i stedet.

Forresten har vi kommet fram til at jeg må ha brukket noe i lillefingeren min i Goa,og ikke bare forstuet den. Den er vond og ser helt teit ut. ENDA et handikap. Jeg har jo en "fønkifinger" fra før av ved siden av lillefingeren in question. Den gjør vondt når det er værforandringer.Jeg lurer på om det er noe som heter fingeryoga? Kanskje det kan hjelpe. Kanskje jeg allerede har fått gikt. Jeg må søke litt på Lommelegen.no, nå fikk jeg noia.

Her får dere endelig i det minste et bilde som har en del av meg med, dessverre gjenspeiler ikke bildet hvor føkka egentlig fingeren så ut. Den hadde en merklig lillafarge som spredte seg utover resten av hånda, var hoven og krokete:

Fred ut

Fred

2009-02-22T23:56:00.001-08:00

Hallo igjen!

Da er vi tilbake I Chiang Mai, og har vært det en stund egentlig. Vi dro rett og slett rett til Bangkok dagen etter at vi kom inn i landet igjen, og så rett til Chaing Mai. Det var en laaaaaang tur, og jeg kjente at t og med sjela mi trengte en dusj. Chiang Mai er en fredelig plass. Jeg elsker denne byen. De har yoga, billig god mat og bruktbokhandler på hvert eneste hjørne. Perfect bliss…

Pappa hadde bursdag i går, så grattis med overståtten! (Jeg ringte selvfølgelig også, bare så dere vet det).

Onkel Knut skrev at skjelltypeformasjondingsebomsen vi fant som jeg la ut bilde av er en type rur. Type de som det er så bedritent å tråkke på når man bader. Takk Knut!

Snorklingen i Malaysia var UTROLIG. Vi fant mange klovnefisker, blåsefisk, papegøyefisk, skater, akkar og mye mer. Det eneste jeg ikke har fått sett som jeg er gira på er hai og skilpadder. For en rar verden det er der under vannet. Moder Jord er en forbløffende dame.

Ellers så koper vi mye for tiden. Har rett og slett alt inn i et lite koma. Vi har wifi, så vi laster ned serier og har kosemaraton. I går så vi 8 episoder med Desperate Housewives…

Ellers så trenger vi begge to jobb. Ark ignorerer mine skrik etter hjelp, og jeg frykter en sommer til med fire hjem, to jobber og pressende oppgaveskriving. Den som hadde vært ferdigutdanna og hadde hus og bikkje.

Det første jeg skal gjøre når jeg kommer tilake til Norge er derimot ikke å stresse med dette, som jeg vanligvis ville ha gjort. Jeg skal bare bruke noen dager på å spise kjøttkaker i brun saus og lese Aftenposten, Morgenbladet, Klassekampen og Vogue… Dusje flere timer om dagen helt til jeg er helt rein igjen (Jeg har nok ikke vært rein siden jeg dro fra Norge i august.) Det er helt ærlig talt kun disse tingene jeg virkelig savner. Resten av luksusen driter jeg i, så lenge jeg kan få reine tær igjen.

Jeg gleder meg til å brenne klærne jeg har grodd inn i.

Andre mennesker derimot kaster ikke bort tiden som loffer, og er ute nå og redder verden med fyrig lidenskap. Mina jeg vet ikke hvor du er og hvordan ting er akkurat nå, men du er helt utrolig! Du har mennesker som meg som snakker ustanselig om å dra ut i felten, også har du de ildsjelene som virker som om de ikke har et valg. Mina dro rett ned når krigen brøt ut igjen, og så langt jeg vet er hun fremdeles på Vestbredden. Her er innlegget hennes fra Klassekampen gjengitt i Palestina Komiteens hjemmesider:

http://www.palestinakomiteen.no/content/view/1288/1/

Hvis dere vil lese annet Mina har skrevet fra da hun var fredsobservatør i Latin-Amerika er det bare å gå inn på Latin-Amerikagruppens hjemmesider og søke på navnet hennes.

Bilder fra øya Pulau Perenthian Kecil, Malaysia

2009-02-18T18:48:00.000-08:00

På tvers av Thailand på 35 timer!

2009-02-18T06:37:00.000-08:00

Konklusjon: DOOOOOOOON'T DO IT!!!!!!!!!!

Dag 1 som strandet landkrabbe.. Yesterday...

2009-02-14T03:30:00.001-08:00

Da er vi, etter en lang jævlig tur på plass på en av øyene på Malaysias vestkyst. Her er det ikke mye annet enn noen gjestehus og et yrende dyreliv, både på land og i havet. Vi har allerede fått gleden av å hilse på naboen; en liten varan som bor under bungalown vår. Vi har også møtt igjen Fiesto Italiano, sett den største og mest skremmende edderkoppen jeg noe gang har sett og sett flygeekorn. Ah, den som hadde hatt et flygeekorn i hagen sin… det hadde vært saker det. Øya er ikke så stor, og heller ikke så turistifisert da tilgangen til øya er avhengig av monsunsesongen. Så det er ikke vanlig strøm, men aggregat, og de har bare på vannet noen timer her og der i løpet av dagen.

Turen hit var et reint helvete. Malaysia minner meg mer og mer om India når det gjelder kluring. Vi ankom Georgetown, men bestemte oss som sagt for å dra neste dag videre. Vi satt så og venta neste dag på bussen i nesten ti timer, før vi gikk for å ta den fra busstasjonen. Der kommer den hissige lille billettmannen og sa at bussen vår ikke gikk herfra, og at vi skulle ha kommet før slik at vi kunne ta busstil dit vi skulle ta bussen fra. Så vi hoppa i en taxi og suste av gårde. Når vi kom om bord i bussen var det klur med billettene, men vi forsikret oss 10-15 ganger om at i var på riktigbuss. Ca. 1min før bussen skulle gå kom det en annen bæljende mann g sa at vi var på feil buss. Så da var det over til en annen en. Vi begynte å kjøre, og akkurat når jeg hadde fått roa meg ned og satt meg til rette, tatt fram matpakka og kosesjalet stopper bussen på en annen busstasjon g vi blir jaget ut igjen. Så da var det å vente på neste buss igjen som om etter et kvarter. Så var turen endelig i gang, men faenskapet tok jo ikke slutt for det. Etter en stund var det dopause, og da greide jeg SELVFØLGELIG å miste pengepungen vår NEDDI hukdoen. Fysatan… jeg har tørka opp en del bæsj, tiss og spy ass… Men det der tok kaka. Jeg kommer aldri til å føle meg rein igjen. Klokka fire var vi plutselig fremme i Khota Baru, og da bestemte Are seg for at han ville rett ut til øyene, så vi tok en taxi samen med noen tyske jenter til nabobyen, Khota Basun, eller noe i den duren. Eer var det også en tre timers venting før en liten reserbåt kom og plukka oss opp. For en runde. Etter at vi fikk sjekka inn kollapsa vi begge to i senga. Etter det har vi vært på en liten safaritur.

Gammelt som jeg ikke fikk lagt ut

2009-02-14T03:23:00.000-08:00

Gammel sak som jeg ikke fikk lagt ut grunnet null internett...

Jeg, som alle andre antropologspirer vil ikke staa for noe av dette.. Alt er relativt, alt er i noens syn pisspreik... Hva faen vet vel jeg om noe som helst. Alt jeg vet er at jeg ikke vet, men at jeg allikevel alltid presser ut av meg en mening om alt... Herre min...

Her er innlegget
Så, i går bestemte vi oss for å komme oss videre mot østkysten av Malaysia. Vi tullet oss inn i en taxi med en veldig schnål italiener, la oss kalle ham Fiesto Italiano, og suste av gårde til ferga som skulle bringe oss til Thailand. V måtte vente litt på ferga, i mens satt vi og Fiesto Italiano på Starbucks og prata om livet, Dostojevskij og Terry Pratchett... På ferga møtte vi noen norske damer som er reisejournalister. De hadde ikke jobb til meg...

Vi ankom Georgetown og ble brakt inn til byen. Fiesto Italiano skulle videre en annen plass med buss. Vi suste inn på en av hotellene i Lonely Planet og fikk oss et rom. Angra fæææælt på det etterpå ettersom det var det mest shabbye greia jeg har vært borti siden India. Og da var det til en sjettedel av prisen. Folka som drev plassen var også shabby. Hele Georgetown er shabby. Men det ser ut til å kun trenge et strøk maling, så kan nok byen gjenoppta sine glansdager. Det var liveband på hotellets ølbar... Repertoaret var på 7-8 sanger som gjentok seg i samme sure heseblesende tone gjennom hele kvelden. Jeg mener, på et eller annet tidspunkt skulle man tro at det gikk an i det minste å treffe en riktig tone ved feil. Men neeeeeeeeeida...

Siden Georgetown ikke var sakene vi trodde det var skulle vi dra videre i dag. Så vi sjekket ut av hotellet, tok på oss satansekkene og svetta oss av gårde mot busstasjonen. Men, SELVFØLGELIG går ikke bussen vi skal ta før klokken ni i kveld. Klokken var da tolv, så vi hadde ni timer med seriøs koping å unnagjøre da tydeligvis. Vi beveget oss da inn i kjøpesenteret like ved siden av for å få oss frokost. BIG mistake!

Midt i både den internasjonale og min personlige finnskrise befinner jeg meg inne i et forbanna shoppingmekka uten like. Og jeg er låst her de neste ni timene... Jeg har brukte flere timer på å få et godt gjennomblikk på hva som finnes inne her av vidunderlige duppeditter saker, men jeg har hele tiden Are i bakhodet, eller mer presist det der blikket Are sender meg når jeg skal til å kjøpe noe han mener er totalt unyttig. Som om det der øvelsessverdet vi nettopp kjøpte til ham ikke var totalt unyttig. Men jeg gir meg hen til den dårlige samvittigheten og kjøper kun hårfjerningskrem (som jeg forøvrig har lett etter i to uker, og når jeg oppdaget at det faktisk eksisterte her holdt jeg på å tisse på meg i ren opphisselse). Nå sitter vi på blodprisede Starbucks og deler en kaffe.

Når vi snakker om å dele. På Langkawi var det noen svensker som la igjen noen svenske sladreblader som tok for seg den hete bloggdisputten i Sverige. Blondinbella, eller gudenevethva hun kaller seg denne høyreekstreme anorektikeren som har blitt millionær av bloggen sin har gjort noe helt uventa og har nå gjenoppretta integriteten sin i mine øyne. Hun kritiserte visstnok noen typiske kroppsfikserte blogger for å fremme slankepress og tips som var helt på jorde. en ene av disse IQ-trollene hadde for eksempel gitt slankerådet: "Hvorfor ikke dele et helt måltid med en god venn"! Jah, haha hvorfor ikke det? Jeg fikk lyst til å hyle "MARI DOESN'T SHARE FOOOOOOD" (note: ja, fra Friends.... For Joey deler heller ikke mat), og sende hatsbrev til det skabrakkelet av et kvinnfolk. Dakar Blondinbella, eller hva det nå er du heter, har fått mye pes fordi hun reagerte på dette. Jeg trodde Sverige var kommet langt på feministfronten, i alle fall har de det i akademia.

Men vi har faen ikke kommet så langt i Norge heller. Jeg skulle desperat prøve å holde kjeften min om den siste fanfaren av en bedriten debatt som nå herjer i Norge, nemlig hijabdebattens tilbakekomst. Men jeg vet ærlig talt ikke om jeg er i stand til det. Jeg er ikke typen som holder kjeft. Jeg er redd for å fornærme, kanskje bli usaklig og litt for hissig hvis jeg skal skrive noe om det. I shall ponder on the issue,og kanskje komme tilbake på det på et senere tidspunkt…

Senere tidspunkt:

Men jeg er enig i det Sugharan Kahn sier til Aftenposten i dag; denne debatten kan absolutt virke mot sin hensikt akkurat nå, og kan være atter en gang ødeleggende for muslimske kvinner, da spesielt i politiyrket. Rett og slett er det et vanskelig tema selv for muslimer å ta opp. Mens etniske nordmenn slenger med kjeften hit og dit og later som om de vet noe om dette, og ikke minst tar på seg rollen som "redningen" for innvandrerkvinnen som blir undertrykt av sin far eller mann, så driter vi oss selv på leggen. Khan vil at de muslimske kvinnenes side skal bli hørt, jeg trodde det var en selvfølge. Men når jeg leser i norske medier får jeg ikke inntrykk av at det vises noe respekt eller hensyn til disse stemmene. Grunnene for dette kan være mange, men for meg så ser det ut som regelrett undertrykkelse det også. Man skulle trodd at om det er mulig for kvinner over hele verden å gjøre alle slags jobber, inkludert politiyrket, at det skulle være mulig i Norge også. Sørøst- Asia har utallige politikvinner som bruker hijaben på jobb, og jeg er klar over at det er en annen kultur. Men den respekten disse kvinnene får burde også være tilfellet i Norge. Jeg kan si meg enig i Skribekk på noen punkter, som at politistyrkene i Norge skal legge fra seg gruppemessige markører når de er på jobb. Fin tanke er det, men urealistisk. Identitet er ikke noe en uniform tar knekken på. Og identitetsmarkører er en naturlig del av menneskets natur.

Vi er dessverre på et tidspunk hvor religiøs symbolisme er konfliktskapende, skal dette være noe vi retter oss etter eller noe vi vil rette på? Norge har så lenge historien vår har blitt dokumentert vært et multikulturelt samfunn. Vi har vår egen urbefolkning, og har hatt innvandring og utvandring i lange tider. Selve innvandringsstoppen kom ikke før i 1975, hvis man ser bort ifra EØS-flyten og fritt inntog i Nordens land for folk fra Norden. Begrensingene av dette tiltaket er humanitære. Flyktninger er for mange en selvfølgelig del av Norge og norsk politikk. Hvorfor kan vi ikke bare takle dette på en sunn måte? Men jeg hører dere hviske og tiske om "de ekle utlendingene", og noen av dere skriver i Aftenpostens debattforum at kvinner med hijab må i hvert fall ikke jobbe i barnehage fordi ungene kan bli skremt. Det må i så tilfelle være en redsel som kommer hjemmefra, tenker nå jeg. Dere vet selv hvem dere er som skviser ut av dere den slags, og jeg gidder ikke en gang kommentere på det.

Det er ikke lenger tvil i mine øyne at vi kan snakke om noe vi kan kalle "ukultur". Selv om jeg som antropologistudent kanskje ikke skal ytre den slags. Det er enkelte ting i denne verden som burde endres på av kulturelle instanser og mønster, det i seg selv er også en humanitær sak. Men det er også en verdisak. Skal vi sette menneskers rettigheter opp mot menneskers rettigheter til kultur blir det med en gang en mer komplisert debatt, som vi i Norge på en måte går gjennom hver gang det er snakk om "innvandringsproblemet." Jeg kaller det "innvandringspolitikk problemet" eller "integreringsproblemet", men nok om det.

Men jeg innrømmer at "– Hvordan skulle politifolk med den jødiske kippaen kunne roe ned sinte muslimske ungdommer mot Israels krigføring mot Gaza? Eller hvordan ville politifolk med hijab bli tatt imot av den jødiske menigheten om de ble brukt til å patruljere en jødisk barnehage? " (Skribekk til Aftenposten 06.02.09) er et jævlig godt spørsmål. Vi får vel alle bare se til helvete å respektere hverandre! I Jerusalem finnes det faktisk barnehager med palestinske og jødiske barn. Er det mulig skal vel vi nordmenn takle litt etnisk mixing i barnehagen vi også. "Ungdommens råskap", eller hva? Hvor får de det fra?

Politiyrket er som Khan sier et konservativt og ikke minst et mannsdominert yrke. Jeg lovpriser de jentene som går inn i politistyrkene. Med dette viser dere en egenartet styrke, som trosser sjåvinismen og determinismen vi fremdeles lider under. Har du baller nok til å bli politi har du baller nok til å bestemme selv om du skal ha på deg hijab skulle man tro. Og man har da sikkert baller nok til å takle konsekvensene av det også. Og kanskje til og med endre ting i samfunnet. For det vil bli konsekvenser, mange vil ikke like det... Mange liker ikke at kvinner bestemmer selv i det hele tatt, mange liker ikke muslimer, mange liker ikke innvandring, mange liker ikke konvertering, mange liker ikke hijaben, burkaen eller Davidsstjernen. Det vil alltid være mas og tjas med en gang noe utenfor rammen blir diskutert, neste uke er det vel "homser som foreldre"- debatten som IGJEN ringer inn til nye partikamper og politisk schnøvling over øla på puber rundt om i Norges land.

For å bevege seg litt vekk fra politiyrket, og inn på undertrykking generelt. "Man er ikke født kvinne- man blir det" er et av de mest kjente utsagnene av Simone DeBeauvoir. Uheldigvis diskuteres ikke dette mølet nok innenfor feminismen i dag. Man kan tolke dette opp og ned og hit og dit. Dere blodfeminister har kanskje tappat begrepet helt og tror at dette skal bety at essensialisme er bare tull. Herregud... Det er en ganske naturlig ting å påpeke at jeg som kvinne er født med enkelte biologiske faktorer som spiller inn på mitt kjønn. Det er determinismen bak det hele som er problemet. Menn og kvinner er født forskjellige, men dette skal ikke de, akkurat som at noen blir født brune og noen hvite. Sosialisering kan ikke stå for 100% av et menneskers kjønnlige identitet. Ifølge dette tror jeg også at man blir født som homoseksuell, transkjønnet eller som transseksuell. Hadde ikke dette vært en essensiell del av disse individene hadde de ikke poppet opp i fleng i samfunn hvor disse tingene blir sterkt sanksjonert, kanskje til og med rettslig straffbart. Dette er selvfølgelig bare min ydmyke mening. Og med dette utelukker jeg ikke muligheten for at sosialiseringsutviklingen kan ha veldig mye å si her, personlighet dannes i aller største grad i sosialisering med andre. Man kan vel aldri helt få svar på dette, det er relativt. Det som ikke er relativt er undertrykkelsen av kvinner. Dere lurer vel på hvor det er jeg vil med dette? La de undertryktes stemmer bli hørt, kjære feminister, og ikke drukn disse i et febrilsk håp om å redde kvinner fra sine menns jernhender. Problemet er vel nettopp at mange kvinner ikke får definere sin egen rolle, la oss åpne for dette! Dette innebærer også en inkludering av ”bimboer”, pornostjerner og annet vi feminister har en tendens til å fordømme. Ja, til like muligheter, og retten til å definere egen identitet. La oss ikke se ned på noen i første omgang, før vi kan se hvem som egentlig undertrykker hvem. Igjen vil jeg spare meg for kommentarer, jeg er fult og helt klar over at deler av pornografiindustrien, og bimboer og alt annet bidrar til en undertrykking av kvinner, men la oss ikke av den grunn undertrykke hverandre. Så, om en muslimsk kvinne bestemmer selv å bære en hijab, hvem faen er vi til å si at hun ikke kan det. Sosialiseringsprosessen handler mye om å danne identitetsmarkører, i tråd med menneskers behov for selvrealisering og behov for nærhet og nettverk. Strukturene som dannes da i ID, som Freud kaller det, er habituelt, det blir internalisert som en del av oss. Ta vekk hijaben og du tar vekk en av styrkene eller en del av selvfølelsen. En hijab kan derav være en del av en kvinne, eller i det minste føles som det… Dette utelukker ikke det at jeg tåler ikke tanken på at det er slik at det er kvinner som blir kulturelt tvunget til å bære hijab, eller burka av de rundt seg. Og at om hun tar den av seg, så er hun et mindre menneske i noen av sine nærmestes syn. Det er dette som er ukultur og undertrykkelse… Makten andre har over noen til å påvirke deres selvfølelse og liv i negativ retning. Dette gjelder for oss alle.

Tilbake til politiet igjen…

Argumentet med at politiet skal representere staten og intet annet, må jeg si slår meg som pussig. Definer staten for meg! Vææææær så sniiiiill!! ”Staten det er jeg”…Hahahaha… Staten er det norske folket, eller burde i det minste gjenspeile det nå multikulturelle Norge. Sekulariserte Norge har forøvrig glemt at vår egen nasjonalreligion også taler i mot a la kvinners hår synes offentlig. Men vi kan jo gjøre som det passer oss!

Personlig skulle man trodd at jeg hadde viktigere ting å tenke på enn dette evinnelige maset om hijaber, homser og sure feminister. Det er for eksempel en uteligger utenfor vinduet som roter i søpla og røyker en røyk med NESEN sin. Det er interessant det!

Snut (med trange rævhål) er ut!

finanskrisens inntog!

2009-02-12T00:42:00.000-08:00

Huff og huff... Jeg skulle bare skrive et lite innlegg til dere om bare tull.. Men så begynte jeg å skrive om hijabdebatten, og så var vi i gang... Jeg vet ikke om jeg gidder å legge ut mine nå snart 2000 ord om temaet. Så mange meninger, så lite tid... Er ikke akkurat som om det er noen som leser denne bloggen som ikke allerede kan tenke seg hva jeg mener om saken... Det er jo bare familie og venner så langt jeg vet, og jeg vet at noen av dere vil bli vonbråten og snurt. Men, hahahaaaaaa, dere vet jo også at jeg umulig kan holde kjeften min... så det kommer nok når jeg er ferdig,men vi skal snart ta bussen til Kota Bharu, så vidt jeg skjønner det. Og jeg rekker ikke å bli ferdig... tror jeg...

Besettelser og poesi

2009-02-09T23:48:00.000-08:00

Så når man sitter og kjeder seg som jeg gjør av og til når Are er på jakt etter småkryp, og jeg synes det er for varmt og slitsomt og være ute, så skjer det rare ting i hodet mitt. Jeg får for meg ting. Som at jeg skal skrive en smartere blogg om krig og fred og sånt, eller at jeg skal lære meg å hekle, eller begynne å studere litteraturvitenskap på egen hånd. I dag fikk jeg for meg at jeg skulle lære meg japansk. Jeg blir så veldig hengt opp i japanerne som driver hotellet vi bor på og hvor utrolig kult japansk er i det hele tatt. Hvis jeg lærer meg japansk kan jeg lese haikudikt på japansk, tenkte jeg. Men så kom jeg på at jeg skulle lese litt. Og siden jeg leser ”Hundred years of Solitude” av Marques syntes jeg at jeg nesten måtte lære med spansk også slik at jeg kan lese hans verker på originalspråket. Jeg tror nok at det er veldig mye finere. Så jeg gikk inn på rommet igjen, vasket litt klær og satt meg med datamaskinen og satte språkkursene på nedlasting. Også tenkte jeg at sidn jeg var så godt i gang kunne jeg like gjerne friske opp/begynne på nytt med et franskkurs også(siden fransken min er så fascinerende elendig). Og nå tenker jeg at jeg tenger ei ny skrivebok eller to til å skrive gloser og slikt i. Men jeg vet at Are kommer til å minne meg på at jeg jo nettopp kjøpte ei ny skrivebok til å skrive ned tanker om bacheloroppgava i. Og at jeg også kjøpte ei ny dagbok fordi jeg mente at den andre var for tung og at det endte med at jeg ikke tok den med i veska når vi går ut, som resulterer i at jeg aldri skriver i den. Jeg tenkte at jeg skulle sende hjem den andre, men så ble ikke det noe av fordi det er så dyrt å sende, så nå har jeg to dagbøker. Are kommer også til å minne meg på at jeg kanskje skulle ha fokusert på nettopp denne bacheloroppgaven og ikke begynne med nye prosjekter hele tiden. Are kjenner nemlig jenta si godt nok til å vite at jeg kommer til å begynne på et nytt prosjekt neste uke. Men jeg kommer ikke til å få dette ut av systemet før jeg blir drittlei hele prosjektet, derfor er det best å prøve, synes jeg. Det er også fult mulig at jeg her bare prøver å finne på nye unnskyldninger for å kjøpe skrivebøker, som er en mani jeg har hatt siden jeg var lita. De har så mange fine små skrivebøker her, Asia har mange søte små ting egentlig. Som denne her:

Eller kanskje jeg skal bli poet i stedet, og skrive pene dikt som dette:

Og sweet Jesus Halleluja, gjett hvem som har lurt seg under radaren, men som har jobbet underground med blogg da: Endre Ruset. Han har pene dikt han!

http://gravkapell.blogspot.com/

også har han og to andre et annet prosjekt, men begge bloggene er dessverre avsluttet ser det ut til. så vi får bare kose oss med det lille som er.

http://minstemotstandsvei.blogspot.com/

Fred ut

Noen søte kjærester kommer hjem med sjokolade...

2009-02-09T05:32:00.000-08:00

Mens noen søtere kjærester kommer hjem med dette:

Og derfor er jeg verdens heldigste! <3

Skjell og reggae

2009-02-07T22:53:00.001-08:00

Da er vi I Malaysia folkens! And it is niiiiiiiiice… Det ble heidundranes mye venting i går for å komme oss på ferga som skulle føre oss over grensa. Først venta vi på en restaurant fordi vi sto opp litt seint og det var en tid til båten gikk så kom vi oss av gårde tilferga, men ferga var full, så vi måtte vente på neste ferge som skulle komme klokka fire. Men den kom jo ikke før klokka var sikkert nærmere seks. Så var det en liten fergetur med bollywood film som underholdning, og vips! Plutselig var vi i Malaysia. Så tok vi taxi sammen med en eksentrisk franskmann til stranda Pantai Cenang. Så var det et helvete å få seg et rom som ikke kostet en lite formue. Jeg sprang og jeg sprang rundt om kring, mens Are venta i spenning med bagasjen. Det å suse rundt i mørket på en ny plass i et nytt land var ikke slik jeg ville tilbringe kvelden. Men til slutt fant vi to senger på et hostell inne i en sovesal. Inne der bor det også en gammel reggae dude, det er ikke så reint få av dem. Tannløs, eksentrisk og kjempekoselig.

Her er det lille hjørnet hans

I Baren på hotellet fikk Are mange fans. Eierne av plassen er japanske og Are fikk heder og ære av alle, spesielt gamlefar i huset. Etter en tid forsvant gamlefar og kom tilake med en japansk utgave av Lone Wolf and Cub, klassisk manga/tv-serie. Er man mangageek er dette big deal. Så forsvant gamlefar igjen og kom tilbake med ei t-skjorte til Are med en samurai på og logoen til hotellet. Are er alltid en suksess med tegningene sine. Ah, fine fine mannen min.

Internasjonal fanskare

I dag har vi slappet av og dratt på stranda. Vi hadde store planer, men ble ikke til noe siden det var dårlig sikt i vannet og jeg kjeder meg fort hvis jeg ikke kan snorkle eller leke med frisbee. Så i stedet plukket i skjell og gikk tur…

s1600-h/Malaysia+061.jpg">

Men hva er dette? Noen som vet?

Malaysia!

2009-02-06T21:04:00.000-08:00

Om en times tid skal vi ta ferga til Pulau Langkawi,en øy i Malaysia. Og da skal vi baaaaade og snorkle!! whoopwhoop!

Slik!

Og jeg kunne virkelig ha tenkt meg dette:

slik at jeg kan ta bilder som dette:

Forresten

2009-02-06T00:05:00.000-08:00

GRAULERER MED DAGEN MORMOR!

Ha en finfin dag. Skulle ønske at jeg var der!

Morsdag snart!

2009-02-05T22:30:00.000-08:00

På søndag er det morsdag,og siden det er så dyrt å ringe hjem så sender jeg en liten gratulasjon ut her.

Så gratulerer med morsdagen til min egen mamma, mormor, farmor, mamman til Are, bestemora til Are og alle andre mødre vi kjenner. Og aller viktigst; Moder Jord. We salute you!

Byebye!

2009-02-05T22:01:00.000-08:00

I morgen beveger vi oss over grensa til Malaysia. Nye oppdagelser,nye etniske grupper og ikke minst så er vi tilbake på muslimskorientert område igjen. Akkurat nå er vi i en liten grenseby i Thailand som heter Satun, og vi begynner å merke allerede at dette ikke er som resten av Thailand. Spesielt siden hotellet er ved siden av en gedigen moské, og det er umulig å oppdrive tamponger.

I morgen tidlig tar vi ferge over grensa til ei øy som heter Pulau Langkawi, som skal være Malaysias Phuket. Vi blir nok ikke der så veldig lenge, siden det sikkert er dyrt, men litt snorkling må vi få inn når vi har muligheten.
Akkurat nå sitter vi på den eneste plassen i byen med romansk skrift på menyen.Det er litt vanskelig å bestille mat på thai har vi funnet ut av, siden eneste typiske thai rettene jeg husker navnet på er massaman curry og phad thai (nudler), og vi kan ikke bare spise det liksom. Ellers så må jeg si at matmarkedene i Thailand er helt geniale. Der finner man de rareste retter man kan tenke seg til en veldig billig penge. Are er ikke helt fan av markedene på grunn av at det er så trangt og det lukter så rart, men jeg elsker det.

Her er et kart over Thailand hvor jeg har krysset ut hvor vi har vært.

Og mamma...Jeg har så lyst på denne. Kan ikke du bestille den til meg så er den klar til 17. mai? (tror vi er hjemme da) Gliiiiiiis...

Dingseboms guide for backbacking

2009-02-04T01:47:00.000-08:00

Jeg tenkte at jeg skulle skrive et innlegg a la "Backpacking på 1-2-3", men det blir vel bare et lite innlegg om hva vi har med oss for å gjøre hverdagen enklere på tur. Det er mange ting som er utelatt her, som myggspray og myggrøkelse og annet småttis, men det får bare være. Husk at vi reiser lenge. Når jeg kommer hjem har jeg reist i 9 måneder, så kanskje noen av tingene virker som unødvendig styr og vekt i sekken. Men det holder ting litt normalt og greit. Alt for å få en best mulig erfaring :)

Først og fremst; Bibelen. En god guide kan bringe en plasser man aldri ville e gang ha drømt om. Tips: dette er budsjettreise versjonen, anbefales! vi hadde en egen på India siden vi skulle være der så lenge, da dekker guiden mere. et annet tips er å ikke kjøpe guide i Norge,man får de billigere hvor som helst. Og er man heldig finner man de brukt til n billig penge. Alle plassene vi har vært på har hatt bruktbutikker hvor man kan bytte, selge og kjøpe brukte bøker. Mange hoteller har også denne ordningen. Helt genialt.

Produkter som er greie å ha er antibak, våtservietter,aloe vera krem munnskyllemiddel (mange backpackere kommer hjem med rotten munn kan jeg godt tenke meg), spraydeo slik at man kan spraye hele seg og ikke bare under armene, solkremer med forskellige faktorer etter behov, TIGERBALSAM= essensielt,miraelkur for småsår og ikke minst myggstikk, kompakt hårføner er kjempegreit og lett å ta med.en god pinsett er god å ha og en rull med dopapir i veska. De fleste plasser har ikke dopapir,men skylling. begge er greit,men jeg synes dopapir er kjekt å ha i tilfelle. Jeg har bare levert klær til vasking 2 ganger på denne turen,så jeg vaske oftest selv,og datrenger man små poser vaskepulver. Trenger også gode renseproduter for huden. I India så huden min ut som ei stor kjøttkake, skitt g svette er døden for huden min.

Medisiner: Paracet, allergipiller, mageregulerende,malariapiller, ayerevediske urte sovepiller til bussen, Isagbol (gryn for magen, helt genial mirakelkur), c-vitaminer og andre godsaker som reisesyketabletter for de lengre bussturene.

Små stoffposer til dilldall er lurt. Et sjal for varme, dekke skuldrene i konservative strøk eller bruke som pledd eller dekke på buss og tog. Pose til skittentøy,små toalettmapper for å holde orden. Magneter kan brukes til å lage forheng på toget fant vi ut av i India slik at jeg ikke ble stirra i sen av ekle indiske lugubre menn. Og ikke minst tau, greit å ha til f.eks. klestørk.

Dokumentering av reisen er key. Dagbok, liten scrapbok, videokamera, fotokamera (vi har tre,mitt nydelige G7, Are sitt lile Samsung og et lite Olympus Are stjal ved feil på flylassen i London pga. samme veske,or so he claims)

Det er lurt å holdetingene i orden. Her er tegnemappa til pus, med utstyr i alle fasonger og arter.

Aktivitet og trening: Vi har en trenings DVD, treningsstrikker (veldig lurt! gir god treing på liten plass, veier lite og er lett å ta med),sånn håndtrenegreie, frisbee, amerikansk fotball. Jeg kunne ha trengt ei yogamatte, men det er litt mye å drasse på akkurat nå.

Underholding er nølkkelen til en god reise. et lite broderingssett, bøker, cd-mappe med billige kopifilmer som man kan kjøpe over hele Asia, tegneserier og musikk så klart. Lydboker også kjempekjekt å ha med på tur. Nå hører jeg på "Afrika- en vakker dag" av Tomm Kristiansen.

Herregud så masse bøker tenker dere sikkert. Men da kjenner dere ikke med og Are. Litteratur er en meget stor del av hverdagen her nå,og jeg slår til vanligvis om jeg finner en bra deal på ei bok. Jeg er ferdig med to av disse som jeg skal bytte senere.

Vår nyeste lille duppeditt er ei mini-vifte... Med Snehvit på selvfølgelig.

Snorkleutstyr har vi anskffet oss. Også trenger man kule solbriller, lommespeil, ørepropper og ei kul lue eller en hatt for å skjerme for sola, eller bare for rein kulhetsfaktor.

Det har vært veldig greit å ha laptop med. Trengte den egentlig bare til skolen i Pondi, men har vært greit å ha til filmer, blogging og det å kunne se film. Men trøbbel har det vært, så vi måtte kjøpe eksternt tastatur. Men tastaturen er myk gummi,så det er sammenrullbart, støv resistant og vannavstøtende. Vi har ogå små høytalere som legges sammen på en veldig pratisk og lur måte.

Backpacking

2009-02-03T23:36:00.000-08:00

Nå som vi har reist en stund føles det hele så hverdagslig. Angsten for å komme tilbake til Norge,til skole, pengemas, jobb og karrierepønsking begynner å melde seg. Jeg har en dyp prestasjonsangst, og ikke minst dårlig samvittighet for at jeg tar permisjon, for å gjøre inget annet enn å reise. Høres kanskje dumt ut,men når jeg snakker med venner som er spredt nå over hele verden får jeg nesten sammenbrudd. Sandra gjør det kjempebra i England med reklamestudiene, Jørund gjør det sikkert stort i Tokyo både med japansken og skolen, Mina redder verden og har dratt rett ned til Gaza for noen uker siden, og når jeg snakket med Constanse i dag var hun nettopp kommet hjem til leiligheten sin i Washington DC etter møte i FN. Prestasjonsngst jeg? i går var vi kjempetolte fordi vi hadde greid å sende postkortene vi skrev for tre uker siden... Det mentale forfallet er et faktum.

Men man skal finne sin egen sti, eller noe i den duren. Så, oppdrag "utnyttelse av forbedringspotensial" er i gang. Jeg trenger en spåkone eller noe. Spåmannen i Pondi sa at jeg kom til å få en veldig godt betalt jobb denne måneden. Herregud...

Nok om det... Nå er vi i Krabi Town, etter en liten ur til Phuket. Phuket var kvalmende turistifisert og dyrt. De solgte til og med VG og Dagbladet der, til nesten 40 spenn. Antropologen i meg hyte og skrek der vi betalte 70 baht for nuddelsuppe og så ikke en eneste vanlig thai i nærheten. Ikke noe nattmarked, eller bukkende høflige mennesker. Bare horer og fulle briter. Krabi town er bedre, og vi har wifi på hotellet. Det er godt å bare slappe av noen dager, bare rusle og spise god mat.

Backpacker skoene mine. Obligatorisk at man går med skoene hlt til det faktisk ikke er fysisk mulig mer. Legg merke til teipingen. Disse kostet meg hele 10 kroner på gata i Bangalore,og er fantastiske. Jeg har i det minste valgt selv å bli boms.

Nye sko

Strand i Phuket

Ellers så bestemte min utkårede athan ville at vi skulle se mer svensk ut. Så han gikk til innkjøp av den billigste boksen med asiatisk hårfarge vi fant.Denne spontanbleikingen resulterte i... vel... noe i duren av en syk gulrot farge og et nytt kallenavn: Kalle Klovn.

Kalle Klovn

Are

Are har ENDELIG dratt seg til tannlegen og alt var ok. Var jo bare ti år siden sist,så en liten rensing gjorde underverker. Og alle denne fornøyelsen til bare 200 spenn. Veldig fornuftig av oss... jah...

Nå når vi har wifi benytter vi anledningen til å laste ned serier og se anime på youtube, som for eksempel Love Hina. Jeg er kanskje ikke helt typen til dette,men Love Hina er overraskende underholdende.

Jeg har endelig fått tilbakemelding fra Uib om at permisjonen var innvilget, så nå er det straka vegen fram til høsten.Da blir det bacheloroppgave pluss et lite fag. Smarte meg har bare 25 poenger igjen av graden. Er så lurt å ta på seg litt ekstra fag når man er i gang slik at an kan slappe av med bacheloroppgava. Men,jeg aner ikke hva jeg skal skrive om. Forslag?

Jeg har noen tanker og spirer som flommer inne i hodet,men det er ikke så lett å tenke slik når jeg ikke vet hva slags litteratur som er tilgjengelig. Jeg har ca. 100 artikler med meg om fredsbygging i forskjelige konfliktsoner,og jeg har tilgang til JSTOR, men jeg liker bedre bøker og monografier. Lettere å fordype seg da... Aaah, what to do. Jeg skal koke sammen noe problemstillinger og legge de ut her, vil gjerne høre hva dere synes jeg skal begi meg ut på. Spesielt du Sandra,da det sikkert er du som må høre mest tyting om temaet på lang sikt.

Her er linken til Sandra sin forresten,min tvillingsjel, sjelefrend, sistah from anotha mistha... hun er sukkeret på grøten, hun gjør for meg det Oprah gjorde for Dr. Phil, min.. ehm... skosnøring... min egen personlige spirulina... Uten henne er jeg Sv uten Ap, Amazonas uten regn....

http://sdeee.wordpress.com/

Ellers anbefaler jeg også en titt innom Forfatterbloggen,spesielt denne:
http://www.forfatterbloggen.no/roller/heine/
også er jeg fast tilhenger av søte Silje sin:
http://siljesreise.blogg.no/

Utrolig fin blogg om Silje ,ME ,vegetarianisme, kjærleik og alt annet hun tenker på.

I helga beveger vi oss inn i Malaysia siden visumet varer bare for en måned her i Thailand,men vi skal nok tilbake igjen.

2009-01-28T02:20:00.001-08:00

Naboene i Chiang Mai

Marked i Chiang Mai

Da er det vel på tide med et lite innlegg igjen. Vi har nå beveget oss fra chiang mai videre nedover i landet med Malaysia i tankene. Chiang Mai var helt fantastisk. Vi fikk tur i slangepark og tigerpark og et nydelig og billig gjestehus med yoga rett ned i gata. Det å kose med tigere var selvfølgelig en fryd, og mannen som kjørte oss dit var også en spesiell karakter. Singh hette han, var på ferie og lurte bare på om han skulle tjene litt ekstra penger ved å kjære oss dit. Dessuten var han en gammel muay thai bokser, og bar veldig preg av det. Han bodde visst i Australia med sin australske kone og to barn og han bannet hele tiden. På veien plukket vi opp nevøen hans slik at han kunne bli med.

Må nesten fortelle om Cowboy også. Cowboy er en thai bondegutt gone bad. Han har brukt livet sitt til å haike rundt verden, bo i India, drive gjestehus, få seks barn innimellom hans 12 kvinner og drikke. Nå drev han en bar som vi fikk anbefalt bare fordi vi burde møte Cowboy. Litt av en karakter, det må jeg si. Baren var full av alkiser fra alle verdens land og soundtracket hørte vel egentlig hjemme i Texas, og ikke Thailand. Og her er et bilde av sjela:

Fra Chiang Mai dro vi til Nakhon Sawan.Der var det egentlig ingenting å se, så neste dag dro vi bare videre til Kananchanburi. Her er det ganske fint og greit, billig mat også. Gjestehuset ligger på elva og vi har en deilig restaurant her. Ellers så kan det vel neves at Kanchanaburi er kjent for å være et viktig holdepunkt under krigen. Sjekk filmen The Bridge on the River Kwai. Broen er her og er en av turistfellene.

Broen paa elven Kwai

iiiiiihihihihihihihihihiiiii

2009-01-17T03:07:00.000-08:00

Thailand

2009-01-16T00:18:00.000-08:00

Kjære venner, vi har nå rullet oss over til Thailand. Var først i Bangalore før en herlig flytur til Bangkok.

Bangkok var som en drøm, helt fantastisk, og rart. Hotellet var luksus med svømmebaseng og kabel-tv og midt i smørøyet for Khao San Road. Hvis noen av dere har lest eler sett The Beach så er det der historien begynner. Nå begynner ikke vår historie i Thailand med et selvmoord og en någet spesiell skattejakt etter paradiset, men noe litt mer fredelig. Bangkok har alt! Jeg elsker Bangkok, det er som et asiatisk London. Dessverre var shoppingmulighetene for store, så noe økonomisk gusntig viste det jo seg ikke å være. Men jeg fikk meg en tur på Forever21, og det skal jeg kunne leve på lenge.

Det er helt umulig å dekke hele Bangkok virker det som. Det vi fikk gjort der var en båttur gjennom kanalene. Ikke alle selvfølgelig, da det er ca. 1000 kanaler i Bangkok, men det var en helt genial tur. Og ikke minst fikk vi se 5-6 varaner som lå og slappet av i sola i døråpningene til husene som lå på kanalen. Vi fikk prøve thailandske frukter, som dragefrukt, og thai-whiskey. Som var ikke fult så bedriten som all annen whiskey, men likevel smertefult.

Ellers fikk vi sett The Standing Buddha og noen templer. Stygt å si det, men alle templene ser jp helt likedan ut, så interessen forsvant litt etter hvert.

Fra Bangkok tok vi bussen til Chiang Mai 12 timer nord for Bangkok, som er en roligere by. Her har vi slått oss ned i et originalt teakhus med gratis wifi. Det er utrolig koslig her. Generelt sett vil jeg si at nytelsesfatoren på reisen har økt betydelig siden vi dro fra India. Og la meg fortelle dere om maten! Herreguuuud, maten. Den er fersk, den er rein, og vi slipper å frykte for livet om vi vil spise det de lager på gata. Faktisk er det preferert å spise på gata. Man får alt her. Og alt er helt perfekt. Jeg synes kanskje de går litt overboard med sausene sine, men herregud, i forhold til India er dette himmelen. Og hvis jeg skulle føle meg nostalgisk er det fysøren meg bare å stikke på hjørnet for en masala dosa.

Jeg har endelig fått ræva i gir og satt i gang med yoga igjen. Det er et nydelig lite senter rett ovenfor oss med smilende søte mennesker fra hele verden som samles for å ta rolige yogatimer for 150 Baht per time. Første timen var helt genial, latterlighetsfaktoren på den noe highonlife læreren var kanskje litt mye, men hey, det er yoga. Andre timen var med en annen lærer som jeg ved flere anledninger i løpet av timen holdt på å sparke hardt der sola sjeldent skinner. Jeg hatet han så intenst der og da at jeg var nær ved å grine, kroppen er ikke skapt for slike stillinger. Og han insisterte hele tiden på at vi skulle ta sånne halve push-ups og holde stillingen, reine skjærsilden. Men han virket som et nydelig menneske ellers, og man angerer det jo aldri at man drar. Men jeg kjenner det godt i dag ja. Jeg begir meg ut igjen i dag med godt mot, og etter yogatimen skal de ha filmkveld der. Det blir kos :)

Også har vi fått os nye briller begge to. Vi har brukt for mye penger i det siste, men på en annen måte så har vi ikke kastet bort pengene, men vi har mye igjen for det. Og vi ligger fremdeles greit an i forhold til budsjettet og hjemreisen. Men det er en del duppeditter vi sikler på, som ny klokke, mini pc og ny mobil til meg. Jeg har også lyst til å oppgradere på fotofronten med linser og lignende.

Skal vi se, what else. Joda, har store stygge planer og et kokkeleringskurs her i Thailand. Og i morgen så blir det... (trommevirvel)...TIGERPARK!! oooooheilage backpacker Gud ("Lonely Planet Guide: Southeast Asia on a Shoestring") vi lovpriser deg!

Ellers er selvtillitten på et all-time low-point, da 90 % av kvinnene i dette landet er nyyyydelige og veier rundt det samme som en bunt med liljer, og enda jævligere: transene er gudhjelpe meg penere enn de igjen. Det er helt sykt. Jeg bruker å kunne lukte ei transe på mils avstand, men her! Her kan til og med jeg bli lurt. Sex-turismen er ikke så synlig som forventet, men man ser mange.. vel, hva kan man si, asymmetriske par. D.v.s. nydelige unge thailandske piker med kongestygge eldre vestlige menn. Bokhandlene er stappfulle av bøker om temaet her. haha... Skuffende nok har ikke gay-scenen levd opp til det bibelen (Igjen, se Lonely Planet) sier: at thai-gays are loud, proud and ready to party, men jeg håper at det bare er tilfeldigheter at faghagen i meg ikke har fått hatt det litt gøy/gay.

Namaste
Sawat-dee-kaa (hilsen fra kvinne på thai)

2009-01-11T22:40:00.000-08:00

Kjære landsmenn, namaste!

2009-01-07T09:48:00.000-08:00

Hytta vaar i Palolem, Goa. Med julepynt :P

Namaste betyr forresten velkommen, eller brukes som en varm hilsen. Dette er siste natten vår i India, for denne gang. I morgen tar vi flyet fra Bangalore til Bangkok, Thailand. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive min tid her i India. Det er snart fem måneder siden jeg hadde mine da vakre og rene føtter på norsk jord. På mange måter virker det som lenger, og på mange måter ikke. Jeg føler på ingen måte at jeg har opplevd India, det er for stort. Vi har ikke en gang vært i nordligere deler av India. Vi har ikke sett Taj Mahal, eller vært på kamelsafari, vørt med på rare ritualer eller i det hele tatt gjort typiske ting i India. Men vi har da levd her, opplevd raritetene og hykleriet som er basisen av dette landet virker det som. Jeg er sinnssvakt ambivalent til dette landet. Man både elsker og hater det.

Fra Palolem dro vi videre til Gokarna, en hellig landsby i staten Karnataka. Gokarna var, i tillegg til enorm religiøs aktivitet, preget av vestlige spirituelle søkende. Alle i den faste uniformen: lange dreads, orange alibababukse, linskjorte pluss masse smykker. Ah, det er så fantastisk at disse menneskene ser ut til å tro at de er de eneste i hele verden som er i India for å se lyset eller hva det nå er det glor etter enda det sitter en kar på bordet ved siden av som ser akkurat lik ut, mon tro om de har noe til felles? Ah, herregud, det må jeg si. Jeg begynner å miste all respekt for turister og backpackere. Jeg vet jeg er en selv, men jeg vil si jeg er av den mer kyniske typen, jeg er fult og helt klar over min rolle i det store turistpuslespillet. Jeg blir så kvalm av disse franske hippietypene som roper etter kelnerne slik selgerne roper etter oss: ”My frieeeeend, can I have a mineral water?” Hvis du er blitt så veldig native som du later som at du er så drikker du vel vanlig vann, som andre indere tenker nå jeg. Men filtervann er ikke bra nok for backpackerne, og de ruller seg jointer på gata eller på restaurantene som om de ikke er klar over hvor mye eierne sikkert må betale til korrupte politimenn for å ikke bli knust. Jeg hater disse gamle reiki-kjerringene som tror de kan lese kort og snakker til meg om sosialantropologi. Ikke fordi de er interessert i hva jeg driver med, men for å la meg høre at de er interessert i myter og mystikk. No shit, tenker jeg, og får lyst til å spørre om de også synes yogatimer er uutholdelige da alle ser ut til å slippe gass når de gjør ”katten” og INGEN ler (bortsett fra meg). De enste menneskene jeg har møtt her som har vært originale er de som ser ut til å ha funnet seg selv, og ikke noe annet.

Jeg skal også leve godt hvis jeg slipper å takle en eneste rickshawsjåfør igjen. Fattigdom og kloakk, korrupsjon, terror og ondskap. Men landet har også alt som er vakkert, det bar ses gjennom en tåke av alt annet. .

Fra Gokarna tok vi nattbuss til Bangalore, IT-hovedstaden i India. Det er stort og bråkete, stinker og ingen virker særlig hyggelig. Men vi har funnet mange fine bøker og Are har fått seg ei mappe til å ha tegnesakene i. Jeg har kjøpt inn indisk Vogue og Cosmo til flyturen i morgen. Velsignet være indisk Vogue, 100 Rs, som er ca. 12 kroner. Og vi bor på hotell med TV og varmt vann om morgenen… Halleluja… Ellers er det ikke mye å se her. Vi gikk forbi parlamentet og høyesterett, og dro til et lite akvarium for å se på fisker som hadde fått feil navn på skiltene.

Liten liste over bøker som har blitt praktisk talt inhalert i det siste:
Blind Willow, Sleeping Woman- Haruki Murakami
Life of Pi- Yann Martel
The Godfather- Mario Puzo
Consider the Lily-Elizabeth Buchan
Half of a Yellow Sun- Chaimananola Ngozi Adichie (ANBEFALES!!!)
Yoga Hotel- Maura Moynihan

Jeg tror det var alt…

Egentlig kjøpte jeg Roots i Pune, men etter Half of a Yellow Sun vet jeg ikke om jeg greier mer elendighet.

Vel, da snakkes vi fra Bangkok!

FORRESTEN! Vi har ikke lenger mobil her, dere kan sende melding på Are sitt nr, men ikke vits i å ringe. Hvor mobilen med indisk SIM er, det må gudene vite. Jeg tror det var den skumle hanen i Palolem som spiste den.

Og her er tattoveringen Are har designet og faatt i Palolem. Det velkjente Om/Ohm...

Og naa naar jeg endelig faar til aa laste opp bilder kommer en eller annen idiot og sier at jeg ikke kan bruke nettet lengre. Han vil ikke si hvorfor, jeg tror det er fordi det ikke er noen grunn og at han bare vil gjore meg enda mer forbanna...